AnonymBruker Skrevet 5. september 2021 #1 Skrevet 5. september 2021 Jeg er i et dilemma som har vart i mange år… Men det er svært vanskelig å bryte opp. Vi har to barn. Han er kristen og konservativ. Jeg er agnostiker og liberal. Han mener homofili er synd, jeg mener det motsatte. Jeg er feminist, han er antifeminist. Han er pro-life, jeg er pro-choice. Lista kan fortsette i det uendelige… I mange år har jeg tenkt på å forlate han da det er vanskelig, for ikke å si umulig å akseptere meningene hans. Problemet er at jeg er veldig glad i han..! Han er fantastisk på alle andre områder. I tillegg setter jeg han i en umulig situasjon om jeg går fra han. Han har ingen familie igjen, har en kronisk depresjon og jobber ikke. Jeg betaler mesteparten og sørger for at vi har tak over hodet. Vi har snakket mange ganger om å skilles, og vi går i samtaler til familieterapeut. Så vi prøver og prøver. Men nå begynner dette å sette meg også i en depresjon. Jeg aner virkelig ikke hva jeg skal gjøre. Hva ville du ha gjort? Anonymkode: 0ff4a...a77
Era Vulgaris Skrevet 5. september 2021 #2 Skrevet 5. september 2021 Hvorfor ble du sammen med han i utgangspunktet, og fikk barn med han? Ingen av dere har vel plutselig endret seg over natten, og blitt fullstendig motpoler? Så lenge dere har prøvd såpass lenge og mye som dere har, ville jeg nok satt strek, når det går så langt som at du blir dårlig av det. 20
Gjest Elder Millennial Skrevet 5. september 2021 #3 Skrevet 5. september 2021 Høres veldig vondt ut 💞 for en fortvilende situasjon! Det er lett for KG å si, jeg ville gått, for det er det enkle svaret, men det er jo alltid mer komplisert enn det i virkeligheten. Hvor lenge er du villig til å prøve å få det til å fungere? Kan du akseptere å bli i forholdet til tross for uenighetene eller må han endre seg for at du skal bli? Er han villig til å endre seg, er du? Tror svarene på disse spørsmålene vil være ganske avgjørende for hvilke råd jeg ville gitt.
AnonymBruker Skrevet 5. september 2021 #4 Skrevet 5. september 2021 Era Vulgaris skrev (2 minutter siden): Hvorfor ble du sammen med han i utgangspunktet, og fikk barn med han? Ingen av dere har vel plutselig endret seg over natten, og blitt fullstendig motpoler? Så lenge dere har prøvd såpass lenge og mye som dere har, ville jeg nok satt strek, når det går så langt som at du blir dårlig av det. Anonymkode: 0ff4a...a77
AnonymBruker Skrevet 5. september 2021 #5 Skrevet 5. september 2021 Jeg ville løpt min vei. Dere har prøvd. Det har ikke fungert. Du må være en trygg havn for barna. Ikke la deg bli dradd med ned i depresjon og elendighet, for så å ikke ha nok energi til å kjempe for barna om en av de kommer ut av skapet eller generelt gjør ting som far ikke aksepterer. Anonymkode: cec60...235 1
Blomsterpotta Skrevet 5. september 2021 #6 Skrevet 5. september 2021 Hvorfor giftet du deg med han? Du visste vel dette før bryllupet? 4
AnonymBruker Skrevet 5. september 2021 #7 Skrevet 5. september 2021 Det endret seg ganske gradvis med han. Ble bare mer og mer ekstrem. Han sier selv at han alltid har hatt disse meningene, men at han visste at de ikke ville bli akseptert i samfunnet (eller av meg) om han viste de. Nå er han mer sikker i sin sak og er mindre interessert i å beholde venner ved å holde meningene sine tilbake. Anonymkode: 0ff4a...a77 1
