Oppmerksomhet fra andre, problemstilling

[AnonymBruker]

Tanker:
I dagens samfunn er det nesten uungåelig å ikke få oppmerksomhet fra motsatte kjønn uansett om du er i forhold eller singel. Sosiale medier og alt som hører til. Veldig mye "gresset er grønnere" mentalitet, konstante melding/snap osv fra andre interesserte, hav av single på datingapper som kaster seg over deg som om du kun er en matbit.

Før i tiden så var enten mannen eller kvinnes behov for oppmerksomhet "tilfredsstilt" av partneren (sikkert mye utroskap den gang, men kan ikke se for meg det er det samme som den typen oppmerksomhet man får fra sosiale medier).

Påstand:

Menn og kvinner kan ikke være "venner" utifra den seksuelle drivkraften som er iboende i oss alle. På et eller annet tidspunkt i en relasjon mellom mann og dame, så vil en eller begge kunne ha ansett den ene som potensiell sexpartner, om det var for å få et behov tilfredsstilt eller drivkraften bak å videreføre gener vites ikke. Dette er en sannhet som er nedarvet i rett rundt 2 millioner år med utvikling. 

 

Problemstilling:
Er man en sjalu partner om man ikke godtar at f.eks din kjæreste gir bort snap, telefonnummer, facebook eller følger en av motsatte kjønn tilbake om det blir spurt om det i en sosial setting? Når de ikke har noen relasjon utover akkurat dette? (mener ikke hvor det f.eks er "normalt" når du introduserer til dine egne venner, eller mennesker dere omgås med slik at de faktisk er endel av hverdagen deres)

Eller er det personlig preferanse uten at noen kan objektiv dømme dette som sjalusi?

Hva ville du sagt om din partner sa følgende:
Skal vi være sammen, så skal du ikke gi ut kontakt info til det motsatte kjønn, de kan gjerne følge deg på instagram om de er så opptatte av det, men det skal ikke være noe mulighet til å ta kontakt da du er i et forhold med meg, og ingen andre. De venner du allerede har, får du så klart beholde fordi dette var før oss, men fremtidige av motsatte kjønn som viser deg seksuell/flørtende oppmerksomhet har du ikke noe behov for.

Min tanke:
Er man i et seriøst forhold og har det bra med seg selv som individ, skal man ikke kunne trenge oppmerksomhet fra motsatte kjønn, oppsøke det eller gi det motsatte kjønn et "håp" om at det kan bli noe mer. 

Spør jeg om snap, eller telefonnummer til en person som har kjæreste og de gir den (så lenge jeg ikke har relasjon til kjæresten) så tar jeg det automatisk som at det er sjans der. (det har det også vist seg å være) Følger jeg en på insta med kjæreste og personen følger tilbake så tar jeg det som å vise interesse, når dere ikke har noen relasjon utenom dette i form av felles venner, jobb osv.

Eller er det kun mitt perspektiv, hvorav andre sitt kan være annerledes og f.eks synes det er greit at om din kjære, er ute på byen og blir spurt om snap av motsatte kjønn, så synes dere det er greit å dele denne?

Jeg kan ikke se hvor i denne verden, i et seriøst parforhold hvor man er interessert i å bygge et liv sammen, dele dette og ha det bra. At man skal trenge å følge med på livene til andre du ikke har noe "relasjon" til, og som du i tillegg utifra påstanden vet er/har vært/eller kommer til å bli interessert i deg mer enn det som vennskapelig. 

Jeg tenker at om jeg er i et forhold med en person, så er det den jeg er interessert i, blir jeg fulgt av en random ny person av motsatte kjønn, eller spurt om dette på byen, så ser jeg ingen grunn til å følge tilbake da jeg har null interesse av den personen eller dens liv. 

Eller er det bare at folk ikke har så mye mål og mening i sitt eget liv, at de heller "doper" seg ned på dopamin ved å følge med på andre sitt?

