finnes det skrekkeksemplarer på utflyttede barn, eller går det bra med de fleste?

[AnonymBruker]

Hos oss gjør de ingenting. De bor på hotell. Er ufyselige, uhøflige og lite sjarmerende vesener. De gjør absolutt ingenting de må og er sykt selvopptatte til enhver tid. De enser altså ikke hvordan en verden fungerer. De snylter på alt til tross for full jobb og god inntekt og har alltid dårlig tid om vi ber de om noe.

Nå vil kanskje mange spørre hvordan det har blitt slik. Jo.. en fraværende mor, en konfliktsky far med dårlig samvittighet for de "stakkars" skilsmissebarna og en stemor som ikke får lov til å si noe på barneoppdragelsen. 

Det jeg lurer på er. finnes det noen slike "prakt" eksemplarer av ungdommer som har vokst opp, flyttet hjemmefra og som faktisk har greid seg bra? 

Anonymkode: ca206...c4d

[AnonymBruker]

Haha jeg var akkurat sånn. Det første året hjemmefra bodde jeg i konstant rot og skitt, og levde på havregryn store deler av tiden fordi jeg sløste bort pengene på alt mulig annet. Fikk litt mat hjemmefra et par ganger i mnd (type 1 brød og 1 pakke pålegg), men ellers måtte jeg klare meg selv. Jeg overlevde, og lærte etter hvert. Ble helt normal til slutt. Tror noen av oss bare må lære på den harde måten.

Anonymkode: 6a630...c52

[AnonymBruker]

TS: Er du stemor i dette scenariet?
 

Anonymkode: 239da...425

[AnonymBruker]

Jeg forstår ikke. Hvorfor bor de på hotell istedenfor leilighet? Det kan da ikke være økonomisk gunstig.

Anonymkode: a8fea...6dd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg forstår ikke. Hvorfor bor de på hotell istedenfor leilighet? Det kan da ikke være økonomisk gunstig.

Anonymkode: a8fea...6dd

Tror nok det menes «hotell», dvs de bor hjemme med frokost, lunsj og middag inkludert gratis klesvask og rengjøring….

Anonymkode: 0563c...c51

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

TS: Er du stemor i dette scenariet?

Anonymkode: 239da...425

Ja  

Anonymkode: ca206...c4d

[AnonymBruker]

Jeg er kanskje et sånt skrekkeksempel! Altså ikke at jeg lever i gris og rot, men det tok meg mange, mange år å få dreisen på livet. Det er først de siste månedene jeg har fått inn en slags vaskerutine, og jeg er 36 😂 
Gjennom hele 20-årene levde jeg i rot og til tider skitt 🤷🏼‍♀️ 
 

Men jeg er godt likt av de fleste. Har klart å holde på en mann i alle disse årene, folk synes jeg er spennende å snakke med, og jeg er åpen for nye ting, tolerant og snill 😇 Det ordner seg! 

Anonymkode: 4c792...271

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Ja  

Anonymkode: ca206...c4d

Da har du to valg; Enten å få far til å ansvarliggjøre ungene sine, eller flytte fra kaoset og slippe å ergre deg mer. 

Anonymkode: 239da...425

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Da har du to valg; Enten å få far til å ansvarliggjøre ungene sine, eller flytte fra kaoset og slippe å ergre deg mer. 

Anonymkode: 239da...425

spørsmålet var ikke: hvordan holde ut/takle dette..

Anonymkode: ca206...c4d

[AnonymBruker]

Det blir vel folk av de aller fleste, selv om de er bortskjemte og late før de flytter hjemmefra. Men tror noen av disse typene får det litt tøft når de må stå på egne bein, lage egen mat og vaske og rydde etter seg. 

Anonymkode: 04cde...4aa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

spørsmålet var ikke: hvordan holde ut/takle dette..

Anonymkode: ca206...c4d

Nei, beklager. Var enda en stemor som bare ville klage litt på de ubrukelige stebarna hun er så uheldig å dele hus med. Kanskje barna har en annen versjon enn deg?

Det går bra med de aller fleste, og de fleste modnes og klarer seg selv når de kommer seg ut i verden på egenhånd. 

Anonymkode: 239da...425

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Tror nok det menes «hotell», dvs de bor hjemme med frokost, lunsj og middag inkludert gratis klesvask og rengjøring….

Anonymkode: 0563c...c51

Slike ting er greit å presisere.

Anonymkode: a8fea...6dd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hos oss gjør de ingenting. De bor på hotell. Er ufyselige, uhøflige og lite sjarmerende vesener. De gjør absolutt ingenting de må og er sykt selvopptatte til enhver tid. De enser altså ikke hvordan en verden fungerer. De snylter på alt til tross for full jobb og god inntekt og har alltid dårlig tid om vi ber de om noe.

Nå vil kanskje mange spørre hvordan det har blitt slik. Jo.. en fraværende mor, en konfliktsky far med dårlig samvittighet for de "stakkars" skilsmissebarna og en stemor som ikke får lov til å si noe på barneoppdragelsen. 

Det jeg lurer på er. finnes det noen slike "prakt" eksemplarer av ungdommer som har vokst opp, flyttet hjemmefra og som faktisk har greid seg bra? 

Anonymkode: ca206...c4d

Mulig de synes det samme om deg. Invaderende, nesevis kjerring som trenger seg inn i deres hjem og deres liv. og vil begynne å kommandere dem rundt.

Ikke flytt sammen med noen som har hjemmeboende barn. Både for din egen og for barnas skyld.

Men til spørsmålet ditt, så kjenner jeg flere som var bortskjemte drittunger som barn og ungdom, som er helt normale oppegående voksne.

Anonymkode: 6fdd3...347

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Mulig de synes det samme om deg. Invaderende, nesevis kjerring som trenger seg inn i deres hjem og deres liv. og vil begynne å kommandere dem rundt.

Ikke flytt sammen med noen som har hjemmeboende barn. Både for din egen og for barnas skyld.

Men til spørsmålet ditt, så kjenner jeg flere som var bortskjemte drittunger som barn og ungdom, som er helt normale oppegående voksne.

Anonymkode: 6fdd3...347

Unødvendig å svare sånn. Er stemor selv..jeg satte grenser for de.De måtte lage maten sin selv når de var 18. Lære seg å vaske klær og oppvask. Ta vare på de dyrene de selv hadde kjøpt. Når de var 20 kjøpte jeg og faren egen bolig.  Da var det forventet at de fikk seg en  plass å bo. Mor syns eg var urimelig ,og ene stebarn bor hjemme hos henne . Hen er 26 år.jobber  ikke ,.rydder ikke. Gamer om nettene. Jeg antar hen vil bli bonde der resten av livet til mor. Jeg skulle ønske jeg fikk mer spillerom til å vøre enda strengere . Men nå er det mors ansvar.

Anonymkode: f7b8f...334

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Unødvendig å svare sånn. Er stemor selv..jeg satte grenser for de.De måtte lage maten sin selv når de var 18. Lære seg å vaske klær og oppvask. Ta vare på de dyrene de selv hadde kjøpt. Når de var 20 kjøpte jeg og faren egen bolig.  Da var det forventet at de fikk seg en  plass å bo. Mor syns eg var urimelig ,og ene stebarn bor hjemme hos henne . Hen er 26 år.jobber  ikke ,.rydder ikke. Gamer om nettene. Jeg antar hen vil bli bonde der resten av livet til mor. Jeg skulle ønske jeg fikk mer spillerom til å vøre enda strengere . Men nå er det mors ansvar.

Anonymkode: f7b8f...334

Det er da uansett bare mor og fars ansvar. Hvorfor mener du at du skulle hatt spillerom til å være strengere? 

Anonymkode: 239da...425

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nei, beklager. Var enda en stemor som bare ville klage litt på de ubrukelige stebarna hun er så uheldig å dele hus med. Kanskje barna har en annen versjon enn deg?

Det går bra med de aller fleste, og de fleste modnes og klarer seg selv når de kommer seg ut i verden på egenhånd. 

Anonymkode: 239da...425

Hver gang jeg leser svarene dere gir på problemstillinger som omhandler stebarn/blanda familier, så blir jeg utrolig provosert. 

Så hvis jeg feks (som ikke har barn) blir kurtisert av en mann med barn, og han virkelig elsker og ønsker å være med meg, så har han likevel ikke noe ansvar for forholdet fordi han har barn? Skal folk slutte å leve og utslette seg selv fordi man har barn? Skal folk med barn sitte å være ensomme/ulykkelige, ikke ta sjangsen på å finne kjærlighet, eller dumpe den de elsker og har det godt med fordi situasjonen med barna ikke er helt ideell akkurat der og da? I såfall så synes jeg at dere med barn i slike situasjoner skal holde dere unna datingmarkedet og faste forhold.  Dessuten, hvis to normale voksne har et godt forhold, og står sterkt sammen så burde det bare gjøre de til gode forbilder for barna. 

