Jeg skulle ikke vært mamma..

[AnonymBruker]

Jeg har bedt til Gud i fortvilelse og i tilgivelse for at jeg skal føle meg bedre. Jeg holder på å tørne snart. Jeg er ikke veldig kristen, men jeg er døpt og konfirmert. Jeg ber til Gud om tilgivelse for at jeg er sint på barnet mitt om natten/dagen, at Gud kan tilgi meg, å forstå. Bruker å føle meg litt bedre etterpå. Jeg er ikke veldig troende, men når jeg faktisk ber til Gud om noe så er det noe jeg virkelig mener, og som jeg har dårlig samvittighet over. Har aldri gjort det før, før etter jeg tikk barn. 

Jeg er utslitt, da jeg jobber både senvakter, tidligvakter og helg. I gårkveld hadde jeg senvakt, så var ikke hjemme før kl. 23.00. Jeg har sovet i snitt sikkert 3-5 timer hver natt i snart 3 uker. Tålmodigheten min er liten. I tillegg leser jeg opp til påbygg, da jeg har fagbrev som helsefagarbeider å ønsker å bli noe annet på sikt. 
Jeg har generelt god tålmodighet, men i natt var jeg rasende. Andre netter kan jeg være sint, men ikke slik som i natt, dette er sjeldent. Jeg var sulten, sliten, tørst, irritert. Barnet hylgråter. Jeg prøvde å la barnet ligge inntil meg, jeg ga barnet vann, jeg skiftet bleie, uansett var ikke dette bra nok. Til slutt rant det over å jeg forsøkte å holde for munnen til barnet, for at det kunne være stille et lite sekund. Dette var IKKE greit! Jeg løftet barnet hardere enn jeg bruker, og jeg la barnet bestemt i sengen sin. Jeg lot barnet ligge hylende og gråtkvalt i sengen sin mens jeg stormet ut av soverommet å ropte «JÆVLA GRINERUNGE!» Jeg raste fra meg på kjøkkenet i sinne. Brødet hev jeg i gulvet. 

Grunnen til at jeg sover med barnet er fordi vi har ikke begynt å legge h•n på eget rom enda. Samboer sover fryktelig dårlig nå for tiden, og siden han skal på jobb tidlig hver dag så lar jeg han få sove, men han våkner jo uansett når barnet gråter.. 

Barnet har en tøff periode nå, med periode med sykdom. Ikke nok med det så har barnet begynt i barnehagen. H•n har blitt veldig kontaktsøkende og svært klengete. Dette var han ikke før. Barnet er også gjennom et utviklingstrinn. Verken jeg eller samboer har opplevd barnet slik. Barnet har alltid vært trygg, blid og glad. Barnet har aldri vist så mye gråt/sinne før, så det er vondt for begge oss å vite at ungen vår ikke har det bra, og at det er noe som plager det. Barnet er i sine snart 54 uker - 12.5 måned. H•n gråter på natt, og hyler. Jeg gir vann, jeg skifter bleie, jeg prøver å finne ut av hva som er problemet. Barnet gråter, makker og vrir seg. Når barnet våkner til morgenen så sutrer og gråter h•n. Barnet sutrer og gråter nesten hele tiden. Jeg snakket med min samboer om dette i ste, så sier han «bare lever ungen i barnehagen, slik at du får litt tid til å være alene å samle deg før jobb» Jeg svarte da «jeg ønsker å være sammen med barnet, kose med ungen min å la barnet vite at jeg elsker det uansett. At barnet kan vite at vi kan ha det koselig sammen selv om jeg har vært sinna på h•n, så jeg kommer ikke til å levere ungen i barnehagen før kl 10:30.» samboer ble da veldig glad, og stolt over at jeg ville prioritere barnet mitt fremfor meg selv, selv når det står på som verst. (Barnet har ikke vært i barnehagen på 1 uke grunnet sykdom). 

