Jeg har bestemt meg,vil skilles!

[AnonymBruker]

Jeg og vi har prøvd i flere år, men det funker ikke.

Orker ikke kaste bort mere tid og jeg vil være lykkelig. Vi krangler ikke mye,så sånn sett lider ikke barna, men det er en viss avstand i forholdet,å vi sklir i fra hverandre.

Vi har konfirmant til våren,å planen er å holde sammen til da. Redd det blir mye kaos hvis det blir brudd før.

Men når skal jeg fortelle at jeg har bestemt meg for å avslutte? Føler at det er dårlig gjort ovenfor han også at jeg får bedre 'tid' på å planlegge den nye situasjonen. Vi har hus, felles gjeld  etc.....

Anonymkode: aa069...fd0

[AnonymBruker]

Det passer aldri å skille seg. Så den konfirmasjonen er ikke ett argument. Juleferie, sommerferie osv, hvor mange har ikke sakt de skal vente til etter det. 

Så hopp i det, si hva du ønsker. Dersom du har bestemt deg helt, ikke bruk tid på parterapi eller lignende, det bare utsetter prosessen . (Vi brukte det, inkludert teite råd fra våre foreldre, det bare gjorde situasjonen verre) 

Anbefaler å bruke god tid på skilsmissen når det er barn involvert. Jeg ville ha startet med å ta turen til familievern kontoret for å kartlegge hvordan dere skal gjøre det med barn. Deretter eiendomsmegler for å få pris på boligen. Deretter banken, finne utav om huset skal selges, eller om en av partene skal kjøpes ut. 

Anonymkode: de14e...884

[AnonymBruker]

Takk for godt råd...å ja, jeg  vet egentlig at det aldri passer. Det er vel sånn jeg har drevet å utsatt i flere år faktisk. Jeg tenker også at par terapi er unødvendig. Vi har vokst så i fra hverandre, å personlighet,interesser,levesett kan  vanskelig endres. 

Jeg ønsker også å prøve å få til en så smidig skilsmisse som mulig, uten for mye drama. Så blir å bruke tid ja.....

 

Spoiler

 

 

Anonymkode: aa069...fd0

[AnonymBruker]

Vi har en 5 mnd baby sammen, har vært gift i 11 år. Vi flyttet fra hverandre for en mnd siden og begge er rett og slett lykkelige. 

Anonymkode: df14f...b0e

[Jentadi]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Takk for godt råd...å ja, jeg  vet egentlig at det aldri passer. Det er vel sånn jeg har drevet å utsatt i flere år faktisk. Jeg tenker også at par terapi er unødvendig. Vi har vokst så i fra hverandre, å personlighet,interesser,levesett kan  vanskelig endres. 

Jeg ønsker også å prøve å få til en så smidig skilsmisse som mulig, uten for mye drama. Så blir å bruke tid ja.....

 

  Vis skjult innhold

 

 

Anonymkode: aa069...fd0

Å bruke tid, betyr ikke nødvendigvis at det blir smidigere. Mye kan surne og bli vanskelig om prosessen er for lang. 

Tvi tvi. Når det er over, kommer du til å nyte friheten. 

[AnonymBruker]

Jentadi skrev (14 minutter siden):

Å bruke tid, betyr ikke nødvendigvis at det blir smidigere. Mye kan surne og bli vanskelig om prosessen er for lang. 

Tvi tvi. Når det er over, kommer du til å nyte friheten. 

Det er nok sant! Føler at jeg balanserer på en egg for tiden,for å unngå krangling og diskusjoner.

Takk,jeg har kommet så langt i prosessen,å gleder meg til å se hva livet har å by på😉

Anonymkode: aa069...fd0

[Million]

Har du spart opp penger? Det kan være lurt å bruke ventetiden på å sette tilside noen penger. Du vil trenge mye penger når du skal starte et liv som enslig med barn. Ser ikke at du har skrevet noe om økonomi. Hvor ser du for deg at du skal bo med ungene? Skal en av dere bli boende i boligen dere har felles, og hvem blir i så fall det? Er den eid eller leid? 