Når det er sagt så skjønner jeg deg godt TS, og jeg tviler på at du er en slem stemor. Kjenner til samme problemstilling med konfliktsky far med dårlig samvittighet. Regner med du bare vil alle sitt beste i denne situasjonen 🤷‍♀️😊

Anonymkode: fa023...0ae

[Blomsterpotta]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

spørsmålet var ikke: hvordan holde ut/takle dette..

Anonymkode: ca206...c4d

Det er dine alternativer 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Hver gang jeg leser svarene dere gir på problemstillinger som omhandler stebarn/blanda familier, så blir jeg utrolig provosert. 

Så hvis jeg feks (som ikke har barn) blir kurtisert av en mann med barn, og han virkelig elsker og ønsker å være med meg, så har han likevel ikke noe ansvar for forholdet fordi han har barn? Skal folk slutte å leve og utslette seg selv fordi man har barn? Skal folk med barn sitte å være ensomme/ulykkelige, ikke ta sjangsen på å finne kjærlighet, eller dumpe den de elsker og har det godt med fordi situasjonen med barna ikke er helt ideell akkurat der og da? I såfall så synes jeg at dere med barn i slike situasjoner skal holde dere unna datingmarkedet og faste forhold.  Dessuten, hvis to normale voksne har et godt forhold, og står sterkt sammen så burde det bare gjøre de til gode forbilder for barna. 

Når det er sagt så skjønner jeg deg godt TS, og jeg tviler på at du er en slem stemor. Kjenner til samme problemstilling med konfliktsky far med dårlig samvittighet. Regner med du bare vil alle sitt beste i denne situasjonen 🤷‍♀️😊

Anonymkode: fa023...0ae

Hvorfor inngå/bli værende i et forhold med en mann som viser seg å være en konfliktsky far? For så å ta på seg ansvaret for å prøve å få skikk på både mannen og ungene hans? Jeg fatter det bare ikke. Og jeg har vært både stemor og mor til barn som har en stemor, så det er liksom ikke helt ukjent territorium for meg, det her.

Anonymkode: 239da...425

[AnonymBruker]

Typisk skilsmisse»barn» blir aldri selvstendig samvær hos mamma og pappa til de er 25

Anonymkode: c6095...5fc

[AnonymBruker]

Har en mann som er vokst opp på «hotell», svigermor er typisk husmor som lager middager fra bunn, har det vasket og ryddig hele tiden, klesvasken hoper seg aldri opp, gulvene er alltid rene og hun vasket rommet til kjæresten helt til han flyttet ut. Men han er jo da vant til at ting skal være ryddig og på stell, så han er blitt sånn selv! Med litt krav og veiledning fra meg selvsagt, jeg tar ikke over «husmorrollen» som svigermor har hatt.. Vi deler arbeidet likt.

Min søster derimot, er 35 år og lever i rot og skitt. Men vi lærte aldri dette hjemme.. Vi så ikke gode vaske- og rydderutiner i oppveksten og vi ble vant til rotete kjøkkenbenker, full skittentøyskurv, støvete gulv og skippertak før besøk. Så jeg vet ikke hva som er verst.. Min søster har nå flyttet for seg selv etter en liten periode hjemme, og jeg er spent på hvordan det går. Ser jo ikke for meg at hun kommer til å holde det ryddig og rent hjemme. Der bør man ikke komme på uanmeldt besøk, for å si det sånn.. sånn var det i allefall sist hun bodde for seg selv, og mens hun bodde hjemme.

Selv er jeg midt på treet. Har ikke så gode vaner og rutiner som jeg skulle ønske. Meg og min samboer har sikkert gjort like lite husarbeid i oppveksten, men han er i allfall vant til en høy standard og har sett hva som kreves av rydding og vasking i et hjem. Så vi to er ganske likestilte. Men vi klarer å slippe det for langt noen ganger, slik at vi gjerne må bruke en helg for å få ting på stell igjen. 
 

Tenker altså at det kan gå begge veier med disse ungdommene! Tror det er viktigst, spesielt for gutter, at de får prøve å bo for seg selv! Det verste er gutter som flytter rett fra mor og inn til kjæresten, der kjæresten tar over «morsrollen» for dem. Tror alle gutter har godt av å bo alene en god stund, slik at de ser hva som trengs for å holde et hjem. Slik at de MÅ vaske toalettet, støvsuge, vaske kjøkkenbenk, skifte sengetøy, lage seg mat osv. Da er de lettere med på å dele oppgavene når en evt samboer kommer inn i bildet. 

Anonymkode: e36fe...0d0