Anonymkode: 60a2d...13d

[AnonymBruker]

Tror at om 20-30 år så vil det se helt merkelig ut dette behovet for å være på SoMe. Ikke har jeg behov for å brette ut om mitt liv og ikke har jeg behov for å følge andre sitt liv. De jeg har behov for å dele informasjon med, så kan jeg gjøre det på helt andre måter enn gjennom SoMe. Det samme med apper, hvorfor i alle dager skulle jeg ha behov for å være i et forhold å ha tilgang til date/sex/sjekke- apper?

Jeg har en mobil som jeg ikke sjekker i tide og utide (og som jeg ikke har noe hemmelig på)

Har en e-post adresse som jeg sjekker en gang i uka

Har noen apper i forbindelse med mine barns skole og fritidsaktiviteter

Og det var det, mer trenger jeg ikke. 

Anonymkode: 08844...e8a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Tror at om 20-30 år så vil det se helt merkelig ut dette behovet for å være på SoMe. Ikke har jeg behov for å brette ut om mitt liv og ikke har jeg behov for å følge andre sitt liv. De jeg har behov for å dele informasjon med, så kan jeg gjøre det på helt andre måter enn gjennom SoMe. Det samme med apper, hvorfor i alle dager skulle jeg ha behov for å være i et forhold å ha tilgang til date/sex/sjekke- apper?

Jeg har en mobil som jeg ikke sjekker i tide og utide (og som jeg ikke har noe hemmelig på)

Har en e-post adresse som jeg sjekker en gang i uka

Har noen apper i forbindelse med mine barns skole og fritidsaktiviteter

Og det var det, mer trenger jeg ikke. 

Anonymkode: 08844...e8a

Kan du legge til alder og kjønn kanskje?

Burde spurt om dette i første post, men ja. 

Anonymkode: 60a2d...13d

[Gjest Alterego666]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Jeg tenker at om jeg er i et forhold med en person, så er det den jeg er interessert i, blir jeg fulgt av en random ny person av motsatte kjønn, eller spurt om dette på byen, så ser jeg ingen grunn til å følge tilbake da jeg har null interesse av den personen eller dens liv. 

Dette sier vel implisitt at personer av motsatt kjønn aldri kan bli annet en sex-objekter for deg?

Forventer du samme holdning fra en eventuell partner?

FTR: Jeg gir aldri fra meg telefonen. Min aller største skrekk er at noen skal se at jeg er på KG.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Problemstilling:
Er man en sjalu partner om man ikke godtar at f.eks din kjæreste gir bort snap, telefonnummer, facebook eller følger en av motsatte kjønn tilbake om det blir spurt om det i en sosial setting?...

Hva ville du sagt om din partner sa følgende:
Skal vi være sammen, så skal du ikke gi ut kontakt info til det motsatte kjønn, de kan gjerne følge deg på instagram om de er så opptatte av det, men det skal ikke være noe mulighet til å ta kontakt da du er i et forhold med meg, 

Min tanke:
Er man i et seriøst forhold og har det bra med seg selv som individ, skal man ikke kunne trenge oppmerksomhet fra motsatte kjønn, oppsøke det eller gi det motsatte kjønn et "håp" om at det kan bli noe mer. 

Spør jeg om snap, eller telefonnummer til en person som har kjæreste og de gir den (så lenge jeg ikke har relasjon til kjæresten) så tar jeg det automatisk som at det er sjans der. (det har det også vist seg å være) Følger jeg en på insta med kjæreste og personen følger tilbake så tar jeg det som å vise interesse, når dere ikke har noen relasjon utenom dette i form av felles venner, jobb osv.

Eller er det kun mitt perspektiv, hvorav andre sitt kan være annerledes og f.eks synes det er greit at om din kjære, er ute på byen og blir spurt om snap av motsatte kjønn, så synes dere det er greit å dele denne?

Anonymkode: 60a2d...13d

Jeg ville aldri flørtet med andre, men jeg er sosial. Har blokkert folk i sosiale medier som ikke skjønner forskjellen. Og ellers sagt, beklager, jeg er i forhold, vi kan prates som venner, ellers ikke. 

