Utilfredsstilt småbarnsfar

[Gjest the1andonly]

Vi har en på 3 år og ei på 7 mnd. Graviditetene har vært jævlig og lite sex da. Småbarnstida er slitsom. Jeg er nettopp blitt sykemeldt pga svangerskapsdepresjon og utslitt. Han jobber turnus og er vekke halve året. 

Vi har hatt sex kanskje 5 ganger siden minsta ble født. Det har vært noe ubehagelig og derfor kvier jeg meg også pga det. Jeg har ikke lyst i det hele tatt. Jeg kjenner ikke lyst på sex eller nærhet. Etter å ha en baby og 3-åring oppå meg hele dagen. Så legging med amming og 3-6 oppvåkninger før 23 med amming.. det jeg ønsker og har behov for er å sitte alene og slappe av når jeg har to timer alene på kvelden. Vi sover med hver vår unge. Nærhetsbehovet er så dekket og det er for mye nærhet pga ungene. Jeg er ikke en kosen person, men prioriterer ungene over mannen. Jeg tvinger meg selv til å klemme han. Jeg får noia og hater når han beføler meg på puppene eller i skrittet. Jeg føler det som ett overtråkk når han bare tar meg på puppene under en klem eller ellers. Jeg er ikke kåt under hele tatt. Ammingen er altoppslukende og baby er altoppslukende.

På dagtid sover ho ofte 20-40 min alene. Kanskje. Trenger mye sovestøtte. Så da spiser eller sover jeg.

Vi krangler og endel... Jeg er bare så sykt sliten av dette småbarnslivet og så lei av å være alene med ungene. 

Og mobilen hans som jeg føler han blir borte i kunne jeg kastet i havet.

Jeg føler hver kveld at det ligger ett håp og forventinger hos mannen om at vi skal ha sex. Jeg er så lei av å skuffe han hver dag. Jeg ender ofte med å gå å legge meg rundt 22-23 når minsta våkner. Da slipper jeg å si god natt og se det skuffa sure irriterte trynet hans. 

Noen som har hatt det likt? Jeg har begynt å jobbe litt og det hjelper å komme meg ut av huset. 

[AnonymBruker]

3-6 oppvåkninger med amming før kl 23 med en på 7 mndr?? På tide å ta noen grep for mer voksen/alenetid. 
 

Anonymkode: 8fcbf...661

[AnonymBruker]

Har du fortalt ham det du skriver her? Altså, ikke det med at du blir kvalm av at han tar på deg, men resten?

Anonymkode: dfddc...59e

[AnonymBruker]

Det går som regel over... Småbarnstiden er tung! 

Anonymkode: fca8e...341

[AnonymBruker]

Får du hjelp med depresjonen? Og kan han være mer hjemme? Høres ikke bra ut at du er deprimert og så mye aleine med ungene. Sexlivet er vel det minste problemet nå, far burde hatt hovedansvaret for barnet. 

Anonymkode: ddde5...977

[AnonymBruker]

Enig i at depresjonen bør tas tak i.

Kaster kanskje en brannfakkel her nå, men: har dere vurdert å droppe denne samsovinga? Funker for mange og sikkert fint når det funker, men det kan vel diskuteres om det faktisk funker for dere.

Husk også at det er hormonelle grunner til at mange mødre har lav sexlyst i barseltida Har dere snakket om det? Om forventningene rundt sex? Og dette med at det er smertefullt, det hjelper jo ikke på.

Anonymkode: cfb35...e9a

[AnonymBruker]

Er helt normalt å ha mindre lyst på sex når man er deprimert. Ta tiden til hjelp, det blir bedre. Om mannen din ikke klarer å støtte deg i denne perioden, så er det heller ikke noe å satse på resten av livet. 

Anonymkode: 5d6d9...cab

[Gjest the1andonly]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Har du fortalt ham det du skriver her? Altså, ikke det med at du blir kvalm av at han tar på deg, men resten?

Anonymkode: dfddc...59e

Jaaaa... Men jeg tror han tenker at han prøver veldig hardt for å gjøre meg tent. Men det slår bare motsatt vei for min del egentlig. Føler meg liksom bare null lyst, dette gjelder også onani! Har ikke lyst eller overskudd alene engang.. han vet det men prøver så hardt og hinter og legger til rette på kvelden.. type kl 21.. haha.. og da er jeg så trøtt og sliten. Synes det er tungt å ta opp med han fordi han blir så lei seg. Han savner jo meg og kjærestelivet. 

