AnonymBruker Skrevet 8. september 2021 #1 Skrevet 8. september 2021 Har ei 1 år gammel som slår seg vrange hele tiden når hun skal legges. hel siden vi flyttet inn militidelig hos familien min. Har gått ifra ex samboeren min for ca 2 uker siden. Jeg vet at barnet må venne seg til en nytt sted. Hun sover i sin egen spinkelseng og vi holder rutinene som det var før. Men her er det lite søvn å få. Både på dagen og natten blir nesten gal. For heler ikke noe avlastning pga foreldre som stadig er borte og opptatt. Jeg har prøvd mange trille turer uten hell bilturer, tatt en morsom bad før legging osv. Men ingeting hjelper.. Jeg skjønner godt at ungen blir stresset når vi er i en slik situasjon men anner ikke hvordan jeg skal få hun til å venne seg til å sove her. :( er så sliten, frustrert og lei vil bare gi henne bort. Selv om hun er søt.. Er det noen snille mennsker der ute som har noen gode råd å komme med ? Anonymkode: dddc0...bd0
AnonymBruker Skrevet 8. september 2021 #2 Skrevet 8. september 2021 Da må du ta kontakt med barnevernet og si fra at du ønsker å gi henne bort. Anonymkode: 5fb57...5e0 11
AnonymBruker Skrevet 8. september 2021 #3 Skrevet 8. september 2021 Barn reagerer selvfølgelig på samlivsbrudd og forandringer. Har du kommet deg gjennom bruddet uten noen problemer? Hun merker jo alt av ditt humør. Dette må du bare stå i selv. Det er prisen man betaler for brudd. Naivt av deg å tro noe annet. Anonymkode: 1ac8f...1b2 10
AnonymBruker Skrevet 8. september 2021 #4 Skrevet 8. september 2021 Hun er 1 år. 1-åringer slår seg vrange, spesielt når situasjonen er ny, slik den jo er for henne etter samlivsbrudd og flytting. Du må jo bare fortsette å være tålmodig, ha faste og gode rutiner så går det over etterhvert. Hvis du er seriøs om å gi henne bort, er barnevernet riktig instans. Anonymkode: 5c9c1...efc 5
Radiohuspendel Skrevet 8. september 2021 #5 Skrevet 8. september 2021 Den sommeren mitt barn fylte ett, var det 6-7 uker hvor det var et helvete å legge. Hver eneste kveld. Vi hadde ikke gjort noen endringer, men allikevel snudde det omtrent på dagen fra å være helt greit, til å være 2-3 timer med skriking, hyling og fullstendig kaos. Og ungen våknet også før 5 hver bidige morgen. Og plutselig gikk det helt over av seg selv.... Det var forferdelig slitsomt, mye gråt fra min side, faren tok det heldigvis roligere, men vi var desperate og prøvde alle tips og triks. Hvorfor det kom, og hvorfor det forsvant igjen aner jeg ikke, men sånn er det nok bare med små barn iblant. Og selvsagt ved en stor forandring som hos dere, vil det nok bidra til at det er ekstra tøft.... Hold ut! Det blir bedre! 2
Gjest DramaTheLama Skrevet 8. september 2021 #6 Skrevet 8. september 2021 Trygge, gi kjærlighet, samsove, senke skuldrene og tenke at dette skal gå over.
