Forventer jeg for mye av samboer (og pappaen til barna)?

[AnonymBruker]

Nå trenger jeg hjelp til å sortere litt tanker. Jeg og min samboer har to barn sammen (1 og 3). Jeg er i ulønnet permisjon frem til nyttår, da har vi har valgt å utsette barnehagestart litt for minstemann. Har i utgangspunktet 100% stilling og kommer til å gå tilbake til det etter nyttår.
Mannen min jobber mye. Han jobber turnus samtidig som han driver sitt egen as innen noe annet (ønsker ikke å utdype for mye).

Kort fortalt; jeg er mye alene med barna, jeg tar og har alltid tatt all nattevåk på begge barna, jeg mater, jeg bytter bleier, jeg finner frem klær, jeg vasker klær, bretter, legger på plass, vasker hus, klipper plen, holder orden på avtaler osv. 

Det han gjør for familien er: lager middag (hver gang han er hjemme til middagstid). Må nevne at jeg vasker opp og rydder kjøkken etterpå. Handler noen ganger. Og ja, det var faktisk det jeg kom på.. Han vasker forresten bilen ca en gang i mnd ca og har ansvar for drivstoff (har hybrid, så det fylles ikke så ofte).

Utgifter deler vi ca likt, han betaler litt mer på faste utgifter men jeg tenker at det kompenseres ved at jeg handler alt av klær, vinterdresser osv til barna..

Her om dagen ymtet jeg frempå om jeg kanskje kunne få sove litt lengre om morgenene de helgene han er hjemme om morgenen. Minstemann våkner fortsatt mye på natt. Det var ikke aktuelt. Han trengte hjelp med å kle på barn, lage frokost osv. Dessuten trengte han å drikke morgenkaffen sin relativt uforstyrret.. 

Det skal sies at han er en kjempe flink pappa når han er sammen med barna og finner på mye gøy for oss alle når vi har tid sammen som familie. Dette er nok noe han prøver å prioritere. Parforholdet derimot blir ikke særlig prioritert. De kveldene han ikke er på jobb blir stort sett brukt til arbeid i firmaet hans. 
 

Jeg har egentlig gått litt på autopilot etter vi fikk barn. Har ikke tenkt over dette noe særlig før jeg her om dagen fikk «avslag» på å sove litt frempå noen morgener.

Men dette kan vel ikke være normalt? Ser jo det nå, når jeg skriver dette innlegget. 
Noen som har erfaring å dele?

Ønsker ikke å gå fra mannen, men å få han til å forstå skjevfordelingen og å rette opp i den.

Anonymkode: 72bd6...8cb

[Gjest WhisperingWind]

Hva er planen hans når du går tilbake i jobb? 

Hvordan mener han ting skal fordeles da? 

[AnonymBruker]

"Trenger hjelp til å kle på barna". Hallo, er han 12 år eller??

Nei, dette hadde jeg ikke maktet. Eller, jeg maktet det ikke, så jeg gikk fra min like udugelige eks etter 13 år og to barn på da 6 og 8 år. Holdt ikke ut lenger.

Anonymkode: 9c833...071

[AnonymBruker]

WhisperingWind skrev (Akkurat nå):

Hva er planen hans når du går tilbake i jobb? 

Hvordan mener han ting skal fordeles da? 

Det har vert akkurat likt helt siden vi fikk første barn. Da jeg var i jobb hadde jeg «ansvar» for alt det jeg listet opp i hi. 
Han leverte og hentet i barnehagen ettersom det passet med turnusen, det gjør han forsatt. 

Anonymkode: 72bd6...8cb

[AnonymBruker]

Oi, det fremstår ganske skjevt for meg ja. Og ikke akkurat oppskrifta på et langt og lykkelig samliv... Det er fint at han vil prioritere familieaktiviteter innimellom, men parforholdet må også pleies. Om det fortsetter slik så er dere jo ikke kjærester lenger. Og da er det lettere at blikket begynner å vandre.

Anonymkode: 6d6c6...4db

[AnonymBruker]

Altså.. selvsagt skal du få lov til å sove ut i hvert fall én dag i uka. Du tar deg av begge barna på egenhånd når han er på jobb, han må selvfølgelig også klare å ta seg av begge barna. 
 

Og når du begynner å jobbe igjen så må han bidra langt mer enn å bare lage mat. Dette må dere snakke om nå.

Anonymkode: 330ba...f93

[Snabeltann]

Han har vel kledd på 3åringen før? Når du har vært borte og slikt? Hvis ikke får du ta et lynkurs med han, og så ta deg en venninnetur noen dager Da lærer han fort.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

"Trenger hjelp til å kle på barna". Hallo, er han 12 år eller??

