Eplesplang, ringepigg, aking, leke i skogen, osv.

[AnonymBruker]

Da jeg var liten fikk jeg ofte en god del frihet til å gjøre hva jeg selv ville, spesielt av pappa. Det var ikke uvanlig at jeg var alene utendørs, dro på eplesplang, drev på med ringepigg, akte overalt på vinteren, lekte i skogen om våren og sommeren, gikk rundt til naboene uten  avtale på forhånd, hoppa tau, tegna med kritt i bakken, holdt på med verktøy og materialer i garasjen til huset, osv. Vi brukte også veipisker og pinner til å leke Ringenes Herre med 😂 Akkurat dette var ganske vanlig for de andre i boligfeltet mitt også, og ellers i bygda jeg vokte opp i. Husker at vi ungene ofte var ute alene for å finne på ting enten helt alene eller sammen med jevnaldrende, altså uten voksne tilstede. 

Jeg har en sterk følelse av at samfunnet ikke er sånn lenger i dag. Ser nesten ingen unger som finner på aktiviteter alene utendørs, gjør sprell eller som leker alene i skogen. Foreldrene virker veldig overbeskyttende og strenge, og de skal liksom være med ungene overalt 24/7 for å forklare regler og advare dem mot alt av "farligheter". I tillegg virker det som at nesten alle barn i dag bruker ekstremt mye tid foran iPad og mobilen sin, og at det er der alt foregår. Det fantes selvfølgelig TV og PC i oppveksten min også, og det var populært å bruke det, men vi var likevel utendørs og lekte på egenhånd. Ser mye mindre av ustrukturert lek nå i dagens samfunn. 

Jeg høres kanskje ut som en gammel gubbe nå, selv om jeg er 25 år gammel. Man legger nok merke til slike endringer i samfunnet når man selv blir eldre. 

Hva tenker dere? Synes dere at barn skulle vært mer utendørs på egenhånd og fått lov til å bedrive frilek?

 

Anonymkode: 40760...52e

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke du har barn. Vi som har barn vet at barn driver med dette fremdeles. Her er det hele tiden alle slags krittegninger rundt om på fortauene, det er faste akesteder hver vinter som er stappfulle av glade barn, det bygges hunde-/kattehus og dukkemøbler og alt mulig av trerester fra garasjen og det lekes gjemsel og har'n i skog, på lekeplasser og i hager. Og ja, i tillegg til dette er det TV og PC og konsollspill og YouTube og alt mulig annet av skjermbruk, men de som påstår at barn ikke driver med frilek ute kan umulig ha særlig peiling. 

Anonymkode: fd012...44f

[AnonymBruker]

Glad for at drittunger ikke driver med ring-på-spring lenger (sikkert det du kaller ringepigg), det er jo trakassering.

Funker vel ganske dårlig for tiden uansett siden svært mange ikke gidder å åpne døren med mindre de venter besøk.

Alt det andre du beskriver driver i hvert fall ungene i vår omgangskrets med.

Anonymkode: 9a561...658

[AnonymBruker]

Jeg vokste opp på 70 og 80 tallet, og min barndom var slik du  beskriver. Vi var ute store deler av dagen, men kom inn til måltidene, før vi føyk ut igjen. Vi var jo inne en del også selvsagt, men ikke veldig mye. Selv om jeg ikke er av det slaget som tenker alt var bedre før, så må jeg si at jeg er glad for å ha opplevd en slik barndom. Det fantes minst like mange farer der ute den gangen også, som i dag. Ekle menn med godtepose f.eks. Likevel hadde vi stor frihet.

I dag ser jeg at barna stort sett holder seg rundt huset eller hopper på trampolinen hele tiden. Og mang en gang har jeg tenkt på hvor fantasiløse og ufrie de virker, og tenkt: Klarer de virkelig ikke å finne på noe annet enn det? Jeg har selv snakket med foreldre rundt om, som knapt tør å sende syvåringene ut på lekeplassen alene, til tross for at den befinner seg like i nærheten. For et trist liv dagens barn må ha...

Anonymkode: b52c8...72e

[GammelKaktus]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Jeg tror ikke du har barn. Vi som har barn vet at barn driver med dette fremdeles. Her er det hele tiden alle slags krittegninger rundt om på fortauene, det er faste akesteder hver vinter som er stappfulle av glade barn, det bygges hunde-/kattehus og dukkemøbler og alt mulig av trerester fra garasjen og det lekes gjemsel og har'n i skog, på lekeplasser og i hager. Og ja, i tillegg til dette er det TV og PC og konsollspill og YouTube og alt mulig annet av skjermbruk, men de som påstår at barn ikke driver med frilek ute kan umulig ha særlig peiling. 

