Vet ikke om han er psykopat men hva skjer med barna hvis jeg skiller meg?

[AnonymBruker]

Er gift med en som er ustabil - mye deppa, sint osv og det har påvirket meg og barna enormt, han har en god periode nå (sier at han ikke er deprimert nå og har skjerpet seg for godt)

jeg vil gå (ingen følelser igjen) men har to små barn. Hvordan vil det gå med dem dersom jeg går? Er det verdt å bli for dem?

Anonymkode: 6f4ff...1d0

[AnonymBruker]

Det kan ingen her svare deg på. Du må finne noen å snakke med.

Anonymkode: 3274b...b51

[Gjest På druen]

De får det mest sannsynlig bedre enn hvis du blir værende. 

[AnonymBruker]

Er det verdt at barna skal pendle frem og tilbake mellom to hjem for at du skal ha en mann med de rette følelsene? Mange barn strever etter et brudd, og barna fortsetter jo å bo sammen med far deler av tiden. 

Hvis problemet er fars psykiske helse så burde jo løsningen være at han får hjelp til sine utfordringer? 

Det finnes ingen fasit på sånne ting. Noen ganger er skilsmisse løsningen, andre ganger eskalerer problemene.

Anonymkode: 94219...b84

[Delfin82]

 Så mor skal holde ut uten følelser for en mann i mange år pga barna? For det gagner barna?
Enig i at far sannsynligvis trenger hjelp til sine utfordringer. Nå vet ikke vi hvor ille det har vært i det hjemme. Det vet kun mor. Men å bli i ett kjærlighetsløst forhold med en far som til tider ikke har det bra kan umulig være bra for et barn

 

[AnonymBruker]

Delfin82 skrev (31 minutter siden):

 Så mor skal holde ut uten følelser for en mann i mange år pga barna? For det gagner barna?
Enig i at far sannsynligvis trenger hjelp til sine utfordringer. Nå vet ikke vi hvor ille det har vært i det hjemme. Det vet kun mor. Men å bli i ett kjærlighetsløst forhold med en far som til tider ikke har det bra kan umulig være bra for et barn

 

Her på KG finnes det visst bare to alternativer. Enten holde ut uten kjærlighet, eller bryte opp familien.

Hvis følelsene en gang har vært der så kan de også komme tilbake. Det forutsetter selvsagt at begge er villig til å gi, hvis partneren ikke vil så er det jo nytteløst. 

Anonymkode: 94219...b84

[AnonymBruker]

Delfin82 skrev (1 time siden):

 Så mor skal holde ut uten følelser for en mann i mange år pga barna? For det gagner barna?
Enig i at far sannsynligvis trenger hjelp til sine utfordringer. Nå vet ikke vi hvor ille det har vært i det hjemme. Det vet kun mor. Men å bli i ett kjærlighetsløst forhold med en far som til tider ikke har det bra kan umulig være bra for et barn

 

Hvor ille har det vært; sinne og aggresjon (kjefting på barna for hver minste ting, ustabilt humør, svært streng og pirkete på barna, eldstemann har nå angst som jeg diskuterer med en terapaut om det kan være relatert til denne perioden.) han stenge meg ute (fysisk - lite kroppskontakt og mentalt) i en periode på 3,5 år der jeg var i krisemodus for å holde maska og familielivet i live. Jeg vet jeg kanskje kan få følelser for ham igjen, problemet mitt er akkurat nå at jeg vil ikke , jeg vil ikke at han skal ta på meg en gang. Har lest mye i det siste om gaslighting og PTSD og tror jeg (og kanskje ene barnet) har drt.

 

ts

Anonymkode: 6f4ff...1d0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Er gift med en som er ustabil - mye deppa, sint osv og det har påvirket meg og barna enormt, han har en god periode nå (sier at han ikke er deprimert nå og har skjerpet seg for godt)

jeg vil gå (ingen følelser igjen) men har to små barn. Hvordan vil det gå med dem dersom jeg går? Er det verdt å bli for dem?