AnonymBruker Skrevet 5. september 2021 #8 Skrevet 5. september 2021 Dette er muligens litt på sidelinjen, men kan kanskje litt litt mat for tankene likevel.. Dere er jo totalt ulike, og som Era Vulgaris er inne på, er det grunn til å spørre hvordan dere i alle dager endte opp sammen. Det du beskriver om at du har endt opp med å passe på «en stakkar», som har depresjon og er alene, og som du må forsørge, og som du er så glad i, tyder på en form for medavhengighet. Du føler ansvar for å ivareta andre, mer enn du føler ansvar for å sørge for ditt eget behov for en likeverdig partner. Dette er noe jeg kjenner igjen fra mitt liv. Det er ofte noe som typisk stammer fra barndommen, og dermed kan du komme deg langt på vei ved hjelp av en psykolog, mot å nøste opp i dette. Etter hvert blir det enklere å se. Anbefaler individuell terapi for deg 1000 ganger heller enn parterapi for dere begge. Ikke minst fordi det er du som er «dørmatta» i deres forhold og behøver å øke din egen verdi sammenlignet med hans. Og så var det dette med de liberale holdningene da... Jeg også var ekstremt liberal. Ekstremt. Men jeg merket da jeg jobbet med min egen medavhengighet, at disse liberale holdningene falt bort, en etter en. Har ikke blitt konservativ kristen eller noe sånt, har bare blitt litt mindre forståelsesfull og tålmodig med hvert eneste lille snøfnugg og covert narsissist i denne verden. Anonymkode: 262e7...6e8 5
AnonymBruker Skrevet 5. september 2021 #9 Skrevet 5. september 2021 AnonymBruker skrev (19 minutter siden): Hva ville du ha gjort? Jeg ville aldri ha giftet meg med en person som har så ekstreme holdninger/meninger. Men nå er du nå engang det og da er vel skilsmisse en grei løsning. Din kristne mann bør få hjelp for sine psykiske utfordringer. Hvor gamle er barna deres? Hva om han forsøker å oppdra barna til å ha de samme ekstreme holdningene som seg? Anonymkode: 448d7...439
AnonymBruker Skrevet 5. september 2021 #10 Skrevet 5. september 2021 Hva kjenner du på kroppen - har du det fint når han er i nærheten eller har du det bedre når han ikke er der - uavhengig av hvor dere er like og forskjellige - lytt til kroppen, den vet ofte mer enn hodet.. Anonymkode: 25175...3ec 3
Pippi Lotta Skrevet 5. september 2021 #11 Skrevet 5. september 2021 AnonymBruker skrev (39 minutter siden): Det endret seg ganske gradvis med han. Ble bare mer og mer ekstrem. Han sier selv at han alltid har hatt disse meningene, men at han visste at de ikke ville bli akseptert i samfunnet (eller av meg) om han viste de. Nå er han mer sikker i sin sak og er mindre interessert i å beholde venner ved å holde meningene sine tilbake. Anonymkode: 0ff4a...a77 Så han har godt aktivt inn for og lure deg, det høres jo ikke ut som en sund start på forholdet. Jeg vet ikke hva du bør gjøre, men synes forslaget om selvstendig terapi høres veldig lurt ut. Noe du bør ta med i beregningen er at så lenge dere er sammen så fremstår det som om du godkjenner holdningene hans ovenfor barna deres. Tenk om en av dem er homofil, hvordan vill det være for en homofil sønn og ha en far med slike holdninger og en mor som aksepter slike holdninger. Eller hva vill barna dine lære om kvinne rollen om de vokser opp med en mor som er i et forhold med en abort motstander og anti feminist. Det er mye mulig det vill være lettere for deg og gi barna dine sunne holdninger om du går fra mannen din og viser tydelig at du ikke aksepter meningene hans. 4
Antiviruset Skrevet 5. september 2021 #12 Skrevet 5. september 2021 AnonymBruker skrev (2 timer siden): Jeg er i et dilemma som har vart i mange år… Men det er svært vanskelig å bryte opp. Vi har to barn. Han er kristen og konservativ. Jeg er agnostiker og liberal. Han mener homofili er synd, jeg mener det motsatte. Jeg er feminist, han er antifeminist. Han er pro-life, jeg er pro-choice. Lista kan fortsette i det uendelige… I mange år har jeg tenkt på å forlate han da det er vanskelig, for ikke å si umulig å akseptere meningene hans. Problemet