Fortvilet over hunden min

[Gjest Gjest]

Jeg sliter veldig med hunden min for tiden og trenger å få ut litt frustrasjon her. Jeg har en type terrier som er veldig trassig og alltid utfordrer oss. i det siste har jeg blitt så lei av den konstante kampen at jeg kvier meg for å gå tur med ham. Jeg går jo, men det er ikke noe trivelig når han river og drar, pruster og peser og bjeffer og bærer seg. Jeg blir frustrert. Jeg prøver å stoppe opp når han drar, si nei, rose når han går på plass, men jeg kommer ingen veg.

To ganger har han knurret til oss når han har nektet å forlate bilen, og jeg stoler vel ikke 100% på ham. Jeg har to små barn som han er veldig snill med, men han har knurret til den ene som forsøkte å ta fra ham et ben ham tygget på før jeg rakk å komme til.

Han er egentlig snil, entusiastisk og full av energi, han er bare så grusomt sta og jeg er sliten og lei. Da vi vikk ungene bodde han hos mine foreldre en stund, for vi var lenge på sykehuset, og mine foreldre ville ikke gi ham tilbake for de var redde det ville bli for mye for oss. Da var hunden 9 måneder gammel. Han bodde der i noen måneder og fikk vel stort sett gjøre som han ville. Dette kan jo være litt av grunnen til at vi sliter med ham. Nå har han bodd fast hos oss i tre-fire måneder.

Jeg vet ikke om jeg er glad i ham lengre og har veldig dårlig samvittighet for det. Nå skal vi prøve dressurkurs for å få litt skikkelig hjelp. Jeg kommer vel ikke til å gi ham fra meg, men av og til undrer jeg om det hadde vært det beste for oss alle. Kanskje spesielt ham . Det blir så mye negativt hos oss for tiden og det er sikkert ikke bra for ham det heller. Akkurat nå liger han på skinnet sitt under bordet og er veldig rolig og grei. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, jeg vil jo være glad i ham...

[aline]

dra på dressurkurs med ham, det kan nok hjelpe både hunden og deg. (og dersom det er deg som stort sett går tur med ham, så er det vel også deg som bør være med ham på dressurkurset vil jeg tro)

men dersom dette er en rase som utfordrer og er sta, så er det kanskje viktig for dere som eiere og lære hvordan rasen faktisk ER og hvordan dere som hundeier best jobber sammen med hunden.

om det finnes en klubb eller hjemmeside for den spesielle rasen, så kanskje du finner informasjon om noen av det samme der?

lær mest mulig om hunden, forstår du den så tror jeg mye vil være gjort.

[Gjest Gjest_Michelet]

Hei:)

Høres skikkelig slitsomt ut, har hatt en hannhund selv,som var rimelig lik,det var en kamp fra morgen til kveld med ham,alt og alle skulle utfordres... Terriere er jo kjent for sin stahet. Mye av problemet dere har kan kanskje skyldes at han har fått styre som han ville selv hos "besteforeldrene", og dermed ikke "tåler" at dere nå sette grenser for ham. Ikke la ham vinne kampen,finn måter som fungerer for både dere og hunden for å sette grenser for ham. Et kurs høres bra ut, evt tilbyr de fleste kursholdere private timer i tillegg, kanskje det hadde vært noe?

Ønsker dere lykke til,hold oss oppdatert:)

[Gjest Gjest]

Ikke la hunden bli 'sjefen'. Får han det som han vil en gang gjør han det garantert igjen.

Men lytt også til hundens signaler, noen ganger vil de også være i fred, de kan også ha f.eks. vondt i hodet i blandt. Å da sier de fra i form av knurring, legger øra bakover e.l.

At han knurra da barnet ditt prøvde å ta beinet hans er ikke rart. Det er jo hans. Det vil han jo gjerne passe på.

La han få være som et barn, men sett grenser!!

Det at han hopper, bjeffer å herjer på tur..: Er det noe han har fått lov til da han var valp?? At dere ikke satte nok grenser da?? Leika/herja dere veldig med han da han var valp, så henger dette ofte med i voksen alder.. det er jo bare leik for dem, men de blir så mange ganger litt overivrige og er så mye større.

SI strengt NEI. Med en morsk og bestemt stemme! Rykk litt i bandet bare for å få han på plass. Ikke veiv med hendene eller 'fik' etter han. Da tror han at han skal leike.

