Valgt feil yrke

[AnonymBruker]

Hei. Var ferdig med min bachelor i barnehagelærerutdanningen før sommeren, og fått 100% fastjobb som barnehagelærer. 
Før studie har jeg jobbet 5 år i helsevesenet, og drømmen har alltid vært å bli sykepleier, spesielt anestesisykepleier. Men jeg la den drømmen på hylla og valgte en annen retning.

 

Problemet mitt nå er at jeg sitter her i en jobb som jeg mistrives så sterkt i. Jeg elsker barna og kollegaene mine, men det var overhodet ikke slik jeg trodde der skulle bli. Jeg kommer hjem etter endt arbeidsdag dritt sliten, lei, null overskudd til verken husarbeid, middag eller samboer og familie. Møtt foreldre med så store krav, altfor store barnegrupper, uendelig med støy, alt av pedagogiske opplegg syns jeg er en altfor stor utfordring og jeg gruer meg hver eneste dag til å komme på jobb. Etter jeg begynte i jobb har meg og pedleder vært de eneste faste som er der og en haug med vikarer som ikke kjenner til rutiner og lignende. Jeg føler meg helt maktesløs. 
 

De siste ukene har jeg vært helt på bunn, kjenner at jeg ikke orker en dag til i barnehage. Jeg har valgt helt feil. Helt feil. Sykepleiedrømmen min roper på meg hver eneste dag, men føler et stort nederlag å slutte i jobben jeg har nå, samboer som har stilt opp i tre år for meg når jeg studerte og familien. 
 

Jeg er 23 år, og kjenner at det yrket her spiser meg totalt opp etter kun litt over 3mnd i arbeid. Jeg skal fortsette i et år i jobben, men ikke mer enn det.. er det fullstendig kaos av meg å tenke på å studere til å bli sykepleier etter kun en kort periode i barnehagelærer yrket?

Anonymkode: 61fe9...236

[AnonymBruker]

Som sykepleier kommer du også til å møtte på familiemedlemmer med alt for høye krav, lite bemanning på jobben, krevende arbeidsoppgaver, en haug med vikarer som ikke kan så veldig mye eller ikke legger stor innsats på jobben. Også orker ikke arbeidsgiveren å gi fulltidsjobb til de flinke sykepleierne fra vikarbyrå, fordi de vil heller ansette flere helsefagarbeidere som får mindre i lønn osv, osv.. 

 

Du er jo kjempe ung? Du er jo bare 23 år gammel! Mange som tar seg fri etter VGS og begynner å studere som 23 åringer. Du får uansett ikke søkt før i april neste år, så hva om å vente litt til april/mars og se hvordan det går på jobben?

Anonymkode: 36d81...881

[AnonymBruker]

Hva var annerledes i barnehagene du hadde praksisperiodene i? Mange av de samme punktene du lister opp som slitsom som ped.leder vil du også møte i yrket som sykepleier. Så tenk deg grundig om det virkelig er det du ønsker. 
 

Er svaret ja, så går du for det! Spar opp mest mulig penger til neste høst, så du har litt å rutte med når du begynner å studere igjen. Og så får du heller bare jobbe som tilkallingsvikar i barnehage eller lignende. Du kan også studere på deltid. Dette finner du ut av, det viktigste er å  følge drømmen din. Du er jo bare 23 år gammel.

Anonymkode: d1f0f...654

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Som sykepleier kommer du også til å møtte på familiemedlemmer med alt for høye krav, lite bemanning på jobben, krevende arbeidsoppgaver, en haug med vikarer som ikke kan så veldig mye eller ikke legger stor innsats på jobben. Også orker ikke arbeidsgiveren å gi fulltidsjobb til de flinke sykepleierne fra vikarbyrå, fordi de vil heller ansette flere helsefagarbeidere som får mindre i lønn osv, osv.. 

 

Du er jo kjempe ung? Du er jo bare 23 år gammel! Mange som tar seg fri etter VGS og begynner å studere som 23 åringer. Du får uansett ikke søkt før i april neste år, så hva om å vente litt til april/mars og se hvordan det går på jobben?