Anonymkode: fd012...44f

Enig.

[AnonymBruker]

Det er ikke nødvendigvis snakk om å ikke få lov. Mine barn vil ikke. Jeg jager dem ut, men de går ingen steder. De hopper på trampolina og kommer inn igjen. Jeg hører at det er barn på fotballbana, men mine barn trekker på skuldrene og vil ikke gå dit. Jeg tar dem med på tur i skogen og tar lang pause for at de skal få tid til å leke og finne på noe selv, men de blir sittende og spør om vi skal dra hjem snart. Jeg peker ut fine klatretrær og viser gjerne hvordan de kan komme seg opp. De gjør et halvhjertet forsøk og gir opp. Jeg følger dem til akebakken, de aker noen ganger og vil hjem. Jeg sender dem til lekeplassen, eller avtaler å treffe andre barn/mødre der, men etter en halvtime gidder de ikke mer. De har frihet til å være ute så mye de bare lyster og gå hvorhen de vil, men de gjør det ikke likevel. Ingenting hadde gledet meg mer enn om de ble ute i timevis og lekte med venner helt til jeg måtte gå ut og lete etter dem før det ble mørkt. 

Så ikke skyld på at barna ikke får lov.

Heldigvis går de på idrett så de er mye i bevegelse, og de har ofte besøk av venner. 

Anonymkode: b4951...a1c

[AnonymBruker]

Jeg vokste opp på 80tallet. Aking gjorde vi på veien. Det var mindre biler og lavere fart. 

Men jeg husker godt de to ungene som ble påkjørt og døde.. 

Anonymkode: 886a2...86d

[mereo]

Har noen som holder på med ringpigg og konsekvent går på vårt hus, det er bare ett problem som de ikke har skjønt - vi åpner aldri ettersom vi ser på telefonen at de ikke er der og de blir faktisk filmet i det de gjør det.

Så de får vel ikke noe utav det egentlig. 

[AnonymBruker]

Jeg har barn og er helt enig med deg TS. Jeg er 33 og vokste opp som deg 🙂 Barna mine er uselvstendige, til dels fantasiløse og de er treige til å fikse ting.

De klarer f.eks ikke å åpne godterposer. De har ikke den evnen til å tenke løsninger på et problem. Dette gjelder alle vennene i klassen og rundt også.

Hvorfor? 

Fordi pedagogikken sier at man skal leke med barna, lære de å leke, være til stede og passe på de hele tiden. Hver eneste følelse skal bekreftes og godsnakkes. Selv når barna gjør noe negativt skal de få kos og trøst fordi de ikke takler å få tilsnakk. Er ikke lov for barn å være sure når de får nei. Da skal de trøstes.

Barn skal ikke ha en nøkkel rundt halsen, de skal ikke komme hjem til tomt hus i første klasse eller kunne gå til skolen selv om veien er 15 minutter lang. Alt skal tilrettelegges og dulles med. Ipad her og mobil der.

Jeg fikk kjeft av både helsesøster og barnehage fordi jeg valgte å kalle en spade for en spade. Min oppfatning er at barn som selv leker på egenhånd får bedre fantasi. Jeg lekte aldri med leker med moren min og fantasien min som barn var stor. Det holdt med en stein eller pinne. Når jeg sa jeg ikke leker med min 2 åring var det ikke måte på hvor dårlig mor jeg var 🤷‍♀️

Vi gjør mye annet sammen da, men samvittighet gnagde og jeg lekte med han i flere timer hver dag. Nå er han 8 og evner ikke å finne på ting på egenhånd. Ham går rundt som en hodeløs høne 🐔

Kan  hende noen barn vokser opp sånn nå TS. Men det er en sjeldenhet. 

Før var det barn overalt ute. Nå står alle lekeplasser tomme. Folk skriker om dårlig psykisk helse på barn og unge. Det blir verre for hvert år. Man kan jo stille seg spørsmålet hvorfor 🧐

Anonymkode: 357fb...6b8

[Gjest Albbas]

Masse unger her som springer på kryss og tvers og inn i "skogen" (den skikkelige skogen er litt vel langt unna) uten følge av voksne. 🤷‍♀️ Fortsatt helt normalt! 

