Krangler vi for mye?

[AnonymBruker]

Samboer syns vi krangler for mye og er " drittlei". Han vil heller ikke snakke ut om ting eller komme til bunns i noe. Han sier bare at vi krangler for mye.

Vi krangler et par ganger i måneden. Vi er i tillegg sammen hele tiden pga. hjemmekontor. Jeg syns litt krangling er normalt i et forhold, men hvor mye er litt?

I dag kranglet vi. Jeg blir rasende hvis jeg først blir sint. Ikke voldelig, men jeg sier veldig strengt fra. Blir det diskusjon, er jeg saklig, men" kjeftete". 

Det vi krangler om er:

Arbeidsfordelig ( selv om vi begge deltar på hjemmbane med hver våre oppgaver). Han mener han gjør mest, og det stemmer nok. Dette er det som gjør at han starter krangler.

Hans nedlatende holdninger til mine følelser. / Mine irriterende dramatiske reaksjoner på feks jobbstress. Jeg føler for å ventilere, men for han er alt av følelsesmessig ventilasjon en slags unødvendig støy i hverdagen. Andre venninner forteller at de ventilerer hjemme med mannen og lurer på hvorfor jeg ikke har en samboer til å lytte. De blir overrasket over fortvilelse jeg sitter på som jeg ikke deler med han. Deler jeg bekymring rundt feks mors utredning får jeg høre om hvor god kyllingsuppen i kantinen på jobben er. Er det ting som angår oss eller meg, som feks usikkerhet rundt karrieremuligheter pga. ny ansatt i stilling jeg trodde skulle tildeles en intern, får jeg høre at jeg er dramatisk eller fatalistisk fordi jeg kjenner et intenst behov for å uttrykke meg, selv om det ikke løser noe. Han bytter bare tema. Dette er vel det som utløser mange krangler. Han har ikke lært noe om emosjonell nærhet. Han klarte å lire av seg at bryllup og barn får være mine oppgaver, som et eksempel på provoserende utsagn. Dette skjønte jeg at han ikke mente, så den lot jeg gå. Så lenge store tunge ting ikke skjer, klarer jeg meg uten dette. Venninner er til god hjelp. Opplever jeg at han feks begynner å rydde av bordet mens jeg forteller om at jeg har fått svar på noen viktige prøver, kan jeg hisse meg opp og starte en krangel. Tenker i etterkant at der kanskje er han som starter kranglene fordi han går fra bordet.

Av og til kan han være litt " arrogant" uten å tenke over det selv. Da kan jeg bli sint og starte krangel.

Jeg er nok den lateste. Det kan irritere han og gjøre at han åpner for krangel ved at han oppfører seg sint.

Til gjengjeld er han en doer. Han har feks. vært og kjøpt sokkene jeg sa jeg likte da vi gikk forbi en butikk for 6 måneder siden. Har jeg pms, kommer han med bamsemums. Han gjør jo i grunn alt for meg. I hverdagen har vi det bra og fint. Vi flørter og har sex. Vi reiser på turer. Vi ler mye av småting. Vi gjør mye hyggelig sammen og dater ofte. Vi gjør også husarbeid sammen av og til. Prøver å støtte hverandre og har felles mål. 

Er 2 ganger i måneden for mye?

Anonymkode: 79318...f1a

[AnonymBruker]

nei

Anonymkode: 8155a...86f

[AnonymBruker]

Hvis han mener det er for mye med to ganger i måneden, så er det jo det. For ham. 

Det spørs vel litt på hvor kjapt dere blir venner igjen også, om kranglene drar ut over flere dager når dere først setter i gang osv. 

Anonymkode: bd17a...320

[AnonymBruker]

Ja, dere krangler unødvendig mye om lite.

Anonymkode: 4f1aa...827

[AnonymBruker]

 

Av det du skriver så tenker jeg at du har behov for å prate MYE om MASSE. Ventilerer unødvendig og lager stor ståhei ut av små ting. 