MiominMio Skrevet 8. september 2021 #7 Skrevet 8. september 2021 AnonymBruker skrev (2 minutter siden): Barn reagerer selvfølgelig på samlivsbrudd og forandringer. Har du kommet deg gjennom bruddet uten noen problemer? Hun merker jo alt av ditt humør. Dette må du bare stå i selv. Det er prisen man betaler for brudd. Naivt av deg å tro noe annet. Anonymkode: 1ac8f...1b2 PRisen man betaler for samlivsbrudd - høres ut som det er noe ts har gjort bare for the fun of it..... TS: Du høres utslitt ut og barnet reagerer på miljøskifte og stemning. Du ser ut til å trenge avlastning. Er tøft med en 1 åring som ikke vil sove og som styrer på. Føler for deg. - Det er flere kommuner som kan tilby avlastnings hjelp i form av enten barnevakt eller i mange tilfeller om det er ekstremt også at noen ser etter barnet 1 helg i måneden. Ta kontakt med helsestasjonen og ikke vær redd for å be om hjelp. Det er ingen skam i det. Lykke til 10
AnonymBruker Skrevet 8. september 2021 #8 Skrevet 8. september 2021 Det går over, kjære deg! ❤️ Har ingen tips, jeg har aldri lyktes med noe annet enn å bare vente ut de dårlige periodene og nyte de gode. Senk skuldrene, pust med magen og tenk at det er for en periode til hun har vent seg til situasjonen. Anonymkode: 625d2...f51 2
AnonymBruker Skrevet 8. september 2021 #9 Skrevet 8. september 2021 Vet du, dersom du faktisk hadde gitt bort 1-åringen din så hadde køen for de som vil ha henne gått herifra til månen. 🙄 Jeg hadde nok stilt meg i den køen selv, og kjenner flere andre som lett også hadde gjort det. Så det første du bør begynne med er å trekke pusten og tenke over hvor heldig du er som har denne nydelige lille jenta hos deg. Også innser du at samlivsbruddet er TØFT for henne også, og gjør det du kan for å trygge henne. Dersom du aksepterer situasjonen selv så går det nok langt lettere enn dersom mamma er frustrert, sliten og sur. Pust med magen, gi det tid. Det går over. I mellomtiden har dere hverandre. Skulle det slå feil så ringer du barnevernet og ber om tips, råd og avlastning. Anonymkode: b3946...ed6 8
AnonymBruker Skrevet 8. september 2021 #10 Skrevet 8. september 2021 Ring barnevernet, barnet virker å ha det bedre hos noen som klarer å forstå at barnet er lite og har blitt plassert i en ny tilværelse uten å kunne påvirke noe som helst. Hun trenger definitivt ikke en hodeløs mor i tillegg. Gi henne til noen som kan gi henne den tryggheten og omsorgen hun fortjener. Anonymkode: 4689b...f07 3
AnonymBruker Skrevet 8. september 2021 #11 Skrevet 8. september 2021 AnonymBruker skrev (8 minutter siden): Ring barnevernet, barnet virker å ha det bedre hos noen som klarer å forstå at barnet er lite og har blitt plassert i en ny tilværelse uten å kunne påvirke noe som helst. Hun trenger definitivt ikke en hodeløs mor i tillegg. Gi henne til noen som kan gi henne den tryggheten og omsorgen hun fortjener. Anonymkode: 4689b...f07 Er du så enkel som du fremstår? Anonymkode: 44773...ba9 13
AnonymBruker Skrevet 8. september 2021 #12 Skrevet 8. september 2021 Forstår deg godt, søvn er så utrolig frustrerende noen ganger 😫 Håper det snur for dere snart ❤ Anonymkode: 21d01...e71 1
AnonymBruker Skrevet 8. september 2021 #13 Skrevet 8. september 2021 La faren ha henne da. Anonymkode: cb70b...b57 4
AnonymBruker Skrevet 8. september 2021 #14 Skrevet 8. september 2021 Kjenner jeg blir sint av overskriften din her. Anonymkode: ee9c3...bbb 4
AnonymBruker Skrevet 8. september 2021 #15 Skrevet 8. september 2021 Mitt råd er å prøve litt mer enn to uker ... Anonymkode: 142af...32b 2
Zikkzakk Skrevet 8. september 2021 #16 Skrevet 8. september 2021 Jeg kan adoptere ❤ Stakkars liten som er utrygg pga en så stor endring
Gravidu14 Skrevet 8. september 2021 #17 Skrevet 8. september 2021 Tlf. 116 123 foreldresupport, hele døgnet, gratis! Snakk med noen, få utløp, få tips, betryggelse og kanskje noen råd. 3
AnonymBruker Skrevet 8. september 2021 #18 Skrevet 8. september 2021 "Av og til var barna så gode at de var til å spise opp, og av og til angret på at jeg ikke gjorde det". Jeg bet ikke hvem som kom med dette sitatet, men gjenkjennelig er der vel fir de aller fleste foreldre.🤪 Poenget mitt er at du står i det, klager litt på KG, søker støtte hos familie og venner, og så går det seg til etterhvert. 🙂 Anonymkode: 8838b...837 6
AnonymBruker Skrevet 8. september 2021 #20 Skrevet 8. september 2021 Huff stakkars barn ... Skjerp deg!!! Du satte henne til verden, er din fordømte plikt å gi henne et godt liv! Det mener jeg!! Søk hjelp om du ikke klarer det!! Jeg har en på 5 måneder, kjenpetøft til tider, men jeg valgte det jo!! Anonymkode: 7dd1a...833
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå