Han vil bli sammen med meg igjen kun hvis jeg "forandrer meg"

[AnonymBruker]

Trenger å lufte litt tanker her... 

Har vært sammen med kjæresten i over 3 år, hvor forholdet har vært veldig fint, han behandler meg bra og er kjærlig bortsett fra når han blir sint. Det vil si at han i sinne skyver alt vekk og gjør det slutt med meg (flukt-strategi). Har opplevd dette x antall ganger i løpet av forholdet. Jeg har selv vokst opp med en sint omsorgsperson, noe som gjør at jeg har tålt dette lengre enn de fleste tror jeg... 

En ting jeg har behov for å si er at jeg vet at jeg selv har en medvirkende årsak til hans sinne. Jeg tror at jeg på grunn av mine egne oppveksterfaringer med en sint omsorgsperson ubevisst trykker på knapper hos en partner for å se hvor langt det kan gå (og på en merkelig måte være mer forberedt og dermed beskytte meg selv), kombinert med triggere som gjør at jeg kan reagere uhensiktsmessig når jeg oppfatter sinne hos mannen. Jeg har allerede begynt hos psykolog for å forstå meg selv og mine reaksjonsmønstre bedre, bli kjent med triggere og opparbeide mestringsstrategier - og bli en bedre partner.

Det jeg kjenner meg misfornøyd med er at han nå snakker om oss og framtiden (etter å ha gjort det slutt for n-te gang). Han uttrykker at han ønsker å være sammen med meg, men da kun hvis jeg endrer meg og ikke gjør han sint. Jeg kjenner at jeg ikke er i stand til å motsette meg det han sier fordi jeg vet at hans sinne er et sårbart område hos han som han selv ikke forstår seg på eller ikke tør å utforske (jeg har forsøkt tidligere), bortsett fra i beruset tilstand... Som barn av en sint omsorgsperson så vet jeg at det beste er at jeg ikke prøver å forandre han eller få han til å forstå sitt eget mønster. Men jeg kan ta tak i meg selv fordi dette er min styrke og  innenfor min egen kontroll.

Som sagt er han veldig god og snill. Han behandler meg godt og gir mye kjærlighet. Samtidig som jeg synes det er urettferdig og frustrerende at i hans verden så er jeg "the bad guy" - altså årsaken til sinneproblemet hans og i det hele tatt problemene våres, og at han ber meg om å endre meg - for at han skal ønske å være sammen med meg igjen.

Jeg er en veldig oppegående person (mulig noe skadet fra barndom), så jeg kan hypotetisk sett være i dette forholdet og kognitivt akseptere situasjonen da jeg har forståelse for at ikke alle mennesker vil eller er i stand til å ta en dypdykk i seg selv og sitt indre. Jeg har uansett til gode å finne en mann som forstår følelser på lik linje som vi kvinner gjør (i hvert fall mange av oss). Så jeg har tenkt på at jeg vil heller ha en mann som er snill og god på alle områder, men kun har et problem med sinne som uansett kan ordne seg senere(menn modner med alderen). Men jeg synes det er vanskelig likevel... hvem er uansett 100% fornøyd med partneren sin? Kanskje dette er hva det innebærer å være voksen?

Setter stor pris på det hvis noen vil ta seg tiden til å hjelpe og spør gjerne om noe ble uklart!

Anonymkode: 3a490...f65

[AnonymBruker]

Da syns jeg du skal forandre deg. Ærlig talt, du elsker han jo. Hvorfor skulle du ikke være sammen med han? Plutselig finner han en ny hvis ikke og du ender opp alene. Bitter og såret og uforandret.

Anonymkode: b8d06...a65

[AnonymBruker]

Vær deg selv og be ham fuck off. 

Anonymkode: 3f27f...436

[AnonymBruker]

Dette er på ingen måte holdbart i lengden!!!

 

Dette er heller ikke noe man skal godta!

 

Det handler ikke om å skulle føle seg 100% fornøyd med sin partner, men om at man ikke skal være en dørmatte selv!

 

Det nytter ikke at du skal bli en bedre partner for han hvis han ikke ser at han selv må jobbe med sitt sinne, og sine reaksjonsmønstre. Det er dessuten en kamp han bør ta på egne vegne, uten at du er involvert med ham i det hele tatt.