Av diverse grunner har min Instagram-profil fått litt oppmerksomhet og følgere. Nei, det er ikke bilder av meg lettkledd, er egentlig få bilder av meg. Jeg er glad i å ta situasjons- og landskapsbilder og var heldig med et par blinkskudd. Jeg følger de som følger meg hvis de er interessante, både bedrifter og personer. Det er litt som networking i gamle dager. Det betyr ikke at jeg er kåt på hverken fotosida eller fotografen jeg følger. Min kjæreste poserer mer på bilder, type modellbilder eller "se på meg på et fjell", men har lukka profil. Han vil nok bare skryte litt til venner.

På Snapchat har jeg få venner, fordi jeg synes den plattformen er litt slitsom. Kjæresten har flere der. Jeg snapper mest med kjæresten og søstrera mi, iblant noen få venner. Gir altså ikke ut snapnavn til fremmede. 

Ingen av oss går særlig ut på byen og drikker. Begge har nære venner av motsatt kjønn som vi møter hver for oss til en kaffe etc. 

Søstera mi og mannen er begge lite sosiale på og utenfor nett. De har vel knapt venner av motsatt kjønn. De har nok mer holdninger som deg. 

Anonymkode: 70eb4...39c

[Gjest theTitanic]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Tanker:
I dagens samfunn er det nesten uungåelig å ikke få oppmerksomhet fra motsatte kjønn uansett om du er i forhold eller singel. Sosiale medier og alt som hører til. Veldig mye "gresset er grønnere" mentalitet, konstante melding/snap osv fra andre interesserte, hav av single på datingapper som kaster seg over deg som om du kun er en matbit.

Før i tiden så var enten mannen eller kvinnes behov for oppmerksomhet "tilfredsstilt" av partneren (sikkert mye utroskap den gang, men kan ikke se for meg det er det samme som den typen oppmerksomhet man får fra sosiale medier).

Påstand:

Menn og kvinner kan ikke være "venner" utifra den seksuelle drivkraften som er iboende i oss alle. På et eller annet tidspunkt i en relasjon mellom mann og dame, så vil en eller begge kunne ha ansett den ene som potensiell sexpartner, om det var for å få et behov tilfredsstilt eller drivkraften bak å videreføre gener vites ikke. Dette er en sannhet som er nedarvet i rett rundt 2 millioner år med utvikling. 

 

Problemstilling:
Er man en sjalu partner om man ikke godtar at f.eks din kjæreste gir bort snap, telefonnummer, facebook eller følger en av motsatte kjønn tilbake om det blir spurt om det i en sosial setting? Når de ikke har noen relasjon utover akkurat dette? (mener ikke hvor det f.eks er "normalt" når du introduserer til dine egne venner, eller mennesker dere omgås med slik at de faktisk er endel av hverdagen deres)

Eller er det personlig preferanse uten at noen kan objektiv dømme dette som sjalusi?

Hva ville du sagt om din partner sa følgende:
Skal vi være sammen, så skal du ikke gi ut kontakt info til det motsatte kjønn, de kan gjerne følge deg på instagram om de er så opptatte av det, men det skal ikke være noe mulighet til å ta kontakt da du er i et forhold med meg, og ingen andre. De venner du allerede har, får du så klart beholde fordi dette var før oss, men fremtidige av motsatte kjønn som viser deg seksuell/flørtende oppmerksomhet har du ikke noe behov for.

Min tanke:
Er man i et seriøst forhold og har det bra med seg selv som individ, skal man ikke kunne trenge oppmerksomhet fra motsatte kjønn, oppsøke det eller gi det motsatte kjønn et "håp" om at det kan bli noe mer. 

Spør jeg om snap, eller telefonnummer til en person som har kjæreste og de gir den (så lenge jeg ikke har relasjon til kjæresten) så tar jeg det automatisk som at det er sjans der. (det har det også vist seg å være) Følger jeg en på insta med kjæreste og personen følger tilbake så tar jeg det som å vise interesse, når dere ikke har noen relasjon utenom dette i form av felles venner, jobb osv.

