Dere som har bodd på krisesenter.

[AnonymBruker]

Kan dere fortelle litt om hvordan det var?  Hvor lenge bodde dere der og hva hjalp de med? Hadde dere med barn? Hvordan taklet de det? 

Mange spørsmål. 

Anonymkode: c72a7...121

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Kan dere fortelle litt om hvordan det var?  Hvor lenge bodde dere der og hva hjalp de med? Hadde dere med barn? Hvordan taklet de det? 

Mange spørsmål. 

Anonymkode: c72a7...121

Dro dit med en baby i armene. Hadde en kort samtale med de om situasjonen min på tlf og ble bedt om å komme. Etter at jeg var ferdig med å fortelle så sier de at jeg blir meldt til barnevernet om jeg drar hjem igjen. Så jeg følte meg låst i noe jeg ikke var helt klar for å stå i.

Etter hvert begynte samboer å ringe, jeg tok den tilslutt og fortalte han hvor jeg var. Sa at han måtte flytte ut for at jeg og baby kunne komme hjem. Da jeg la på Så sier de at han kunne meldt meg for kidnapping om jeg ikke hadde fortalt hvor jeg var. Jeg skjønner ikke hvorfor de ikke ga meg all denne informasjonen før de ba meg om å komme dit. For min del var det mest et tøft brudd og at jeg ikke har egen familie, som gjorde at jeg måtte reise en plass. 

Får vite etter 3 dager at de har vurdert meg som mamma hele veien. Heldigvis gitt meg en god vurdering. Så jeg reiste hjem etter 5 dager og ordnet meg selv. De ringer to dager senere og forteller at de oppfattet det slik at min eks var alkoholiker. Noe jeg aldri har sagt, men da kom de til å melde til barnevernet uansett. 

Så mitt inntrykk av dette stedet er bare vondt. Jeg takler ting annerledes nå, jeg ber ikke om hjelp fra instanser mer for jeg følte meg lurt til mye. 

Anonymkode: 3fbb7...b5d

[AnonymBruker]

Ut ifra hva jeg har hørt fra ganske mange, er det et sted hvor du får mye hjelp og omsorg. 

Anonymkode: 0960d...d62

[AnonymBruker]

Jeg har bodd på krisesenter som barn, men jeg var bare 4 år da så jeg husker ikke veldig mye. Det var da min mor forlot min far, som var voldelig og truet med å drepe henne (og meg). De minene jeg har fra krisesenteret er utelukkende positive, husker det som et trygt og godt sted.

Anonymkode: 839a7...673

[AnonymBruker]

Spoiler

 

Jeg bodde der aldri, men dro dit for å få hjelp til å komme ut av et psykisk voldelig forhold. Barnet mitt var i barnehagen på det tidspunktet og jeg hjemme og sykemeldt fordi det var for mye på hjemmebane som gjorde det vanskelig å jobbe. Jeg fikk snakke med psykolog og en sosionom og fikk mye hjelp til hva jeg kunne gjøre og hvordan jeg kunne gjøre det i tiden fremover etter et evt brudd. Og skulle det gått helt skeis hjemme så kunne jeg bare komme tilbake. En god erfaring for min del. 

Anonymkode: 4e33d...b97

[AnonymBruker]

Dro dit når barnet var rundt 1 år. Jeg hadde gått fra bf, og han truet meg på livet. De hjelper deg med Nav, finne bosted osv. Men i mitt tilfelle, lovte bf å forlate leiligheten om vi kom hjem igjen, så vi dro hjem etter ca. 3 uker. Men bf dro ikke.. Et år senere, klarte jeg endelig å gå. Var ikke noe hyggelig sted å være selvfølgelig, vi hadde eget rom, og felles kjøkken/stue/bad. Men jeg er norsk, og følte litt skam over å være der, med alle innvandrerdamene. At jeg burde kunne være trygg et annet sted. Men sånn ble det nå..

Anonymkode: 06c1b...679

[AnonymBruker]

Bodde på krisesenter i litt over 1 mnd. 8 bevepnet politi brøt seg inn i leiligheten min og tvang eksen ut. Han ble satt holdt av politiet i 3 døgn. Etter han kom ut derfra, så begynte han å sende meg dødstrusler mens jeg bodde på krisesenteret. De på krisesenteret hjalp meg med hvem jeg skulle kontakte ect, sørger for at jeg fikk en voldsalarm. De ga meg gratis mat det første døgnet, var bare banan og knekkebrød, men jeg var evig takknemlig for det. Etter uke 1 kom det 3 sivil politi og fulgte meg inn i leiligheten for å hente basic ting som klær, medisin og tannbørste. Jeg fikk ikke lov til å gå ut i det hele tatt av krisesenteret de 2 første ukene. Etter det så fulgte en meg til matbutikken like ved, men det var mye regler om hvordan vi skulle gå dit, f eks at jeg ikke skulle gå ytterst mot veien, da det er fare for å bli trukket inn i en bil. 
 

Det var mye unger på det krisesenteret jeg var på. Siden jeg er ung og gikk ganske likt kledd som de som jobbet der, så trodde barna at jeg jobbet der og de ble veldig forvirret av meg. Jeg ble godt lagt merke til av barna. Endte med at det var kjempe gøy å slå på døra mi + å dra i håndtaket på alle døgnets tider. Jeg hadde da heftig ptsd og det gjorde ikke ting bedre.
 

