Opplevelse av å se seg selv gjennom andre

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg er i starten av 30 årene,og har aldri vært på dating sider,på date,hatt ONS eller kjæreste.

Jeg har ikke vært interessert i gutter som liker meg,og omvendt.

Det har er skjedd 3 ganger i livet hittil at jeg har likt noen. Jeg har ikke hatt en venninne gjeng,og har derfor vært isolert sosialt sett led muligheter for å dra ut på byen,ect.

Dette harbjeg begynt å ta tak i,utrolig nok ved gjøre ting som jeg før aldri hadde gjort,altså gjennom nettet.

Ble komfortabel med å bruke nettet,etter å ha blitt kvitt endel skepsis fra andre etter oppveksten. Hovedsakelig fordibjeg selv ble kontaktet av en gutt for ønske om sex. Jeg tenkte han var rar,men det viste seg at jeg så hvordan jeg på mange måter var altfor skeptisk og faktisk hadde mine egne premisser som jeg ikke oppfylte.

Ble dumpet,ettersom han aldri ønsket å være seriøs eller prøve. Er lei av å være alene,og opplever det som at souaskonenbjeg er i,med universitetsstudier kommer inn og <ødelegger> for meg. Det blir ikke tid til annet enn lesing,trening,jobbing led fagene. 

Dette høres trivielt ut,men er faktisk ganske krevende og ødeleggende. Fordi midt oppi alt det,så erbjeg nødt til å prøve å være sosial,prestere på alle områder. Hører også at jeg er dårlig på å lytte,og er deprimert etter å ha blitt dumpet av denne gutten.

Hovedsakelig for jeg føler meg rett tilbake til 20 årene, hvor det var endeløse timer,uker,dager og faktisk oppsummert år(!) Alene som singel,uten mange venner.

Nå føler jeg meg rett tilbake til unåden(i mangel av andre ord) Til ensomheten.

Er ekstra tøft fordi denne gutten som kun ville kose seg litt, han virket til å ha alt på stell,og dermed ble jeg taperen.

Kan kansje si atbhan var en dust? Ufin? Kanske det,men jeg opplever at bare det å trene,ha venner og studere ble plutselig et hinder hvor det ble altfor viktig å ha det sosiale på stell,noe jeg bar eikkebhar tid til.

Aldri gått på universitet før,og jeg Opplever bare at livet <kommer for å ta meg>. Og at livet glipper mellom fingrene,ingenting virket så enkelt som det så ut som, enkelte egenskaper (som eks det p være sosial)ble plutselig viktigere enn å sørge for kansje mer ensomme hobbyer som f eks trening.

Problemet mitt er at jeg liker gutter som viser seg å være mer sosiale enn meg,og som kjenner seg elv veldig godt. Defor kan de enkelte spille på lag med seg selv og gjøre seg selv god.

Mistenker at det er derfor jeg kommer til kort hos dem,og om det at jeg er veldig ensom for tiden.fller jrg e raltfor mye alene med tankene mine,og ingen av de nye bekjentskapene er nære nok til å snakke med dette.

I tillegg så er jeg dårlig på å være lett og ledig. Noe jeg skjønt jeg må øve på. Bor i bofellesskap,og ser hvordan noen av personlighetene som er mer trygge på seg selv,på en måte danner en gjeng. Er vel mer naturlig,fordi like barn leker best. Men likevel så oppleves det for meg som at jeg har feil prioriteringer for menneske jeg gjerne vil bli kjent med,spesielt gutter.

Og det er veldig vondt,skjønne rikke hva jeg skal gjøre for å komme meg ut av dette litt negative tankesett.

Har alltid vært hun son trener og har en fin kropp. Ikke et fokus,har egentlig bar blitt sånn. Nå vet jeg ikke hvordan jrg skal gå videre,for jeg Opplever meg selv som for gammel og er vel egtl litt redd for å ikke finne en gutt som gjengjendler følelsene.. og skal jegbha noe til å skje,så oppleves det som at tiden begynner å renne ut.