Dersom du skal ut på leiemarkedet, trenger du penger til noen møbler, og du trenger penger til depositum. 

[I Grosny]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg og vi har prøvd i flere år, men det funker ikke.

Orker ikke kaste bort mere tid og jeg vil være lykkelig. Vi krangler ikke mye,så sånn sett lider ikke barna, men det er en viss avstand i forholdet,å vi sklir i fra hverandre.

Vi har konfirmant til våren,å planen er å holde sammen til da. Redd det blir mye kaos hvis det blir brudd før.

Men når skal jeg fortelle at jeg har bestemt meg for å avslutte? Føler at det er dårlig gjort ovenfor han også at jeg får bedre 'tid' på å planlegge den nye situasjonen. Vi har hus, felles gjeld  etc.....

Anonymkode: aa069...fd0

Ikke bry deg om hans problemer, det er bagateller. Det som er viktig er å få avrundet uten å skade barna psykisk. Barna må følges opp veldig tett. Spiseforstyrrelser og skoleproblemer er høyrisiko . Barna risikerer å måtte flytte og bli revet ut av sitt nærmiljø. Dette er krise.

Når dere ikke krangler så ser jeg egentlig ikke poenget med å flytte fra hverandre. Det burde gå greit å oppdra barn sammen med en grei kamerat selv om det ikke er tiltrekning til stede. Jeg foreslår å gjøre ferdig jobben og vente til barna er ferdig med vgs. 

Endret 6. september 2021 av I Grosny

[AnonymBruker]

Min venninne opplevde nettopp dette. Mannan ville skilles og hadde visst dette i 6 mnd allerede. Han var helt ferdig, ingen vits med parterapi eller å jobbe med forholdet. Det såret nok henne ekstra mye. Jeg vil anbefale deg å lufte for han allerede nå at du vurderer skilsmisse. Og så syns jeg du skal gi terapi en sjanse, uansett om du har bestemt deg, men gjøre det for hans skyld. Jeg tror det vil bedre samarbeidet og selve skilsmissen, hvis han har vært med på prosessen, og ikke bare fått dumpet dette i fanget. 

Anonymkode: 3f271...14e

[AnonymBruker]

I Grosny skrev (1 time siden):

Ikke bry deg om hans problemer, det er bagateller. Det som er viktig er å få avrundet uten å skade barna psykisk. Barna må følges opp veldig tett. Spiseforstyrrelser og skoleproblemer er høyrisiko . Barna risikerer å måtte flytte og bli revet ut av sitt nærmiljø. Dette er krise.

Når dere ikke krangler så ser jeg egentlig ikke poenget med å flytte fra hverandre. Det burde gå greit å oppdra barn sammen med en grei kamerat selv om det ikke er tiltrekning til stede. Jeg foreslår å gjøre ferdig jobben og vente til barna er ferdig med vgs. 

Wtf, bo i et forhold med en du ikke er lykkelig med i åresvis? 

Anonymkode: 8f382...da1

[AnonymBruker]

Du kommer til å slite. Har du blitt feite-Linda i løpet av eksteskapet, kjedelig grå mus? Du kommer til å forbli singel. Men bare å prøve, mens du får et dårligere liv..

 

"Å jeg prøver men mannen vil ikke" Dere på KG as. Elsker dere!

Anonymkode: ef2bb...69c

[AnonymBruker]

Bare å komme seg bort, du er fornuftig. Parterapi er ikke vits. Du har bestemt deg. Si det til mannen at du er ferdig. Viss han går an å snakke med finner dere løsninger på huset. Ikke gå mer på overtid, det har du gjort nok. 

Anonymkode: bcc96...b59

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Bare å komme seg bort, du er fornuftig. Parterapi er ikke vits. Du har bestemt deg. Si det til mannen at du er ferdig. Viss han går an å snakke med finner dere løsninger på huset. Ikke gå mer på overtid, det har du gjort nok. 

Anonymkode: bcc96...b59

Du virker så sikker. Vært i en lignende situasjon selv eller er du lykkelig gift?