Eller er det kun mitt perspektiv, hvorav andre sitt kan være annerledes og f.eks synes det er greit at om din kjære, er ute på byen og blir spurt om snap av motsatte kjønn, så synes dere det er greit å dele denne?

Jeg kan ikke se hvor i denne verden, i et seriøst parforhold hvor man er interessert i å bygge et liv sammen, dele dette og ha det bra. At man skal trenge å følge med på livene til andre du ikke har noe "relasjon" til, og som du i tillegg utifra påstanden vet er/har vært/eller kommer til å bli interessert i deg mer enn det som vennskapelig. 

Jeg tenker at om jeg er i et forhold med en person, så er det den jeg er interessert i, blir jeg fulgt av en random ny person av motsatte kjønn, eller spurt om dette på byen, så ser jeg ingen grunn til å følge tilbake da jeg har null interesse av den personen eller dens liv. 

Eller er det bare at folk ikke har så mye mål og mening i sitt eget liv, at de heller "doper" seg ned på dopamin ved å følge med på andre sitt?

Anonymkode: 60a2d...13d

Voksne mennesker burde være modne nok til å tåle å selv ha, og at partneren har, venner og bekjente av motsatt kjønn. Inkludert å følge de på some. Så er det forskjell da på å følge en som legger ut teltturbilder og en som legger ut puppebilder. Det siste er jo et rop om oppmerksomhet. 

Det er noe galt med holdningen din om du ikke kan få telefonnummer til en av motsatt kjønn som du har en vennskapelig, bekjent eller kollegial relasjon til uten å tro du har sjans.

Some er dessuten noe fjas. Trenger vi vite alt alle foretar seg? Beriker det livet ditt eller begynner du bare å lure på om du er bra nok og om huset ditt er instagramverdig? 

[AnonymBruker]

Alterego666 skrev (3 minutter siden):

Dette sier vel implisitt at personer av motsatt kjønn aldri kan bli annet en sex-objekter for deg?

Forventer du samme holdning fra en eventuell partner?

FTR: Jeg gir aldri fra meg telefonen. Min aller største skrekk er at noen skal se at jeg er på KG.

Tja.. Føler jeg har funnet det meste jeg trenger i de av samme kjønn når det kommer til alt annet. Fra tid til annen søker jeg råd hos motsatte, men ikke noe jeg har behov for å opprettholde kontakt med på en daglig eller ukentlig basis. 

Vet ikke om jeg forventer, fordi jeg forventer det jeg føler er moralsk rett og da spørs det om moralen min er sideveis eller ikke. Jeg ser ingen grunn til at man skal ha et behov for det, med mindre man ikke har det bra med seg selv og trenger bekreftelse fra omverdenen på hva verdien sin er.

Mitt syn er da at dette kommer innenfra og speiler dine egne tanker om deg selv. Tenker du dårlig om deg selv; så må du ha andre som tenker bra om deg for å føle deg bra.

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg ville aldri flørtet med andre, men jeg er sosial. Har blokkert folk i sosiale medier som ikke skjønner forskjellen. Og ellers sagt, beklager, jeg er i forhold, vi kan prates som venner, ellers ikke. 

Av diverse grunner har min Instagram-profil fått litt oppmerksomhet og følgere. Nei, det er ikke bilder av meg lettkledd, er egentlig få bilder av meg. Jeg er glad i å ta situasjons- og landskapsbilder og var heldig med et par blinkskudd. Jeg følger de som følger meg hvis de er interessante, både bedrifter og personer. Det er litt som networking i gamle dager. Det betyr ikke at jeg er kåt på hverken fotosida eller fotografen jeg følger. Min kjæreste poserer mer på bilder, type modellbilder eller "se på meg på et fjell", men har lukka profil. Han vil nok bare skryte litt til venner.

På Snapchat har jeg få venner, fordi jeg synes den plattformen er litt slitsom. Kjæresten har flere der. Jeg snapper mest med kjæresten og søstrera mi, iblant noen få venner. Gir altså ikke ut snapnavn til fremmede. 

