Mangel på oppfølging etter spontanabort

[AnonymBruker]

Er det flere som reagerer på hvor fort helsevesenet mister interessen for deg når du aborterer? Som gravid blir det lagt et opplegg, man betaler ikke for noe og man blir så godt ivaretatt. Men om man mister barnet (kanskje spesielt tidlig) får man ikke en kontroll en gang for å sjekke om alt har gått som det skulle. Må si at jeg syns det er veldig utfordrende. Jeg vet jo ingenting om dette, og har opplevd å måtte ta to medisinske aborter. Og det ble oppdaget ved en tilfeldighet at fosteret ikke hadde blitt støtt ut. Og det var på tross av at jeg ringte sykehuset fordi jeg følte at ting ikke hadde gått slik det skulle. *sukk*

Anonymkode: a1116...d70

[Miss_pancake]

Ja! Sukker med deg her. Så lenge man er gravid er løpet lagt, men så fort graviditeten er over så blir man overlatt til seg sjølv. Gjekk gjennom ein exu i juni og opplevde fantastisk hjelp på sjukehuset undervegs. Men så fort operasjonen var ferdig og eg kunne reise heim var det tomt... Måtte sjølv oppsøke helsestasjon med rødsprengte øyne fordi eg ikkje visste korleis eg skulle håndtere alle smertene (både psykisk og fysisk). Det er liksom ikkje lagt til rette for noko slikt i utgangspunktet, man må vere ressurssterk nok sjølv til å finne ut av ting og be om hjelp. Det burde vere ein slags oppfølgingssamtale etter mister (uansett kor tidleg) der ein kan få informasjon, stille spørsmål, bli henvist videre om det trengs osb. 

[AnonymBruker]

Enig! Tenker at men i det minste bør tilbys en time for kontroll etter SA, både for mors fysiske og psykiske helse. Jeg hadde en SA da jeg var svært ung i uke 9. Visste ikke at jeg bar gravid en gang før et par dager før på grunn av p-pillebruk. 

Ringte legekontoret da SA’en begynte og var veldig redd. Fikk bare et tørt og uinteressert «det får ikke vi gjort noe med» tilbake. 

Har siden dette hatt psykiske problemer ift egen kvinnehelse og tør bl.a ikke ta graviditetstester, selv ikke nå som aktiv prøver. Føler at jeg ikke kommer til å få hjelp og tør derfor ikke få bekreftelse på evt svangerskap.

Anonymkode: 33ba8...65d

[AnonymBruker]

Miss_pancake skrev (39 minutter siden):

Ja! Sukker med deg her. Så lenge man er gravid er løpet lagt, men så fort graviditeten er over så blir man overlatt til seg sjølv. Gjekk gjennom ein exu i juni og opplevde fantastisk hjelp på sjukehuset undervegs. Men så fort operasjonen var ferdig og eg kunne reise heim var det tomt... Måtte sjølv oppsøke helsestasjon med rødsprengte øyne fordi eg ikkje visste korleis eg skulle håndtere alle smertene (både psykisk og fysisk). Det er liksom ikkje lagt til rette for noko slikt i utgangspunktet, man må vere ressurssterk nok sjølv til å finne ut av ting og be om hjelp. Det burde vere ein slags oppfølgingssamtale etter mister (uansett kor tidleg) der ein kan få informasjon, stille spørsmål, bli henvist videre om det trengs osb. 

Så trist! Føler med deg! Og helt skrekkelig at man ikke ivaretas. Man trenger det jo like mye, om ikke mer når man sitter der og ting har gått galt. Det er ikke alltid at ting går etter planen og man er ikke i stand til å vite hva som er normalt eller ikke... 😿

Anonymkode: a1116...d70

[Miss_pancake]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Så trist! Føler med deg! Og helt skrekkelig at man ikke ivaretas. Man trenger det jo like mye, om ikke mer når man sitter der og ting har gått galt. Det er ikke alltid at ting går etter planen og man er ikke i stand til å vite hva som er normalt eller ikke... 😿

Anonymkode: a1116...d70

Ikkje sant? Eg tok opp dette og då fortalte jordmor at dei pleier å følge opp, også etter ein ev. spontanabort eller seinabort. Men fordi eg ikkje visste at eg var gravid før det gjekk galt, var eg heller ikkje i deira oppfølgingssystem enda. Og då er det ingen automatikk frå verken lege eller sjukehus til å bli henvist. Det må da vere enkelt å gjøre noko med?

[AnonymBruker]

Jeg var 20 år første gang jeg ble gravid og hadde aldri hørt om at SA var så vanlig. Det kom som et sjokk når jeg begynte å blø og fikk jo panikk. Ringte legen men de hadde ikke tid, fikk tvinge meg inn på legevakten men som de sa så er det jo ikke noe de kan gjøre. Jeg skjønner jo det nå men skulle kanskje vært litt mer informasjon rundt dette ved graviditeter og. Det ble et større sjokk en det trengte å være. Ingen i helsevesenet sa noe om at der er siden det ikke er levedyktig eller slike ting. Bare at sånt skjer å la oss gå videre. 
 