I tillegg kom politiet stadig og støtt, da det ofte kom sinte menn utenfor som ville ha tak i kone. Veldig skummelt. 

Det var egentlig kun lov til å lage mat på felles kjøkkenet på bestemte tidspunkter, men da var det stappa av høylytte utlendinger og masse ville barn som løp over alt. Så jeg lagde meg mikromat på natten. Det var egentlig ikke lov, men jeg tror de så mellom fingrene at jeg listet meg rundt

Det var en uvirkelig følelse å være der i over en mnd. Tiden gikk sakte, men like vell fort. Tittet mye ut av vinduet, og husker fortsatt mye detaljer godt. Begynte se rutiner til folk, den samme mannen som gikk til jobb ect. Og den samme rotten som løp over veien rundt 04 på natten 

Anonymkode: 14452...207

[Djungelvrål]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Bodde på krisesenter i litt over 1 mnd. 8 bevepnet politi brøt seg inn i leiligheten min og tvang eksen ut. Han ble satt holdt av politiet i 3 døgn. Etter han kom ut derfra, så begynte han å sende meg dødstrusler mens jeg bodde på krisesenteret. De på krisesenteret hjalp meg med hvem jeg skulle kontakte ect, sørger for at jeg fikk en voldsalarm. De ga meg gratis mat det første døgnet, var bare banan og knekkebrød, men jeg var evig takknemlig for det. Etter uke 1 kom det 3 sivil politi og fulgte meg inn i leiligheten for å hente basic ting som klær, medisin og tannbørste. Jeg fikk ikke lov til å gå ut i det hele tatt av krisesenteret de 2 første ukene. Etter det så fulgte en meg til matbutikken like ved, men det var mye regler om hvordan vi skulle gå dit, f eks at jeg ikke skulle gå ytterst mot veien, da det er fare for å bli trukket inn i en bil. 
 

Det var mye unger på det krisesenteret jeg var på. Siden jeg er ung og gikk ganske likt kledd som de som jobbet der, så trodde barna at jeg jobbet der og de ble veldig forvirret av meg. Jeg ble godt lagt merke til av barna. Endte med at det var kjempe gøy å slå på døra mi + å dra i håndtaket på alle døgnets tider. Jeg hadde da heftig ptsd og det gjorde ikke ting bedre.
 

I tillegg kom politiet stadig og støtt, da det ofte kom sinte menn utenfor som ville ha tak i kone. Veldig skummelt. 

Det var egentlig kun lov til å lage mat på felles kjøkkenet på bestemte tidspunkter, men da var det stappa av høylytte utlendinger og masse ville barn som løp over alt. Så jeg lagde meg mikromat på natten. Det var egentlig ikke lov, men jeg tror de så mellom fingrene at jeg listet meg rundt

Det var en uvirkelig følelse å være der i over en mnd. Tiden gikk sakte, men like vell fort. Tittet mye ut av vinduet, og husker fortsatt mye detaljer godt. Begynte se rutiner til folk, den samme mannen som gikk til jobb ect. Og den samme rotten som løp over veien rundt 04 på natten 

Anonymkode: 14452...207

❤️

[AnonymBruker]

Flere som har erfaring?

Anonymkode: c983d...87f

[Firtina]

Jeg måtte bo på krisesenter for mange år siden. Jeg var gift med en drittsekk som banka meg i 8 år. 

Tror de dagene jeg var på senteret var de beste i de 8 årene.  Det var ro og trygghet.  det var så stille og lunt der. Ingen var dømmende eller snakket om anmeldelse til barnevernet til meg der selv om de selvfølgelig var bekymret for barna. . De var kun støttende og gode

[AnonymBruker]

Har vært her på krisesenter i 4 uker nå. (Mulig dette er min tråd, husker ikke hv a jeg skrev i hi). 

Det er jo trygt her, men introverte meg får ikke slappe av, men de (med meg) underholder ungene dagen lang, så det er jo fint. Dagene går fort. Har fått hjelp til det praktiske som nav etc. Nå mangler kun bolig for vår del. 

Anonymkode: c72a7...121

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 29.10.2021 den 14.07):

Har vært her på krisesenter i 4 uker nå. (Mulig dette er min tråd, husker ikke hv a jeg skrev i hi). 

Det er jo trygt her, men introverte meg får ikke slappe av, men de (med meg) underholder ungene dagen lang, så det er jo fint. Dagene går fort. Har fått hjelp til det praktiske som nav etc. Nå mangler kun bolig for vår del. 

Anonymkode: c72a7...121

Håper det går bra med deg ❤ 

Anonymkode: c983d...87f

[AnonymBruker]

Kan man komme til krisesenter hvis man er i en livskrise,  bostedløs og ingen familie å gå til? Gikk fra et voldelig forhold for 2 mnd siden, og bor midlertidig hos noen som ruser seg mye, helt forferdelig og være her. Aner ikke hva jeg skal gjøre 

Anonymkode: c983d...87f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Kan man komme til krisesenter hvis man er i en livskrise,  bostedløs og ingen familie å gå til? Gikk fra et voldelig forhold for 2 mnd siden, og bor midlertidig hos noen som ruser seg mye, helt forferdelig og være her. Aner ikke hva jeg skal gjøre 

Anonymkode: c983d...87f

Kontakt krisesenter og hør med de hva du kan gjøre.

Anonymkode: 8fb20...c5e