Hjelp til en alkoholiker

[AnonymBruker]

Han jeg bor i lag med er fungerende alkoholiker. Dette har vært noe han har prøvd å skjule i mange år . eg har konfrontert han utallige ganger ,da kan d bli bedre noen dager..

Han drikker hver ettermiddag, fra rundt 17-18 . noen ganger blir han full og sovner, andre ganger bare brisen. Drikkingen pågår i d skjulte , han tror nok at han lurer meg selv om eg har konfrontert han ca ukentlig.

Det er aldri noe vold eller annet inni bilde. Men allikevel så er det for meg snart uutholdelig. Jeg er ensom .hver kveld tilbringer jeg med en som skjuler at han har drukket for meg. Vi prater sjeldent elleraldri sammen på kvelden. d orker jeg ikke, da han selvfølgelig endrer seg  litt når alkoholen går inn.blir litt mer negativ til meg og evt ideer ,planer og forslag jeg kommer med.

Drikkingen og d at han juger og (prøver)  skjuler det for meg, gjør meg svært usikker. Jeg er på vakt hele tiden . har vokst opp med nært familiemedlem som var rusmisbruk. Dette vet han om.

Hva kan jeg gjøre for å få han til å gå med på å søke hjelp?  Vurdert fastlege men redd forkortet ryker. Da mister han jobben .(aldri kjørt når ham har vært full) 

 

Vi har ett barn på 2.år..han er foreløpig uberørt av dette da det er kun jeg som steller og legger han , og tar han om han våkner om natta

Anonymkode: b5b9e...82e

[AnonymBruker]

Det korte svaret er at vedkommende selv må ønske hjelp.

Du kan forsøke en alvorsprat med ham hvor du forklarer at med denne utviklingen vil du måtte flytte fra ham for å skjerme barnet deres, han vil ikke kunne ha nevneverdig samvær og du vil melde bekymring til fastlegen. 

Får du det ikke til alene, ta med noen han har respekt for og som forstår problemet. En venn, en bror, en far, hva dere måtte ha. Eller ta det på familievernkontoret. 

Så går dere til lege. Det er mulig å bruke annen lege enn fastlegen og kommersielle har en tendens til i større grad å se bort fra førerkortvurdering. De kan henvise til rusoppfølging. Han bør avlegge blodprøver jevnlig og ha minimum ukentlige avtaler. 

Anonymkode: a5180...cce

[AnonymBruker]

Min erfaring er dessverre at det eneste som hjalp var å gå fra alkoholikeren. Da sluttet han å drikke, og fikk raskt tvunget gjennom ordinært samvær med sønnen vår via «systemet» - til tross for en heftig dokumentert historikk. Så vær forsiktig med å anta at han ikke vil få noe særlig samvær dersom du går fra han. 

Anonymkode: 6dd09...dd9

[AnonymBruker]

Takk for godt svar med kloke råd😇 en annen lege ,på Volvat el lignende kan jeg kanskje få han med på. Har vurdert å ta det opp med noen i hans familie , de er forløog uvitende om problemet 

Ts

Anonymkode: b5b9e...82e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Min erfaring er dessverre at det eneste som hjalp var å gå fra alkoholikeren. Da sluttet han å drikke, og fikk raskt tvunget gjennom ordinært samvær med sønnen vår via «systemet» - til tross for en heftig dokumentert historikk. Så vær forsiktig med å anta at han ikke vil få noe særlig samvær dersom du går fra han. 

Anonymkode: 6dd09...dd9

Jeg er kanskje naiv og drømmende.men jeg ønsker først og fremst å løse d sammen m han, i håp om at vi kan bli en fin familie...til og med flere barn på sikt.. 

Anonymkode: b5b9e...82e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Takk for godt svar med kloke råd😇 en annen lege ,på Volvat el lignende kan jeg kanskje få han med på. Har vurdert å ta det opp med noen i hans familie , de er forløog uvitende om problemet 

Ts

Anonymkode: b5b9e...82e

Du skal ikke se bort fra at både familien og flere rundt han vet. Men sånne ting snakkes ikke om rundt alkoholikeren/deg

Anonymkode: 9c140...03c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Jeg er kanskje naiv og drømmende.men jeg ønsker først og fremst å løse d sammen m han, i håp om at vi kan bli en fin familie...til og med flere barn på sikt.. 

