Permisjon med min 4 mnd gamle baby. Han er en sykt lett baby, men jeg er uansett veldig sliten

[AnonymBruker]

Jeg føler meg helt utkjørt. Stå opp, mate, leke med, legge, mate igjen, leke med, legge, mate, leke med, mate og så legge for kvelden. Jeg blir så sliten av det. Jeg har den enkleste babyen, han sover natten gjennom, sover mye på dagen og er alltid blid. Allikevel er jeg helt utslitt og syns det er skikkelig krevende. Er vi flere? Hvordan syns du det var å være i permisjon? Hvilken mnd var den tøffeste?

Anonymkode: 3aa99...9b5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg føler meg helt utkjørt. Stå opp, mate, leke med, legge, mate igjen, leke med, legge, mate, leke med, mate og så legge for kvelden. Jeg blir så sliten av det. Jeg har den enkleste babyen, han sover natten gjennom, sover mye på dagen og er alltid blid. Allikevel er jeg helt utslitt og syns det er skikkelig krevende. Er vi flere? Hvordan syns du det var å være i permisjon? Hvilken mnd var den tøffeste?

Anonymkode: 3aa99...9b5

Akkurat det samme her. Min er 6 mnd nå, og har vært sliten hele tiden. Har også en kjempeenkel baby, men føler det er så altoppslukende og krevende. Savner å ha energi  

Anonymkode: 94dbd...dfe

[AnonymBruker]

Klem til dere ❤️ Det ER slitsom selv om man har en lite krevende baby, fordi uansett hvor snill babyen er, så krever de nærmest konstant tilsyn og service. Det er utmattende å være så på store deler av døgnet, det er ikke rart man blir sliten. Jeg synes ikke det at andre har det verre er noen grunn til at man selv ikke har lov å være sliten, fordi det faktisk uansett er slitsomt. Hilsen kolikk/allergi/refluksmamma som synes vi kvinner burde støtte hverandre litt mer i stedet for å konkurrere om å ha det verst😊

Anonymkode: 1903c...d2a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Klem til dere ❤️ Det ER slitsom selv om man har en lite krevende baby, fordi uansett hvor snill babyen er, så krever de nærmest konstant tilsyn og service. Det er utmattende å være så på store deler av døgnet, det er ikke rart man blir sliten. Jeg synes ikke det at andre har det verre er noen grunn til at man selv ikke har lov å være sliten, fordi det faktisk uansett er slitsomt. Hilsen kolikk/allergi/refluksmamma som synes vi kvinner burde støtte hverandre litt mer i stedet for å konkurrere om å ha det verst😊

Anonymkode: 1903c...d2a

Så fint skrevet ❤️ Supermom som klarte deg gjennom barseltid med kolikk-og-refluks-baby! 👏🏻

Anonymkode: 94dbd...dfe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Så fint skrevet ❤️ Supermom som klarte deg gjennom barseltid med kolikk-og-refluks-baby! 👏🏻

Anonymkode: 94dbd...dfe

Takk❤️ Man klarer mer enn man tror, og jeg lover, de små blir større og tidene blir bedre og lettere 😊 

Anonymkode: 1903c...d2a

[AnonymBruker]

Lar mannen ta baby mens jeg trener eller møter venner (går så lenge babyen tar flaske). Det hjelper på psyken og energien min. 

Anonymkode: 80797...11a

[AnonymBruker]

Jeg er en slik som mener jobb er ferie i forhold til permisjon. Men det hjelper å møte likesinnede. Jeg har vært mye sammen med naboer som har fått barn ca samtidig i mine permisjoner.

Anonymkode: f3f70...603

[Regnbuefisk]

Du må også huske på at du var gravid i ni mnd, men har bare hatt fire mnd på å hente deg inn igjen. Kroppen trenger tid til å bygge seg opp igjen, og det blir jo ikke lettere av at du nå har en ny fulltidsjobb i form av en baby. 

For min del tok det et års tid før jeg hadde samme overskudd og energinivå som før svangerskapet. Vær grei med deg selv, og hvil så mye som du føler at du har behov for. Som de andre sier så blir alt lettere etter hvert!

 

[AnonymBruker]

Som om jeg skulle skrevet det selv! Min er også 4, snart 5 mnd. Er helt utmattet, både fysisk og psykisk. Har dog mest sannsynlig fått en liten fødselsdepresjon som jeg har prøvd å skyve unna litt for lenge.

Anonymkode: f7fd8...0a5

[AnonymBruker]

Min har ikke vært lett hele tiden da, men er over 6 mnd og er veldig enkel nå, men jeg er gørrsliten. For min del tror jeg rett og slett ikke kroppen har kommet tilbake dit at den tåler like mye som før graviditeten. Utseendemessig kom jeg raskt tilbake til den gamle kroppen, og det samme gjelder kondisen, jeg går lange trilleturer hvor mye av turen er oppoverbakke. Allikevel er altså energinivået ikke tilbake. Håper det tar seg opp igjen, jeg savner å bare være "etter jobb"-sliten, og ikke helt utkjørt som jeg er nå.

Anonymkode: d6ebb...8b0

[AnonymBruker]

Med min første baby var permisjonen kjempetøff. Selv om babyen var enkel. 