Anonymkode: 36d81...881

Ikke hvis du følger drømmen om å bli anestesisykepleier. Godt med ressurser, en pasient av gangen og primært 100% stillinger. Krevende arbeidsoppgaver er det selvsagt. 
Gå for drømmen din. Jeg ble til slutt anestesisykepleier da jeg var mye eldre enn deg, og har ikke angret ett sekund. 

Anonymkode: 7bc74...300

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hva var annerledes i barnehagene du hadde praksisperiodene i? Mange av de samme punktene du lister opp som slitsom som ped.leder vil du også møte i yrket som sykepleier. Så tenk deg grundig om det virkelig er det du ønsker. 
 

Er svaret ja, så går du for det! Spar opp mest mulig penger til neste høst, så du har litt å rutte med når du begynner å studere igjen. Og så får du heller bare jobbe som tilkallingsvikar i barnehage eller lignende. Du kan også studere på deltid. Dette finner du ut av, det viktigste er å  følge drømmen din. Du er jo bare 23 år gammel.

Anonymkode: d1f0f...654

Hver praksisperiode jeg hadde og var i så leide de inn vikarer eller satte inn personal fra andre avdelinger inn så det var aldri underbemanning. Oppgavene var lette og dekte bare 30 min daglig. Av 100 dager praksis var det bare 3 lederdager hvor jeg skulle tre inn som pedleder men ikke hele dagen, og kun ved visse anledninger. 
Er fullt bevisst på at det er de samme utfordringene i helsevesenet, men gir det mening at jeg heller ville trives som sykepleier med disse utfordringene enn barnehagelærer (og mistrives i den rollen)?

Går bare rundt å slukker branner hele tiden i barnehagen. Får ikke til å ha et opplegg pga mangel på folk og mangel på tid. Ikke får vi ressurser til de barna som kunne trengt spesped timer heller, så eneste dagene består av er å passe på å skjerme de barna som trenger det men samtidig sørge for at de andre har det greit - og det er en umulig oppgave. 
 

Studie har vært en eneste stor løgn ift problemstillingene som faktisk skjer i barnehagene. Praksis var som en drøm og det er naturlig da å få et sjokk når realiteten overhodet ikke er slik det var i praksis.
Jeg vet jeg er ung, men har i tillegg et studielån på tre år som er gjeldene og må nedbetales…

 

Jeg er ikke utakknemlig, jeg er bare helt sjokkert over hele situasjonen. Og det er trist siden jeg alltid har hatt arbeidsvilje og pågangsmot, og det føler jeg raskt blir tatt fra meg

Anonymkode: 61fe9...236

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ikke hvis du følger drømmen om å bli anestesisykepleier. Godt med ressurser, en pasient av gangen og primært 100% stillinger. Krevende arbeidsoppgaver er det selvsagt. 
Gå for drømmen din. Jeg ble til slutt anestesisykepleier da jeg var mye eldre enn deg, og har ikke angret ett sekund. 

Anonymkode: 7bc74...300

Åå det var godt å høre at du føler du har truffet riktig. Det har alltid vært drømmen min, og jeg er skuffa over meg selv som ikke tok steget inn på sykepleien. Jeg angrer veldig.

 

Uansett hva utfallet blir så vil barnehagelærerutdanningen være godt til mye, spesielt i arbeidet med mennesker. Så ser det ikke på som noe bortkastet, men bortkasta fordi jeg ikke valgte å følge drømmen min med en gang.

 

Arbeidstider for meg er ikke et problemområde, sikkert en upopulær mening, men jeg tror ikke jeg passer inn i 8-16 jobben. Hvert fall ikke nå. Føler meg helt utslitt

Anonymkode: 61fe9...236

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hver praksisperiode jeg hadde og var i så leide de inn vikarer eller satte inn personal fra andre avdelinger inn så det var aldri underbemanning. Oppgavene var lette og dekte bare 30 min daglig. Av 100 dager praksis var det bare 3 lederdager hvor jeg skulle tre inn som pedleder men ikke hele dagen, og kun ved visse anledninger. 
Er fullt bevisst på at det er de samme utfordringene i helsevesenet, men gir det mening at jeg heller ville trives som sykepleier med disse utfordringene enn barnehagelærer (og mistrives i den rollen)?