Anonymkode: b5b9e...82e

Lykke til. Jeg er i samme situasjon som deg og har samme håp 

Anonymkode: 9c140...03c

[AnonymBruker]

Eneste som hjelper at han selv ønsker hjelp. Da må han også starte med å innrømme at han er alkoholiker. Å lyve og gjemme er ikke et tegn at han er klar til det.

Du må gjerne være naiv og drømme men du må altså ikke dra inn flere uskyldige, les få flere barn. Stakkars som du har fått allerede.

Anonymkode: 91e2e...9d2

[AnonymBruker]

Min samboer har også et alkohol problem. Det tok litt tid før han innrømme at han har et problem. Vi var på vei til å flytte fra hverandre da han begynte med blodprøver hos legen samt  samtale terapi. Men på den tiden hadde han nok ikke erkjent ordentlig for seg selv. Ting eskalerte igjen, lang historie kort, jeg var på vei ut men ga han en ny sjanse da han la seg inn på avrusning. Han sprakk en stund etter han kom ut, men nå går han på antabust tabletter og blitt den mannen jeg ble glad i igjen. Han er ved godt mot og søkt seg videre til en avrusningsklinikk. Men ikke dermed sagt at det går bra denne gangen heller, men merker han snakker om det på en helt annen måte nå. Men jeg måtte sette ned benet ganske kraftig først. Håper det ordner seg, er ordentlig vondt å være medavhengig❤️

Anonymkode: d85ea...d2d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Lykke til. Jeg er i samme situasjon som deg og har samme håp 

Anonymkode: 9c140...03c

❤

Anonymkode: b5b9e...82e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Eneste som hjelper at han selv ønsker hjelp. Da må han også starte med å innrømme at han er alkoholiker. Å lyve og gjemme er ikke et tegn at han er klar til det.

Du må gjerne være naiv og drømme men du må altså ikke dra inn flere uskyldige, les få flere barn. Stakkars som du har fått allerede.

Anonymkode: 91e2e...9d2

Jeg skrev  DRØMMER om flere barn på sikt. Han vi har merker nada.ennå. derfor jeg ønsker å få han til å søke hjelp nå,før barnet forstår. 

Ts

Anonymkode: b5b9e...82e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Min samboer har også et alkohol problem. Det tok litt tid før han innrømme at han har et problem. Vi var på vei til å flytte fra hverandre da han begynte med blodprøver hos legen samt  samtale terapi. Men på den tiden hadde han nok ikke erkjent ordentlig for seg selv. Ting eskalerte igjen, lang historie kort, jeg var på vei ut men ga han en ny sjanse da han la seg inn på avrusning. Han sprakk en stund etter han kom ut, men nå går han på antabust tabletter og blitt den mannen jeg ble glad i igjen. Han er ved godt mot og søkt seg videre til en avrusningsklinikk. Men ikke dermed sagt at det går bra denne gangen heller, men merker han snakker om det på en helt annen måte nå. Men jeg måtte sette ned benet ganske kraftig først. Håper det ordner seg, er ordentlig vondt å være medavhengig❤️

Anonymkode: d85ea...d2d

Takk som deler❤

Jeg skjønner at veien frem er kronglete. Og jeg har respekt for den som prøver å endre seg, d er en eneormt vanskelig oppgave. Derfor håper jeg og ønsker jeg kan være der sammen med han .  men da må han.ville det selv ,og d må skje nå.

Gir deg en klapp på skuldra som står i det , håper det går bra denne gangen ❤

Ts

Anonymkode: b5b9e...82e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg er en svært lite fungerende alkoholiker som akkurat fant ut jeg er gravid igjen. Mannen taklet ikke nyhetene og har nå flyttet inn med elskeren sin. Her helt knust. Barnet kommer ut skadet og jeg må ta vare på dette udyret. Dette takler jeg svært dårlig, men dette blir bare verre etter hatfulle meldinger fra svigers. Hva skal ejg gjøre? Nekter slutte drikke og er for langt vei med graviditeten til abort. Vil bare sovne inn.