 Jeg har fra før av dårlig matlyst på grunn av medisiner som jeg går på, det hjelper heller ikke når jeg ikke har matglede pga barnet. Hver eneste gang for tiden når jeg skal spise, uansett om det er sammen med barnet til frokost så blir barnet illsint fordi h•n ikke får min mat når h•n har sin egen mat rett fremom nesa si. Jeg smurte på 3 skiver med syltetøy, men! Barnet skulle absolutt ha det jeg spiste, som er proteinpannekaker. I ste måtte jeg skjule maten min under bordet å spise i skjul slik at det skulle være noe matro. Hver gang når barnet nylig har spist og jeg spiser etterpå, så er barnet illsint fordi h•n også SKAL ha. 
Bare jeg ser bort så blir barnet sint. 

Jeg ble så fortvilet i ste, så for å få litt fred og ro, tid til å våkne å smøre frokosten til barnet og til meg selv. Når jeg nylig hadde våknet etter en tøff natt, så måtte jeg bare få litt timeout, sette barnet på en trygg sted, som er oppi sprinkelsenger på soverommet. Jeg skrudde på lyset slik at barnet kunne se. Synes det var bedre for både barnet og meg å ikke være i samme rom når jeg er utslitt, sint, gråtende og fortvilet. 

Jeg forstår at barnet mitt har det vanskelig, å er redd jeg skal dra ifra h•n, for barnet har jo erfart at mamma og pappa forlater h•n i barnehagen. Jeg forstår at det kan være en periode, men det er vondt, og vanskelig for oss som foreldre også. Vi er i full jobb, mye å gjøre ellers óg har et hormonelt å sint barn i tillegg.  

Jeg har fryktelig dårlig samvittighet, jeg ønsker bare det beste for barnet mitt, men slik jeg tenker når jeg kanskje har gjort noe jeg ikke burde gjøre, så tenker jeg slik at vi er bare mennesker alle sammen, vi er ikke roboter som er blide og glade hele tiden. Jeg tenker også at en og sjelden gang så er det fint for barnet å se at mor og far er sint, men dog si unnskyld å vise at vi elsker barnet uansett hva det er. Men igjen, dette er heller ingen unnskyldning for oppføre seg slik.. Det er absolutt IKKE ok..

Jeg tipper nok at «mammapolitiet» å alle dømmende folk her inne har stor glede av å fortelle meg hvilken udugelig å jævli mor jeg er. Men jeg er ikke interessert i å føle meg enda verre enn det jeg gjør, så jeg kommer til å bla videre om jeg leser noe som er negativt, dette for å beskytte meg selv. 

Anonymkode: a0649...ea5

[AnonymBruker]

Ta deg en tur til legen din, få en sykemelding - du skal ikke ha det sånn. Noen ganger er det for mye og det er greit og ikke noe å skamme seg over

Anonymkode: c2b67...7f4

[Mnjah]

1. la pappaen ta ungen på natta når du sliter med sinne

2. spis det samme som barnet

3. slutt å kalle ungen din sint, det er frustrasjon

4. be om hjelp til et COS-kurs

Med én gang du kjenner at du har lyst til å legge hånda over munnen på ungen din, DA bytter du med pappaen.

[AnonymBruker]

Er vell en plikt og anmelde dette her.  Barnet har ingen skyld i dette.  
 

Er du som mamma som har skyld i å lage til ett barn med ett liv du ikke takler. 
Mange som ikke takler balansen mellom turnus jobb og barn. 
 

da har man 2 valg. 
 

slutte i jobben og skaffe seg en som passer. 
 

sette vekk barnet til noen som er mere skikket. 
 

BARN skal aldri lide for foreldrenes valg.
helt uakseptabelt.  
 

Vi fikk barn som ikke var planlagt.
Med jobb situasjonen vi var i da hun ble gravid hadde det ikke gått pga covid også. 
 

jeg brukte tiden under graviditeten hennes og mamma permen hennes til å lage en plan for en hobby som gjør at jeg nå tjener 600 000 kr ca hvert år skattefritt.  
 