Går bare rundt å slukker branner hele tiden i barnehagen. Får ikke til å ha et opplegg pga mangel på folk og mangel på tid. Ikke får vi ressurser til de barna som kunne trengt spesped timer heller, så eneste dagene består av er å passe på å skjerme de barna som trenger det men samtidig sørge for at de andre har det greit - og det er en umulig oppgave. 
 

Studie har vært en eneste stor løgn ift problemstillingene som faktisk skjer i barnehagene. Praksis var som en drøm og det er naturlig da å få et sjokk når realiteten overhodet ikke er slik det var i praksis.
Jeg vet jeg er ung, men har i tillegg et studielån på tre år som er gjeldene og må nedbetales…

 

Jeg er ikke utakknemlig, jeg er bare helt sjokkert over hele situasjonen. Og det er trist siden jeg alltid har hatt arbeidsvilje og pågangsmot, og det føler jeg raskt blir tatt fra meg

Anonymkode: 61fe9...236

Du er jo ung og kan lett omskolere deg til drømmeyrket, men du virker litt naiv og kort-tenkt? Jeg ville tenkt igjennom: Hva slags erfaring/kunnskap har du fra ditt drømmeyrket? Sikker på at du ikke blir overrasket over hva det er, der også? husk at du nå er helt ny i en krevende jobb, og det er veldig belastende i de fleste jobber. Har barnehagen du har havnet i spesielt lite ressurser? (Og kan du jobbe for å få fler?)

Anonymkode: c0f70...f0d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Du er jo ung og kan lett omskolere deg til drømmeyrket, men du virker litt naiv og kort-tenkt? Jeg ville tenkt igjennom: Hva slags erfaring/kunnskap har du fra ditt drømmeyrket? Sikker på at du ikke blir overrasket over hva det er, der også? husk at du nå er helt ny i en krevende jobb, og det er veldig belastende i de fleste jobber. Har barnehagen du har havnet i spesielt lite ressurser? (Og kan du jobbe for å få fler?)

Anonymkode: c0f70...f0d

Naiv og korttenkt er jeg hvert fall ikke. Det må jeg bare starte med å si. 
Klart jeg sikkert vil bli overraska i andre yrker og, men etter å ha jobba fler steder er det ingen som overgår det jeg opplever som barnehagelærer i barnehagen. Jeg er også klar over at jeg er ny og jeg skal gi det mange sjanser og god tid, men det føles helt feil. 

Barnehagen har lite resurser og det har vært et problem i mange år (som jeg har fått vite om i ettertid). Klarer ikke tenke på hvor mange ganger jeg og personalet har sagt fra om de ulike vilkårene vi jobber under, men de har ikke kapasitet eller ressurser til å endre på noe.

Vært i fler samtaler med ledelsen om disse problemene men det er en blindvei. Det skjer ikke noe mer. 

Jeg tror rett og slett at jeg ikke er skapt for å være barnehagelærer, og det er sikkert vært dumt av meg å gå den utdanninga og ikke innsett det før nå. I tillegg er det politiske vedtak som truer private barnehager om kutt av personalet, ressurser, barnegrupper osv, som også er med på å påvirke hele barnehagesektoren. Så det er mye å forholde seg til, spesielt når det ikke er noe jeg kan gjøre for å endre på det.

Anonymkode: 61fe9...236

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Ikke hvis du følger drømmen om å bli anestesisykepleier. Godt med ressurser, en pasient av gangen og primært 100% stillinger. Krevende arbeidsoppgaver er det selvsagt. 
Gå for drømmen din. Jeg ble til slutt anestesisykepleier da jeg var mye eldre enn deg, og har ikke angret ett sekund. 

