Foreldrene mine vil flytte til samme by som meg

[AnonymBruker]

Familien min er litt spredt utover landet. I forbindelse med at de snart blir pensjonister så vurderer foreldrene mine å flytte til samme by hvor jeg og mannen min har kjøpt hus. Det et mannen min som opprinnelig er herifra. Huset de vurderer er ganske nærme, kanskje 5 minutter å gå fra oss. 
 

jeg er i utgangspunktet veldig positiv til dette. Tror det vil være koselig å ha familien i nærheten, det vil være lettere med små hyppigere besøk fremfor å måtte bruke en hel dag på å reise (flybytte + kjøretid), fint å slippe å bo oppå hverandre en hel helg når vi først møtes, mindre dårlig samvittighet for å ikke besøke oftere. Pluss at om 15-20 år vil de jo være «skikkelig gamle» pensjonister og da vil jeg jo aller helst bo i nærheten av dem. I tillegg prøver mannen min og meg å få barn, og jeg vil gjerne at de skal vokse opp med besteforeldrene sine i nærheten. 

Det negative kan være at det føles litt for nærme ut, at vi ikke har nok privatliv. Kjipt hvis de kommer ofte på uanmeldt besøk eller forventer å treffes mange ganger i uka. 

jeg syntes det positive veier opp for det negative, og at det negative kan løses med god kommunikasjon. 
 

Er det noe jeg ikke har tenkt på, eller noe vi bør diskutere før dette eventuelt skjer? 

er det noen med lignende erfaringer, og hva er deres opplevelse? 

 

Anonymkode: f3871...e6a

[Tuba]

Vi bor 5 min gange fra mine pensjonerte foreldre. Mannen var litt skeptisk til at det kanskje kunne bli for tett, men det har gått strålende. Det har vært fantastisk å ha dem så nære, de har hentet i barnehage og på skole, ungene har ofte gått dit etter skolen, de hjelper til med kjøring til fritidsaktiviteter og er gull. Ungene har et veldig nært forhold til dem. Samtidig er foreldrene min aktive og lever sitt eget liv og har like mye behov for privatliv selv og forventer absolutt ikke å treffes flere ganger i uken. Ungene ser dem mye mer enn jeg.

[AnonymBruker]

Jeg tenker det kommer veldig an på hvilket forhold dere har til hverandre fra før. Jeg har et noe anstrengt forhold til mine fra jeg var barn, så når de bosatte seg i nabohuset, vinker til meg hver dag, skal bare spørre om noen småting, maser og styrer på, må jeg innrømme at jeg synes det er invaderende! Jeg kan ikke sitte i min egen hage. Og man kan ikke snakke med de, man må snakke til de og da blir de sure. Hadde helst sett de bodde litt lengre unn ja! Kan dere ikke bo i noe som ligner hver deres bydel og avklare forventninger i forkant, ville jeg avstått. Dessuten er det viktig  at du er klar over at alt stell, oppfølging etc av de blir ditt ansvar, etterhvert som de eldes. Her flagga mine søsken helt ut og jeg som den eneste med barn ble stående med flere små barn som trengte daglig hjelp og begge foreldre på sykehus. Ingen besøkte de og fulgte med, annet enn jeg…. Så det kan tidvis bli fryktelig slitsom og mye å gjøre. Da tror jeg det er viktig at du føler du har litt å gi tilbake mtp oppvekst el, for her er jeg blitt en selvfølgelighet som stiller opp for de, selv om de selv var veldig fraværende og direkte skadelig under min oppvekst 

Anonymkode: 4cfdc...8b0

[AnonymBruker]

Det hadde ikke jeg likt. Litt avstand er sunt for familierelasjoner.

Tenker de at de vil ha dere son trygghet, som stiller opp om de eventuelt blir pleietrengende, eller har de et genuint ønske om å omgås dere mer? Tenker det kan være greit å se hverandre jevnlig, men samtidig ha nok avstand til å ikke føle seg kvalt.

Anonymkode: 27600...678

[AnonymBruker]

Vel, mannen min sine foreldre bodde 5 min kjøreavstand fra oss. De kom på uanmeldt besøk, til stadighet, og vi måtte si at nå må dere spørre på forhånd, ellers låser vi ikke opp. Da lyttet de, men det tok tid.

Høres kanskje kjipt ut, men her har en hjemmekontor og må jobbe uforstyrret, og den andre er alvorlig kronisk syk og trenger mye hvile. Alt som skjer uanmeldt kan gjøre det verre. 

Vi flyttet lengre vekk, og nå spør de alltid først. Snakk med dem om dette, spesielt om uanmeldt besøk, så ordner det seg nok.

Anonymkode: 0e2be...945

[AnonymBruker]

Mine foreldre bor veldig nær oss. Med barn er dette gull! Ikke plaget av at de renner ned døra

Anonymkode: 34e25...848

[AnonymBruker]

Gitt at dere har et fint forhold, så kommer det til å bli kjempehyggelig. Jeg har virkelig fått kjenne hvor verdifullt det er med familie nærme etter at vi fikk barn, og syns det er veldig fint å se forholdet til får til hverandre ved å kunne møtes hyppig og veldig deilig for oss som foreldre å kunne få avlastning  

Anonymkode: 86465...5e2

[AnonymBruker]

Når du får barn kommer du til å sette stor pris på at de er der. Jeg har bodd uten barnevakt i over 5 år. Drittlei. Flytter hjem nå.

Anonymkode: dceee...996

[baldrian]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Er det noe jeg ikke har tenkt på, eller noe vi bør diskutere før dette eventuelt skjer? 