Uten atbjeg får mulgihwter til å gjøre noe med det. Prøver  å være <cool calm and collected>med dette,men opplever en frykt, redsel og at alle har funnet ut av seg selv ogbhva de er komfortable med.mens jrg er helt på andre enden og sliter også nå mer paga alder.. 

Kunne trengt itt innspill tips og råd .

 

 

Anonymkode: 1f37c...e60

[AnonymBruker]

Det virker som det skjer mye i livet ditt nå, med universitetsstudier, dating mm, men det kommer du inn i etterhvert. At "alle" har funnet ut av seg selv, er bare en illusjon. 

Anonymkode: 71457...528

[AnonymBruker]

Dette var et litt langt og krevende innlegg å lese...

Jeg ville først fokusert på å få venner/bekjentskaper. Da har du noen å støtte deg på når du senere skal date. Du kan få råd og har noen å snakke med om det ikke gikk så bra. Og er du heldig så har de kanskje en mann de kan introdusere deg for, eller du møter en tilfeldig fordi det er en venn av en venn av en venn. Venner kan også se deg utenfra og kanskje komme med råd om hvilke typer du kanskje ikke bør velge og hvilke typer du kan passe med. 

Dette er ikke ment frekt, men jeg tror nok at noen menn kan skygge banen om den de dater viser seg å ikke ha noen venner. For noen kan tenke "hvorfor har hun ikke venner? Er det en grunn? Er hun litt spesiell kanskje? Liker hun ikke være sosial? Hvordan skal dette gå? Skal hun sitte alene hjemme mens jeg har gamingkveld med kompiser? Eller må jeg alltid invitere henne med på guttekvelder fordi hun ikke har andre?". 

Anonymkode: caf62...91a

[AnonymBruker]

Jeg vil si at du høres fornuftig ut. Det er ingen røde flagg idet her. 

Det er kvinner her som er på dates hele tiden og klager over at de ikke finner noe bra.

Det er kvinner her som har hatt ons og skulle ønske de lot være.

Det er kvinner som har hatt kjærester og gleder seg over å komme seg ut av de forholdene.

Det er mange kvinner som misunner deg både det ene og det andre.

Mange misunner deg også det at du ikke har ligget rundt generelt, det er en dyd selv om mange ikke liker å tenke sånn.

Du virker nokså fornuftig og han er heldig som får deg.

Det jeg kan anbefale er å jekke ned økonomiske krav for de som er rundt din alder.

Ellers fortsett å være sånn som ser etter noe seriøst, det siste du trenger er en useriøs fuckboy.

Anonymkode: 86cd0...d29

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

At "alle" har funnet ut av seg selv, er bare en illusjon. 

+1

De fleste sliter nok mer enn deg.

Anonymkode: 86cd0...d29

[AnonymBruker]

19 hours ago, AnonymBruker said:

han virket til å ha alt på stell,og dermed ble jeg taperen.

Høres ut som han ble avvist av deg iom at du ikke ville og at det var slutten på det. Ser ikke hvordan du er taperen her.

Det eneste som gjør det vanskelig å finne noen er nok det at du er vanskelig å treffe på.

Ellers vil jeg si at det å finne kjæreste og å ha sex er ikke viktig og er egentlig bare tull, det er så lite glede i det og det følger med skuffelse, sorg, frustrasjon og tap...

Anonymkode: 86cd0...d29

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Det virker som det skjer mye i livet ditt nå, med universitetsstudier, dating mm, men det kommer du inn i etterhvert. At "alle" har funnet ut av seg selv, er bare en illusjon. 

Anonymkode: 71457...528

Opplever jeg burde være flinkere til å finne illusjonen..

Om det å finne gutter det passer meg å date..dette ble litt rart?

Følelser fungerer ikke sånn at du skal finne noen det passer å date?

Det kommer av seg selv,også skjer det for min del når jeg møter på gutter som ser litt lettere på livet,og som klarer å ha flere relasjoner sosialt,enn hva jeg får til med mine evner.

Sier evner,fordi jeg Opplever at jeg ikke klarer å holde kjeft om vanskelige type ting,noen ganger. Og at alt bare kommer ut liksom.