Nei, dette hadde jeg ikke maktet. Eller, jeg maktet det ikke, så jeg gikk fra min like udugelige eks etter 13 år og to barn på da 6 og 8 år. Holdt ikke ut lenger.

Anonymkode: 9c833...071

Da ligger også klærne klar i hver sin bunke til hvert barn..

Altså selve påkledningen klarer han jo å få til, men det var vel heller det at de var for meget å forvente at han sku kle på begge, bytte bleie, mate minsten, lage frokost til størsten, sette de i gang med lek osv..

Ja, jeg ser selv hvor dumt det virker, og er.

TS

Anonymkode: 72bd6...8cb

[robot91]

Du bruker han som en lommebok. DU  vil sove?

[AnonymBruker]

Har du et sted du kan reise bort noen dager/en helg? I så fall ville jeg ha planlagt det, informert han, og reist. Så får han kanskje innsikt i hva det faktisk krever å ta seg av alt (så mye to dager krever😉). Etterpå tar du en lang alvorsprat med han.

Anonymkode: 8d9f5...cdb

[Gjest På druen]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Det har vert akkurat likt helt siden vi fikk første barn. Da jeg var i jobb hadde jeg «ansvar» for alt det jeg listet opp i hi. 
Han leverte og hentet i barnehagen ettersom det passet med turnusen, det gjør han forsatt. 

Anonymkode: 72bd6...8cb

Da tror han at det skal fortsette å være sånn når du går ut i jobb igjen også. 

[AnonymBruker]

robot91 skrev (1 minutt siden):

Du bruker han som en lommebok. DU  vil sove?

Hvor får du det fra? Les HI på nytt du.

TS

Anonymkode: 72bd6...8cb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvor får du det fra? Les HI på nytt du.

TS

Anonymkode: 72bd6...8cb

Du skrev at du var i ulønnet perm. 

Anonymkode: 0b819...ee0

[AnonymBruker]

robot91 skrev (3 minutter siden):

Du bruker han som en lommebok. DU  vil sove?

Nei, det gjør hun ikke. De bidrar nokså likt økonomisk. Har du prøvd å leve med langvarig søvnmangel? Det er jææævlig slitsomt. Derfor burde foreldre dele på nattevåk og prioritere slik at begge får sovet ut jevnlig.

Anonymkode: 6d6c6...4db

[AnonymBruker]

Så mannen din jobber 60 timer i uka slik at du kan ha ulønnet permisjon for at minstemann ikke skal begynne på barnehagen så tidlig. Og så klager du over at han bidrar lite i hjemmet? 

Anonymkode: dced5...ebe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Du skrev at du var i ulønnet perm. 

Anonymkode: 0b819...ee0

Å ta seg av barn er ARBEID. Hun ofrer jobb for at deres felles barn skal være hjemme litt lenger. Det er ikke slik at hun snylter på mannen fordi hun er i ulønnet perm.

Anonymkode: 6d6c6...4db

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Å ta seg av barn er ARBEID. Hun ofrer jobb for at deres felles barn skal være hjemme litt lenger. Det er ikke slik at hun snylter på mannen fordi hun er i ulønnet perm.

Anonymkode: 6d6c6...4db

Hvordan tror du pengene familien bruker kommer inn på konto?

Anonymkode: 6c8dd...a65

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du skrev at du var i ulønnet perm. 

Anonymkode: 0b819...ee0

 

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Så mannen din jobber 60 timer i uka slik at du kan ha ulønnet permisjon for at minstemann ikke skal begynne på barnehagen så tidlig. Og så klager du over at han bidrar lite i hjemmet? 

Anonymkode: dced5...ebe

Da jeg var i ulønnet permisjon brukte jeg midler jeg selv hadde spart av egen lønn. Når ts sier at de deler på utgiftene antar jeg at det samme stemmer her.

Anonymkode: 8d9f5...cdb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du skrev at du var i ulønnet perm. 

Anonymkode: 0b819...ee0

Jeg skrev også at vi deler utgiftene likt. Han tar noe mer på fellesutgifter (2000-3000 tusen) men at jeg kjøper inn alt av klær, vinterdresser, regntøy, utstyr osv til barna. Dermed ender han kanskje med å betale 1000 kr mer i snitt i mnd. Er dette å bruke han som lommebok?

 

Anonymkode: 72bd6...8cb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvordan tror du pengene familien bruker kommer inn på konto?

Anonymkode: 6c8dd...a65

Det er vel en felles beslutning at hun skal være hjemme med minste?

Anonymkode: a236e...f12