Anonymkode: 55ed5...f42

[AnonymBruker]

Høres ut som en elendig match. Dere er begge miljøskada og trigger hverandre

Anonymkode: 36cd1...572

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Trenger å lufte litt tanker her... 

Har vært sammen med kjæresten i over 3 år, hvor forholdet har vært veldig fint, han behandler meg bra og er kjærlig bortsett fra når han blir sint. Det vil si at han i sinne skyver alt vekk og gjør det slutt med meg (flukt-strategi). Har opplevd dette x antall ganger i løpet av forholdet. Jeg har selv vokst opp med en sint omsorgsperson, noe som gjør at jeg har tålt dette lengre enn de fleste tror jeg... 

En ting jeg har behov for å si er at jeg vet at jeg selv har en medvirkende årsak til hans sinne. Jeg tror at jeg på grunn av mine egne oppveksterfaringer med en sint omsorgsperson ubevisst trykker på knapper hos en partner for å se hvor langt det kan gå (og på en merkelig måte være mer forberedt og dermed beskytte meg selv), kombinert med triggere som gjør at jeg kan reagere uhensiktsmessig når jeg oppfatter sinne hos mannen. Jeg har allerede begynt hos psykolog for å forstå meg selv og mine reaksjonsmønstre bedre, bli kjent med triggere og opparbeide mestringsstrategier - og bli en bedre partner.

Det jeg kjenner meg misfornøyd med er at han nå snakker om oss og framtiden (etter å ha gjort det slutt for n-te gang). Han uttrykker at han ønsker å være sammen med meg, men da kun hvis jeg endrer meg og ikke gjør han sint. Jeg kjenner at jeg ikke er i stand til å motsette meg det han sier fordi jeg vet at hans sinne er et sårbart område hos han som han selv ikke forstår seg på eller ikke tør å utforske (jeg har forsøkt tidligere), bortsett fra i beruset tilstand... Som barn av en sint omsorgsperson så vet jeg at det beste er at jeg ikke prøver å forandre han eller få han til å forstå sitt eget mønster. Men jeg kan ta tak i meg selv fordi dette er min styrke og  innenfor min egen kontroll.

Som sagt er han veldig god og snill. Han behandler meg godt og gir mye kjærlighet. Samtidig som jeg synes det er urettferdig og frustrerende at i hans verden så er jeg "the bad guy" - altså årsaken til sinneproblemet hans og i det hele tatt problemene våres, og at han ber meg om å endre meg - for at han skal ønske å være sammen med meg igjen.

Jeg er en veldig oppegående person (mulig noe skadet fra barndom), så jeg kan hypotetisk sett være i dette forholdet og kognitivt akseptere situasjonen da jeg har forståelse for at ikke alle mennesker vil eller er i stand til å ta en dypdykk i seg selv og sitt indre. Jeg har uansett til gode å finne en mann som forstår følelser på lik linje som vi kvinner gjør (i hvert fall mange av oss). Så jeg har tenkt på at jeg vil heller ha en mann som er snill og god på alle områder, men kun har et problem med sinne som uansett kan ordne seg senere(menn modner med alderen). Men jeg synes det er vanskelig likevel... hvem er uansett 100% fornøyd med partneren sin? Kanskje dette er hva det innebærer å være voksen?

Setter stor pris på det hvis noen vil ta seg tiden til å hjelpe og spør gjerne om noe ble uklart!

Anonymkode: 3a490...f65

Du forteller ingenting om hva mannen din ønsker at du skal forandre. Helt spesifikt hva er det?

Anonymkode: acf1f...a72

[Silva Pluvialis]

Jeg tror dessverre dere får frem det verste i hverandre og ikke passer sammen.

[AnonymBruker]

Tror du det er sunt å skulle ta fullt ansvar for partneren sine følelser?

Han tar ikke ansvar for egne følelser, men legger det ansvaret over på deg. Du tar ansvar for dine egne følelser og oppførsel, så hvorfor forventer du ikke det samme av partneren din? Du krever mer av deg selv enn han, og han krever søt av deg og ingenting av seg selv. Høres det ut som et sunt forhold?