 

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Det går som regel over... Småbarnstiden er tung! 

Anonymkode: fca8e...341

Virker ikke som mannen er enig i det..

 

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Får du hjelp med depresjonen? Og kan han være mer hjemme? Høres ikke bra ut at du er deprimert og så mye aleine med ungene. Sexlivet er vel det minste problemet nå, far burde hatt hovedansvaret for barnet. 

Anonymkode: ddde5...977

Jeg er henvist til samtale men har ikke fått time enda. Har bare vært sykemeldt 2 uker, men har vel følt på det siden mai. Vi deler mye på ungene så han tar den ene. Og minsta litt på dagtid. Jeg har nok godt over 50% av barna men han tar nok endelig 50% av husarbeidet inne.

 

Han prøver liksom alt han kan med å lage til kosekveld, barberer seg nedentil, dusjer, prøver liksom å kose med meg hele tiden. Jeg vil bare ha det motsatte og alenetid. Ba han faktisk om å finne på noe utenfor huset ett par kvelder i uka siden han er hjemme. 

 

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Enig i at depresjonen bør tas tak i.

Kaster kanskje en brannfakkel her nå, men: har dere vurdert å droppe denne samsovinga? Funker for mange og sikkert fint når det funker, men det kan vel diskuteres om det faktisk funker for dere.

Husk også at det er hormonelle grunner til at mange mødre har lav sexlyst i barseltida Har dere snakket om det? Om forventningene rundt sex? Og dette med at det er smertefullt, det hjelper jo ikke på.

Anonymkode: cfb35...e9a

Når jeg er alene med ungene så er det helt jævlig for min del.. de vekker hverandre. Og om jeg prøver å ha de delt så er det alltid en som begynner å skrike fordi jeg forlater den andre. 3-åringen kommer inn flere ganger ila natta om jeg følger han tilbake så ender med at han sover med meg og baby. Minsta er ofte urolig og våkner flere ganger om natta. Jeg sover så mye bedre med henne sammen med meg. Men med begge ligger jeg bare å venter på at en skal våkne og stresser. Grubler.. gråter.. er så sykt trøtt når jeg er alene med dem.. minsta sover heller ikke i vogn altså. Det er helt umulig. Ho er mye vanskeligere enn broren og han synes jeg var sykt vanskelig på sovinga. Jeg hadde nok depresjon med han og fordi jeg gikk og trilla og gråt flere ganger om dagen 

 

[Gjest the1andonly]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Er helt normalt å ha mindre lyst på sex når man er deprimert. Ta tiden til hjelp, det blir bedre. Om mannen din ikke klarer å støtte deg i denne perioden, så er det heller ikke noe å satse på resten av livet. 

Anonymkode: 5d6d9...cab

Jeg føler nok ikke han støtter meg, forstår meg og hjelper meg psykisk. Jeg klarer ikke å snakke med han om det pga holdningen hans til psykisk sykdom og han skal bare praktisk sett fikse problemene mine. Han er en dårlig lytter. Jeg håper jeg får time til samtale med en objektiv person som har betalt for å sitte å høre på meg og støtte meg. 

Godt å høre at det er normalt når man er deprimert. Det viste jeg ikke. Føler meg ødelagt psykisk seksuelt, men jeg vet jo at når minsta blir større og jeg får mer tid til å være meg og ikke melkemaskin/mamma hele døgnet så blir det bedre. Men akkurat nå når jeg står i det så er psyken helt på bånn..

[PM75]

Det hjelper ikke med barbering og stearinlys når han ikke trår til hjemme. Han må logge seg ut av mobilen, se deg og prate med deg. Bidra ekstra mye praktisk og spørre hvordan du har det. DET er oppskriften på å få tilbake sexlysten etterhvert for en sliten småbarnsmamma! 

[AnonymBruker]

Vis han denne tråden.

Tåler han ikke å lese det som står her, så er det ikke liv laga, tenker jeg.

Anonymkode: f5d51...c8f

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg veldig igjen i livet ditt. Har også en på 5 mnd og en på 3 år. Jeg har absolutt null sexlyst. Det er fordi all tiden går til barna, amming og husarbeid og alt som må ordnes. Selv om mannen også gjør masse er jeg sliten. Lite tid til å slappe av og ta vare på seg selv.
 