er at jeg er veldig glad i han..! Han er fantastisk på alle andre områder. I tillegg setter jeg han i en umulig situasjon om jeg går fra han. Han har ingen familie igjen, har en kronisk depresjon og jobber ikke. Jeg betaler mesteparten og sørger for at vi har tak over hodet. Vi har snakket mange ganger om å skilles, og vi går i samtaler til familieterapeut. Så vi prøver og prøver. Men nå begynner dette å sette meg også i en depresjon. Jeg aner virkelig ikke hva jeg skal gjøre. Hva ville du ha gjort? Anonymkode: 0ff4a...a77 Du kan ikke akseptere meningene hans? I praksis hva får det av konsekvenser i ditt liv sånn i praksis at dere har forskjellige meninger? Barneoppdragelsen er vel en ting, men dette kan man kompromisse med og de tar selv sine standpunkter i ungdomstiden. Han er fantastisk på alle andre området? Men meningene kan du ikke tåle? Meningene deres betyr ikke en dritt for andre en dere, i valg har dere bare en stemme hver. Så hele problemstillingen er litt "absurd". Om dere har det fint sammen ellers hvorfor i det hele tatt bry seg om forskjellige meninger? Det som skremmer meg litt i dagens samfunn er hvor lite toleranse det er for forskjellige meninger. Og de som er absolutt verst virker å være slike som deg TS! Det er noe ekstremt over det, "mener man ikke det samme som meg" da vil jeg ikke ha de som venner en gang. Polarisering og et konfliktfylt samfunn får vi av slikt. Om han mener homofili er synd ? Ja hva så? De fleste konservative kristne mener det. Og Bibelen sier det klart. Det er jo et valg de som er homofile må ta! Som ikke angår verken deg eller din mann. Helt meningsløst å ikke tåle meningsforskjeller her. 1
Antiviruset Skrevet 5. september 2021 #13 Skrevet 5. september 2021 Pippi Lotta skrev (1 time siden): Så han har godt aktivt inn for og lure deg, det høres jo ikke ut som en sund start på forholdet. Jeg vet ikke hva du bør gjøre, men synes forslaget om selvstendig terapi høres veldig lurt ut. Noe du bør ta med i beregningen er at så lenge dere er sammen så fremstår det som om du godkjenner holdningene hans ovenfor barna deres. Tenk om en av dem er homofil, hvordan vill det være for en homofil sønn og ha en far med slike holdninger og en mor som aksepter slike holdninger. Eller hva vill barna dine lære om kvinne rollen om de vokser opp med en mor som er i et forhold med en abort motstander og anti feminist. Det er mye mulig det vill være lettere for deg og gi barna dine sunne holdninger om du går fra mannen din og viser tydelig at du ikke aksepter meningene hans. For noe sprøyt! Ja du lærer barna dine at alle som ikke har samme meninger som deg! De skal du utelukke fra ditt liv uansett konsekvens. Dette er så lite demokratisk sinnelag som man kan få! Det er dette du vil lære barna dine! Du er en hykler når du skriver dette. Om et av dine barn tar i mot den kristne tro? Kommer til deg med sine meninger så skal du ikke ha kontakt med de da? Det er jo en konsekvens av det du skriver. Skremmende holdninger. Jeg kan mene at homofili er synd! Om et av mine barn hadde stått frem som akkurat det ville jeg ikke likt det. Men det er fremdeles mitt barn og jeg måtte akseptere det. Jeg ville vært like glad i barnet mitt fordi om. "sunne holdninger" ? Det kommer an på moralen du ligger i bunn for å kunne hevde du har slikt. For meg virker det å være for abort og drepe et barn i mors liv, ikke noe som er sunne holdninger. I et demokrati må vi tåle forskjellige meninger. Og vinner den ene eller den andre meningen frem akseptere at slik er det i et demokrati. Skal du bryte med barna dine også da om de ikke oppfyller dine krav til "sunne holdninger" ? Er det en sunn holdning ?