Derfor at gutter med sosiale <evnene> skygger banen..Er sant hva som står med det om at jeg kansje er vanskeligere å finne,det blir han også.

Enda vanskeligere når jeg ikke er i miljøet.

Kan droppe kommentarer om liga,skala osv. Det tror jeg ikke på.

Det handler om interesser,egenskaper og behov.

Ble vel ganske lei meg egentlig.. fordi det pleier å gå flere år..Men det er negativt da,og vet jo egentlig ingenting

TS

Anonymkode: 1f37c...e60

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Opplever jeg burde være flinkere til å finne illusjonen..

Om det å finne gutter det passer meg å date..dette ble litt rart?

Følelser fungerer ikke sånn at du skal finne noen det passer å date?

Det kommer av seg selv,også skjer det for min del når jeg møter på gutter som ser litt lettere på livet,og som klarer å ha flere relasjoner sosialt,enn hva jeg får til med mine evner.

Sier evner,fordi jeg Opplever at jeg ikke klarer å holde kjeft om vanskelige type ting,noen ganger. Og at alt bare kommer ut liksom.

Derfor at gutter med sosiale <evnene> skygger banen..Er sant hva som står med det om at jeg kansje er vanskeligere å finne,det blir han også.

Enda vanskeligere når jeg ikke er i miljøet.

Kan droppe kommentarer om liga,skala osv. Det tror jeg ikke på.

Det handler om interesser,egenskaper og behov.

Ble vel ganske lei meg egentlig.. fordi det pleier å gå flere år..Men det er negativt da,og vet jo egentlig ingenting

TS

Anonymkode: 1f37c...e60

Det virker som det er litt tankekjør.

Men altså, hvem man passer best med på lang sikt, er ikke så godt å si. Man får vel nesten prøve seg fram. Prøve å legge bak seg det som ikke fungerte, og se framover. 

Anonymkode: 71457...528

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Det virker som det er litt tankekjør.

Men altså, hvem man passer best med på lang sikt, er ikke så godt å si. Man får vel nesten prøve seg fram. Prøve å legge bak seg det som ikke fungerte, og se framover. 

Anonymkode: 71457...528

Ja..

Men føler vare på at det aldri ble en reel sjanse..fordi han aldri virkelig investerte noe og prøvde.

Er sant hva du sier  

TS

Anonymkode: 1f37c...e60

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 10.9.2021 den 2.42):

Jeg vil si at du høres fornuftig ut. Det er ingen røde flagg idet her. 

Det er kvinner her som er på dates hele tiden og klager over at de ikke finner noe bra.

Det er kvinner her som har hatt ons og skulle ønske de lot være.

Det er kvinner som har hatt kjærester og gleder seg over å komme seg ut av de forholdene.

Det er mange kvinner som misunner deg både det ene og det andre.

Mange misunner deg også det at du ikke har ligget rundt generelt, det er en dyd selv om mange ikke liker å tenke sånn.

Du virker nokså fornuftig og han er heldig som får deg.

Det jeg kan anbefale er å jekke ned økonomiske krav for de som er rundt din alder.

Ellers fortsett å være sånn som ser etter noe seriøst, det siste du trenger er en useriøs fuckboy.

Anonymkode: 86cd0...d29

Tusen takk!:)

Men ser du sånn på det,så kan du liksom ikke ønske deg noe,og det synes jeg også blir feil.

Jeg anser ikke disse gutta som fuckboys, det er jo et behov bak det også. Alle har jo behov,og her følte han vel at jeg ikke hadde egenskapene for hans behov,noe han aldri ville prøve ut for å se om det stemte engang. Derfor dette er vanskelig,jeg forstår begge,men virker til å forstå han litt mer...Men så lever jeg jo med meg selv...hvis dette lager mening?

Jeg har vært singel i alle år,og begynner å føle på hva krg kansje aldri vil klare å endre.

