Ubestemmelig treåring som griner når det er for sent å ombestemme seg

[AnonymBruker]

Har en situasjon som har begynt å skje jevnlig med vår 3-åring. Har vi besøk av for eksempel bestemor, og han får tilbudet om å si ha det og gi klem i forbindelse med at hun skal dra, som han da nekter, men når hun da har dratt, begynner å hylgrine og sier han skulle ha klem likevel. Siden dette har blitt noe som har begynt å skje jevnlig, sier jeg «må gi klem nå hvis du skal - husk at når hun har dratt er det for sent.»

Gjorde dette i dag da hun var på besøk. Nei, klem skulle han ikke ha. Når hun da hadde gått ut døra, skulle han ha dette likevel og begynte å grine. Jeg prøvde å forklare at han fikk muligheten, og jeg sa til han at han måtte gi om han skulle før det var for sent. Nå var hun dratt. Han fortsatte å grine på grunn av dette, og til slutt ble jeg så lei at jeg gikk på rommet, lukka igjen døra og satt meg på senga. Han roet seg etter kanskje et minutt og kom etter. 

Altså, hvorfor lærer han aldri? Denne type grining orker jeg seriøst ikke. Skjønner han skal teste grenser, og at det etterpå er synd på han fordi han ikke fikk kos, men han må da skjønne at det er en konsekvens av hans eget valg? Begynner å bli ganske slitsomt dette, da det er slik ofte når vi har besøk - eller han generelt har bestemt seg for noe han ikke vil, men så når det er for sent, skal han likevel.. flere som har barn som er sånn? Synes det er vanskelig å synes synd på han når det er han eget valg, og han burde begynne å forstå konsekvensen av det..

 

Anonymkode: 603eb...07b

[AnonymBruker]

Helt normalt for alderen. Anerkjenner du følelsen av skuffelse? For det er klart han er skuffet over å ikke få gitt bestemor den klemmen. 

Du kan også prøve å gi ham et fem minutters varsel (avtal med bestemor) og si fra at 'bestemor skal snart dra, så nå må du finne ut om du vil gi klem i dag - husker du at du ble skuffet sist?' Det kan være han er så inne i en aktivitet at klem til bestemor ikke føles viktig mens han holder på eller at han vil gjøre ferdig noe før han kommer. 

Anonymkode: f0844...6a2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Helt normalt for alderen. Anerkjenner du følelsen av skuffelse? For det er klart han er skuffet over å ikke få gitt bestemor den klemmen. 

Du kan også prøve å gi ham et fem minutters varsel (avtal med bestemor) og si fra at 'bestemor skal snart dra, så nå må du finne ut om du vil gi klem i dag - husker du at du ble skuffet sist?' Det kan være han er så inne i en aktivitet at klem til bestemor ikke føles viktig mens han holder på eller at han vil gjøre ferdig noe før han kommer. 

Anonymkode: f0844...6a2

Nei, jeg er vel ikke så flink til det i situasjonen her, fordi han selv valgte å ikke gi klem - og jeg i tillegg advarte han om at om han ombestemte seg når hun var dratt, var det for sent. Men mulig dette er feil. Føles bare så feil at det hver gang skal være så synd på han, når han gjør dette gang på gang og aldri lærer. 

Hun spør ofte om hun får en klem en liten stund før hun går, så han har tid på seg..

Det er heller ikke fordi han er opptatt med noe annet. Vi er med henne i gangen når hun skal dra. Er hans egen stahet, rett og slett. Han er fryktelig sta når det gjelder det meste.

Ts
 

Anonymkode: 603eb...07b

[AnonymBruker]

Bare trøst ved å bagatellisere det, ikke si: Det er din egen skyld, men: Pytt sann, skjønner du er skuffet nå, men det behøver du ikke være. Du kan bare gi bestemor en dobbelt så god klem med en gang du ser henne neste gang, da blir hun ekstra glad. 

Og siden akkurat dette er en vanskelig situasjon, bare la være å gi han dette "valget". Han eller bestemor klemmer når de sier hade, eller ikke. Hvorfor skal han måtte ta stilling til det, om han ønsker GI den bort? . Bare dropp de klemmene en stund, eller la dem skje spontant.