Vær bestemt og ignorer bjeffinga hans. Da syns han ikke det er noe gøy lenger.

Det tar litt tid, men gang etter gang med samme rutine, får han til å slutte. Men da må alle følge de samme rutinene også.

[Gjest Gjest]

Kommentar til gjest her over:

IKKE RYKK I BÅNDET!!!

Det kan gjøre at han HATER å gå ved siden av deg, for der får han jo bare rykk i båndet og kjeft! Han vil trekke enda mer for å kommer lengst mulig bort fra der han får rykket.

[Salamandra]

Dressurkurs høres veldig fornuftig ut, så lenge det er et opplegg med vettugt innhold. (Ikke et hvor det er om å gjøre å filleriste bikkja til å vise respekt)

Det eneste rette å gjøre i oppdragelsen av hunder er å ignorere uønsket oppførsel (så langt det er mulig) og premiere god oppførsel.

Eksempler på gode trenings- og dressurmetoder:

Trekker han i båndet - stopp til han slutter å trekke - så gå videre. Gi han gjerne ros eller godbit når han ikke trekker.

Gjenta til han skjønner pointet.

Bjeffer han - gi han ros eller godbit når han tier still et øyeblikk.

Gjenta til han skjønner pointet

Skal han ut av bilen - lokk med en godbit og ros han når han hopper ut uten protester. lag gjerne et kommando-ord av det, f.eks. "ut av bilen". Gjenta til det sitter.

Skal du lære han å sitte, dekk, på plass osv. holder du fram en godbit uten å si et ord. Han vil da sannsynligvis gjøre alt mulig for å få tak i godbiten. Når han gjør det du vil han skal gjøresett navn på det han gjør, for eksempel å sitte, si "sitt" og gi han godbiten. Gjenta. Fungerer kjempebra.

Dessuten er det veldig viktig at dere er helt tydelige på hvem som er sjefen og hva slags oppførsel som er akseptabel og ikke. Ikke ved å hyle og skrike til hunden, men ved å ikke vie den noen form for oppmerksomhet (se en annen vei ) når den viser uønsket adferd. (så sant han ikke er i ferd med å skade seg selv eller andre)

Det er helt avgjørende at dere er 100% konsekvente og smører dere med bøttevis med tålmodighet i denne innlæringsperioden, men det er verdt det, og faktisk er det ganske moro å få det til også.

Etterhvert som kommandoene sitter kan dere gradvis droppe godbitene, eller svil dere muligens få en veldig lubben Terrier.

Terriere går forresten for å være ganske skarpe og lærevillige (om enn "noget" stae og egenrådige ) så det er ikke sikkert det tar så lang tid å få plukket av han disse uvanene heller.

Lykke til!

[Gjest Gjest]

Er nesten en ekte terrier det der, ja, om jeg må si det selv. En terrier er nemlig ikke for enhver nordmann rundt hjørnet, de ER sta og egne og trenger også eiere som er sta og egne og ikke gir etter så lett. Det er du som må vise ham at NEI betyr NEI, og ikke njaaaaaaa, tjaaaa, neeeeei, tjaaaa, men NEI, nå er det nok!

Prøv å ta kontakt med en adferdsekspert, det synes jeg er mye bedre enn dressurkurs om du allerede har fått til hunden slik den er nå.

[Gjest tråådstarter]

Takk for mange vettuge råd! Jeg har drevet å stoppet når han har dratt i bandet og premiert når han har gått pent. Problenet er at han ignorerer meg. Han registrer meg nesten ikke når vi går tur. Dersom jeg roper på ham når han løper fritt er det som om han må sjekke om det er noen andre hunder der, at det er grunnen til at jeg roper. Han ER smart og egentlig lettlært. Jeg øver på kommandoer som å bli, det har han ikke noen problener med, på plass går også greit når han vet at vi driver og trener. Han får ikke løpe ut døra før meg, men må vente, og det går i grunn ganske greit, bare at han KUN hører hvis jeg bruker veldig sint stemme. Men å ignorere dårlig oppførsel KAN det egentlig fungere på en slik hund? Det er jo det mine foreldre har gjort og jeg synes ikke akkurat at det har gitt resultater.

Jeg skjønner vel egentlig ikke hvordan jeg kan sette meg i respekt samtidig som at jeg ignorer ham. Men jeg merker at jeg er i ferd med å miste grepet for jeg blir så SINT på ham. Han VET jo hva jeg vil, han gjør det bare ikke, akkurat som en tenåring som ikke bryr seg. Da har det hendt seg at jeg har dasket ham på snuten, noe jeg aldri har gjort til noen hunder før. Men så har jeg aldri hatt en terrier heller, da. Jeg ER sta, men det får da være grenser, tenker jeg.. Jeg skal ta kontakt med hundeklubben i dag og se hva de anbefaler. Tar gjer ne imot flere innspill og sikkert litt kjeft for jeg er virkelig en udugelig hundeeier for tiden.

[Salamandra]

Er han et matvrak?

I såfall kan godbiter være løsningen når du skal premiere han, i stedet for ros.

None hunder gir bare blanke i ros eller kjeft, men det er vel også relatert til hvor han føler han er hen på rangstigen. En hund kan bry seg døyten om ros eller kjeft så lenge det kommer fra en som er under den på rangstigen.. i hundens øyne selvsagt.

[Gjest Gjest]

Kommentar til gjest her over:

IKKE RYKK I BÅNDET!!!

Det kan gjøre at han HATER å gå ved siden av deg, for der får han jo bare rykk i båndet og kjeft! Han vil trekke enda mer for å kommer lengst mulig bort fra der han får rykket.

←

Mener ikke å rykke i båndet på en hard og voldelig måte. Men vær bestemt. Få han på plass!! Et lite 'nukk' for å få han til å forstå.

Har selv hund, så jeg er ikke akkurat grønn. Men hellr dårlig på å uttale meg skriftlig da kanskje.

Gi godbit og ros han og kos med han da han har vært snill.

Ignorer og vær morsk med en bestemt tone da han er uskikkelig!

Det er sånn vi mennesker blir oppdratt også det.

Men ikke bruk fysisk makt. Det gagner ingen.

[Gjest Kålungen]

Kommentar til gjest her over:

IKKE RYKK I BÅNDET!!!

Det kan gjøre at han HATER å gå ved siden av deg, for der får han jo bare rykk i båndet og kjeft! Han vil trekke enda mer for å kommer lengst mulig bort fra der han får rykket.

←

Man skal jo ikke rykke i båndet når hunden går ved siden av deg, men å gi ett lite rykk når han begynner å stresse foran.

Da blir det det å gå forbi og stresse foran han forbinder med ett "napp", ikke at han går ved siden av deg.

Mener jeg da....

[Gjest Gjest]

Takk for mange vettuge råd! Jeg har drevet å stoppet når han har dratt i bandet og premiert når han har gått pent. Problenet er at han ignorerer meg. Han registrer meg nesten ikke når vi går tur. Dersom jeg roper på ham når han løper fritt er det som om han må sjekke om det er noen andre hunder der, at det er grunnen til at jeg roper. Han ER smart og egentlig lettlært. Jeg øver på kommandoer som å bli, det har han ikke noen problener med, på plass går også greit når han vet at vi driver og trener. Han får ikke løpe ut døra før meg, men må vente, og det går i grunn ganske greit, bare at han KUN hører hvis jeg bruker veldig sint stemme. Men å ignorere dårlig oppførsel KAN det egentlig fungere på en slik hund? Det er jo det mine foreldre har gjort og jeg synes ikke akkurat at det har gitt resultater.

Jeg skjønner vel egentlig ikke hvordan jeg kan sette meg i respekt samtidig som at jeg ignorer ham. Men jeg merker at jeg er i ferd med å miste grepet for jeg blir så SINT på ham. Han VET jo hva jeg vil, han gjør det bare ikke, akkurat som en tenåring som ikke bryr seg. Da har det hendt seg at jeg har dasket ham på snuten, noe jeg aldri har gjort til noen hunder før. Men så har jeg aldri hatt en terrier heller, da. Jeg ER sta, men det får da være grenser, tenker jeg.. Jeg skal ta kontakt med hundeklubben i dag og se hva de anbefaler. Tar gjer ne imot flere innspill og sikkert litt kjeft for jeg er virkelig en udugelig hundeeier for tiden.

←

Rykker han i båndet bør du stoppe helt til hunden "tar kontakt" med deg før du går videre.