Men jeg hadde hatt et tøft svangerskap, tøff fødsel og det var en svært stor og vanskelig overgang for meg å bli mor. 

Det at noen krevde meg fullstendig hele tida. Det å sove på nåde hver natt. Det å bysse på dette lille vesenet. Osv osv. 

Jeg var rett og slett overveldet. 

 

 

Nr 2 hadde kolikk og skrek døgnet rundt de tre første månedene, og så "bare" i timesvis til barnet endelig fikk rette medisiner da det var ett år. 

Likevel var denne permisjonen lettere enn nr 1. For jeg var forberedt på ansvaret, på det å være låst, på barseltårer, nattevåk, melkespreng, sår og hormoner. 

Med nr 2 gikk jeg bare med en følelse av at siden jeg klarer dette, så klarer jeg jo et barn nr tre også. 😂

 

Og det gjorde jeg. Og det var enda lettere. 😊

 

Det er tøft å bli mor. Det er tøft å være i permisjon. Men det er, og blir, så bra. Og det blir bare bedre og bedre hele veien. 😊

Anonymkode: dad09...9bc

[AnonymBruker]

Føler med deg! Lett baby her også, og har masse hjelp i familien. Men likevel sliten. Jeg synes det blir enklere når de er ett år. 

Anonymkode: 466d4...b21

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Jeg føler meg helt utkjørt. Stå opp, mate, leke med, legge, mate igjen, leke med, legge, mate, leke med, mate og så legge for kvelden. Jeg blir så sliten av det. Jeg har den enkleste babyen, han sover natten gjennom, sover mye på dagen og er alltid blid. Allikevel er jeg helt utslitt og syns det er skikkelig krevende. Er vi flere? Hvordan syns du det var å være i permisjon? Hvilken mnd var den tøffeste?

Anonymkode: 3aa99...9b5

Det som er slitsomt ( tror jeg) er at man ikke har noe tid til seg selv. Det tærer på over tid. Man kan aldri dusje når det føles riktig, man må planlegge alt og ens eget liv må konstant vike for baby sine behov. Det blir en såpass stor kontrast at over tid blir det slitsomt. Når man før kunne ta seg en hvil på sofaen, må man nå vente til baby sovner eller klarer seg litt alene. Det er jo også konstant noe som baby trenger. Mat, bleieskift, bytte aktivitet, bæres, tur, bading, trøst. Og mannen er ofte på jobb og sliten når han kommer hjem. Man må oppleve det selv før man forstår hvor slitsomt det er. Min samboer har vist lite forståelse, sier: men babyen er jo så enkel å ha med å gjøre.

Men å ta baby en hel lørdag eller søndag alene orker han ikke. Han forventer at jeg stepper inn når han må noe. Han får aldri kjent på det at han må utsette det, den dusjen han har lyst på må han kanskje vente med en time eller to. Den delen skjønner han ikke. Og det er provoserende. Seff er det slitsomt. Vi er jo de som holder dette lille mennesket i live, de er jo helt hjelpeløse. Vi må gjøre alt for dem. Egentid finnes ikke lenger. Noen dager er vanskeligere enn andre... Men alt i alt, prøv å nyte det når det er fint. Mange savner det veldig når den tiden er over. 

Anonymkode: 7b4ed...156

[AnonymBruker]

Har også en veldig enkel baby på 3,5 mnd. Sover hele natta fra 21 til 7.00 uten mating. Hele dagen føler jeg går med til den evige runddansen med mat, bleieskift, lek, legging, sjekke flere ganger mens baby sover fordi den har mistet smokken.

Får ikke gjort noe for meg selv. Så sliten av å hele tiden tenke og planlegge for hva jeg skal gjøre for å få dusjet, spist, gjort husarbeid. Blir bare korte stunder innimellom der jeg får gjort ting og da gir jeg opp. Orker ikke bruke fem min her og der på å gjøre ting. Henge opp en klesvask tar plutselig flere timer fordi man blir avbrutt hele tiden. 

Føler ikke lenger at jeg løper etter toget, men blir rett og slett stående igjen på stasjonen. Enkelte dager kommer jeg meg ikke ut av pysjen engang før det er tid for å legge seg igjen. Har rett og slett gitt opp. Jeg får sove hele natten så jeg har vel egentlig ikke rett til å klage. Og joda, far har ungen noen minutter innimellom her og der. 

Anonymkode: fa2b0...f2c

[AnonymBruker]

Hadde det helt likt da jeg var i perm. Enkel og rolig baby, men ble skikkelig sliten av å aldri kunne tenke på meg selv først. Alt var så mye mer styr enn når det bare var meg å tenke på. Synes også det var ganske tungt mentalt, det hjalp mye på å møte andre foreldre i perm på diverse treff og sånn. Brukte barselgruppa aktivt, da vi var en fin gjeng som snakka om mye annet enn bare babygreier. Da føltes det litt som om jeg var en person igjen også, ikke bare mamma.

 

skal få nummer to snart, og tror kanskje det blir litt enklere nå - bare fordi overgangen ikke blir like stor. Er vant med en som krever sitt nesten hele tiden fra før av 😅 

synes det er få som prater om hvor brå og vanskelig den overgangen egentlig er. Klem til deg! 

Anonymkode: 308ec...6ba