Anonymkode: a4ce4...e1e

[AnonymBruker]

Gjelder det veldig mange ting? I såfall kanskje treåringen ikke skal få så veldig mange valg? Selvsagt må han få velge om han skal gi en klem eller ikke, men om du gir han 50 valg ila dagen (denne eller denne buksen? Vil du ha leverpostei eller kaviar på skiven? Vil du det eller det?) så blir der kanskje litt mye? 
 

Ellers skjønner jeg at du blir oppgitt, jeg hadde nok reagert som deg. Tipper det går seg til, selv om det er en slitsom alder.

Anonymkode: d4f12...b7b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Har en situasjon som har begynt å skje jevnlig med vår 3-åring. Har vi besøk av for eksempel bestemor, og han får tilbudet om å si ha det og gi klem i forbindelse med at hun skal dra, som han da nekter, men når hun da har dratt, begynner å hylgrine og sier han skulle ha klem likevel. Siden dette har blitt noe som har begynt å skje jevnlig, sier jeg «må gi klem nå hvis du skal - husk at når hun har dratt er det for sent.»

Gjorde dette i dag da hun var på besøk. Nei, klem skulle han ikke ha. Når hun da hadde gått ut døra, skulle han ha dette likevel og begynte å grine. Jeg prøvde å forklare at han fikk muligheten, og jeg sa til han at han måtte gi om han skulle før det var for sent. Nå var hun dratt. Han fortsatte å grine på grunn av dette, og til slutt ble jeg så lei at jeg gikk på rommet, lukka igjen døra og satt meg på senga. Han roet seg etter kanskje et minutt og kom etter. 

Altså, hvorfor lærer han aldri? Denne type grining orker jeg seriøst ikke. Skjønner han skal teste grenser, og at det etterpå er synd på han fordi han ikke fikk kos, men han må da skjønne at det er en konsekvens av hans eget valg? Begynner å bli ganske slitsomt dette, da det er slik ofte når vi har besøk - eller han generelt har bestemt seg for noe han ikke vil, men så når det er for sent, skal han likevel.. flere som har barn som er sånn? Synes det er vanskelig å synes synd på han når det er han eget valg, og han burde begynne å forstå konsekvensen av det..

 

Anonymkode: 603eb...07b

Han er tre år og evnen til å forstå konsekvenser, planlegge og se for seg hvordan han vil ha det etterpå er ikke optimal akkurat. Treåringer vil velge en liten karamell her og nå fremfor mat og klær det neste året. De er impulsive. De glemmer seg. 

Du må lære han til å håndtere følelsene sine. Liker du at folk går fra deg? Når du er opprørt og lei deg fordi du dreit deg ut og tok et dårlig valg og nå angrer SKIKKELIG? 

Anonymkode: c7e38...58d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nei, jeg er vel ikke så flink til det i situasjonen her, fordi han selv valgte å ikke gi klem - og jeg i tillegg advarte han om at om han ombestemte seg når hun var dratt, var det for sent. Men mulig dette er feil. Føles bare så feil at det hver gang skal være så synd på han, når han gjør dette gang på gang og aldri lærer. 

Hun spør ofte om hun får en klem en liten stund før hun går, så han har tid på seg..

Det er heller ikke fordi han er opptatt med noe annet. Vi er med henne i gangen når hun skal dra. Er hans egen stahet, rett og slett. Han er fryktelig sta når det gjelder det meste.

Ts
 

Anonymkode: 603eb...07b

Han er jo bare en liten gutt. Jeg synes du forventer alt for mye av han mtp hans alder. Den tonen du legger an passer bedre til en 8 åring. Da først kan man si at det ikke er synd på han. 

Det du beskriver er helt normalt. Noen barn strever mye med avskjed og kan reagere på ulike måter. 

Jeg vil tro han ikke ønsker å ta avskjed fordi i hans hode kan han forhindre at hun drar dersom han ikke tar avskjed.

Når hun likevel gjør det og han ikke fikk sagt hade, så blir han naturligvis lei seg.