[AnonymBruker]

Jeg er i bunn og grunn enig med ts.

Vi bor i en liten by, og det er enormt med unger i nabolaget. Mye utelek. Jeg har lagt stor vekt på at ungene mine skal evne å finne på ting selv. Og det har de blitt flinke til. Spesielt minstemann. Han har ikke lett for å sitte i ro, og elsker å være ute. Supert, helt til han gikk på besøk til en venn i naboveien. Bare en storebror var hjemme, og gutten min ble misbrukt.

Etter dette har kontrollbehovet mitt endret seg fullstendig. 

Anonymkode: 64f6d...20d

[AnonymBruker]

De eneste frittgående ungene jeg ser er utlendinger. De er ute og sykler og herjer hele ettermidddagen og ut på kvelden. 

Anonymkode: 95e6b...3d3

[AnonymBruker]

Er vel noe så enkelt som at det er andre tider nå. Kan ikke sammenligne min barndom med mine barns barndom. De er ikke mindre kreativ eller aktiv, men på en annen måte. De er mye på iPad og spill, både alene og med venner. De lager videoer og bildet, spiller på lag og alene. De er og veldig aktiv. Ikke ute i skog og lyng, men på fotball og turn, samt sykler en del til og fra venner. De spiller også pokemon Go, og går turer i nabolaget nesten daglig. Det er ikke noe feil i dette. Slik er samfunnet. Til dere voksne, hvor mye tid bruker dere på å lese avis, bok eller kryssord på ettermiddagen? Det var det mine foreldre drev med. 

Tobarnsmor 33

Anonymkode: 9cd7b...352

[AnonymBruker]

Jeg er 33 og har et barn på 10. Jeg hadde også en "fri" barndom, var mye ute å lekte og alt det du skriver. Jeg synes ungene her er alt for mye inne, og selv om jeg ønsker å gi frihet til barnet mitt, blir det vanskelig når "ingen andre" gjør det, vi tilpasser oss jo samfunnet og miljøet rundt oss. Jeg vil jo ikke heller bli sett på som hun moren som ikke "bryr seg" om barnet sitt, for det er visst sånn det ser ut når enkelte barn får mer frihet enn andre. Vi bor riktignok i en by, så kan ikke slippe de fri her, men vi har kort vei til skog og et populært turområde. Men barna nå vil sitte inne å spille på diverse ting, og that's it. Tror også det har mye med hvor man bor, å gjøre. Men synes det er synd hvor beskyttende vi har blitt, og mye pga Internett, (hadde ikke pc eller nett når jeg var barn), for jeg er redd for at vi oppdrar barn som ikke blir like selvstendige og aktive.

Anonymkode: e6a85...3dd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Jeg har barn og er helt enig med deg TS. Jeg er 33 og vokste opp som deg 🙂 Barna mine er uselvstendige, til dels fantasiløse og de er treige til å fikse ting.

De klarer f.eks ikke å åpne godterposer. De har ikke den evnen til å tenke løsninger på et problem. Dette gjelder alle vennene i klassen og rundt også.

Hvorfor? 

Fordi pedagogikken sier at man skal leke med barna, lære de å leke, være til stede og passe på de hele tiden. Hver eneste følelse skal bekreftes og godsnakkes. Selv når barna gjør noe negativt skal de få kos og trøst fordi de ikke takler å få tilsnakk. Er ikke lov for barn å være sure når de får nei. Da skal de trøstes.

Barn skal ikke ha en nøkkel rundt halsen, de skal ikke komme hjem til tomt hus i første klasse eller kunne gå til skolen selv om veien er 15 minutter lang. Alt skal tilrettelegges og dulles med. Ipad her og mobil der.

Jeg fikk kjeft av både helsesøster og barnehage fordi jeg valgte å kalle en spade for en spade. Min oppfatning er at barn som selv leker på egenhånd får bedre fantasi. Jeg lekte aldri med leker med moren min og fantasien min som barn var stor. Det holdt med en stein eller pinne. Når jeg sa jeg ikke leker med min 2 åring var det ikke måte på hvor dårlig mor jeg var 🤷‍♀️

Vi gjør mye annet sammen da, men samvittighet gnagde og jeg lekte med han i flere timer hver dag. Nå er han 8 og evner ikke å finne på ting på egenhånd. Ham går rundt som en hodeløs høne 🐔

Kan  hende noen barn vokser opp sånn nå TS. Men det er en sjeldenhet. 