Hun er dame og egoist. Så hun gadd ikke endre tankemåten eller livet sitt. 
for barnet sitt. 
 

Jeg ga opp hele utdannelsen min og jobben jeg hadde for å være hjemme med barnet hver eneste dag.  Nå har jeg vært hjemme i 3 år. Det er hva en pappa gjør for barnet sitt.
Ingen bhg pga covid. Og jeg tjener mere penger enn kona som jobber 08 til 16 hverdag.  

Anonymkode: 36d98...8f5

[Tuba]

Ikke vær så streng med deg selv. Dere er inne i en tøff periode med barnehagestart, lite søvn  og mye jobb. Den gode nyheten er at dette går over, vi ahr alle vært der.

Du høres ut som du er i ferd med å bli utbrent. Så lite søvn og mye stress over tid er ikke sunt og du risikerer gå i veggen. Kanskje det er på tide å ta en prat med fastlegen, kanskje en kort sykemelding er det som skal til for å hente deg inn? Du bør kanskje også vurdere å utsette tilleggsutdanning?

[Caeruleus]

Helt klart gå til lege og forklare hvordan du har det! Det er sannsynlig at du får en sykemelding, og du bør nok ikke ta tilleggsutdanning akkurat nå.. Familien - og barna er viktigst. Der kan du ikke så lett få vikar.. 

[AnonymBruker]

Hei TS, jeg tror ikke det hjelper å be til gud for ting som er innenfor din kontroll selv om det å be kan gjøre at du føler deg lettere en liten stund. Det du må gjøre er å ta tak i problemene som skaper situasjonene hvor du føler du ikke lengre mestrer det som skjer. Det er hardt å være forelder, det er hardt å være fulltidsjobende forelder, ekstra med vakter som går på tvers av familiens døgn slik dine gjør men i tillegg å studere har du så mye på timeplanen at de fleste ville slitt med å rekke over, det betyr ikke at du er en dårlig manna - men om du lar mønsteret fortsette nå som du har innsett at du trenger å endre på ting, da kanskje havner du etterhvert i kategorien over foreldre som kan gjøre en bedre jobb som forelder.. Så nå har du kommet til et punkt hvor du kan ta tak og bli bedre - lag en oversikt over dagene dine, over bar, mann osv - så setter du deg ned med de rundt deg og finner løsninger der du får avlastning - jeg vet det er overveldende akkurat nå å ta tak, men du vil tjene på det senere. 

Anonymkode: 75aaf...3d4

[Radiohuspendel]

1. Lever barnet tidligere i barnehagen, selv om du kan være hjemme lenger med det. Få slappet av noen timer.

2. Far må hjelpe til når det er så tøft for deg, selv om han skal på jobb.

3. Ta en tur til fastlegen for forklar situasjonen. Dette er ikke sunt, verken for deg eller barnet, evt hør med jobb om du kan få jobbe bare dagtid en liten periode.

 

Lykke til, det kan være beinhardt å ha småbarn ❤️

[AnonymBruker]

Jeg tror du må begynne å tenke på barnet først og deretter deg selv. Sånn er jo livet med barn. Det er overhodet ikke unormalt at barnet vil ha det mamma eller pappa spiser. Skjønner virkelig ikke hvorfor du ikke bare kan dele maten din med glede 😐 

 

Som andre her skriver, bør du ta tak i egne problem selv. Det hjelper ikke å be til Gud. Du kan også fortsatt endre deg og måten du reagerer på hvis du virkelig ønsker det. Lykke til! 

Anonymkode: a3b14...c5b

[Caeruleus]

Mange gode råd her - og jeg vil si at det er helt fint å be til Gud om du føler at det hjelper deg til å dempe angsten der og da - det er bare bra å ha en ventil. Jeg tolker det som at du har strukket deg til det ytterste, og at det er et rop om hjelp. Men det er andre mennesker som kan hjelpe deg i det konkrete og praktiske.