Anonymkode: e0ba4...8f5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Tror du det er sunt å skulle ta fullt ansvar for partneren sine følelser?

Han tar ikke ansvar for egne følelser, men legger det ansvaret over på deg. Du tar ansvar for dine egne følelser og oppførsel, så hvorfor forventer du ikke det samme av partneren din? Du krever mer av deg selv enn han, og han krever søt av deg og ingenting av seg selv. Høres det ut som et sunt forhold?

Anonymkode: e0ba4...8f5

Alt*

Anonymkode: e0ba4...8f5

[GammelKaktus]

Dere har begge issues og ville nok hatt det bedre med å ikke være sammen og helle jobbe med problemene deres.

[Era Vulgaris]

"Han er så snill og god..."
Bortsett fra når han blir sint, stikker av, ber meg slutte å gjøre han sint, og stiller ultimatum, da...

Det er ikke ditt ansvar at han blir sint. Det er ikke ditt ansvar at han føler seg trigget av deg. Hvorfor i alle dager skulle du ville bli sammen med denne mannen igjen? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

.... jeg vil heller ha en mann som er snill og god på alle områder, men kun har et problem med sinne som uansett kan ordne seg senere(menn modner med alderen). 

Anonymkode: 3a490...f65

Denne tankegangen er et rødt flagg. Sinne er no det som minst sannsynlig ordner seg av seg selv. 

Anonymkode: 55b07...643

[Gliffy]

Du kan ikke være ansvarlig for hvorvidt han blir sint eller ikke. Selvsagt har du et ansvar for å oppføre deg alright, men han kan ikke legge ansvaret for sitt sinne over på deg. Det er faktisk en ingrediens i psykisk vold ("se hva DU fikk meg til å gjøre!"). Hvis dere skal finne ut av dette anbefaler jeg at dere oppsøker parterapi. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Tror du det er sunt å skulle ta fullt ansvar for partneren sine følelser?

Han tar ikke ansvar for egne følelser, men legger det ansvaret over på deg. Du tar ansvar for dine egne følelser og oppførsel, så hvorfor forventer du ikke det samme av partneren din? Du krever mer av deg selv enn han, og han krever søt av deg og ingenting av seg selv. Høres det ut som et sunt forhold?

Anonymkode: e0ba4...8f5

Fordi han per idag ikke er i stand til å kikke nærmere på sine følelser. Mennesker er forskjellige. 

Gliffy skrev (10 minutter siden):

Du kan ikke være ansvarlig for hvorvidt han blir sint eller ikke. Selvsagt har du et ansvar for å oppføre deg alright, men han kan ikke legge ansvaret for sitt sinne over på deg. Det er faktisk en ingrediens i psykisk vold ("se hva DU fikk meg til å gjøre!"). Hvis dere skal finne ut av dette anbefaler jeg at dere oppsøker parterapi. 

Jeg vet i mitt hjerte at han ikke er ond, og ikke med viten og vilje prøver å utøve psykisk vold mot meg. Han er mann(og den typiske) og bare ikke like flink med dette med følelser. Han tror oppriktig at jeg er årsaken til at han blir sint og sier at ingen andre har klart å gjøre han så sint før, og oppriktig nysgjerrig på hvordan det går i terapien min slik at jeg kan bli bedre. Og han sier det ikke med ond hensikt, men det er slik hans verden ser ut. Bortsett fra i beruset tilstand... da kan han vise innsikt, så det er vel noe der. Det er nok ikke et dumt forslag.

TS

Anonymkode: 3a490...f65

[AnonymBruker]

Nei nei nei.

Det eneste jeg kan anbefale deg er å gjøre det helt slutt og oppsøke terapi.

Det du gjør nå, er å gjenskape de traumene du har opplevd i oppveksten, i håp om at du skal klare å fikse kjæresten siden du «ikke rakk» å fikse omsorgspersonen.

Han gjør det slutt med deg og du kaller det fluktstrategi i parentes, som om du vil forklare oss andre i tilfelle vi ikke forstår, men det er DU som må forstå at han gjorde det faktisk slutt med deg, og i stedet for å bli lei deg og sint (som er normale følelser) så tok du det bare som en normal hendelse ut fra hans adferdsmønster.