Før var det barn overalt ute. Nå står alle lekeplasser tomme. Folk skriker om dårlig psykisk helse på barn og unge. Det blir verre for hvert år. Man kan jo stille seg spørsmålet hvorfor 🧐

Anonymkode: 357fb...6b8

Men kjære vene, at du selv har mislyktes med å skape et kreativt barn fordi du fullstendig misforstår hvordan pedagogisk riktig oppdragelse skal gjøres, kan da ikke lastes andre enn deg selv.

Anonymkode: 6715a...d1b

[AnonymBruker 42]

Har vel litt å si hvor man bor, men jeg har lagt merke til det samme, TS.  Jeg har ikke noe tru at alle som sier at "sånn er det fortsatt", "det er fordi du ikke har barn" osv. bor i Oslo eller andre storbyer, for det er lett å se at det er mer eller mindre tomt for barn etter skoletid, selv om det er haugevis av barnefamilier her jeg bor f.eks...  

Det er iaf. åpenbart at foreldre flest later til å være "helikoptre" nå til dags 🚁 

[AnonymBruker]

Her er det mye frilek ute med venner, klatring i trær og lek i skogen, for vi har heldigvis flyttet ut av Oslogryta og bor nå i et barnevennlig og trygt boligfelt på «landet». Her føles det trygt å sende barna ut på lek i gata, uten kontroll på hvor de er hele tida. Men hadde jeg fortsatt bodd i Oslo hadde nok ting vært ganske annerledes. Så det har kanskje litt med hvordan man bor også, og ikke bare skjermbruk?

Anonymkode: e6462...1b1

[AnonymBruker]

TS her: 

Jeg vokste opp på bygda, men har i de siste årene også bodd i byer som Trondheim, Oslo og Fredrikstad. Mulig at det er en sammenheng her, fordi at jeg nå bor i en stor by og har vokst opp på bygda. Har ikke barn selv, men følger jo med på hva som skjer ellers i samfunnet. 

Når det er sagt så passa både mamma og pappa på at jeg gjorde alt av lekser, når jeg måtte spise middag og når jeg måtte være i seng til skole dagen etterpå. Likevel fikk jeg også mye frilek, både utendørs og innendørs. Og det er det sistnevnte jeg tenker på i denne tråden. Selvfølgelig var det vanlig at folk drev på med organisert idrett og korps også, men det var likevel også vanlig at man drev på med uorganiserte aktiviteter. 

Anonymkode: 40760...52e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Det er ikke nødvendigvis snakk om å ikke få lov. Mine barn vil ikke. Jeg jager dem ut, men de går ingen steder. De hopper på trampolina og kommer inn igjen. Jeg hører at det er barn på fotballbana, men mine barn trekker på skuldrene og vil ikke gå dit. Jeg tar dem med på tur i skogen og tar lang pause for at de skal få tid til å leke og finne på noe selv, men de blir sittende og spør om vi skal dra hjem snart. Jeg peker ut fine klatretrær og viser gjerne hvordan de kan komme seg opp. De gjør et halvhjertet forsøk og gir opp. Jeg følger dem til akebakken, de aker noen ganger og vil hjem. Jeg sender dem til lekeplassen, eller avtaler å treffe andre barn/mødre der, men etter en halvtime gidder de ikke mer. De har frihet til å være ute så mye de bare lyster og gå hvorhen de vil, men de gjør det ikke likevel. Ingenting hadde gledet meg mer enn om de ble ute i timevis og lekte med venner helt til jeg måtte gå ut og lete etter dem før det ble mørkt. 

Så ikke skyld på at barna ikke får lov.

Heldigvis går de på idrett så de er mye i bevegelse, og de har ofte besøk av venner. 

Anonymkode: b4951...a1c

Barn i dag eier ikke fantasi. De er vant til å bli underholdt 24/7 av foreldrene eller en eller annen skjerm, så da mister mye evne til å ta egne initiativ

Anonymkode: 01763...80e

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

De eneste frittgående ungene jeg ser er utlendinger. De er ute og sykler og herjer hele ettermidddagen og ut på kvelden. 

Anonymkode: 95e6b...3d3

Det er også noe jeg har lagt merke til over flere år. 

Anonymkode: 40760...52e