Ny jobb, utslitt, vet ikke hva jeg skal gjøre.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

På alle jobbene jeg har hatt så har de spurt om årsakene når jeg har hatt egenmelding, (ikke at det er noe jeg pleier. Jeg var den på siste arbeidsplass med minst fravær). Så jeg tror det er vanlig. 

Anonymkode: b36cc...d2f

Vanlig, men fremdeles ikke lovlig.

 

Jeg hadde en sjef som sa at joda, jeg har lov til å spørre.

Hvorpå jeg svarte med at allerede i det du spør setter du arbeidstaker i en ubehagelig situasjon og det nekter jeg å gjøre (jobbet som mellomleder og håndterte de fleste beskjeder om sykefravær).

For det første er svært mange ikke klar over at de ikke har opplysningsplikt om sykdom.

For det andre er det ubehagelig å bli spurt, mange vil da velge å svare eller finne på en hvit løgn. Det er få som tør å si til leder at de skal ta abort, er psykisk ute av form eller har blitt mishandlet av partner (ekstreme eksempler, men for å demonstrere poenget). Underlivsplager er heller ikke noe det er gøy å fortelle en leder om.

For det  tredje, det er rett og slett i grenseland. Hvis arbeidstaker ikke har plikt til å opplyse, hvorfor da spørre?

Anonymkode: b44d0...0b0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det her er jo bare din egen feil! Nå har du lært og så må du ta grep! Hvorfor har du to jobber egentlig? Trenger du virkelig to jobber? Kan du øke stillingsprosent i en av dem og si opp den andre?

Anonymkode: 45111...1ab

Ja jeg må ha to jobber. Jeg har en nattestilling som tilsvarer 9 vakter i mnd og det rekker ikke økonomisk. Tilkalling vedsiden av fordi da kan jeg tjene mer og bestemme når jeg skal jobbe selv. Sånn har jeg gjort i alle år og det har fungert fantastisk da jeg ikke klarer å jobbe dagvakter.  

Anonymkode: b36cc...d2f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Det her er jo bare din egen feil! Nå har du lært og så må du ta grep! Hvorfor har du to jobber egentlig? Trenger du virkelig to jobber? Kan du øke stillingsprosent i en av dem og si opp den andre?

Anonymkode: 45111...1ab

Det lønner seg å lese tråden!

Anonymkode: 64add...1e8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Vanlig, men fremdeles ikke lovlig.

 

Jeg hadde en sjef som sa at joda, jeg har lov til å spørre.

Hvorpå jeg svarte med at allerede i det du spør setter du arbeidstaker i en ubehagelig situasjon og det nekter jeg å gjøre (jobbet som mellomleder og håndterte de fleste beskjeder om sykefravær).

For det første er svært mange ikke klar over at de ikke har opplysningsplikt om sykdom.

For det andre er det ubehagelig å bli spurt, mange vil da velge å svare eller finne på en hvit løgn. Det er få som tør å si til leder at de skal ta abort, er psykisk ute av form eller har blitt mishandlet av partner (ekstreme eksempler, men for å demonstrere poenget). Underlivsplager er heller ikke noe det er gøy å fortelle en leder om.

For det  tredje, det er rett og slett i grenseland. Hvis arbeidstaker ikke har plikt til å opplyse, hvorfor da spørre?

Anonymkode: b44d0...0b0

Ja, men ifølge alle andre her så finnes det ikke grunnlag for egenmelding. Abort er egen feil fordi man ikke har brukt prevensjon, blir man mishandlet er det også egen feil fordi man kan jo bare gjøre det slutt. At jeg prøver så hardt jeg kan få å det bedre, også ble det motsatt, er min egen feil og jeg må bare stå i det. 

Anonymkode: b36cc...d2f

[AnonymBruker]

Du er ikke et forferdelig menneske, du er bare sliten.🌸

Skriv ned en liste over gjøremål og gå etter den, bruk ellers all ledig tid på å sove.

💪🌸

Anonymkode: c6996...87b

[Høna79]

Et av de viktigste ordene jeg har lært meg: «Nei.»

Så kan man gjerne følge opp med et smil, en forklaring eller å prøve å være løsningsorientert; som «det kan bli vanskelig for meg, hvordan kan vi få til noe som fungerer for begge?»