Anonymkode: 78027...a1f

Du må søke hjelp hos barnevern pluss legges inn til avrusning... uff, så vondt. 

Anonymkode: cdd29...e19

[AnonymBruker]

Jeg er litt nysgjerrig på hvordan dette fungerer i praksis. Du sier han drikker i skjul hver ettermiddag og utover kvelden - er dere ikke sammen? Spiser dere ikke engang middag sammen? Har det alltid vært slik?

Jeg drakk i perioder for mye da jeg var singel, men det endret seg da jeg fikk kjæreste. Vi kan dele en flaske vin sammen, men det blir aldri for mye, og vi kan også ha alkoholfrie kvelder sammen og det er hyggelig. Jeg innser nå at jeg ofte kjedet meg alene, og kanskje var litt ensom. 

I mitt nåværende forhold ville det vært veldig rart om jeg plutselig forsvant ut av stuen og satte meg på et eget rom og drakk. Jeg synes man må ha et rart forhold i utgangspunktet når sant faller naturlig?

Anonymkode: 23b68...fee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 12.9.2021 den 22.29):

Jeg er litt nysgjerrig på hvordan dette fungerer i praksis. Du sier han drikker i skjul hver ettermiddag og utover kvelden - er dere ikke sammen? Spiser dere ikke engang middag sammen? Har det alltid vært slik?

Jeg drakk i perioder for mye da jeg var singel, men det endret seg da jeg fikk kjæreste. Vi kan dele en flaske vin sammen, men det blir aldri for mye, og vi kan også ha alkoholfrie kvelder sammen og det er hyggelig. Jeg innser nå at jeg ofte kjedet meg alene, og kanskje var litt ensom. 

I mitt nåværende forhold ville det vært veldig rart om jeg plutselig forsvant ut av stuen og satte meg på et eget rom og drakk. Jeg synes man må ha et rart forhold i utgangspunktet når sant faller naturlig?

Anonymkode: 23b68...fee

Er det rart at vi ikke sitter oppå hverandre hele tiden? Vi har stort hus med flere rom som bla.treningsrom,kjellerstue , boder og kontor.  Det tar ikke mange minuttene å gå feks inn i kjellerstue , kaste i seg en drink av ett ellet annet slag.  

Jeg driver også med mitt, jeg har eget hobby rom hvor jeg elsker å være enkelt kvelder. Der syr eller maler jeg. Så nei, vi sitter ikke alltid oppå hverandre, det har vi aldri gjort så jeg kan ikke se noe unormalt m akkarat  det.

Ts

Anonymkode: b5b9e...82e

[Gjest padawan]

Du kan ikke hjelpe vedkommende med mindre vedkommende innser selv de trenger hjelp. De fleste forhold ryker på grunn av alkoholisme. Gå i deg selv og spør deg om du vil leve slik du gjør nå. Kom deg ut hvis svaret er nei. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9/12/2021 den 22.29):

Jeg er litt nysgjerrig på hvordan dette fungerer i praksis. Du sier han drikker i skjul hver ettermiddag og utover kvelden - er dere ikke sammen? Spiser dere ikke engang middag sammen? Har det alltid vært slik?

Jeg drakk i perioder for mye da jeg var singel, men det endret seg da jeg fikk kjæreste. Vi kan dele en flaske vin sammen, men det blir aldri for mye, og vi kan også ha alkoholfrie kvelder sammen og det er hyggelig. Jeg innser nå at jeg ofte kjedet meg alene, og kanskje var litt ensom. 

I mitt nåværende forhold ville det vært veldig rart om jeg plutselig forsvant ut av stuen og satte meg på et eget rom og drakk. Jeg synes man må ha et rart forhold i utgangspunktet når sant faller naturlig?

Anonymkode: 23b68...fee

Vanskelig for en som ikke har problemer med alkohol å forstå dette.. 

Jeg sliter selv med alkoholmisbruk og som TS sier, vi sitter jo ikke på fanget til hverandre 24/7. Går han på do, så tar jeg meg en slurk av en flaske jeg har gjemt unna. Så enkelt er det desverre. 

Anonymkode: 4b12f...eb0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.9.2021 den 6.14):

Jeg skrev  DRØMMER om flere barn på sikt. Han vi har merker nada.ennå. derfor jeg ønsker å få han til å søke hjelp nå,før barnet forstår. 