Hver gang båndet strammer stopper du. Da lærer den at den MÅ forholde seg til deg for å komme noen vei, og at rykking i båndet bare fører til full stopp. Vær tålmodig. "Gå fot" er en annen sak, men hunden skal også kunne gå normalt i bånd uten å rykke. Vær 100 % konsekvent på de reglene du har for terriere flest er veldig stae hunder, og alltid på jakt etter et "smutthull" særlig som unghunder. Sørg for at hunden har et fristed hvor han kan trekke seg tilbake fra dere. Terriere er ofte veldig lekne, noe man kan utnytte i oppdragelsen. Lær ham å apportere eller spill fotball eller kast fisbee med hunden. Belønn god oppførsel med f.eks litt ball-lek, dere skal ha det morro også. Det er også masse andre triks du kan lære hunden din, de fleste hunder liker å jobbe litt med hjernen også, ikke bare fysisk utfoldelse. En terrier er generelt en aktiv hund som trenger å blåse ut mye eller så finner de gjerne på ugagn for å få tiden til å gå. Det finnes også tyggebein man kan fylle med litt godbiter/hundekuler sånn at hunden har litt jobb med å lirke og lure ut godsakerne, de fleste hunder liker å slite litt for føden innimellom. Husk at det er du som skal ta initiativ til kos og lek, osv, ikke hunden. Hunder er også gjerne litt umulige som unge og tenåringer, men holder man ut og er konsekvent i denne perioden så får man gjerne en fin voksen hund når "trassalderen" er overstått. Ikke fall for fristelsen til å bruke vold eller være overdrevent hard mor unghunden, det kan fort virke mot sin hensikt. Hunden bør synes det er gøy og hensiktsmessig å gjøre som du sier og være sammen med deg. Tillit er et nøkkelord. Hvor sta den enn er så må du være staere i denne fasen av hundens liv. Håper det går bra, og jeg tror du kommer til å ha mye glede av hunden fremover siden terriere flest også er veldig sjarmerende og med en viss humor

[Gjest Gjest]

Hvis du har hunden løs kan det være kjekt å prøve å "stikke av fra hunden" når du har en anledning.

Særlig er dette effektivt hvis hunden oppfatter deg som en gøyal leken person som lett kan finne på ting som den går glipp av Sånn får du hunden til å følge mer med på deg enn omvendt.

Snu plutselig og spurt andre veien osv. Snik deg rundt et hjørne og lek med en ball, osv.

Terriere flest er veldig nyskjerrige...

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Ok, da er vi forhåpentligvis på vei mot en bedre hverdag for begge to.. Han er ikke akkurat matvrak, Salamandra. Ingen labroador, for å si det sånn, men han liker godbitene sine, selv om det ikke alltid er nok til å holde på oppmersomheten hans.

Vi gikk en fin, lang tur i går og selv om han er seig merker jeg at det går litt bedre. Han trekker meg ikke lenger, og stuer ikke inn til kanten for å skvette hver halvmeter, selv om båndet heller aldri er slakt. Når jeg stopper får jeg ikke kontakt med ham, for han er så ivrig og glad og vil bare fremover, fremover. Jeg sier navnet hans og av og til reagerer han, av og til ikke.

Jeg leste i går at hunder skal oppdras med kjærlighet og at man ikke skal ta fra dem verdigheten. Det er vel mye av det samme som jeg har blitt rådet til her. Og jeg SER jo at det er det rette, så jeg må bare prøve å ikke miste tålmodigheten med ham, for det gjør jeg veldig ofte.

Noen som har tanker om det kunne vært en ide å kasterere ham, når han blir eldre og dersom han ikke roer seg litt?

[Gjest Gjest_Michelet]

så fint at det går litt framover da:) ang. kastrirng så har jeg hørt at det roer endel hannhunder, men jeg har ingen erfaring med det.. Lykke til:)

[Gjest Gjest]

Når jeg stopper  får jeg ikke kontakt med ham, for han er så ivrig og glad og vil bare fremover, fremover. Jeg sier navnet hans og av og til reagerer han, av og til ikke.

Jeg leste i går at hunder skal oppdras med kjærlighet og at man ikke skal ta fra dem verdigheten. Det er vel mye av det samme som jeg har blitt rådet til her. Og jeg SER jo at det er det rette, så jeg må bare prøve å ikke miste tålmodigheten med ham, for det gjør jeg veldig ofte.

Noen som har tanker om det kunne vært en ide å kasterere ham, når han blir eldre og dersom han ikke roer seg litt?