Hadde ikke orket det i lengden selv. Det handler ikke om at vi menn ikke emosjonelt fraværende, det handler om at vi menn har et annet behov enn dere. 

Hvorfor ikke plukke ut de temaene du vet han ikke ønsker å delta i og diskuter det med venninner i stedet for? 

Og du, skjerp deg. Du bor ikke hos foreldrene dine. Ta din del av av husarbeidsoppgavene. Det at du ikke tar tak i de oppgavene er flaut. 

Anonymkode: 9dd0b...ce6

[AnonymBruker]

Hvorfor er du så glad i å krangle? Stakkars mann! Finn noen andre som også liker å krangle du kan krangle med! Ev. Ei drama-venninne. 

Anonymkode: fe966...5ac

[AnonymBruker]

Det høres ut som dere krangler for mye. Vi har vært sammen i 5 år, og på de 5 årene har vi ikke kranglet en eneste gang selv om jeg kjenner meg igjen på mange av problemstillingene du fremmer. Jeg tenker mye, bekymrer meg mye og har behov for å ventilere - men jeg gjør det sjeldent eller aldri til han. Det fører ikke frem. Jeg plukker opp telefonen og ringer en venninne eller -faktisk- bruker kg. 

Mannen din høres både snill og tålmodig ut, ta vare på han og forholdet. Og, ta din del av husarbeidet!

Anonymkode: 28256...730

[AnonymBruker]

Hvorfor skal man i det heletatt ha en krangel? Det er mulig å snakke om ting uten å krangle. Er du 5år? 

Anonymkode: fe966...5ac

[AnonymBruker]

Du forventer at han skal bidra på et område (støtte og lytte når du «ventilerer») som han ikke har forutsetninger evt ikke interesse for. Kanskje det stresser ham. Noen er flinke å lytte men gjerne tafatte på å løse problemer. Andre er begge deler eller ingen av delene. Bruk ham heller til noe han er god på og ventiler/klag til venninner i stedet.

Man kan dessverre ikke forandre på en person. Mange er sånn at når de hører om det de oppfatter som et problem så vil de hjelpe med løsningen for å få det ut av verden. Hvis de må høre om de samme temaene igjen og igjen, blir de irritert.

Ville prøvd å fokusere på hva som er positivt ved ham i stedet.

Vet hvor frustrerende det kan føles, men dere er rett og slett veldig ulike på det punktet og det er helt normalt. Mennene til venninnene dine har sannsynligvis svake punkter et sted de også, selv om de er gode på samtaler.

I sånne situasjoner prøver jeg å sette meg inn i hans rolle og hvordan han oppfatter meg. Sannsynligvis som masete og irriterende. Det beste er å si hva du trenger. «Jeg er sliten og stresset, kan jeg få en stor klem» kan fikse mye og så kan du heller ta samtalen med en venninne/kompis som har forutsetninger for å forstå deg. Man kan dessverre ikke få alt i én person.

Anonymkode: 4f13f...ac8

[AnonymBruker]

Det viktige etter en krangel er å ordne opp. Reparere relasjonen deres. Her burde dere gå til en parterapaut og få noen verktøy til å kommunisere.

Han mener dere krangler for mye og da er det viktig at du hører på dette. Dere må finne en løsning ellers så ryker forholdet.

Vi har hvert sammen i 9 år og fortsatt ikke kranglet. Ikke diskutert med sjefete stemme heller.

Forholdet mitt før det igjen var bare krangling. Snakk om 3 ganger i måneden. Klarte ikke å fikse ting med eksen etter en krangel så vi gikk fra hverandre pga det. Til slutt bruker man opp kjærligheten, ømheten og den tilliten man har til hverandre.