Som å utsette en uke, betale de 10.000 det koster at en ekstern tar utvask osv. Og det starter med at du står opp for deg selv, og tør å si nei når du ser at noe kan bli for tøft. Jeg sier ikke at det er lett, jeg var i 40-åra selv før jeg begynte å få det til..

[AnonymBruker]

Høna79 skrev (Akkurat nå):

Et av de viktigste ordene jeg har lært meg: «Nei.»

Så kan man gjerne følge opp med et smil, en forklaring eller å prøve å være løsningsorientert; som «det kan bli vanskelig for meg, hvordan kan vi få til noe som fungerer for begge?»

Som å utsette en uke, betale de 10.000 det koster at en ekstern tar utvask osv. Og det starter med at du står opp for deg selv, og tør å si nei når du ser at noe kan bli for tøft. Jeg sier ikke at det er lett, jeg var i 40-åra selv før jeg begynte å få det til..

Jeg har ikke de 10.000 og man må alltid vaske etter de, de vasker ikke bra nok. Jeg prøvde å snakke med sjefen, sa at det blir mye, men det var eneste løsning. Enten det, eller ikke noe jobb. 

Anonymkode: b36cc...d2f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

man må alltid vaske etter de, de vasker ikke bra nok

Tull. Man gir beskjed om at vasken ikke er tilfredsstillende og de vasker til det blir bra nok.

Anonymkode: b44d0...0b0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Tull. Man gir beskjed om at vasken ikke er tilfredsstillende og de vasker til det blir bra nok.

Anonymkode: b44d0...0b0

Ja vel. Jeg har allikevel ikke råd. 

Anonymkode: b36cc...d2f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja vel. Jeg har allikevel ikke råd. 

Anonymkode: b36cc...d2f

Noen som kan hjelpe deg?

Anonymkode: c6996...87b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Noen som kan hjelpe deg?

Anonymkode: c6996...87b

Nei. Det har jeg jo alt skrevet mange ganger her. Herregud. Hadde jeg hatt noen som kunne hjulpet meg med 10.000 så hadde jeg da vel for faen ikke vært i den situasjonen jeg er i. 

Anonymkode: b36cc...d2f

[Gjest tarantulla]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dette her, og disse svarene gjorde bare alt værre. Jeg et ensom og har ingen til å hjelpe meg med ting eller prate med. Jeg var deprimert og ville ha en ny start. Oppsigelsesfrister, oppstartsfrister og overtagelsesdatoer kan jeg faktisk INGEN ting for. Det krasjet helt. Hvorfor er dere så jøvlig harde mot meg, tror dere ikke jeg er hard nok mot meg selv ? Sank helt sammen nå. 

Anonymkode: b36cc...d2f

Du er nok den som er mest hard mot deg selv. Som utenforstående har vi ingen innsikt i situasjonen din. Jeg har sittet i lignende situasjon der jeg følte at en forandring var livsnødvendig. Fordi jeg da allerede var deprimert og på flukt, så gapte jeg over for mye. Det jeg gjorde feil den gangen var å undervurdere menneskene rundt meg, så jeg holdt kortene tett og krasjet totalt.

Snakk med de menneskene du har rundt deg. Behandler, arbeidsleder, hvem som helst. Å sitte i en krise er ganske normalt, men du kommer deg ikke nødvendigvis ut av krisen helskinnet om du ikke snakker med noen.

Hva er alternativene dine? Hva skjer om du slutter i vikariatet?

Endret 6. september 2021 av tarantulla

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dette her, og disse svarene gjorde bare alt værre. Jeg et ensom og har ingen til å hjelpe meg med ting eller prate med. Jeg var deprimert og ville ha en ny start. Oppsigelsesfrister, oppstartsfrister og overtagelsesdatoer kan jeg faktisk INGEN ting for. Det krasjet helt. Hvorfor er dere så jøvlig harde mot meg, tror dere ikke jeg er hard nok mot meg selv ? Sank helt sammen nå. 