Ingen av oss går særlig ut på byen og drikker. Begge har nære venner av motsatt kjønn som vi møter hver for oss til en kaffe etc. 

Søstera mi og mannen er begge lite sosiale på og utenfor nett. De har vel knapt venner av motsatt kjønn. De har nok mer holdninger som deg. 

Anonymkode: 70eb4...39c

Er ikke lite sosial, eller utenfor nett egentlig. Har hatt store sosiale omkretser, men i alle parforholdene så har jeg gått tilbake på de 3-5 nærmeste + kjæresten og ikke oppsøkt noe annet utover det. 

Mer nysgjerrig på om det er en holdning flere har, eller om det i den "vanlige" verden fremstår som noe negativt. 

Anonymkode: 60a2d...13d

[AnonymBruker]

theTitanic skrev (3 minutter siden):

Voksne mennesker burde være modne nok til å tåle å selv ha, og at partneren har, venner og bekjente av motsatt kjønn. Inkludert å følge de på some. Så er det forskjell da på å følge en som legger ut teltturbilder og en som legger ut puppebilder. Det siste er jo et rop om oppmerksomhet. 

Det er noe galt med holdningen din om du ikke kan få telefonnummer til en av motsatt kjønn som du har en vennskapelig, bekjent eller kollegial relasjon til uten å tro du har sjans.

Some er dessuten noe fjas. Trenger vi vite alt alle foretar seg? Beriker det livet ditt eller begynner du bare å lure på om du er bra nok og om huset ditt er instagramverdig? 

Trodde jeg var klar nok, men kanskje ikke.

Ja, om det er en relasjon som faktisk har noe å si for personen sitt daglige liv, felles venner, de man jobber med etc så ser jeg ikke noe problem. Da dette er mennesker du har i livet ditt på en vanlig basis, du omgås med og som du må forholde deg til.

Men om du er ute blant venner, så er det en "random" person som i at denne har du aldri møtt før, og vil maks kanskje ses 1-3 ganger i året om ikke aldri da denne personen ikke er endel av din vanlige omgangskrets. Da ser jeg ikke hvorfor man skal kunne gjøre det, inntil denne personen blir endel av din vanlige omgangskrets og f.eks vet du har kjæreste eller er off-market. 

Eller har man kanskje så lite selvrespekt at når du er off-market, så må du fremstille deg som at du ligger i ferskvaredisken for å få den bekreftelsen du trenger til å føle deg bra?

Anonymkode: 60a2d...13d

[AnonymBruker]

For meg handler det om å gjøre ting sammen i et forhold, vi har en stilltiende avtale om å prioritere oss. Det utelukker alt av utveksling av bilder, tlfnr osv på some. Menn misforstår slike ting, eller de forsøker seg. Det er utrolig sjelden at en mann ber om slike ting uten at han har minst en fjern baktanke. Er vi sammen om noe er det helt annerledes. Jeg elsker at dama kler seg sexy, viser seg fram, og nyter at hun får oppmerksomhet fra andre menn. Det er frekt og deilig av henne å vise seg fram, når vi er sammen. Uten å være direkte vulgær selvsagt. Nære venner av motsatt kjønn er unaturlig for de fleste, ikke alle. Jeg tenker ikke på jobbsammenheng her, eller barndomsvenner. Jeg vet at mange har flere venner av motsatt kjønn, jeg vet også at forhold oppløses veldig raskt. Døren står hele tiden på gløtt.

Anonymkode: 4c081...ea9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Tja.. Føler jeg har funnet det meste jeg trenger i de av samme kjønn når det kommer til alt annet. Fra tid til annen søker jeg råd hos motsatte, men ikke noe jeg har behov for å opprettholde kontakt med på en daglig eller ukentlig basis. 

Vet ikke om jeg forventer, fordi jeg forventer det jeg føler er moralsk rett og da spørs det om moralen min er sideveis eller ikke. Jeg ser ingen grunn til at man skal ha et behov for det, med mindre man ikke har det bra med seg selv og trenger bekreftelse fra omverdenen på hva verdien sin er.