Anonymkode: 4a25b...b8c

[AnonymBruker]

Kjære deg! Jeg syntes ikke dere krangler mye i det hele tatt..

jeg og samboer krangler hvertfall 2 gang i uken ,men vi har ikke tenkt å gå fra hverandre av den grunn.
Kan kjenne meg veldig igjen i den at du har behov for lufte ting mye oftere enn han ønsker. Jeg irriterer meg over kjæresten fordi han skjelden lar seg bli ‘’oppkavet’’ eller oppgitt på samme måte som jeg gjør. Men i Våres forhold er det han som ikke gjør husarbeid. Siden han ikke trenger å gjøre noe som helst ( nesten) så er han veldig flink å Høre på meg når jeg skal få ut alt mellom himmel og jord. Det virker som han har skjønt at jeg trenger det og har behov for det for å kunne ha det bra. Dessuten fortjener jeg det med tanke på alt jeg gjør for han.

Som jeg ser det så bør du begynne å skjerpe deg kraftig på rydding og sånne type oppgaver å til gjengjeld kan han gi faen i å prate om suppa på jobben som er så god. Dere må nok møtes på halvveien som jeg ser det.. håper dere gjør det siden det virker som dere har et godt forhold ellers.

Å han overdriver noe sinnsykt når han syntes dere krangler ofte! 
ikke sammenlign deg og han med forhold der hvor folk skryter av at de ikke krangler i det hele tatt (!!) for hvis du tenker statistisk sett over hele verden så er det flere som krangler i forholdet noen ganger i måneden, enn de heldige som ikke gjør det i det hele tatt. Glem dem og jo fortere jo bedre. Samme gjelder de som kaller deg for en 5 åring og diverse diverse ! 

man må være 2 for å danse tango og typen din er ikke perfekt han heller. Jeg mener at dette handler om personlighet. Du er følsom og liker og klage og han er litt i overkant ufølsom. Dere må finne en måte å godta hverandre på. Helst forandre dere littegranne begge to. Det er ikke helt sant (ialefall ikke alltid ) at man ikke kan forandre den man er sammen, for hvis begge to forandrer seg littegranne for å kunne ta vare på den andres interesser så tror jeg det fint kan gå Ann ❤️

Kjæresten min måtte forandre på det at han aldri kan gi skryt og mer oppmerksomhet til meg , og jeg måtte forandre på det at jeg var altfor sjalu.. det har vi begge to klart å bli bedre på 👍 det går Ann bare sånn for de mennesker der ute som mener det er helt umulig. 

Ønsker deg masse lykke til 💕🙋‍♀️

Anonymkode: 167c4...19f

[AnonymBruker]

For min egen del kunne jeg nok dessverre ikke ha vært sammen med deg utifra det du skriver, for jeg er langt mer som din mann - men jeg er et ekstremt følelsesmenneske likevel. Jeg synes bare det er en uting å ikke jobbe med tankegangen din når man har behov for å ventilere såpass mye som det du skisserer, i tillegg til å starte krangler for eksemplene du har, og kjeftingen. Nå aner ikke jeg hva saklig kjefting er, for min del kan ikke de to begrepene gå hånd i hånd...

Jeg og mannen min kan diskutere og være irritert på hverandre, men det er snakk om minutter før vi roer oss og lytter til hverandre i stedet. Som regel sier begge to unnskyld. Vi har kun hatt to store krangler, den ene for en misforståelse og den andre på grunn av en bitter eks som forsøkte å sabotere. Da var det dårlig stemning i noen dager.

Verken han eller jeg kunne noensinne kranglet om de tingene du nevner. 

Jeg reagerer på at du sier at han startet krangelen ved å gå fra bordet?? 

Anonymkode: a1c98...244

[AnonymBruker]

Huff ja det høres ut som dere klager altfor mye og ut i fra den lange utredingen i HI så høres det ut som du nagger mye og aldri blir ferdig med ting,

Tror nok dessverre ikke mannen din orker så veldig mye lenger før han gjør det slutt

Anonymkode: 19def...93b