Blir vekket mange ganger om natta og baby våkner 06, da er det morgen og vi må stå opp mens de andre sover. Mannen sover på gjesterommet og passer på 3-åringen. Jeg føler meg ikke deprimert som deg, men jeg syntes det er skikkelig tøft og at jeg er redd for å bli deprimert (jeg ble det etter førstemann). 
 

Jeg har ingen gode råd, men skjønner at man ikke kan tvinge seg selv til sex når man er så sliten. Det er bare ikke rom for å være kjæreste når hver dag kjennes som noe man må overleve. Det er jo synd for jeg tenker at det blir sikkert slutt etterhvert for mannen gidder jo ikke dette. Føler med deg. Vi får håpe at ting blir bedre etterhvert som noen skriver. 

Anonymkode: d5452...fc5

[AnonymBruker]

the1andonly skrev (17 minutter siden):

...Når jeg er alene med ungene så er det helt jævlig for min del.. de vekker hverandre. Og om jeg prøver å ha de delt så er det alltid en som begynner å skrike fordi jeg forlater den andre. 3-åringen kommer inn flere ganger ila natta om jeg følger han tilbake så ender med at han sover med meg og baby. Minsta er ofte urolig og våkner flere ganger om natta. Jeg sover så mye bedre med henne sammen med meg. Men med begge ligger jeg bare å venter på at en skal våkne og stresser. Grubler.. gråter.. er så sykt trøtt når jeg er alene med dem.. minsta sover heller ikke i vogn altså. Det er helt umulig. Ho er mye vanskeligere enn broren og han synes jeg var sykt vanskelig på sovinga. Jeg hadde nok depresjon med han og fordi jeg gikk og trilla og gråt flere ganger om dagen 

Hvorfor skal du noen gang være aleine med ungene? Jeg synes det høres uforsvarlig ut på grensa til neglect at du er aleine med dem nå. Du er så deprimert at du er sykemeldt, og yngste barn er under ETT år. Du trenger behandling og avlastning, og ungene trenger nærværende foreldre, særlig den minste. Hvorfor tar ikke mannen din ut all foreldrepermisjon eller omsorgsperm? 

Anonymkode: ddde5...977

[AnonymBruker]

Nå er det nå engang sånn at du har valgt å sette barn til verden, og mannens behov blir ikke mindre av det. Selvom du har valgt å få barn så må du tilfredstille mannens behov også, ikke bare ungenes.

Anonymkode: a9d26...8bb

[AnonymBruker]

Det er normalt å ha lite lyst på sex både når man er deprimert og når man har baby å ta seg av. Du har dermed dobbelt opp.

I tillegg blir du stressa fordi du vet du skuffer ham. Det gjør også sitt for lysten vil jeg tro.

Først og fremst få hjelp for depresjonen, og så vil jo småbarnsperioden etter hvert gå over. 

Alt er helt normalt i hvert fall, men du nå ha hjelp ❤

Anonymkode: dfddc...59e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Nå er det nå engang sånn at du har valgt å sette barn til verden, og mannens behov blir ikke mindre av det. Selvom du har valgt å få barn så må du tilfredstille mannens behov også, ikke bare ungenes.

Anonymkode: a9d26...8bb

Men hennes behov skal bare skyves til siden, det er en fin løsning 🙄 

Anonymkode: dfddc...59e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nå er det nå engang sånn at du har valgt å sette barn til verden, og mannens behov blir ikke mindre av det. Selvom du har valgt å få barn så må du tilfredstille mannens behov også, ikke bare ungenes.

Anonymkode: a9d26...8bb

De har begge valgt å sette barn til verden, og må forholde seg til det nye livet. Barnas mor er sykmeldt, på tide at far får fingeren ut av jorda og trår til, så ikke barna deres lider, og så mor kan starte sin rehabilitering. 

Anonymkode: ddde5...977

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

De har begge valgt å sette barn til verden, og må forholde seg til det nye livet. Barnas mor er sykmeldt, på tide at far får fingeren ut av jorda og trår til, så ikke barna deres lider, og så mor kan starte sin rehabilitering. 

Anonymkode: ddde5...977

Jada er jo alltid mannen sine behov som skal settes til side ikke sant? Er altfor mange kvinner som blir ufrivilig gravide og da, selvom mannen ikke vil, setter barnet til verden. Mannen har aldri noe valg, uansett hva han mener.

