Irriterende småbarn!

[AnonymBruker]

Har en gutt på 4 år. En fantastisk fin gutt. MEN: Han er så j*vlig urolig hele tiden. Det går i fra det ene til det andre, non stop. Kan ikke sitte i ro, armer og bein er overalt, hele tiden. Få minutter på en aktivitet, før det er over på neste. Jeg blir helt sprø av dette 😂

Selv etter en lang dag i barnehagen, er tempoet høyt. Og vi legger opp til meget rolige ettermiddager, nettopp fordi vi tenker at han trenger det. 

Er det normalt for småbarn å ha så mye maur i kroppen? 

Anonymkode: d94d9...ee1

[AliceNextDoor]

Det er jo akkurat det 4åringer er. Livlige og utforskende. Vær klar over hvor mange foreldre som skulle ønske at deres fire år gamle barn var kapabel til å være like livlige, du er heldig som har et barn som er frisk og tilstede. Du vil savne de dagene om kun få år når barnet blir eldre.

[AnonymBruker]

strapaziert skrev (10 minutter siden):

Det er jo akkurat det 4åringer er. Livlige og utforskende. Vær klar over hvor mange foreldre som skulle ønske at deres fire år gamle barn var kapabel til å være like livlige, du er heldig som har et barn som er frisk og tilstede. Du vil savne de dagene om kun få år når barnet blir eldre.

Tja, savne vet jeg ikke - det er ganske slitsomt etter lange dager på jobb og mer arbeid som venter når en kommer hjem. Det er noe helt annet med større barn, som kan både kle seg og ordne mat selv, drive med egne aktiviter osv. For oss som har behov for litt fred og ro, er småbarnstiden desidert tyngst. 

Men isolert sett ja, det er fint med aktive barn. Men alt har en grense. 

Anonymkode: d94d9...ee1

[AnonymBruker]

Det er utrolig mye mer irriterende med voksne folk som klager på barna sine! Du har en frisk, aktiv og morsom unge. Han har for det første, aldri blitt bedt om å bli født. For det andre var det vel velkjent at barn er krevende, før du fikk barn. Og for det tredje, om noen år foretrekker han å være med alle andre enn deg, og da blir det også feil. 

Anonymkode: 6f88e...865

[AnonymBruker]

Yes🙂 Har 2 av de der ❤❤ Helt normalt 🙂

Anonymkode: ef95d...cbe

[AnonymBruker]

Har han en diagnose?                                               Neida, bare tuller!! Helt normalt, har også en sånn her hjemme! Det går over/endrer seg til noe annet som er utfordrende.

Anonymkode: 2a3f3...30b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Det er utrolig mye mer irriterende med voksne folk som klager på barna sine! Du har en frisk, aktiv og morsom unge. Han har for det første, aldri blitt bedt om å bli født. For det andre var det vel velkjent at barn er krevende, før du fikk barn. Og for det tredje, om noen år foretrekker han å være med alle andre enn deg, og da blir det også feil. 

Anonymkode: 6f88e...865

Helt uenig. Ikke alle barn har maur i rumpa, klart det må være lov å klage på det! Folk klager da på alt annet også. 

Og nei det er ikke nødvendigvis velkjent at barn er så krevende, alle er nwmlig ikke det. Min har aldri vært det. Aktig ja, men ikke på en destruktiv måte med bråk, mas, ødelegge ting etc, og kan fint holde på lenge med samme aktivitet, enten det er å klatre rundt i en time i strekk, sykle ute i gata (da sitter jeg ute og følger med i øyekroken selvsagt) eller å tegne i en time. Jeg hadde vel flaks da, men de som kjenner mitt barn og tror at barn er sånn, ville fått et realt sjokk om de fikk et barn som søsteren min sin datter i stedet, der det er mer kløning type velte ting, ødelegge ting (alltid uhell!), mye lyd, og blir fortere lei og mindre selvgående i sin aktivitet.

Anonymkode: e0a43...c47

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er utrolig mye mer irriterende med voksne folk som klager på barna sine! Du har en frisk, aktiv og morsom unge. Han har for det første, aldri blitt bedt om å bli født. For det andre var det vel velkjent at barn er krevende, før du fikk barn. Og for det tredje, om noen år foretrekker han å være med alle andre enn deg, og da blir det også feil. 

Anonymkode: 6f88e...865

Satan så hissig 😂

Anonymkode: d94d9...ee1

[AnonymBruker]

Det er slitsomt med småbarn. 

Jeg leste et sted at barn ble betydelig roligere etter ca 9 år.