[AnonymBruker]

Pust med magen. Vi kan alle bli sinte av og til. Det er kjempebra at du gikk ut for å avreagere.

Levér barnet i barnehagen og ta egentid når du har mulighet. Du prioriterer ikke barnet om du setter deg selv sist og er så på randen som du virker. Dersom du virkelig er på vei mot den berømte veggen så drar du til legen og lufter problematikken, kanskje du trenger en sykmelding. 

Hva gjør pappaen? Bidrar han nok, så du får slappet av?

Barnet kan også fint smake på det du har, det måltidet laget du problemer utav helt selv.

Anonymkode: 5ecb3...241

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Pust med magen. Vi kan alle bli sinte av og til. Det er kjempebra at du gikk ut for å avreagere.

Levér barnet i barnehagen og ta egentid når du har mulighet. Du prioriterer ikke barnet om du setter deg selv sist og er så på randen som du virker. Dersom du virkelig er på vei mot den berømte veggen så drar du til legen og lufter problematikken, kanskje du trenger en sykmelding. 

Hva gjør pappaen? Bidrar han nok, så du får slappet av?

Barnet kan også fint smake på det du har, det måltidet laget du problemer utav helt selv.

Anonymkode: 5ecb3...241

Selvfølgelig Finn barnet smake. Barnet får smake på alt vi spiser. 

Anonymkode: a0649...ea5

[AnonymBruker]

Du burde snakke med helsesykepleier om dette, fordi det finnes foreldreveiledning for å takle problemene dine på en annen måte slik at barna dine ikke blir utsatt for vold. 

Anonymkode: 8b522...5f3

[prt90]

Dette kan ikke Gud hjelpe deg med. Ta kontakt med helsevesenet

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Er vell en plikt og anmelde dette her.  Barnet har ingen skyld i dette.  
 

Er du som mamma som har skyld i å lage til ett barn med ett liv du ikke takler. 
Mange som ikke takler balansen mellom turnus jobb og barn. 
 

Anonymkode: 36d98...8f5

Hvordan skal du anmelde? Ts er anonym. Hun er sliten, de fleste foreldre har nok gjort mye de ikke burde ha gjort. 

Anonymkode: a0649...ea5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Du burde snakke med helsesykepleier om dette, fordi det finnes foreldreveiledning for å takle problemene dine på en annen måte slik at barna dine ikke blir utsatt for vold. 

Anonymkode: 8b522...5f3

Vold? Var nesten ikke borti. 

Anonymkode: a0649...ea5

[AnonymBruker]

 

Anbefaler å se denne

Anonymkode: 8b522...5f3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvordan skal du anmelde? Ts er anonym. Hun er sliten, de fleste foreldre har nok gjort mye de ikke burde ha gjort. 

Anonymkode: a0649...ea5

Hvorfor snakker du om deg selv i tredjeperson? 

Anonymkode: 5ecb3...241

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Hvorfor snakker du om deg selv i tredjeperson? 

Anonymkode: 5ecb3...241

Hæ? 

Anonymkode: a0649...ea5

[AnonymBruker]

Det høres fryktelig tungt ut ❤️ Du må ta vare på deg selv for å kunne gi god omsorg til barnet ditt. Barnehageoppstart er en stor endring for et lite barn. Mange nye inntrykk den første tiden. Mitt barn var også veldig urolig på den tiden. Jeg tenker at det første du bør gjøre er å dra til legen og forklare situasjonen. Jeg er sikker på at du har rett til sykemelding. Da blir hverdagen roligere. Du leverer barnet i barnehagen uten stress, drar hjem og slapper av og blir da opplagt til å gi god omsorg resten av døgnet. Kanskje utdanningen også kan vente. Oppstart neste høst istedenfor? Håper det ordner seg. Viktig at du bestiller legetime og ber om sykemelding, med god samvittighet. Ikke bare for din del, men for barnets beste 

Anonymkode: dde85...445