Følelsesregulering hos en 3 åring kan være utfordrende, men ingen grunn til at du som voksen skal bli så frustrert at du må gå på rommet å sette deg. 

Anonymkode: 017e2...a14

[AnonymBruker]

Tenker du må begrense litt hvor mange valg du gir ham. Forsøk neste gang å si bare nå drar bestemor kom og gi henne hadeklem. Ikke tving ham når han nekter såklart, men alt trenger ikke presenteres som valg barnet har, det kan bli for mye i den alderen og det er ofte lettest å velge nei og så blir det en frustrerende situasjon som du beskriver osv. 

Anonymkode: 7f49b...e49

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

han må da skjønne at det er en konsekvens av hans eget valg? 

Han er 3 år!

De delene i hjernen som klarer å forutse og forstå konsekvenser er ikke ferdig utvokst før man er nesten 25 år. 

Anonymkode: b41c8...cc5

[AnonymBruker]

Jeg reagerer på hvordan du omtaler barnet ditt. Han er bare tre år! Er han deres første barn? Har dere hatt en trassalder? 

Det du beskriver er helt normalt og vil gå over, men du som forelder må være tålmodig, trygg og empatisk. 

Anonymkode: 6cb79...10e

[AnonymBruker]

Han er for øvrig ubesluttsom, ikke ubestemmelig. 

Anonymkode: 6cb79...10e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Bare trøst ved å bagatellisere det, ikke si: Det er din egen skyld, men: Pytt sann, skjønner du er skuffet nå, men det behøver du ikke være. Du kan bare gi bestemor en dobbelt så god klem med en gang du ser henne neste gang, da blir hun ekstra glad. 

Og siden akkurat dette er en vanskelig situasjon, bare la være å gi han dette "valget". Han eller bestemor klemmer når de sier hade, eller ikke. Hvorfor skal han måtte ta stilling til det, om han ønsker GI den bort? . Bare dropp de klemmene en stund, eller la dem skje spontant.

Anonymkode: a4ce4...e1e

Er ikke hver gang han får «valget» - han begynner likevel å hylgrine etterpå, og sier han skulle ha klem. Gjør det samme om jeg eller pappaen går ut døra. Derfor gir vi han valget, for da har han hvertfall muligheten. 

Ts

Anonymkode: 603eb...07b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Gjelder det veldig mange ting? I såfall kanskje treåringen ikke skal få så veldig mange valg? Selvsagt må han få velge om han skal gi en klem eller ikke, men om du gir han 50 valg ila dagen (denne eller denne buksen? Vil du ha leverpostei eller kaviar på skiven? Vil du det eller det?) så blir der kanskje litt mye? 
 

Ellers skjønner jeg at du blir oppgitt, jeg hadde nok reagert som deg. Tipper det går seg til, selv om det er en slitsom alder.

Anonymkode: d4f12...b7b

Nei, gir han ikke mange valg - mye fordi han er så ubestemmelig, og har han valgt genseren med biler, skal han ha genseren med dinosaurer etterpå. Får han ikke noe valg, bryr han seg heller ikke så mye.

Dette med klemming har blitt en greie fordi han ofte blir sint når besøket, jeg eller pappaen har dratt, og han ikke gikk klem. Derfor prøver vi å komme han i forkjøpet og gi han muligheten. Er ikke hver gang han bryr seg, men ofte.

Ts

Anonymkode: 603eb...07b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Han er tre år og evnen til å forstå konsekvenser, planlegge og se for seg hvordan han vil ha det etterpå er ikke optimal akkurat. Treåringer vil velge en liten karamell her og nå fremfor mat og klær det neste året. De er impulsive. De glemmer seg. 

Du må lære han til å håndtere følelsene sine. Liker du at folk går fra deg? Når du er opprørt og lei deg fordi du dreit deg ut og tok et dårlig valg og nå angrer SKIKKELIG? 

Anonymkode: c7e38...58d

Går som regel ikke fra han, men dette har skjedd mange ganger, og noen ganger blir man litt lei. Prøvde å prate med han før jeg gikk. Gikk unna situasjonen for å roe meg selv ned, fordi jeg ble litt frustrert. Det føler jeg må være lov. Heller det enn at jeg skal bli sint på han fordi jeg synes han overdramatiserer. 