Du er stålfokusert på han.

Du har utslettet deg selv.

Det er en person her inne som skrev helt glimrende innlegg om dette en gang, jeg skal forsøke å finne disse. 

Anonymkode: 1877e...b65

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Nei nei nei.

Det eneste jeg kan anbefale deg er å gjøre det helt slutt og oppsøke terapi.

Det du gjør nå, er å gjenskape de traumene du har opplevd i oppveksten, i håp om at du skal klare å fikse kjæresten siden du «ikke rakk» å fikse omsorgspersonen.

Han gjør det slutt med deg og du kaller det fluktstrategi i parentes, som om du vil forklare oss andre i tilfelle vi ikke forstår, men det er DU som må forstå at han gjorde det faktisk slutt med deg, og i stedet for å bli lei deg og sint (som er normale følelser) så tok du det bare som en normal hendelse ut fra hans adferdsmønster.

Du er stålfokusert på han.

Du har utslettet deg selv.

Det er en person her inne som skrev helt glimrende innlegg om dette en gang, jeg skal forsøke å finne disse. 

Anonymkode: 1877e...b65

Dette er tråden;

https://forum.kvinneguiden.no/topic/1307483-kvinner-som-prøver-å-redde-menn/

Den brukeren jeg sikter til er Ichiko. Les hennes innlegg!

Anonymkode: 1877e...b65

[AnonymBruker]

Du kan sette krav du også, vet du. Du kan kreve at hvis dere skal bli sammen, så må han gå i sinnemestringsterapi.

Og så synes jeg dere skal kreve av HVERANDRE at dere holder dere HELT borte fra alkohol! BEGGE to!

Ut i fra innlegget ditt, kan det virke som at dere trigger ting hos dere begge. Om det kan ordnes med terapi, vet jeg ikke. Men det holder ikke at kun den ene får hjelp. Mulig dere ikke passer sammen med de traumene dere evt har fra fortiden?

Anonymkode: 7d495...3da

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Du kan sette krav du også, vet du. Du kan kreve at hvis dere skal bli sammen, så må han gå i sinnemestringsterapi.

Og så synes jeg dere skal kreve av HVERANDRE at dere holder dere HELT borte fra alkohol! BEGGE to!

Ut i fra innlegget ditt, kan det virke som at dere trigger ting hos dere begge. Om det kan ordnes med terapi, vet jeg ikke. Men det holder ikke at kun den ene får hjelp. Mulig dere ikke passer sammen med de traumene dere evt har fra fortiden?

Anonymkode: 7d495...3da

Det er kun jeg som har traumer, og jeg har jobbet aktivt med dem siden jeg var 15. Så har en lang fartstid i forhold til å jobbe for å bli bedre. Føler at jeg har blitt såpass voksen nå at jeg vil ha enda bedre nytte av behandling enn da jeg var f.eks 19 pga modenhet. Jeg er egentlig enig med deg der, det blir altfor stor skjevfordeling hvis jeg er den som får all skylden og må dra lasset. Han drar nok lasset på sin måte, men da krever det at vi aldri mer havner i en situasjon(diskusjon) som får fram hans sinne. Og der føler jeg at det er mye at jeg kan gjøre.

TS

Anonymkode: 3a490...f65

[AnonymBruker 42]

Dere trekker ikke litt kjappe konklusjoner her da, KGB??? Det er jo ingen her som vet hva som gjør at typen blir "hissig" engang. For alt dere vet kan TS være skikkelig irriterende, og faktisk er "the bad guy" i dette scenarioet.... 🤪

Det er vel absolutt normalt å kunne tenke seg en fremtid med noen man er glad om personen kan ta seg sammen litt... Det er jo omtrentlig det 90% av alle trådene her på KG handler om - dvs. klage, være sinna og/eller irritert på partneren sin ???

Er det noe jeg ikke har fått med meg her?????

 

 

[AnonymBruker]

Hva er det som skjer mellom deg og kjæresten før alle disse bruddene? 

Anonymkode: 55b07...643