Anonymkode: a9d26...8bb

[Gjest the1andonly]

PM75 skrev (14 minutter siden):

Det hjelper ikke med barbering og stearinlys når han ikke trår til hjemme. Han må logge seg ut av mobilen, se deg og prate med deg. Bidra ekstra mye praktisk og spørre hvordan du har det. DET er oppskriften på å få tilbake sexlysten etterhvert for en sliten småbarnsmamma! 

Etter 8 år sammen så er ikke dette noe som kommer til å skje. Han klarer ikke å se meg og prate sånn med meg. Jeg har gitt det opp og må heller få dekt behovet hos venninner tenker jeg. Han er bare i seg selv og sitt eget hodet. Jeg hare mine ting og han har sine ting. Jeg visste jo at han er han når vi ble sammen.

 

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg kjenner meg veldig igjen i livet ditt. Har også en på 5 mnd og en på 3 år. Jeg har absolutt null sexlyst. Det er fordi all tiden går til barna, amming og husarbeid og alt som må ordnes. Selv om mannen også gjør masse er jeg sliten. Lite tid til å slappe av og ta vare på seg selv.
 

Blir vekket mange ganger om natta og baby våkner 06, da er det morgen og vi må stå opp mens de andre sover. Mannen sover på gjesterommet og passer på 3-åringen. Jeg føler meg ikke deprimert som deg, men jeg syntes det er skikkelig tøft og at jeg er redd for å bli deprimert (jeg ble det etter førstemann). 
 

Jeg har ingen gode råd, men skjønner at man ikke kan tvinge seg selv til sex når man er så sliten. Det er bare ikke rom for å være kjæreste når hver dag kjennes som noe man må overleve. Det er jo synd for jeg tenker at det blir sikkert slutt etterhvert for mannen gidder jo ikke dette. Føler med deg. Vi får håpe at ting blir bedre etterhvert som noen skriver. 

Anonymkode: d5452...fc5

Ja hver dag kjennes som en kamp for å holde hodet over vannet. Når han var borte på jobb gikk det ikke. Det var ikke forsvarlig. Heldigvis er han hjemme nå. Men det er ikke nok til at jeg kommer ovenpå. Jeg tenker jeg må først gjøre noe for meg før jeg klarer å ta hensyn til mannen sine behov. Ja det blir vel bedre men det er tøft når man står i det. 

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hvorfor skal du noen gang være aleine med ungene? Jeg synes det høres uforsvarlig ut på grensa til neglect at du er aleine med dem nå. Du er så deprimert at du er sykemeldt, og yngste barn er under ETT år. Du trenger behandling og avlastning, og ungene trenger nærværende foreldre, særlig den minste. Hvorfor tar ikke mannen din ut all foreldrepermisjon eller omsorgsperm? 

Anonymkode: ddde5...977

Han er hjemme og har overtatt permisjonen altså!! Vi har ihvertfall søkt om det. Venter på behandling. Jeg har enda ikke gjort noe jeg har lyst til alene på disse to ukene så må sette det på timeplanen. Ikke lett å prioritere seg selv 

 

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det er normalt å ha lite lyst på sex både når man er deprimert og når man har baby å ta seg av. Du har dermed dobbelt opp.

I tillegg blir du stressa fordi du vet du skuffer ham. Det gjør også sitt for lysten vil jeg tro.

Først og fremst få hjelp for depresjonen, og så vil jo småbarnsperioden etter hvert gå over. 

Alt er helt normalt i hvert fall, men du nå ha hjelp ❤

Anonymkode: dfddc...59e

Takk for svar! Ja jeg stresser fordi jeg skuffer han. Skal ringe i morgen for å purre på behandling. Har legetime neste uke også. 

[AnonymBruker]

Man kan ikke bli ordentlig kåt om man ikke har overskudd. Nå er du så langt nede på underskuddssiden at dere må sette sexlivet på pause. Ikke samlivet, men sexlivet. Sitt gjerne inntil hverandre i sofaen. Klem hverandre og vær god med hverandre. Men vent med sexlivet til senere. Nå må du komme ovenpå. Nå er det andre ting som må fikses før sexlivet (da må du også godta at han onanerer, og sikkert ser på en video på mobilen imens).

Anonymkode: 0d2e9...582