←

Du må bare stå til hunden ser på deg eller kommer bort til deg. Hvis du begynner å bevege deg fremover igjen straks hunden har gitt deg oppmerksomhet og båndet er SLAKT så skjønner han skissa ganske fort. Da går du videre helt til neste gang båndet strammer. Husk at hunden selv skal GI deg denne oppmerksomheten, du skal bare stå uten å foreta deg noe, så ikke rop navnet eller lignende. Selv om dere ikke kommer langt i begynnelsen og det er frustrende for både hund og eier så er det verd å holde ut denne intensive perioden hvis du får en hund som går pent i bånd i fremtiden. Husk at hvis du nå er sta og konsekvent så får du gjerne en hund som kommer til å respektere dine regler for resten av livet. NEI er også viktig at sitter. Aldri si NEI og ombestem deg etterpå. Det kan også være greit å minimere sjansene hunden din har til å gjøre gale ting, for lettlærte hunder lærer desverre også fort uvaner. Har du f.eks en ung hund som graver i hagen så bør den ikke være alene i hagen slik at den har muligheten til å dyrke denne uvanen. Ofte glemmer hunder slike uvaner hvis de ikke får sjanesn til å opprettholde dem over tid, særlig når de er unge og holder på å utvikle en personlighet og oppførsel gjennom erfaring.

[gribo]

Synes ikke kastrering er et problem, selv om det er en voldsom debatt rundt dette.. Jeg kastrerte min hun når jeg fikk han i en alder av 3 år. Han var helt besatt da, konstant slikking av sine edlere deler og hvite strekr overalt og humping konstant.. Så jeg kastrerte min lille Jack Russel x, men utrlolig nok så ble han aggresiv av det! Pleide å kunne ha han løs og han var super venner med alle, men nå angreper han enhver hund som kommer i nærheten (jobber med saken). Kan jo være at det var litt uheldig timing, like etter kastreringen ble han angrepet et par ganger av andre hunder og da var løpet kjørt..

Men det jeg prøver å si er at ikke forvent at kastrering skal løse alle problemer, men hvis du ikke planlegger avl så synes jeg det er like greit å bare kastrere med engang.

[Gjest lurven]

du må vise han hvem som er sjefen

[Gjest Gjest]

Jeg sliter veldig med hunden min for tiden og trenger å få ut litt frustrasjon her. Jeg har en type terrier som er veldig trassig og alltid utfordrer oss. i det siste har jeg blitt så lei av den konstante kampen at jeg kvier meg for å gå tur med ham. Jeg går jo, men det er ikke noe trivelig når han river og drar, pruster og peser og bjeffer og bærer seg. Jeg blir frustrert. Jeg prøver å stoppe opp når han drar, si nei, rose når han går på plass, men jeg kommer ingen veg.

To ganger har han knurret til oss når han har nektet å forlate bilen, og jeg stoler vel ikke 100% på ham. Jeg har to små barn som han er veldig snill med, men han har knurret til den ene som forsøkte å ta fra ham et ben ham tygget på før jeg rakk å komme til.

Han er egentlig snil, entusiastisk og full av energi, han er bare så grusomt sta og jeg er sliten og lei. Da vi vikk ungene bodde han hos mine foreldre en stund, for vi var lenge på sykehuset, og mine foreldre ville ikke gi ham tilbake for de var redde det ville bli for mye for oss. Da var hunden 9 måneder gammel. Han bodde der i noen måneder og fikk vel stort sett gjøre som han ville. Dette kan jo være litt av grunnen til at vi sliter med ham. Nå har han bodd fast hos oss i tre-fire måneder.

Jeg vet ikke om jeg er glad i ham lengre og har veldig dårlig samvittighet for det. Nå skal vi prøve dressurkurs for å få litt skikkelig hjelp. Jeg kommer vel ikke til å gi ham fra meg, men av og til undrer jeg om det hadde vært det beste for oss alle. Kanskje spesielt ham . Det blir så  mye negativt hos oss for tiden og det er sikkert ikke bra for ham det heller. Akkurat nå liger han på skinnet sitt under bordet og er veldig rolig og grei. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, jeg vil jo være glad i ham...

←

Kan det være hundens usikkerhet at han er slik mot dere? han har jo opplevd adskillelse osv. Mulig han ikke stoler på dere.

Anbefaler kurs for dere og han. Egentlig er det jo eieren som trenger kurset mest.

lykke til.