Hvorfor er det den som er bedratt sin feil, om elsker/inne sin familie blir ødelagt?

[AnonymBruker]

Ja, en dårlig overskrift, prøvde å gjøre den kort og forståelig.

Når man leser her inne at noen er utsatt for utroskap, og den som er bedratt ønsker å fortelle det til den andre parten som er bedratt, er det mange som sier at det ikke er bra eller snilt. For man kan potensielt ødelegge en familie, men det er da virkelig den som velger å være utro som også velger å risikere familien? Hvorfor legge skyld på den uskyldige i slike situasjoner? Hadde min mann vært utro med en som selv var i et forhold, så hadde jeg uten tvil informert vedkommende. Jeg ser ikke på det som min oppgave å bevare en annens familie, jeg hadde hatt nok med min egen ødelagte familie. Og jeg kan være så ærlig å si at jeg ønsker hevn, jeg ønsker å såre de som har såret, og ødelagt for meg.

Anonymkode: 5231f...294

[AnonymBruker]

Enig

Anonymkode: ff759...8ef

[AnonymBruker]

Jeg derimot ser det ikke som min oppgave å blande meg inn i fremmede menneskers liv og drama. Fatter virkelig ikke dette behovet, men hver sin smak.

Anonymkode: 02df4...a04

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg derimot ser det ikke som min oppgave å blande meg inn i fremmede menneskers liv og drama. Fatter virkelig ikke dette behovet, men hver sin smak.

Anonymkode: 02df4...a04

Men nå er det denne fremmede som har blandet seg inn i den bedrattes liv. Skal man da bare nikke og godta?

(Nå snakker jeg ikke om hva jeg hadde gjort og sagt til min mann, jeg hadde ikke kunne levd videre med han, så det er ikke slik at jeg kun lar det gå utover henne, men det er ikke poenget med denne posten.)

Anonymkode: 5231f...294

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Ja, en dårlig overskrift, prøvde å gjøre den kort og forståelig.

Når man leser her inne at noen er utsatt for utroskap, og den som er bedratt ønsker å fortelle det til den andre parten som er bedratt, er det mange som sier at det ikke er bra eller snilt. For man kan potensielt ødelegge en familie, men det er da virkelig den som velger å være utro som også velger å risikere familien? Hvorfor legge skyld på den uskyldige i slike situasjoner? Hadde min mann vært utro med en som selv var i et forhold, så hadde jeg uten tvil informert vedkommende. Jeg ser ikke på det som min oppgave å bevare en annens familie, jeg hadde hatt nok med min egen ødelagte familie. Og jeg kan være så ærlig å si at jeg ønsker hevn, jeg ønsker å såre de som har såret, og ødelagt for meg.

Anonymkode: 5231f...294

Er helt enig, bortsett fra det med hevn. 

Anonymkode: 332db...24b

[AnonymBruker]

Jeg ser annerledes på dette. 

Du har antageligvis vært fluent bonded med denne fremmede mannen (alle i rekka har hatt sex uten kondom), via deres ektefeller. Ikke bare har det skjedd utroskap, men du og han må få sjansen til å sjekke dere for seksuelt overførbare sykdommer. Det handler om grunnleggende rettigheter overfor egen helse. Har en av dem også hatt sex med flere, er sjansen enda større for smitte.

Anonymkode: 117f2...0d1

[AnonymBruker]

Jeg tenker at familien ikke blir ødelagt før det kommer fram og det eventuelt ender i skilsmisse/brudd. Mannen/kvinnen som var den utro part i ekteskapet er selvsagt delaktig i å ha satt familien i fare, alle som blander seg inn og de som tar avgjørelsen, er med på å ødelegge familien. Også den bedratte. Det er avgjørelsen om å ende ekteskapet/forholdet som ødelegger familien, ikke utroskapen i seg selv, men at utroskapen setter ekteskapet i stor fare, mener jeg er mer riktig. 

Jeg sliter med å forstå at i det øyeblikket man ikke ser på den utro parten som en uegnet, grusom person, og ikke synes hevn er berettiget eller riktig vei å gå, så blir man anklaget for å forsvare utroskap og/eller selv være utro. Jeg mener at det går an å ha flere tanker i hodet samtidig, som at utroskap ikke er akseptert, men kan forstås og tilgis, utifra kontekst, alt etter som. Det betyr IKKE at man godtar. Jeg mener der er folk som misforstår, og blander ord som tilgivelse/forståelse/toleranse med manglende selvrespekt og svakhet, det mener jeg tyder på veldig lav grad av psykologisk forståelse, refleksjon og dårlig evne til å se ting utenfor dem selv. 

Anonymkode: 8ee99...760

[AnonymBruker]

Man velger helt selv hvor ekstremt langt man velger å dra offerrollen.

Er man typen til å føle skyld for noe sånt, er det mest sannsynlig ikke så rart man blir bedradd, i første omgang. 