Da sitter man jo igjen med mange spørsmål som om man kunne gjort noe anderledes og hvorfor skjer dette, har jeg gjort noen galt?

 

og ikke minst etterpå, man vêr jo ikke om alt er ute. Jeg ble henvist til sykehuset for ul men de tok kun blodprøve og sendte meg hjem.

 

jeg syns det hele var veldig vanskelig og lite informasjon. Jeg hadde tatt det hele bedre idag tror jeg om jeg hadde vist mere om det, og ikke minst en sjekk med ul for å se om alt er som det skal.

Anonymkode: ad929...d9e

[AnonymBruker]

Miss_pancake skrev (1 minutt siden):

Ikkje sant? Eg tok opp dette og då fortalte jordmor at dei pleier å følge opp, også etter ein ev. spontanabort eller seinabort. Men fordi eg ikkje visste at eg var gravid før det gjekk galt, var eg heller ikkje i deira oppfølgingssystem enda. Og då er det ingen automatikk frå verken lege eller sjukehus til å bli henvist. Det må da vere enkelt å gjøre noko med?

Jeg VAR i systemet, men oppdaget på tidlig UL at fosteret var dødt. Fikk med meg en pakke piller hjem og lykke til og det var det. Tilfeldigvis på en annen kontroll fant jeg ut at fosteret var der enda og at jeg måtte gjennom en runde til. Jævlig tungt. Og fikk ikke så mye som en telefon etterpå for å høre hvordan det hadde gått. Man skulle jo tro at man ble innkalt til kontroll når man må gjennom det to ganger...???  

Anonymkode: a1116...d70

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg var 20 år første gang jeg ble gravid og hadde aldri hørt om at SA var så vanlig. Det kom som et sjokk når jeg begynte å blø og fikk jo panikk. Ringte legen men de hadde ikke tid, fikk tvinge meg inn på legevakten men som de sa så er det jo ikke noe de kan gjøre. Jeg skjønner jo det nå men skulle kanskje vært litt mer informasjon rundt dette ved graviditeter og. Det ble et større sjokk en det trengte å være. Ingen i helsevesenet sa noe om at der er siden det ikke er levedyktig eller slike ting. Bare at sånt skjer å la oss gå videre. 
 

Da sitter man jo igjen med mange spørsmål som om man kunne gjort noe anderledes og hvorfor skjer dette, har jeg gjort noen galt?

 

og ikke minst etterpå, man vêr jo ikke om alt er ute. Jeg ble henvist til sykehuset for ul men de tok kun blodprøve og sendte meg hjem.

 

jeg syns det hele var veldig vanskelig og lite informasjon. Jeg hadde tatt det hele bedre idag tror jeg om jeg hadde vist mere om det, og ikke minst en sjekk med ul for å se om alt er som det skal.

Anonymkode: ad929...d9e

 man får jo oppfølging for alt mulig annet. Og ting KAN skje! Komplikasjoner kan oppstå! Lurer på om det samme hadde vært tilfelle om det var menn som opplevde det.. nesten alle andre tilstander følges opp med en kontroll og dette er en stor ting! Kroppen går gjennom mye både fysisk og psykisk! 

Anonymkode: a1116...d70

[Miss_pancake]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg VAR i systemet, men oppdaget på tidlig UL at fosteret var dødt. Fikk med meg en pakke piller hjem og lykke til og det var det. Tilfeldigvis på en annen kontroll fant jeg ut at fosteret var der enda og at jeg måtte gjennom en runde til. Jævlig tungt. Og fikk ikke så mye som en telefon etterpå for å høre hvordan det hadde gått. Man skulle jo tro at man ble innkalt til kontroll når man må gjennom det to ganger...???  

Anonymkode: a1116...d70

Nei, så dårlig! Uff, føler med deg, det må vere heilt forferdelig å stå i. Både usikkerheten og smertene, også stiller man seg alle mulige spørsmål som man ikkje får svar på på KG heller..

Må her også legge til at når eg troppa opp på helsestasjonen fekk eg øyeblikkelig hjelp, og snakka med jordmor (sjølv om dette var midt i ein hektisk sommartid), og deretter har eg fått så mange oppfølgingssamtaler som eg føler behov for sjølv. Fordi eg ikkje lenger stoler på legesenteret har dei tilbydd meg å gå direkte gjennom helsestasjonen om eg skulle bli gravid igjen, så unne dei henvise meg til sjukehuset for TUL. Så det er ganske fantastisk  

[AnonymBruker]

Miss_pancake skrev (7 minutter siden):

Nei, så dårlig! Uff, føler med deg, det må vere heilt forferdelig å stå i. Både usikkerheten og smertene, også stiller man seg alle mulige spørsmål som man ikkje får svar på på KG heller..