Anonymkode: ef2bb...69c

[Gjest ABM]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg og vi har prøvd i flere år, men det funker ikke.

Orker ikke kaste bort mere tid og jeg vil være lykkelig. Vi krangler ikke mye,så sånn sett lider ikke barna, men det er en viss avstand i forholdet,å vi sklir i fra hverandre.

Vi har konfirmant til våren,å planen er å holde sammen til da. Redd det blir mye kaos hvis det blir brudd før.

Men når skal jeg fortelle at jeg har bestemt meg for å avslutte? Føler at det er dårlig gjort ovenfor han også at jeg får bedre 'tid' på å planlegge den nye situasjonen. Vi har hus, felles gjeld  etc.....

Anonymkode: aa069...fd0

Det er lenge til våren hvis en føler en er på feil plass...vil du ut snakker du med ham i dag..så blir resten av veien til mens dere går..

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Du virker så sikker. Vært i en lignende situasjon selv eller er du lykkelig gift?

Anonymkode: ef2bb...69c

Jeg har vert i samme situasjon. Jeg var på overtid med samboer inkl barn. Kroppen og hodet sa plutselig helt stopp. Gav beskjed om dette til han. (Han ville ikke høre) ringte å bestilte mekling. Og begynte å lete etter nytt husvære. Livet er for kort til å kaste det bort på mennesker en egentlig ikke vil ha i livet sitt. Jeg kastet bort tre år av mitt liv. 

Anonymkode: bcc96...b59

[AnonymBruker]

Jeg kom også til samme konklusjon som deg, ganske nylig.

Syns det virker skummelt å eie bolig alene og må også veldig mye opp i lån.

Anonymkode: f1576...9c2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Vi har en 5 mnd baby sammen, har vært gift i 11 år. Vi flyttet fra hverandre for en mnd siden og begge er rett og slett lykkelige.

En av dere, eller begge må jo se babyen mye mindre enn om man er heltidsforelder!? Så hvordan går det an å være lykkelig og se sin egen baby lite?

Jeg har vært i et ulykkelig forhold i over 12år fordi vi har unger i lag. For oss begge handler det om at det er uaktuelt for noen av oss å få mindre tid med ungene.

Anonymkode: 63bac...02b

[Gjest Alterego666]

Jeg var i samme situasjon som TS. Jeg hadde bestemt meg, men innledet en prosess med partner som ga henne et eierskap til prosessen. Det var en vanskelig periode, men i dag mange år senere ser jeg på det som en god investering.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

En av dere, eller begge må jo se babyen mye mindre enn om man er heltidsforelder!? Så hvordan går det an å være lykkelig og se sin egen baby lite?

Jeg har vært i et ulykkelig forhold i over 12år fordi vi har unger i lag. For oss begge handler det om at det er uaktuelt for noen av oss å få mindre tid med ungene.

Anonymkode: 63bac...02b

Ja, det er nettopp det. I de fleste tilfeller går man glipp av halvparten av livet til barna sine eller mer. Da skal det være ILLE å leve med partneren sin, mener jeg. Man ofrer ungene for egen lykke. Som forelder er man forpliktet til å ta vare på de på best mulig måte. 
 

Barn har også perioder i oppveksten som er ekstra sårbare, tenårene er nettopp det. Jeg skjønner ikke at man kan velge å ødelegge en familie og snu hele verdenen til barna på hodet fordi man ikke er «lykkelig». Dere krangler ikke engang? Jeg vet det ikke er politisk korrekt å si, men det er nok av foreldre som angrer bittert på egen egoisme når de ser følgende av valgene de har tatt. 
 

Venter du noen år med å bryte opp vil følgene bli helt annerledes. 

 

Anonymkode: 68293...0d3

[AnonymBruker]

Ta opp med mannen at du vurderer å avslutte forholdet. Ta ham med i prosessen og begynn sparing. 

Samtidig, for barnets skyld, vent med annonsering av brudd og utflytting til etter konfirmasjon. 

Anonymkode: 63a1d...8fb