Mitt syn er da at dette kommer innenfra og speiler dine egne tanker om deg selv. Tenker du dårlig om deg selv; så må du ha andre som tenker bra om deg for å føle deg bra.

Er ikke lite sosial, eller utenfor nett egentlig. Har hatt store sosiale omkretser, men i alle parforholdene så har jeg gått tilbake på de 3-5 nærmeste + kjæresten og ikke oppsøkt noe annet utover det. 

Mer nysgjerrig på om det er en holdning flere har, eller om det i den "vanlige" verden fremstår som noe negativt. 

Anonymkode: 60a2d...13d

I alle parforhold jeg har hatt har jeg fortsatt å være like sosial. Jeg er jo meg, uansett. Det innebærer langt, langt mer enn 3-5 venner 😊. Og bra er det, for jeg er stort sett i lange forhold, lengste varte 13 år. Så hadde hatt få venner og gode bekjente, om jeg ikke opprettholdt kontakt i forhold også. 

Det er jo ei ærlig sak om venner ikke er viktig for deg i forhold og du får lite ut av vennskap med motsatt kjønn. Men vi som er ofte sosiale utenfor forhold, er ikke nødvendigvis kåte på andre eller oppmerksomhetssyke. 

Anonymkode: 70eb4...39c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

For meg handler det om å gjøre ting sammen i et forhold, vi har en stilltiende avtale om å prioritere oss. Det utelukker alt av utveksling av bilder, tlfnr osv på some. Menn misforstår slike ting, eller de forsøker seg. Det er utrolig sjelden at en mann ber om slike ting uten at han har minst en fjern baktanke. Er vi sammen om noe er det helt annerledes. Jeg elsker at dama kler seg sexy, viser seg fram, og nyter at hun får oppmerksomhet fra andre menn. Det er frekt og deilig av henne å vise seg fram, når vi er sammen. Uten å være direkte vulgær selvsagt. Nære venner av motsatt kjønn er unaturlig for de fleste, ikke alle. Jeg tenker ikke på jobbsammenheng her, eller barndomsvenner. Jeg vet at mange har flere venner av motsatt kjønn, jeg vet også at forhold oppløses veldig raskt. Døren står hele tiden på gløtt.

Anonymkode: 4c081...ea9

Kan si meg enig i det, jeg har null problem med at det motsatte kjønn kler seg slik den personen ønsker for å føle seg vel med seg selv. Hvis personen får mye oppmerksomhet pga det så er det kun en stjerne i boken min, da det på en måte gir også meg mer i å vite at flere vil ha det samme. 

Men jeg tenker at man kan fint gjøre det, og samtidig vise tydelig at man faktisk ikke er tilgjengelig. 

Så kanskje spørsmålet er; viser man tilgjengelighet ved å gi andre av motsatte kjønn en mulighet til å kommunisere med deg på en privat basis? (Når dette ikke skjer pga andre sosiale forhold som jobb, omgangskrets, planlegging av ting)

For i mine øyne er telefon, sosiale medier og det privat. Tomannshånd. Nesten som å være på date, bare at dere ikke er fysisk sammen.

Jeg mener det er et definitivt "JA". 

Anonymkode: 60a2d...13d

[Gjest theTitanic]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Trodde jeg var klar nok, men kanskje ikke.

Ja, om det er en relasjon som faktisk har noe å si for personen sitt daglige liv, felles venner, de man jobber med etc så ser jeg ikke noe problem. Da dette er mennesker du har i livet ditt på en vanlig basis, du omgås med og som du må forholde deg til.

Men om du er ute blant venner, så er det en "random" person som i at denne har du aldri møtt før, og vil maks kanskje ses 1-3 ganger i året om ikke aldri da denne personen ikke er endel av din vanlige omgangskrets. Da ser jeg ikke hvorfor man skal kunne gjøre det, inntil denne personen blir endel av din vanlige omgangskrets og f.eks vet du har kjæreste eller er off-market. 