Anonymkode: 7bc74...300

Du har nok vært heldig med hvor du jobber, for det er absolutt ikke tilfelle at det er godt med ressurser på anestesifronten (eller noen andre fronter for den saks skyld) på alle sykehus for å si det sånn. 

Anonymkode: 2d9d4...f38

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Åå det var godt å høre at du føler du har truffet riktig. Det har alltid vært drømmen min, og jeg er skuffa over meg selv som ikke tok steget inn på sykepleien. Jeg angrer veldig.

 

Uansett hva utfallet blir så vil barnehagelærerutdanningen være godt til mye, spesielt i arbeidet med mennesker. Så ser det ikke på som noe bortkastet, men bortkasta fordi jeg ikke valgte å følge drømmen min med en gang.

 

Arbeidstider for meg er ikke et problemområde, sikkert en upopulær mening, men jeg tror ikke jeg passer inn i 8-16 jobben. Hvert fall ikke nå. Føler meg helt utslitt

Anonymkode: 61fe9...236

Barnehagelærerutdanningen vil komme veldig godt med som anestesisykepleier i hvert fall, kompetanse på kommunikasjon med barn og foreldre er veldig verdifull erfaring i det yrket. 

Anonymkode: 7bc74...300

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Du har nok vært heldig med hvor du jobber, for det er absolutt ikke tilfelle at det er godt med ressurser på anestesifronten (eller noen andre fronter for den saks skyld) på alle sykehus for å si det sånn. 

Anonymkode: 2d9d4...f38

Jeg ordla meg kanskje litt feil, det hender jo at vi er for få på jobb. Men det går jo dessverre utover pasienter som blir strøket fra operasjonsprogrammet, og ikke anestesisykepleieren. Vi har uansett bare en pasient av gangen, og alltid kolleger som kan hjelpe ved akuttsituasjoner. 

Anonymkode: 7bc74...300

[Majer]

Du vil møte på mye av det samme som sykepleier, men du er absolutt ikke for gammel. Snittalderen er høyere enn det du er. Fint å studere en del når du er ung om du er usikker. Vanskeligere å bytte beite når du får mann/dame og barn. Du finner fort ut om sykepleie er noe for deg når du er i praksis så det er bare å starte!

Endret 8. september 2021 av Majer

[AnonymBruker]

Majer skrev (3 minutter siden):

Du vil møte på mye av det samme som sykepleier, men du er absolutt ikke for gammel. Snittalderen er høyere enn det du er. Fint å studere en del når du er ung om du er usikker. Vanskeligere å bytte beite når du får mann/dame og barn. Du finner fort ut om sykepleie er noe for deg når du er i praksis så det er bare å starte!

Har jo som nevnt tidligere jobbet 5 år i helsesektoren og stortrivdes. Både på sykehjem, hjemmetjenesten og øyeblikkelig hjelp. Klart var det krevende der og, men kjenner at de utfordringene jeg møter på nå er noe helt annet. Jeg har nok bare vært dum og valgt feil, for jeg vet jeg fikk det til så bra når jeg jobbet der. Skal gi jobben min og rollen min en sjans, men har vel kommet til det punktet at jeg ikke må gi opp drømmene mine selv hva andre sier. En dag skal jeg bli sykepleier og møte på masse utfordringer, men da er jeg ganske sikker på at jeg faktisk vil trives i rollen min, i motsetning til det jeg gjør nå..  

Anonymkode: 61fe9...236

[Majer]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Har jo som nevnt tidligere jobbet 5 år i helsesektoren og stortrivdes. Både på sykehjem, hjemmetjenesten og øyeblikkelig hjelp. Klart var det krevende der og, men kjenner at de utfordringene jeg møter på nå er noe helt annet. Jeg har nok bare vært dum og valgt feil, for jeg vet jeg fikk det til så bra når jeg jobbet der. Skal gi jobben min og rollen min en sjans, men har vel kommet til det punktet at jeg ikke må gi opp drømmene mine selv hva andre sier. En dag skal jeg bli sykepleier og møte på masse utfordringer, men da er jeg ganske sikker på at jeg faktisk vil trives i rollen min, i motsetning til det jeg gjør nå..  