Anonymkode: 6f4ff...1d0

Det som skjer når du ikke melder fra til offentlige hjelpeinstanser om hvordan barna dine har det, er forhåpentligvis at noen melder fra til barnevernet slik at de kan få hjelp utenfra.

Ikke forvent å beholde omsorgen for barn du ikke ivaretar.

Det å bli værende hos en ustabil forelder, uten å melde fra til noen, er grov omsorgssvikt. 

Anonymkode: 2c3f1...20e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

eldstemann har nå angst som jeg diskuterer med en terapaut om det kan være relatert til denne perioden

Hva slags terapeut snakker du om?

Er du 100% åpen med denne personen om alt som skjer hjemme?

Anonymkode: 2c3f1...20e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Hvor ille har det vært; sinne og aggresjon (kjefting på barna for hver minste ting, ustabilt humør, svært streng og pirkete på barna, eldstemann har nå angst som jeg diskuterer med en terapaut om det kan være relatert til denne perioden.) han stenge meg ute (fysisk - lite kroppskontakt og mentalt) i en periode på 3,5 år der jeg var i krisemodus for å holde maska og familielivet i live. Jeg vet jeg kanskje kan få følelser for ham igjen, problemet mitt er akkurat nå at jeg vil ikke , jeg vil ikke at han skal ta på meg en gang. Har lest mye i det siste om gaslighting og PTSD og tror jeg (og kanskje ene barnet) har drt.

 

ts

Anonymkode: 6f4ff...1d0

Det er jo ikke greit å ha det sånn, for noen av dere. Kan det være en idé å gå til familieterapi? Uansett hvordan det blir så skal dere samarbeide i mange år fremover. 

Barna har jo samme far enten du blir eller går. På en måte var det kanskje lettere å forlate slike menn på den tiden barna automatisk ble boende hos mor, vanskeligere med 50-50. 

Du skal ihvertfall ikke holde ut kun for å holde ut.

Anonymkode: 94219...b84

[AnonymBruker]

Vi går til familieterapi men merker det er vanskelig for meg å snakke om hvor alvorlig dette har påvirket både meg og barna så det blir litt og litt

har også tatt kontakt med en psykolog som er ekspert på psykisk vold for å lufte litt tanker og få litt perspektiv på om jeg er helt på tur og lager mye styr for noe som er innafor normalen eller om dette faktisk er så alvorlig som jeg av og til lurer på

 

ts

Anonymkode: 6f4ff...1d0

[AnonymBruker]

Oppsøk krisesenteret og be om samtaler der. De kan veilede deg på hvordan best mulig kan gå fra han. Sørg for å gjøre ting på en ordentlig måte, jeg vil anbefale deg å gjøre det via advokat. Skulle ønske jeg gjorde det. 
4 år siden jeg gikk fra min eks og han lager fortsatt helvete. Det har gjort meg syk og drept økonomien min… så pass på å ha papirene dine i orden for rettssystemet er tregt 😩

 

Hvis du er redd for han så driter du i de negative kommentarene her og stoler på magefølelsen din. Ingen på et forum kan fortelle deg hva du føler. 
 

masse lykke til ♥️💪🏼

Anonymkode: e098c...bad

[AnonymBruker]

Dokumentere alt! Og sørg for å være saklig og ikke emosjonell! Altså, Du skal selvsagt ikke virke kald og følelsesløs. Men du skal vise at du er en saklig og trygg og omsorgsfull mor! Tenk deg at alt du gjør kan brukes i mot deg. Om du mister besinnelsen din. Uansett hvor god grunn du har. De andre ser ikke hvor stygg han har vært mot deg og barna i alle disse årene. De andre ser ikke hvordan han provoserte deg i forkant. De ser bare reaksjonen din. Sinnet ditt. Han peker på deg. Se hvor aggressiv og ustabil hun er. Hun er ikke skikket til å ta seg av barna sine. Oppfør deg som at dommerne ser på deg. Ikke reager på provoseringene hans! Les om reactive abuse!