Eller har man kanskje så lite selvrespekt at når du er off-market, så må du fremstille deg som at du ligger i ferskvaredisken for å få den bekreftelsen du trenger til å føle deg bra?

Anonymkode: 60a2d...13d

Haha, nei du dette får du ikke vridd på. 

Feks har jeg bekjente som er venn av en venn på fb. Vi møtes ute noen ganger i året fordi det er en gjeng som samles.  Så hvorfor er det galt? Mannen kunne vært med, men han syntes det er kjedelig og blir derfor hjemme. 

Da syntes du dette er galt, og det syntes ikke jeg. Og jeg har ikke noe bekreftelsesbehov. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

I alle parforhold jeg har hatt har jeg fortsatt å være like sosial. Jeg er jo meg, uansett. Det innebærer langt, langt mer enn 3-5 venner 😊. Og bra er det, for jeg er stort sett i lange forhold, lengste varte 13 år. Så hadde hatt få venner og gode bekjente, om jeg ikke opprettholdt kontakt i forhold også. 

Det er jo ei ærlig sak om venner ikke er viktig for deg i forhold og du får lite ut av vennskap med motsatt kjønn. Men vi som er ofte sosiale utenfor forhold, er ikke nødvendigvis kåte på andre eller oppmerksomhetssyke. 

Anonymkode: 70eb4...39c

Forstår. 

Spørsmål:

- hadde du klart deg alene på en hytte uten noen form for kommunikasjon med andre i f.eks et helt døgn? Ingen distraksjoner, kun deg selv og dine egne tanker.
- hadde du klart dette uten en eneste negativ tanke, eller ville du hatt den stemmen i hodet ditt som fikk deg til å tenke på en ting du angret på, noe du skulle vært foruten, at du var dårlig som ikke trente på mandag slik du lovet deg selv?

Anonymkode: 60a2d...13d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Så kanskje spørsmålet er; viser man tilgjengelighet ved å gi andre av motsatte kjønn en mulighet til å kommunisere med deg på en privat basis? (Når dette ikke skjer pga andre sosiale forhold som jobb, omgangskrets, planlegging av ting)

For i mine øyne er telefon, sosiale medier og det privat. Tomannshånd. Nesten som å være på date, bare at dere ikke er fysisk sammen.

Jeg mener det er et definitivt "JA". 

Anonymkode: 60a2d...13d

Merkelig å se på et telefonnummer som privat/en date. Det er offentlig informasjon, med mindre man har hemmelig nummer. 

Alle kan i prinsippet kommunisere med meg. Det være seg på gata eller hvor som helst. Jeg er en åpen person med mange interesser. Men er de ufine eller vil prate om sex, er det goodbye og evt blokkering. Er kjæresten intessert i å ytterligere markere at vi er sammen, kan han gjerne "put a ring on it" og gifte seg med meg. Men jeg godtar ikke å bli hindra i kontakt. 

Foreldrene mine (gift i over 40 år) har forøvrig begge nære venner av motsatt kjønn, og mamma er enda mer sosial enn meg, så det er sånn jeg er oppdratt. 

Anonymkode: 70eb4...39c

[AnonymBruker]

42 minutter siden, AnonymBruker said:

I dagens samfunn er det nesten uungåelig å ikke få oppmerksomhet fra motsatte kjønn uansett om du er i forhold eller singel.

Gjelder sikkert alle kvinner. Men jeg som mann har aldri opplevd dette, jeg er gift, 40+, vært sammen i 20 år og har aldri opplevd noen som helst oppmerksomhet fra damer på disse årene. Heller ikke før vi ble sammen for den saks skyld.

Det der med å hele tiden bli sjekka opp og få oppmerksomhet er noe som angår kvinner først og fremst (og sikkert noen få menn)

Anonymkode: ccdf5...e8f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Forstår. 

Spørsmål:

- hadde du klart deg alene på en hytte uten noen form for kommunikasjon med andre i f.eks et helt døgn? Ingen distraksjoner, kun deg selv og dine egne tanker.
- hadde du klart dette uten en eneste negativ tanke, eller ville du hatt den stemmen i hodet ditt som fikk deg til å tenke på en ting du angret på, noe du skulle vært foruten, at du var dårlig som ikke trente på mandag slik du lovet deg selv?