Anonymkode: 61fe9...236

Jeg mener fremdeles du bare må bytte. Hva har du å tape? Er du 100% sikker på at du kommer inn på boligmarkedet innen svært kort tid ville jeg vurdert å utsette studiet, men nå synes jeg du bare må søke så fort som mulig. Personlig fant jeg bachelor nummer to mye lettere enn den første. Nå vet du litt om studievaner etc. Praksis er fremdeles et herk, men du har et fortrinn som har erfaring. 

[AnonymBruker]

Majer skrev (4 minutter siden):

Jeg mener fremdeles du bare må bytte. Hva har du å tape? Er du 100% sikker på at du kommer inn på boligmarkedet innen svært kort tid ville jeg vurdert å utsette studiet, men nå synes jeg du bare må søke så fort som mulig. Personlig fant jeg bachelor nummer to mye lettere enn den første. Nå vet du litt om studievaner etc. Praksis er fremdeles et herk, men du har et fortrinn som har erfaring. 

Har allerede kjøpt leilighet som er nesten nedbetalt og mye sparepenger. Så økonomisk sett vil jeg ikke slite. Har også mange kontakter i helsevesenet hvor jeg kan jobbe på si. 
Ja praksis må jeg bare komme meg gjennom, men kjenner jeg er godt motivert uansett. Alltid gjort det bra i praksis men fremdeles er det jo krevende. 
Kan ikke søke før neste år, så blir i jobben min. Så får jeg se hva veien blir. Men en eller annen dag skal jeg bli sykepleier

Anonymkode: 61fe9...236

[AnonymBruker]

Følg drømmen din! Du er ung, og jeg har møtt på flere under studiene mine som er godt voksne. Det er aldri for sent! Jeg kan love deg at du vil angre hvis du ikke følger magefølelsen din. Som en akutt løsning på mistrivselen din før du evt får begynt å studere, er det mulighet for å søke til andre barnehager? Jeg har samme utgangspunkt som deg; erfaring fra helsesektor i flere år og tok bhglærerutdanning. Det er noe i meg som sier "det var ikke her du skulle vært", også er jeg bitter på meg selv. Jeg har forsøkt å løst det med å ta en master i spesialpedagogikk for å ha flere ben å stå på, men tror fortsatt jeg er på feil spor. Har en liten plan om å ta opp noen realfag for å kunne komme inn på et studie jeg har drømt om siden vgs, men som jeg pga ulike årsaker ikke tenkte seriøst over den gang. Lykke til!! Ikke ta til takke med at "sånn må det bare være". Ditt liv, din fremtid. 

Anonymkode: 75f6f...03f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Følg drømmen din! Du er ung, og jeg har møtt på flere under studiene mine som er godt voksne. Det er aldri for sent! Jeg kan love deg at du vil angre hvis du ikke følger magefølelsen din. Som en akutt løsning på mistrivselen din før du evt får begynt å studere, er det mulighet for å søke til andre barnehager? Jeg har samme utgangspunkt som deg; erfaring fra helsesektor i flere år og tok bhglærerutdanning. Det er noe i meg som sier "det var ikke her du skulle vært", også er jeg bitter på meg selv. Jeg har forsøkt å løst det med å ta en master i spesialpedagogikk for å ha flere ben å stå på, men tror fortsatt jeg er på feil spor. Har en liten plan om å ta opp noen realfag for å kunne komme inn på et studie jeg har drømt om siden vgs, men som jeg pga ulike årsaker ikke tenkte seriøst over den gang. Lykke til!! Ikke ta til takke med at "sånn må det bare være". Ditt liv, din fremtid. 

Anonymkode: 75f6f...03f

Som nevnt tidligere skal jeg gi yrke en real sjans. Og har store muligheter for å bytte til en annen barnehage, og det skal jeg og tenke på. Men føler oppriktig at jeg må følge magefølelsen… Skulle jeg en dag blitt sykepleier og gå lei, så har jeg noe å falle tilbake på. Men det eneste jeg vet er at jeg ikke vil bli gammel i barnehage. 