Anonymkode: b36cc...d2f

Tror ikke kvinneguiden er veien å gå. Jeg ser hvertfall at det er lite empati og medfølelse ofte. "Man må skylde seg selv" er ofte svarene som kommer. Ikke alltid altså. Men husk at det er utrolig mange ulike mennesker her som ikke kjenner deg i det hele tatt som svarer. Ikke la dette gå inn på deg. 

Det er fryktelig synd at det ble slik. Men jeg håper du klarer å rydde opp i situasjonen så fort som mulig. Det er viktig at du gjør det du trenger nå for å få ryddet opp i situasjonen du er i, slik at du kan få det bedre og avlaste deg selv. 

Lærdommen er jo som enkelte påpeker, at du har tatt på deg alt for mye på en gang. Heller ha litt dårlig råd en periode. Dette er alt for mye. Men alle gjør feil! 🙂 Det har garantert de som dømmer deg her gjort også. Husk helsa først. Du kan bli kronisk utmattet hvis ikke du tar tak. 

Du må gjøre det du kan for å prøve å kvitte deg med noe arbeid. Eventuelt gå til legen og ta en samtale der, hvis smertene i kroppen vedvarer. 

Jeg er enig i at sjefen din kunne tatt dette på en bedre måte, selv om hun er avhengig av å få tak i noen. Vi er alle til syvende sist mennesker, og vi er avhengig av helsa for å leve og ha det bra. Jobben er ikke alt her i livet, selv om noen her påstår det. Selv om jobb gir oss goder, er vi ikke maskiner. Vi har begrensninger og det er så mye annet i oss mennesker som også er viktig annet enn jobb. Heldigvis. 

 

 

Anonymkode: 6166e...779

[AnonymBruker]

Okei. Jeg kaster faktisk opp nå. Nå håper jeg dere kan slutte å skrive i tråden. Syntes synd på meg selv? Syntes de med kreft også bare synd på seg selv? Psykisk sykdom er ikke lettere enn fysisk. 90% av dere som skriver her har aldri opplevd det jeg står i, helt garantert. 

Anonymkode: b36cc...d2f

[Sansx]

Du har sikkert bare 2 uker oppsigelsestid nå i prøvetiden. Si opp og finn deg noe annet. Det å jobbe på sykehjem... Ødelegge sin egen helse for å ta vare på andre. Det er ikke verd det. Skjønner deg godt. Ikke ha dårlig samvittighet for den ene egenmeldingsdagen. 

[AnonymBruker]

Sansx skrev (Akkurat nå):

Du har sikkert bare 2 uker oppsigelsestid nå i prøvetiden. Si opp og finn deg noe annet. Det å jobbe på sykehjem... Ødelegge sin egen helse for å ta vare på andre. Det er ikke verd det. Skjønner deg godt. Ikke ha dårlig samvittighet for den ene egenmeldingsdagen. 

Ja, men jeg får dårlig referanse, dårlig samvittighet og ingen ny jobb fordi jeg det på draget med denne jobben. 

Anonymkode: b36cc...d2f

[Sansx]

Nei du gjør ikke det. Du trenger ikke oppgi denne jobben når du søker videre. Bruk de forrige referansene dine. Jeg har også hatt et bedritent 3 måneders arbeidsforhold på et sykehjem. Det oppgir jeg aldri når jeg søker jobb. Har forøvrig jobbet mange år hos nåværende arbeidsgiver. 

[AnonymBruker]

Hva ønsker du at vi skal svare TS?

Anonymkode: 12257...3dc

[AnonymBruker]

Sansx skrev (Akkurat nå):

Nei du gjør ikke det. Du trenger ikke oppgi denne jobben når du søker videre. Bruk de forrige referansene dine. Jeg har også hatt et bedritent 3 måneders arbeidsforhold på et sykehjem. Det oppgir jeg aldri når jeg søker jobb. Har forøvrig jobbet mange år hos nåværende arbeidsgiver. 

Hva jobber du med nå? 

Min forrige jobb var bolig for funksjonshemmede. Elsket det, og hater at jeg måtte si opp. Men for å få det bedre måtte jeg flytte tilbake til hjembyen og måtte derfor få ny jobb. Savner den jobben som et helvette alerede. 

Anonymkode: b36cc...d2f

[_popcorn_]

Ryddet for brukerangrep, brukerdebatt og selvmordstanker, og svar til det. 

_popcorn_, mod