Anonymkode: 60a2d...13d

Jeg liker iblant å dra på familiehytta helt aleine, en time utenfor byen, som regel 2 døgn. Der har vi ikke wifi, og få tv-kanaler. Mobilen blir således mest brukt til å ta bilder med når jeg går tur. Dagboka blir som regel tatt i bruk, og innimellom matlaging og arbeid med uteområdet leser jeg skjønnlitteratur/faglitteratur. Det hender jeg trener. Jeg har det alltid fint på hytta. 

Anonymkode: 70eb4...39c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Merkelig å se på et telefonnummer som privat/en date. Det er offentlig informasjon, med mindre man har hemmelig nummer. 

Alle kan i prinsippet kommunisere med meg. Det være seg på gata eller hvor som helst. Jeg er en åpen person med mange interesser. Men er de ufine eller vil prate om sex, er det goodbye og evt blokkering. Er kjæresten intessert i å ytterligere markere at vi er sammen, kan han gjerne "put a ring on it" og gifte seg med meg. Men jeg godtar ikke å bli hindra i kontakt. 

Foreldrene mine (gift i over 40 år) har forøvrig begge nære venner av motsatt kjønn, og mamma er enda mer sosial enn meg, så det er sånn jeg er oppdratt. 

Anonymkode: 70eb4...39c

Så du mener at "oppsøkende" adferd ikke er et tegn på interesse?

Tenker at om man oppsøker noe så er det en lyst, nysgjerrighet eller en drivkraft bak det som gjør at man faktisk gjør det.

En av to i oss, er nytelse og den andre er smerte.

Anonymkode: 60a2d...13d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg liker iblant å dra på familiehytta helt aleine, en time utenfor byen, som regel 2 døgn. Der har vi ikke wifi, og få tv-kanaler. Mobilen blir således mest brukt til å ta bilder med når jeg går tur. Dagboka blir som regel tatt i bruk, og innimellom matlaging og arbeid med uteområdet leser jeg skjønnlitteratur/faglitteratur. Det hender jeg trener. Jeg har det alltid fint på hytta. 

Anonymkode: 70eb4...39c

Var heller et spørsmål om du faktisk klarer å være "alene" i ditt eget hode uten andre sanser som blir tilfredsstilt og det er kun deg selv og tankene dine, og at disse tankene er positive.

Ingen selvkritikk, ingen anger, ingen smerte eller trishet. Kun refleksjon på det som er bra, muligheter, hva du vil, fremtid.

Altså, enten positivt tankemønster eller negativt.

Anonymkode: 60a2d...13d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Så du mener at "oppsøkende" adferd ikke er et tegn på interesse?

Tenker at om man oppsøker noe så er det en lyst, nysgjerrighet eller en drivkraft bak det som gjør at man faktisk gjør det.

En av to i oss, er nytelse og den andre er smerte.

Anonymkode: 60a2d...13d

Ikke nødvendigvis seksuell interesse. Jeg er veldig sosial selv, så jeg setter pris på å se det i andre, også. Ikke minst fordi kjærsten er litt einstøing, så det blir ikke akkurat mye parmiddager hjemme. 

Anonymkode: 70eb4...39c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Var heller et spørsmål om du faktisk klarer å være "alene" i ditt eget hode uten andre sanser som blir tilfredsstilt og det er kun deg selv og tankene dine, og at disse tankene er positive.

Ingen selvkritikk, ingen anger, ingen smerte eller trishet. Kun refleksjon på det som er bra, muligheter, hva du vil, fremtid.

Altså, enten positivt tankemønster eller negativt.

Anonymkode: 60a2d...13d

Spør du om jeg liker mindfullness og meditasjon? Ja, iblant slår jeg telefonen av eller på flymodus og mediterer eller er i naturen. 

Anonymkode: 70eb4...39c