Masse lykke til på veien din, håper du finner ut av det ☺️

Anonymkode: 61fe9...236

[AnonymBruker]

Jeg ble sykepleier, og skulle videreutdanne meg, men holdt ikke ut de to årene jeg måtte jobbe for å komme inn. Jeg var 26 da jeg bestemte meg for å studere juss i stedet, og ble ferdig som 32-åring. Aldri vært så fornøyd med noe som det valget jeg tok da jeg begynte på noe annet, noe jeg faktisk ville. Sykepleien hadde jeg mer eller mindre snublet inn i fordi jeg ikke visste hva jeg ville bli akkurat da jeg skulle søke. 

Livet er for kort, søk på skole til neste år. Du kan jobbe en del ved siden av sykepleien, så er ikke sånn at du går uten inntekt heller.

Anonymkode: 73dfb...c76

[AnonymBruker]

Jeg er nyutdannet vernepleier, jobber i bolig for mennesker med utviklingshemming og føler det likt som deg. Føler meg lurt av høyskolen, vi lærte ikke de tingene vi egentlig hadde trengt. Og vi lærte så mye bra som jeg vil bruke, men ikke har tid til. Kartlegginger, sette igang tiltak, evaluere, skape en bedre hverdag for brukerne, hjelpe dem til å bli mer selvstendige. Jeg vil så gjerne gjøre en god jobb, men det går ikke pga bemanning, mye vikarer, dårlig opplæring og mye mer. Og det frustrerer meg enormt, jeg prøver å kjempe imot at det er sånn.

Jeg syns det høres skummelt ut av deg å ville bli sykepleier. Sykepleier klager veldig ofte på det samme som deg. Jeg ville vurdert noe helt annet.

Men først og fremst ville jeg byttet bhg. Du er vel i prøvetid fortsatt? Da har du 14 dagers oppsigelse. Min erfaring som forelder er at de private bhg virker best. Det kan være helt annerledes i neste bhg. Alternativt kan du prøve en bolig slik som jeg jobber i. Vi har ansatt barnehagelærer som miljøterapeut fordi vi ikke får tak i vernepleiere. Da får du turnusarbeid hvertfall. Og kanskje du liker det bedre.

Anonymkode: def9b...c00

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg er nyutdannet vernepleier, jobber i bolig for mennesker med utviklingshemming og føler det likt som deg. Føler meg lurt av høyskolen, vi lærte ikke de tingene vi egentlig hadde trengt. Og vi lærte så mye bra som jeg vil bruke, men ikke har tid til. Kartlegginger, sette igang tiltak, evaluere, skape en bedre hverdag for brukerne, hjelpe dem til å bli mer selvstendige. Jeg vil så gjerne gjøre en god jobb, men det går ikke pga bemanning, mye vikarer, dårlig opplæring og mye mer. Og det frustrerer meg enormt, jeg prøver å kjempe imot at det er sånn.

Jeg syns det høres skummelt ut av deg å ville bli sykepleier. Sykepleier klager veldig ofte på det samme som deg. Jeg ville vurdert noe helt annet.

Men først og fremst ville jeg byttet bhg. Du er vel i prøvetid fortsatt? Da har du 14 dagers oppsigelse. Min erfaring som forelder er at de private bhg virker best. Det kan være helt annerledes i neste bhg. Alternativt kan du prøve en bolig slik som jeg jobber i. Vi har ansatt barnehagelærer som miljøterapeut fordi vi ikke får tak i vernepleiere. Da får du turnusarbeid hvertfall. Og kanskje du liker det bedre.

Anonymkode: def9b...c00

Egentlig enig altså, jeg kunne ha byttet ut mye av det TS skriver om, med min erfaring som sykepleier. Men vi er jo forskjellige, noen elsker å være sykepleier. I tillegg skriver TS at hun har jobbet fem år i helsevesenet, så jeg tenker hun vet sånn omtrentlig hva hun går til. Selv om jeg hadde samme tanke som deg i utgangspunktet 😄

Anonymkode: 73dfb...c76