Anonymkode: c28b7...6a6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg tenker at familien ikke blir ødelagt før det kommer fram og det eventuelt ender i skilsmisse/brudd. Mannen/kvinnen som var den utro part i ekteskapet er selvsagt delaktig i å ha satt familien i fare, alle som blander seg inn og de som tar avgjørelsen, er med på å ødelegge familien. Også den bedratte. Det er avgjørelsen om å ende ekteskapet/forholdet som ødelegger familien, ikke utroskapen i seg selv, men at utroskapen setter ekteskapet i stor fare, mener jeg er mer riktig. 

Jeg sliter med å forstå at i det øyeblikket man ikke ser på den utro parten som en uegnet, grusom person, og ikke synes hevn er berettiget eller riktig vei å gå, så blir man anklaget for å forsvare utroskap og/eller selv være utro. Jeg mener at det går an å ha flere tanker i hodet samtidig, som at utroskap ikke er akseptert, men kan forstås og tilgis, utifra kontekst, alt etter som. Det betyr IKKE at man godtar. Jeg mener der er folk som misforstår, og blander ord som tilgivelse/forståelse/toleranse med manglende selvrespekt og svakhet, det mener jeg tyder på veldig lav grad av psykologisk forståelse, refleksjon og dårlig evne til å se ting utenfor dem selv. 

Anonymkode: 8ee99...760

Men, det er jo den utro som har lovet noe hen ikke har holdt. Den personen bør ta i betraktning at ærlighet er en del av andre menneskers verdier. Det å skulle be noen ikke si noe, og ha det på samvittigheten, uten å ha gjort noe galt, synes jeg er fullstendig urimelig. Den som er utro må ta i betraktning at folk som finner ut av det, kan finne på å være ærlig. Jeg ville antageligvis sagt fra hvis jeg visste at noen var utro der jeg kjente deres partner godt nok. Ikke i det hele tatt av hevn, men av medfølelse for den som blir bedratt. Dette er mine prinsipper, og man er ikke med på å ødelegge en familie av å gjøre det man mener er rett, når den handlingen ikke er gal slik utroskap er. 

Anonymkode: 332db...24b

[Diezel]

Er utroskap akseptert - absolutt ikke, men å søke hevn ved å ta kontakt med den andre parts famile etc - det er jo ren ondskap! Nei vet du jeg ville aldri følt det nødvendig å påføre andre smerte.

utroskap er en synd, men det er også hevn osv..

[AnonymBruker]

Merkelig perspektiv å tenkte at de som er utro har krav på diskresjon og hjelp til å ikke dele. Hvis man virkelig mener at det er et gode å gå bak ryggen til partner, får man være gjennomført diskret og ikke dumpe dette i andres fang. 

Anonymkode: 117f2...0d1

[AnonymBruker]

Det er en viss risiko for den som bedrar, at den innleder et forhold utenfor ekteskapet/samboerskapet. Risikoen er at man ikke er 100% sikkert at denne infoen kommer ut. Så ja, den som bedrar bør tenke seg om, og de som bedrar er nok villige til å ta den risikoen for at en familie blir «ødelagt» de som er i forhold har ansvar for sitt eget forhold, ikke andres.

Anonymkode: 7ec67...b1f

[Antiviruset]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja, en dårlig overskrift, prøvde å gjøre den kort og forståelig.

Når man leser her inne at noen er utsatt for utroskap, og den som er bedratt ønsker å fortelle det til den andre parten som er bedratt, er det mange som sier at det ikke er bra eller snilt. For man kan potensielt ødelegge en familie, men det er da virkelig den som velger å være utro som også velger å risikere familien? Hvorfor legge skyld på den uskyldige i slike situasjoner? Hadde min mann vært utro med en som selv var i et forhold, så hadde jeg uten tvil informert vedkommende. Jeg ser ikke på det som min oppgave å bevare en annens familie, jeg hadde hatt nok med min egen ødelagte familie. Og jeg kan være så ærlig å si at jeg ønsker hevn, jeg ønsker å såre de som har såret, og ødelagt for meg.

Anonymkode: 5231f...294

Helt enig! Og det er de to som er utro, og ja de er faktisk to stykker om begge vet om at den andre er i et forhold ferdig diskutert. Det er de to som ødelegger familier, ikke de som flagger sannheten! Alt det andre er de som gråter over sin syke mor, altså de har ikke rent mel i posen selv, eller har noe grums de har drevet med tidligere!  Det oser av det.

[AnonymBruker]

Tenker det er karma å bli avslørt. 

Anonymkode: bb4c9...d20

[Antiviruset]

Diezel skrev (4 minutter siden):

Er utroskap akseptert - absolutt ikke, men å søke hevn ved å ta kontakt med den andre parts famile etc - det er jo ren ondskap! Nei vet du jeg ville aldri følt det nødvendig å påføre andre smerte.

utroskap er en synd, men det er også hevn osv..