Jeg ville tenkt på én ting - dvs. det er egentlig foreldrene dine som bør tenke på det: Har de noen andre enn dere (fjernere familie, venner, bekjente osv.) i byen dere bor? Det er en ganske betydelig omveltning å bli pensjonist. Hvis de samtidig flytter fra hele nettverket sitt, bør de aktivt forsøke å få seg et nytt, gjennom f.eks. hobbyer eller organisasjoner. Dersom de ikke er typen til å klare dette, kan forholdet mellom dem og dere bli litt mer altoppslukende enn dere kanskje ser for dere nå. 

Da jeg hadde hjemmeboende barn, bodde foreldrene mine i samme by - ganske nær, men ikke i gangavstand. Det fungerte helt fint. Men foreldrene mine hadde bodd på samme sted siden før jeg ble født, så det var ingen store forandringer.  

Endret 9. september 2021 av baldrian

[AnonymBruker]

Så hyggelig! Men det kan alltids være en god ide å prate med de om eventuelle bekymringer. De kan jo ha andre forventninger til hvordan relasjonen vil være når de flytter, enn du og samboeren din. Det kan være lurt at dere alle er på samme bølgelengde før de flytter. 

For eksempel kan dere ha en regel om at de ikke kan komme på besøk uanmeldt, men må sende mld/ringe først for å høre om det passer. Dere kan også prate om hvor mye kontakt de forventer å ha hver uke, hvor mye du forventer, også finner dere en mellomting som passer alle. 

Anonymkode: b258b...e86

[AnonymBruker]

Jeg har foreldre som bor litt for nære og dem kommer alltid uanmeldt. Noe jeg virkelig hater. 
vi har selv barn som flytter ut snart,  og tenkt tanken at det hadde vært kjekt å komme seg vekk i fra denne plassen (og litt vekk i fra mine egne foreldre 🙄) og flyttet etter dem. 

Men om vi flytter etter barna så blir vi jo litt som våre egne foreldre 🙈 Men jeg skal ikke komme uanmeldt, skal være flink å ringe eller sende sms og avtale for å treffes

Anonymkode: 55527...035

[AnonymBruker]

Har en svigermor som bor ca 5 min å gå fra oss. Jeg var også skeptisk når hun kjøpte leilighet i nærheten av oss, men det har gått helt fint. Det eneste er at hun ALDRI gir beskjed før hun ringer på hos oss- og det hater jeg virkelig. Jeg vil helst ha 10 min varsel- da blir jeg så mye triveligere også. Var litt ekstra irriterenfe når vi satt hjemme i koronatiden. Når jeg sitter på hjemmekontor passer det utrolig dårlig at hun ringer på kl 13.30.. Hun renner egentlig ikke ned dørene- så hadde hun gitt oss beskjed (og spurt om det passet) så hadde det vært veldig fint! Hadde det vært mine egne foreldre så hadde jeg kunnet gi de beskjed om dette- men mannen min tror hun hadde blitt veldig fornærmet over den beskjeden.
Så mitt tips hadde vært å sagt fra FØR de flyttet inn om at dere kan ha en gjensidig avtale om at besøk må være med en liten sms på forhånd. 

Anonymkode: 01ea6...3d2

[AnonymBruker]

baldrian skrev (3 timer siden):

Jeg ville tenkt på én ting - dvs. det er egentlig foreldrene dine som bør tenke på det: Har de noen andre enn dere (fjernere familie, venner, bekjente osv.) i byen dere bor? Det er en ganske betydelig omveltning å bli pensjonist. Hvis de samtidig flytter fra hele nettverket sitt, bør de aktivt forsøke å få seg et nytt, gjennom f.eks. hobbyer eller organisasjoner. Dersom de ikke er typen til å klare dette, kan forholdet mellom dem og dere bli litt mer altoppslukende enn dere kanskje ser for dere nå. 

Da jeg hadde hjemmeboende barn, bodde foreldrene mine i samme by - ganske nær, men ikke i gangavstand. Det fungerte helt fint. Men foreldrene mine hadde bodd på samme sted siden før jeg ble født, så det var ingen store forandringer.  

Det er er godt poeng. Det er slitsomt å være foreldrenes eneste nettverk. 

Anonymkode: 01ea6...3d2

[AnonymBruker]

Takk for mange gode svar fra forskjellige synspunkt. 
 

Foreldrene mine er veldig aktive, noen få (men ikke mange) kontakter her i området. Men de er også mye på hytta hvor de har et stort nettverk, og på vei til hytta kjører de forbi mer familie og venner. Så det tror jeg skal gå greit, og de er veldig obs på det selv også. 
 

Hvis de kjøper det huset de er interessert i så vil vi ikke se hverandres hus fra husene, og ingen av oss kjører forbi de andres hus for å komme hjem. Det anser jeg som positivt, og noe som vil gjøre det mindre innvandrerne. 
 

De flytter ikke for at vi skal ta oss av dem, men fordi de har et ønske om å være med oss, og å bo nærme fremtidige barnebarn. Jeg har et nært forhold til moren min. 

Jeg vet at det med dette vil bli meg som har ansvaret når de blir eldre, men alternativet er at hverken meg eller søsteren min (som bor et sted hvor det er helt uaktuelt for dem å flytte) bor i nærheten når de blir gamle, og det vil jeg jo ikke. 
 

vi skal ha en prat i morgen, og da høres det ut som det viktigste er å avklare forventninger på hvor ofte vi møtes, og at man som hovedregel sier ifra/spørre før man kommer på besøk. 
 

ts

Anonymkode: f3871...e6a