Ts

Anonymkode: 603eb...07b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Tenker du må begrense litt hvor mange valg du gir ham. Forsøk neste gang å si bare nå drar bestemor kom og gi henne hadeklem. Ikke tving ham når han nekter såklart, men alt trenger ikke presenteres som valg barnet har, det kan bli for mye i den alderen og det er ofte lettest å velge nei og så blir det en frustrerende situasjon som du beskriver osv. 

Anonymkode: 7f49b...e49

Kan garantere deg at situasjonen hadde utspilt seg helt likt om jeg sa det du sa nå. 

Ts

Anonymkode: 603eb...07b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Han er 3 år!

De delene i hjernen som klarer å forutse og forstå konsekvenser er ikke ferdig utvokst før man er nesten 25 år. 

Anonymkode: b41c8...cc5

Han klarer ikke forutse, derfor forklarer jeg han på forhånd hva som skjer om han ikke sier ha det. At han blir lei seg og angrer. Når han da likevel nekter og blir lei seg når hun har gått ut døra 2 sekunder etterpå, føler jeg det er ganske selvforskyldt. Hva skal vi gjøre da? Tvinge han til å gi klem?

Ts

Anonymkode: 603eb...07b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Han klarer ikke forutse, derfor forklarer jeg han på forhånd hva som skjer om han ikke sier ha det. At han blir lei seg og angrer. Når han da likevel nekter og blir lei seg når hun har gått ut døra 2 sekunder etterpå, føler jeg det er ganske selvforskyldt. Hva skal vi gjøre da? Tvinge han til å gi klem?

Ts

Anonymkode: 603eb...07b

Ikke tvinge til klem nei, bare være der for ham når han har det vanskelig. Det går seg til etter hvert for treåringen. 

Anonymkode: 91ee6...396

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Jeg reagerer på hvordan du omtaler barnet ditt. Han er bare tre år! Er han deres første barn? Har dere hatt en trassalder? 

Det du beskriver er helt normalt og vil gå over, men du som forelder må være tålmodig, trygg og empatisk. 

Anonymkode: 6cb79...10e

Hva har det med saken å gjøre?

Ja, neste gang skal jeg si «ble du lei deg for at bestemor dro? Det skjønner jeg» osv, men vri det på den måten, istedenfor å fokusere på at han ikke ga klem når han hadde muligheten. Jeg er vel bare litt var på det jeg ser på som unødvendig sutring. 

Ts

Anonymkode: 603eb...07b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Han er jo bare en liten gutt. Jeg synes du forventer alt for mye av han mtp hans alder. Den tonen du legger an passer bedre til en 8 åring. Da først kan man si at det ikke er synd på han. 

Det du beskriver er helt normalt. Noen barn strever mye med avskjed og kan reagere på ulike måter. 

Jeg vil tro han ikke ønsker å ta avskjed fordi i hans hode kan han forhindre at hun drar dersom han ikke tar avskjed.

Når hun likevel gjør det og han ikke fikk sagt hade, så blir han naturligvis lei seg.

Følelsesregulering hos en 3 åring kan være utfordrende, men ingen grunn til at du som voksen skal bli så frustrert at du må gå på rommet å sette deg. 

Anonymkode: 017e2...a14

Ble i grunnen ikke frustrert over at han ble lei seg, men av selve griningen - som var høylytt. Den jeg måtte trekke meg vekk fra. 

Ts

Anonymkode: 603eb...07b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Han er 3 år!

De delene i hjernen som klarer å forutse og forstå konsekvenser er ikke ferdig utvokst før man er nesten 25 år. 

Anonymkode: b41c8...cc5

Kan godt være jeg forventer for mye av han i forhold til alder. Det mener jeg isåfall ikke. Er bare hvordan jeg ser på situasjonen der og da. Og jeg føler vel han forstår mer enn han kanskje egentlig gjør. Jeg vet ikke.

Ts

Anonymkode: 603eb...07b