Smerten er utført av de to som er utro! Ingen andre, ondskapen er å late som noe annet.  Det trenger ikke være ønske om hevn, det kan også være et ønske om at den som blir bedratt får vite, og sette en stopper for de som bedrar! Om du blir sveket og svindlet så har du ikke vondt av det så lenge du ikke vet det? Så kommer dagen da du får vite om det, og vet at mange viste om det men ikke sa noe. Da føles sviket mye større og fra mange flere mennesker. Så kutt ut pisspratet, de som sviker har hele ansvaret for sine bedritne handlinger. Ingen andre.

[Fjellulven]

Helt enig ts. Ble ganske sjokkert da jeg leste i en utroskapstråd der flere forsvarte den utro parten.. Tenker nok det er personer som føler seg truffet og da går i forsvar.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Men, det er jo den utro som har lovet noe hen ikke har holdt. Den personen bør ta i betraktning at ærlighet er en del av andre menneskers verdier. Det å skulle be noen ikke si noe, og ha det på samvittigheten, uten å ha gjort noe galt, synes jeg er fullstendig urimelig. Den som er utro må ta i betraktning at folk som finner ut av det, kan finne på å være ærlig. Jeg ville antageligvis sagt fra hvis jeg visste at noen var utro der jeg kjente deres partner godt nok. Ikke i det hele tatt av hevn, men av medfølelse for den som blir bedratt. Dette er mine prinsipper, og man er ikke med på å ødelegge en familie av å gjøre det man mener er rett, når den handlingen ikke er gal slik utroskap er. 

Anonymkode: 332db...24b

Selvfølgelig! Jeg er enig med deg. Den utro kan jo ikke forvente at andre ikke holder kjeft om det de vet. Det er jo én risiko de tar. 

Jeg forstår at du, ut av medfølelse, ville gitt informasjonen videre til den bedratte part, jeg har ingen problem med å se det som en, fra din side, god, uselvisk, ren handling, uten noen form for hevntanker. MEN... det den handlingen fører med seg i etterkant, vil du jo ha bidratt til, uavhengig av din tanke bak. Da har du plutselig en rolle i det hele - Budbringeren.

 

Anonymkode: 8ee99...760

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg forstår at du, ut av medfølelse, ville gitt informasjonen videre til den bedratte part, jeg har ingen problem med å se det som en, fra din side, god, uselvisk, ren handling, uten noen form for hevntanker. MEN... det den handlingen fører med seg i etterkant, vil du jo ha bidratt til, uavhengig av din tanke bak. Da har du plutselig en rolle i det hele - Budbringeren.

Anonymkode: 8ee99...760

Ja, det er jo derfor mange er feige og ikke sier noe. Fordi menneskelig natur er slik at man lett tar hevn på Budbringeren framfor den som gjorde noe galt. Derfor er det viktig å leve sitt liv på en sånn måte at folk faktisk får lyst til å dele ubehagelige sannheter med en. Å skape en sannhetskultur. Ellers sitter man der, fornøyd men omgitt av løgn og bedrag. 

Anonymkode: 117f2...0d1

[AnonymBruker]

Diezel skrev (14 minutter siden):

Er utroskap akseptert - absolutt ikke, men å søke hevn ved å ta kontakt med den andre parts famile etc - det er jo ren ondskap! Nei vet du jeg ville aldri følt det nødvendig å påføre andre smerte.

utroskap er en synd, men det er også hevn osv..

Hvorfor er det ondskap? Det er ondskap å ødelegge tillit, familie, trygghet, osv. Det er ikke ondskap å la den bedratte parten få vite at partneren er utro. Bør ikke den utro stå for det den har gjort? Den utro har gjerne vært med å ødelegge den bedrattes familie? Hvorfor skal man verne om den som er utro? Det er det jeg ikke skjønner. Den utro hsr helt selv valgt å være utro og potensielt risikert familien sin. 

Anonymkode: 5231f...294

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Selvfølgelig! Jeg er enig med deg. Den utro kan jo ikke forvente at andre ikke holder kjeft om det de vet. Det er jo én risiko de tar. 

Jeg forstår at du, ut av medfølelse, ville gitt informasjonen videre til den bedratte part, jeg har ingen problem med å se det som en, fra din side, god, uselvisk, ren handling, uten noen form for hevntanker. MEN... det den handlingen fører med seg i etterkant, vil du jo ha bidratt til, uavhengig av din tanke bak. Da har du plutselig en rolle i det hele - Budbringeren.

 

Anonymkode: 8ee99...760

Jeg ville likevel ikke hatt noe dårlig samvittighet for å være budbringeren, siden det et den utro personen som har satt meg i den posisjonen. Dessuten, det som skjer etterpå er hva de i forholdet blir enige om. Hvis de velger å bryte opp familien gjør de det, hvis ikke så gjør de ikke det. Jeg er den som kom med kunnskap som utgjorde en forskjell, men ikke årsak til kunnskapen, og ikke ansvarlig for konsekvensene (for jeg har ikke gjort noen vond handling, det har den utro gjort). Jeg er på en måte en brikke midt i et spill som den utro både har startet og avslutter. Og jeg som brikke i det spillet, handler av egen samvittighet. Dette vet den utro (at han kan risikere å støte på sånne som meg) når han starter spillet.

Anonymkode: 332db...24b