Selv har jeg nå to på 6 og 8 år, og vi har en langt roligere hverdag om vi bare legger opp til at det skal være rolig. Seksåringen har fremdeles enkelte dager alt går over styr, men da føler jeg hun er sliten og trenger litt ekstra. Det er jo ok, for hun ytrer et behov på den måten. 
Da de var i fireårsalderen... Nei, savne det vil jeg aldri. Ikke tempoet. Det er mye jeg vil savne, men ikke akkurat det. Jeg har også en 18 åring, og jeg kan love at jeg ikke savner denne sida av småbarnsalderen. Helt ok i helger eller når man legger til rette for høyt tempo, men det er utrolig slitsomt når de enda ikke klarer å regulere seg selv - eller bli regulert av miljøet.

Du sier at han aldri vil sitte lenge i ro med en aktivitet. Er dette noe han også gjør i barnehagen? Jeg tenker med en gang at han er overstimulert så det holder, for jeg mener å huske at han er i den alderen hvor barn bør klare å holde fokus lengre tid av ganga. Hvis han er sånn i barnehagen også, ville det jo vært fint om de kunne lagt til rette for èn aktivitet f.eks et kvarter. Organisert aktivitet kan hjelpe. Så slipper han å være overstimulert hele dagen. Man har jo hele tida et jag i seg om man ikke finner seg til rette med en aktivitet.
Barnehagen kommenterte dette til meg med eldstejenta, men omvendt, at hun hadde så god fokus i barnehagen, kunne sitte stille lenge av ganga med en aktivitet... Men veldig var for lyder og støy, så hun ble veldig overstimulert av den grunn. Hjemme var det fyr og flamme fra hjemkomst til leggetid, fordi hun var så sliten (men virket jo bare i hundre). Barnehagen fikk av og til til å sette henne på eget rom enten alene eller med andre rolige barn, og de dagene var myyye bedre hjemme. Hun er fremdeles veldig var, og blir fort overstimulert, men det hjalp utrolig mye å komme på skolen. Der er det organiserte timer osv. og mye mer ro.

Anonymkode: a757d...c24

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Har en gutt på 4 år. En fantastisk fin gutt. MEN: Han er så j*vlig urolig hele tiden. Det går i fra det ene til det andre, non stop. Kan ikke sitte i ro, armer og bein er overalt, hele tiden. Få minutter på en aktivitet, før det er over på neste. Jeg blir helt sprø av dette 😂

Selv etter en lang dag i barnehagen, er tempoet høyt. Og vi legger opp til meget rolige ettermiddager, nettopp fordi vi tenker at han trenger det. 

Er det normalt for småbarn å ha så mye maur i kroppen? 

Anonymkode: d94d9...ee1

Det er en 4-åring. Fisker du etter diagnose?

Altså jeg lurer sånn på hva dagens foreldre tror barn egentlig er!

Anonymkode: 357fa...498

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Det er en 4-åring. Fisker du etter diagnose?

Altså jeg lurer sånn på hva dagens foreldre tror barn egentlig er!

Anonymkode: 357fa...498

Om jeg fisker etter en diagnose? Antagelsene dine er helt på viddene 😂 

Dagens foreldre får beskjed om at barna våre er krevende og tar stor plass - "alt" er feil. Foreldre har vel ikke vært mer tilstede for barna sine, noensinne. Og det er på både godt og vondt. Men sånn er samfunnet i dag. 

Anonymkode: d94d9...ee1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Har en gutt på 4 år. En fantastisk fin gutt. MEN: Han er så j*vlig urolig hele tiden. Det går i fra det ene til det andre, non stop. Kan ikke sitte i ro, armer og bein er overalt, hele tiden. Få minutter på en aktivitet, før det er over på neste. Jeg blir helt sprø av dette 😂

Selv etter en lang dag i barnehagen, er tempoet høyt. Og vi legger opp til meget rolige ettermiddager, nettopp fordi vi tenker at han trenger det. 

Er det normalt for småbarn å ha så mye maur i kroppen? 

Anonymkode: d94d9...ee1

Altså, hvis ungen ikke klarer å fokusere på en aktivitet over tid, i det hele tatt, så KAN det være mulig at det er en diagnose der. 
Jeg vet det er stigmatiserende å få en ADHD diagnose på barnet sitt. (Spesielt for barnet) Men det kan også være at barnet vil slite dersom det faktisk har en diagnose, og det ikke tas på alvor. 
Og, medisinering er ikke nødvendigvis det ultimate svaret på alt når det gjelder ADHD.  
Det kan være det hjelper mye at du som voksen leser deg opp, og tilrettelegger hverdagen rundt baret. For å forsøke å skape ro i kropp og hode. (Avhengig av om barnet sliter med det ene eller det andre eller begge deler.) 

Kanskje trenger ikke barnet ditt ro etter barnehagen. Kanskje det trenger å "løpe fra seg", uten å måtte ta hensyn til de andre barna. 
Kanskje trenger det ro, men sliter med å finne den. Og trenger din hjelp til å finne ut hvordan det får roen. 