Ts

Anonymkode: b5b9e...82e

Største feilen er å tro at små barn ikke forstår. Hilsen ei som har vokst opp med alkoliker forelder. 

Her må du sette harde krav, pga at han skal ta imot hjelp. Og ikke minst for å beskytte barnet ditt. 

Anonymkode: 38ba1...062

[tussi84]

Siden dere har barn så ville jeg takket for meg og gått for lenge siden. Du sier at barnet ikke merker det/forstår det, men ubevisst kan de føle at ting ikke er helt slik de burde være. Alkoholikere og barn hører ikke til sammen i samme hustand. Det er ikke lenge til barnet er så stort at det begynner å forstå, og de kan bli redde.

Og har han ikke innrømmet at han har noen problem nå, så kommer han ikke til å ville ha hjelp. Han må selv forstå at han har et problem,og ønske hjelp selv. Alt andre gjør kommer til ingen nytte, når de selv ikke vil ha hjelp/ikke skjønner problemet.

Jeg hadde Alkoholiker i familien selv (døde nå), og jeg vet at flere i familien prøvde i flere år på å få vedkommende til å slutte å drikke/få hjelp. For barna hans som nå er voksne for lengst så har de mange dårlige og såre minner pga at faren drakk under oppveksten deres. De husker de var redde, og at de synes at faren forandret personlighet på en måte da han ble full. Det var aldri noe vold, men to av barna til denne mannen kan fortelle at faren feks hadde lovet å møte de/ta de med på noe, men så dukket han opp full. Andre ganger dukket han ikke opp i det hele tatt, fordi han glemte det oppe i all rusen. Noen ganger visste hverken kona eller barna hvor han var heller.

Jeg fikk selv oppleve å se denne personen full noen ganger som barn/ungdom. (En av mine besteforeldre), og jeg syntes det var ekkelt. Han gjorde meg ikke noe, men han var ekstremt blid og snakke salig med en snøvlende stemme. Det gjorde meg utrygg på en måte. Og slik skal ikke barn ha det hos sine foreldre/sammen med sine foreldre, eller andre omsorgspersoner.

Og en annen ting for oss pårørende rundt er all usikkerheten. Vi visste aldri om vi fikk treffe en edru eller en full far/bestefar. Han kunne være edru når vi dro, og full når vi kom hjem. Han kunne også love å ikke drikke, fordi han skulle få besøk av et av barnebarna, men av og til så glemte han det og var full når barna dukket opp.  Foreldrene prøvde å skjerme oss så godt de kunne, men vi visste at bestefar var Alkoholiker all like vel. 

Så tenkte deg godt om ts 

Endret 21. september 2021 av tussi84

[AnonymBruker]

Min far er fungerende alkoholiker. Min mor har prøvd å hjelpe han i godt over 15 år, men han har aldri hatt et stort ønske om å hjelpe seg selv. Hun har aldri turt å stille et ultimatum og gå, for hun er redd for at vi godt voksne barna vil da måtte se på at han går til grunne. Hun har alltid en unnskyldning for hvorfor hun ikke går fra ham. Hun velger å leve videre med ham selv om det ikke er noe kjærlighet igjen. Hun sitter fast, og det er trist å se på, for jeg vet at hun drømmer om et annet liv; et lykkelig, aktivt liv. 

Problemet med alkoholikere er at man føler seg ansvarlig for de. Man skjønner at de sliter, og man vil hjelpe. Så føler man seg ansvarlig for å hjelpe alkoholikeren til å opptre så naturlig og normal som mulig for å skjerme barna. Og når barna er voksne, så føler man fortsatt et ansvar for å skjerme barna, for etter så lang tid vil en alkoholiker være så vant til at noen andre tar ansvar, at de ikke lenger vil klare å ta vare på seg selv om partneren går.

Ts, ta en prat med samboeren din. Om han nekter, så må du bare stille et ultimatum: "Enten sjekker du inn på klinikk eller får hjelp på noen måte, eller så går jeg."

Det er best å gjøre dette før barnet blir større. Han må synke eller svømme på egen hånd. 

Anonymkode: 6dac5...6d4