Klandrer meg selv for bruddet, selvom jeg ikke trenger det

[AnonymBruker]

 

I to år nå har jeg vært involvert med et annet menneske. Første året var vi kjærester, det ble slutt og det siste året har vi prøvd på nytt. I to år nå har jeg vært vandt med å jobbe for dette forholdet. Jeg har vært vandt med å jobbe for at ting skal fungere, vært vandt med å være den personen i forholdet som har følt mest. Dette er nå over, og jeg er egentlig glad for det. Brudd nr 2 var fint, etter et år med å prøve så ble vi enige om å avslutte. 

Men over til det jeg tenker på mye nå. I løpet av disse to årene har jeg som sagt jobbet hardt for at ting skal fungere. Har vært en god kjæreste, snill å gjorde alt for mye for han, uten å få de samme godene tilbake, men det går fint fordi jeg elsker å vise kjærlighet. 

Så klart har jeg gjort ting som ikke har vært bra selv, og det er disse tingene jeg nå sitter å grubler på om var grunnet til at han slo opp. I løpet av disse årene har jeg kanskje gjort 3-4 ting som har såret han, men han har gjort langt flere ting som har såret meg. Men fremdeles sto jeg i det, for jeg ville at vi så inderlig skulle være sammen. 

Første gang han slo opp, var det på grunn av manglende følelser. Jeg sitter nå å grubler for å finne ut som han fikk manglede følelser på grunn av hva jeg gjorde. Det jeg har gjort mot han som har såret han er kanskje 1 gang der jeg ikke oppførte meg så bra og at jeg har krevd pause 1 gang. Dette kan på en måte ikke sammenlignes med hvordan han har vært mot meg, spesielt dette siste året.

Han har virket kald så kjærlig igjen. Han har fått meg til å føle meg bra, men også liten. Prioritert andre ovenfor meg enkelte ganger osv. Hvorfor er det slik at jeg nå sitter her å vil ha han tilbake? Er det fordi jeg har vært så vandt med å holde fortet så lenge, at det har blitt en vane? Vi har hatt utrolig mange gode minner sammen, men også mange dårlige. Jeg vet innerst inne at vi ikke passet sammen, men fremdeles sitter man her, å savnet denne personen. Jeg har brukt mye av livet mitt på å sørge for at andre har det bra, at jeg kanskje glemmer meg selv litt. Sliter meg ut for andre, men jeg har bare så mye kjærlighet å gi. 

Er vel mange spørsmål inne i denne teksten, men vet ikke helt hva jeg skal stille nå. Litt av meg trengte bare å få skrevet dette ned. Er så mye mer til det enn det som står her, virker kanskje teit..

Hvorfor sitter jeg her å klandrer meg selv for bruddet, når han har gjort mye dårligere ting enn meg. Hvorfor føler ikke han det slik? Hvorfor har ikke han dårlig samvittighet/skyldfølelse?..

Anonymkode: 00fc5...ab2

[AnonymBruker]

Det er mye som skal klaffe i et forhold. Ikke bare behandle hverandre fint, men også følelser. 

Han følte ikke nok for deg/forholdet deres. 

Anonymkode: bbe95...c57

[AnonymBruker]

Du er glad for at det er slutt. Slå deg til ro med det! Ikke begynne å lete etter hvem sin skyld det var at det ble slutt, og ikke tenk at han burde ha dårlig samvittighet for at han ikke jobbet hardt nok for at forholdet skulle fungere. Noen forhold er ikke ment å vare. Så gå videre i livet. La det ligge. Det er ingen "skyld". Det er sånn det skal være.

Anonymkode: f0f0d...abf

[AnonymBruker]

ok, livet går videre osv.

Anonymkode: b8568...d38