Når det skal sies, så har småbarn mye maur i kroppen, og blir ikke slitne på samme måte som oss voksne. (Heller ikke de uten diagnoser.) 
De trenger kortere pauser på dag/kveld, og heller mer søvn om natta. Men det skal helst skje noe HELE tiden. Og de kan sjelden fokusere på noe lenge av gangen, med mindre det er noe de er veldig opptatt av.

Og noen blir også mer hyper når de er slitne, for å dekke over at de er slitne og trøtte. (Så dette KAN være et tegn på trøtt barn.) 

Det er egentlig ikke godt å si. Men som flere påpeker. Du har et sunt og friskt barn, som er aktivt. Det er egentlig en veldig positiv ting. 
 

Anonymkode: 93cce...3fc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Satan så hissig 😂

Anonymkode: d94d9...ee1

Hissig?
Jeg er vel ikke mer hissig enn TS, for eksempel, men typisk at noen skal komme inn og slenge ut en sånn kommentar. Og det til og med uten å kommentere hovedinnlegget.

TS: Dere bør i hvert fall begynne å øve på å holde på med en aktivitet over litt tid. Finn noe han liker å drive på med, og når han blir urolig og vil gå, sier du at vi skal gjøre ferdig hvert fall noe av det først. Så øker dere gradvis tiden han skal sitte med en aktivitet. 
Et sted må man begynne, og barn må lære å bli stilt bittelitt krav til. 

Anonymkode: 6f88e...865

[AnonymBruker]

Ja. Har en sånn selv. 

Anonymkode: f07b4...602

[AnonymBruker]

Men holder dere på med aktiviteter sammen eller bare forventer du at en 4åring skal holde på for deg selv. Barnet er antakelig mentalt sliten etter barnehagen, og barn er generelt ofte mer glad i å holde på med ting sammen (felles fokus) enn for seg selv (unntak finnes såklart!). Hvis du vil at han skal holde på med rolige aktiviteter over tid, så må du nesten bli med og vise hvordan man gjør det og gjøre det attraktivt å holde på med. 

Anonymkode: 8e971...f34

[AnonymBruker]

Helt normalt 

Anonymkode: e8d55...94e

[Jadzia]

Helt normalt, forferdelig slitsomt! En det går over. Og da vil du nesten savne det. For før du vet ordet av det, så har de ikke tid til å «plage» deg lenger. 

[AnonymBruker]

Som pedagog i barnehage, opplever jeg ganske ofte at mange foreldre påstår at sitt barn er "veldig aktivt", når i realiteten barnet bare er et helt vanlig barn. Sunne og friske barn skal være aktive. Synes det er en trist trend at alt er så slitsomt hele tiden, selv om man bare ser barnet sitt noen timer pr. dag.

Kanskje man må ta tak i sitt eget energinivå, og prøve å få nok søvn, spise sunn nok mat osv.? Små barn er aktive, og ja det kan være slitsomt, men heller det enn passive 4-åringer.

Om du er oppriktig bekymret for barnet ditt, så anbefaler jeg deg å snakke med ped. leder på avdelingen. Hvis barnehagen også har en bekymring, så er det kanskje noe utenfor normalen der. I barnehagen ser de mange barn på samme alder, og har mye erfaring. De kan nok fort fortelle deg om barnet ditt er ekstra aktivt, eller er akkurat som de andre jevnaldrende.

Anonymkode: 7eb56...340

[AnonymBruker]

Det er et friskt barn, helt normal og nyt 😊

Anonymkode: 066fa...7ca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Som pedagog i barnehage, opplever jeg ganske ofte at mange foreldre påstår at sitt barn er "veldig aktivt", når i realiteten barnet bare er et helt vanlig barn. Sunne og friske barn skal være aktive. Synes det er en trist trend at alt er så slitsomt hele tiden, selv om man bare ser barnet sitt noen timer pr. dag.

Kanskje man må ta tak i sitt eget energinivå, og prøve å få nok søvn, spise sunn nok mat osv.? Små barn er aktive, og ja det kan være slitsomt, men heller det enn passive 4-åringer.

Om du er oppriktig bekymret for barnet ditt, så anbefaler jeg deg å snakke med ped. leder på avdelingen. Hvis barnehagen også har en bekymring, så er det kanskje noe utenfor normalen der. I barnehagen ser de mange barn på samme alder, og har mye erfaring. De kan nok fort fortelle deg om barnet ditt er ekstra aktivt, eller er akkurat som de andre jevnaldrende.

Anonymkode: 7eb56...340

Ikke bekymret for noe som helst, bare greit å høre hvordan andre har det. Barnehagen formidler at alt er såre vel. 

Tja, det er jo et faktum at å være i full jobb og ha barn, hund, hus og hjem - er slitsomt. Jeg er ikke en av dem som flommer over av energi, og har en jobb som tapper meg for mye energi og kapasitet. Det er menneskelig, og jeg synes det er en god ting å roe ned på ettermiddagene. Det er for mye støy og input i dagens samfunn. 

Anonymkode: d94d9...ee1