Så dokumenter alt, og sørg for at han har lite/ingenting å dokumentere om deg. Ikke underdriv til fagpersonell om hva som foregår hjemme, men hold deg saklig så det ikke høres ut som du vil svartmale han! La mye komme fra barna, så ikke alt kommer fra deg. Da er det mer troverdig. La også evt bekymringsmelding komme fra andre enn deg.

Det er skadelig for barna å være hos han 100% selv om du passer på. Da er det bedre om du flytter ut. Er du sikker på at han orker å ha de 50%? Er han en type som gidder å vaske klær og følge opp skole og lekser og fritidsaktiviteter og ungenes rot og ekstra matlaging? Stå opp tidligere? Er han troende til å få seg ny dame fort til det formålet, så er det en trygghet at hun passer litt på at det er sånn passe god stemning i hjemmet.

Anonymkode: 2f8c7...347

[jabx]

AnonymBruker skrev (På 8.9.2021 den 9.16):

Er det verdt at barna skal pendle frem og tilbake mellom to hjem for at du skal ha en mann med de rette følelsene?

Ja.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.9.2021 den 10.34):

Hvor ille har det vært; sinne og aggresjon (kjefting på barna for hver minste ting, ustabilt humør, svært streng og pirkete på barna, eldstemann har nå angst som jeg diskuterer med en terapaut om det kan være relatert til denne perioden.) han stenge meg ute (fysisk - lite kroppskontakt og mentalt) i en periode på 3,5 år der jeg var i krisemodus for å holde maska og familielivet i live. Jeg vet jeg kanskje kan få følelser for ham igjen, problemet mitt er akkurat nå at jeg vil ikke , jeg vil ikke at han skal ta på meg en gang. Har lest mye i det siste om gaslighting og PTSD og tror jeg (og kanskje ene barnet) har drt.

 

ts

Anonymkode: 6f4ff...1d0

Ville gått. Og fått han til å søke hjelp og. Kanskje finner dere tilbake tilhverandre, kanskje ikke. Men for barnas skyld bør du komme deg vekk og det fort! Jeg har vokst opp med psykopat far og det har ødelagt meg. Hater min mor for at hun ikke reddet oss vekk derfra.  Hun var for svak for han. Elsket han.. Hun ser det enda ikke, at hun gjorde feil.. Barna trenger hjelp og du trenger hjelp, mannen trenger også veldig mye hjelp! Helt ærlig så burde du kanskje snakket med ett krisesenter og det skulle eksalere om du går. Du kjenner han best så du vet litt hvordan han kanskje vil reagere?

Anonymkode: 19bae...1f1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ville gått. Og fått han til å søke hjelp og. Kanskje finner dere tilbake tilhverandre, kanskje ikke. Men for barnas skyld bør du komme deg vekk og det fort! Jeg har vokst opp med psykopat far og det har ødelagt meg. Hater min mor for at hun ikke reddet oss vekk derfra.  Hun var for svak for han. Elsket han.. Hun ser det enda ikke, at hun gjorde feil.. Barna trenger hjelp og du trenger hjelp, mannen trenger også veldig mye hjelp! Helt ærlig så burde du kanskje snakket med ett krisesenter og det skulle eksalere om du går. Du kjenner han best så du vet litt hvordan han kanskje vil reagere?

Anonymkode: 19bae...1f1

Skal til krisesenter i morgen. Har bestemt meg for å gå men trenger hjelp til gjennomføring 

 

er helt vrak nå men glad for å ha tatt en avgjørelse

ts

Anonymkode: 6f4ff...1d0

[AnonymBruker]

En ting er hvertfall sikkert ; barn merker når det er noe tull mellom foreldrene . IKKE utsett dem for det lenger enn nødvendig. Det er hundre prosent bedre å være skilsmissebarn enn å være vitne til kluss og krangel  

Anonymkode: 26ac3...db6

[AnonymBruker]

Ut i fra hva du skriver så må det ligge mye mer bak her.. Mener ikke du skal dele alt, men om dette går så inn på dere som du skriver så er det vel ingen tvil om hva du bør gjøre?

Anonymkode: f83ce...5f4