Må her også legge til at når eg troppa opp på helsestasjonen fekk eg øyeblikkelig hjelp, og snakka med jordmor (sjølv om dette var midt i ein hektisk sommartid), og deretter har eg fått så mange oppfølgingssamtaler som eg føler behov for sjølv. Fordi eg ikkje lenger stoler på legesenteret har dei tilbydd meg å gå direkte gjennom helsestasjonen om eg skulle bli gravid igjen, så unne dei henvise meg til sjukehuset for TUL. Så det er ganske fantastisk  

Det er i det minste godt å høre! Men burde være automatisk og ikke opp til deg! ❣️

Anonymkode: a1116...d70

[AnonymBruker]

Herregud, nei.

Skal helsevesenet belastes for dette unødvendige hysteriet?

 

Det ble ikke et barn, sånn er det. Gå videre og bli gravid på nytt.

Anonymkode: 85bb4...1be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

 man får jo oppfølging for alt mulig annet. Og ting KAN skje! Komplikasjoner kan oppstå! Lurer på om det samme hadde vært tilfelle om det var menn som opplevde det.. nesten alle andre tilstander følges opp med en kontroll og dette er en stor ting! Kroppen går gjennom mye både fysisk og psykisk! 

Anonymkode: a1116...d70

Nei, man får ikke det og menn er ikke i en særstilling. Nå har vi vert gjennom en større hjerneoperasjon, slag og tap av syn. Operasjonen fulgte de opp med en 5 timers reisevei en vei tur retur på en dag. Slaget og tapet av synet...blir ikke fulgt opp. Legevakt sender han inn, sykehus sender ham hjem.

Anonymkode: 474c2...309

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Enig! Tenker at men i det minste bør tilbys en time for kontroll etter SA, både for mors fysiske og psykiske helse. Jeg hadde en SA da jeg var svært ung i uke 9. Visste ikke at jeg bar gravid en gang før et par dager før på grunn av p-pillebruk. 

Ringte legekontoret da SA’en begynte og var veldig redd. Fikk bare et tørt og uinteressert «det får ikke vi gjort noe med» tilbake. 

Har siden dette hatt psykiske problemer ift egen kvinnehelse og tør bl.a ikke ta graviditetstester, selv ikke nå som aktiv prøver. Føler at jeg ikke kommer til å få hjelp og tør derfor ikke få bekreftelse på evt svangerskap.

Anonymkode: 33ba8...65d

At du har underliggende psykiske vansker/diagnoser betyr ikke at helseomsorgen er dårlig i Norge.

Du burde heller oppsøkt psykisk legevakt.

Anonymkode: 85bb4...1be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Herregud, nei.

Skal helsevesenet belastes for dette unødvendige hysteriet?

 

Det ble ikke et barn, sånn er det. Gå videre og bli gravid på nytt.

Anonymkode: 85bb4...1be

Herregud, snakk om å være bitter. Det er ikke bare det at det ikke ble et barn. Det er en stor påkjenning for kroppen. Har man høy CRP så er det jo oppfølging på det... men her sendes man hjem uten så mye som en telefonsamtale etterpå. Det burde vel kontrolleres at alt er ute? Syns ikke det er urimelig. 

Anonymkode: a1116...d70

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

At du har underliggende psykiske vansker/diagnoser betyr ikke at helseomsorgen er dårlig i Norge.

Du burde heller oppsøkt psykisk legevakt.

Anonymkode: 85bb4...1be

Det er vel du som har noe underliggende her....! 🤯

Anonymkode: a1116...d70

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Herregud, snakk om å være bitter. Det er ikke bare det at det ikke ble et barn. Det er en stor påkjenning for kroppen. Har man høy CRP så er det jo oppfølging på det... men her sendes man hjem uten så mye som en telefonsamtale etterpå. Det burde vel kontrolleres at alt er ute? Syns ikke det er urimelig. 

Anonymkode: a1116...d70

Jeg er lsett ikke bitter, men det er lov å bli oppgitt over dette hysteriet rundt spontanabort.

Anonymkode: 85bb4...1be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Nei, man får ikke det og menn er ikke i en særstilling. Nå har vi vert gjennom en større hjerneoperasjon, slag og tap av syn. Operasjonen fulgte de opp med en 5 timers reisevei en vei tur retur på en dag. Slaget og tapet av synet...blir ikke fulgt opp. Legevakt sender han inn, sykehus sender ham hjem.

Anonymkode: 474c2...309

Hvem er "vi"? Alle menn? Innlegget ditt gir ingen mening.... 

Anonymkode: a1116...d70

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det er vel du som har noe underliggende her....! 🤯

Anonymkode: a1116...d70

Det er ikke jeg som sitter og griner og starter en haug tråder på KG angående at jeg blødde i uke 6.

Anonymkode: 85bb4...1be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg er lsett ikke bitter, men det er lov å bli oppgitt over dette hysteriet rundt spontanabort.

Anonymkode: 85bb4...1be

Hatt mange spontanaborter du eller?

Anonymkode: a1116...d70

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hatt mange spontanaborter du eller?

Anonymkode: a1116...d70

Ja, flere.

Jeg blir sliten av denne generasjonen.

Absolutt alt av opplevelser er et traume, en hendelse man må kverne rundt, noe som aldri går over.

Anonymkode: 85bb4...1be