Jeg Opplever vennskap som vanskelig å bygge opp,og hører det bare blir vanskeligere og vanligere. Er litt redd for at dette vokser seg enda større og blir betent

For somsagt så har jeg vært ærlig med de jeg bor sammen med. Og mer sårbar enn dette,blir du på en måte ikke..kjenner ikke de så godt heller,selv om det var en hyggelig måte å gi svar på,så var det jo ingen inkludering og det er fremdeles et avslag,når du blir møtt med at det er ditt eget ansvar  

Sosialt sett: Er sant,men likevel,så er det vanskelig np også fordi det ikke er naturlig å gå rett bort til grupper av medstudenter og spørre om snap 

Er ikke redd for å ta ordet,snakker i tiner,og er aktiv på arenaer på sosiale medier og spør ofte om hva som skjer til mp har jeg nesten spurt hver helg,og det begynner å bli litt kleint ..

Forholds og datingmessig sett: er vant med at dette tar tid,tok tross alt flere år mellom hver gang hittil.

begynner ble å se at det virker som at det er en trend om at det ikke klaffer fordi jeg opplever at guttene mener jeg Sosialt sett ikke har nok å by på.

 Trener jo,så er god for sex liksom. Igjen er dette en antakelse,og ikke noe jeg vet,men føler på at det er reell kamp for tilværelsen. Hvor jeg Opplever meg som alene,til tross for at jeg spør om hjelp. 

Er villig til å jobbe for det,men med venner og bekjente,så tenkte jeg at du kansje kan få litt mer drahjelp?

TS

Anonymkode: 1f37c...e60

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Tusen takk!:)

Men ser du sånn på det,så kan du liksom ikke ønske deg noe,og det synes jeg også blir feil.

Jeg anser ikke disse gutta som fuckboys, det er jo et behov bak det også. Alle har jo behov,og her følte han vel at jeg ikke hadde egenskapene for hans behov,noe han aldri ville prøve ut for å se om det stemte engang. Derfor dette er vanskelig,jeg forstår begge,men virker til å forstå han litt mer...Men så lever jeg jo med meg selv...hvis dette lager mening?

Jeg har vært singel i alle år,og begynner å føle på hva krg kansje aldri vil klare å endre.

Jeg Opplever vennskap som vanskelig å bygge opp,og hører det bare blir vanskeligere og vanligere. Er litt redd for at dette vokser seg enda større og blir betent

For somsagt så har jeg vært ærlig med de jeg bor sammen med. Og mer sårbar enn dette,blir du på en måte ikke..kjenner ikke de så godt heller,selv om det var en hyggelig måte å gi svar på,så var det jo ingen inkludering og det er fremdeles et avslag,når du blir møtt med at det er ditt eget ansvar  

Sosialt sett: Er sant,men likevel,så er det vanskelig np også fordi det ikke er naturlig å gå rett bort til grupper av medstudenter og spørre om snap 

Er ikke redd for å ta ordet,snakker i tiner,og er aktiv på arenaer på sosiale medier og spør ofte om hva som skjer til mp har jeg nesten spurt hver helg,og det begynner å bli litt kleint ..

Forholds og datingmessig sett: er vant med at dette tar tid,tok tross alt flere år mellom hver gang hittil.

begynner ble å se at det virker som at det er en trend om at det ikke klaffer fordi jeg opplever at guttene mener jeg Sosialt sett ikke har nok å by på.

 Trener jo,så er god for sex liksom. Igjen er dette en antakelse,og ikke noe jeg vet,men føler på at det er reell kamp for tilværelsen. Hvor jeg Opplever meg som alene,til tross for at jeg spør om hjelp. 

Er villig til å jobbe for det,men med venner og bekjente,så tenkte jeg at du kansje kan få litt mer drahjelp?

TS

Anonymkode: 1f37c...e60

Har venner,men oppleve situasjonen som amplifisert,ettersom jeg har hverdagen et annet sted nå.

Det er 3 år til ferdig utdannelse,og hverdagen hittil går led på tankekjør og grubling om disse tingene .

Ekkelt,men kansje litt innspill her hjelper.. ts

Anonymkode: 1f37c...e60