AnonymBruker Skrevet 5. september 2021 #14 Skrevet 5. september 2021 Bare det at han mener homofili er synd, OG han er pappa er svært problematisk. Ett eller flere av barna hans kan være homofil. Du bør utgjøre et trygt fundament for dine barn, inkludert det å vise barna at hans holdninger ikke er akseptable. Ved å gå fra ham. Særlig siden han strengt tatt har lurt deg. Anonymkode: 301a6...6f8 5
Pippi Lotta Skrevet 5. september 2021 #15 Skrevet 5. september 2021 (endret) Antiviruset skrev (39 minutter siden): For noe sprøyt! Ja du lærer barna dine at alle som ikke har samme meninger som deg! De skal du utelukke fra ditt liv uansett konsekvens. Dette er så lite demokratisk sinnelag som man kan få! Det er dette du vil lære barna dine! Du er en hykler når du skriver dette. Om et av dine barn tar i mot den kristne tro? Kommer til deg med sine meninger så skal du ikke ha kontakt med de da? Det er jo en konsekvens av det du skriver. Skremmende holdninger. Jeg kan mene at homofili er synd! Om et av mine barn hadde stått frem som akkurat det ville jeg ikke likt det. Men det er fremdeles mitt barn og jeg måtte akseptere det. Jeg ville vært like glad i barnet mitt fordi om. "sunne holdninger" ? Det kommer an på moralen du ligger i bunn for å kunne hevde du har slikt. For meg virker det å være for abort og drepe et barn i mors liv, ikke noe som er sunne holdninger. I et demokrati må vi tåle forskjellige meninger. Og vinner den ene eller den andre meningen frem akseptere at slik er det i et demokrati. Skal du bryte med barna dine også da om de ikke oppfyller dine krav til "sunne holdninger" ? Er det en sunn holdning ? Hvorfor snaker du om demokratiske sinnelag? Det er da ingen som forblir i forhold for å være demokratiske. Tanken på at man kan lyge og bevist latte som man er noen man ikke er før et bryllup, for så og hevde at partneren ikke kan skille seg for de det er udemokratisk er jo absurd. Og hvordan kom du fram til at jeg ville vurdert og kutte ut mitt barn? Jeg skriver jo at man bør vurdert og vise at man ikke aksepterer skadelige holdninger, nettopp for og beskyte dem. Hvordan ville det beskyttet barna om jeg kuttet dem ut? Det er forsovet fult mulig å være for likestilling og ikke døme andre mennesker samtidig som man er kristen, så kommentaren din om kristendom forstår jeg enda mindre av. Det at far har lov til og mene det han vil, betyr ikke at jeg må akseptere at han utsetter barna for all verdens meninger uten at jeg kan motsi dem! Homofobi er veldig skadelig, det kan gjøre ungdommers liv til et rent helvete. Jeg ville aldri i verden ønske og utsette barna mine for noe slikt. Nå er TS sin situasjon vanskelig for de mannen hennes har løyet til henne og lat som han var en annen frem til de var etablerte. Så jeg forstår at det ikke er et lett valg for henne, men jeg synes den skadelige effekten slike holdninger kan ha bør ta mess i avgjørelsen hennes. Det er også helt vanlig og ønske en partner man deler verdier med, så det er på ingen måte rart at TS er skuffet over at mannen ikke har de verdiene som hun først trodde. Det at mannen hennes bevist har latet som han er en annen betyr jo at han har bevist fanget henne i et forhold han viste hun ikke ønsket og være i, det høres ikke ut som et bra fundament for et forhold. Endret 5. september 2021 av Pippi Lotta 1
AnonymBruker Skrevet 5. september 2021 #16 Skrevet 5. september 2021 Antiviruset skrev (43 minutter siden): Du kan ikke akseptere meningene hans? I praksis hva får det av konsekvenser i ditt liv sånn i praksis at dere har forskjellige meninger? Barneoppdragelsen er vel en ting, men dette kan man kompromisse med og de tar selv sine standpunkter i ungdomstiden. Han er fantastisk på alle andre området? Men meningene kan du ikke tåle? Meningene deres betyr ikke en dritt for andre en dere, i valg har dere bare en stemme hver. Så hele problemstillingen er litt "absurd". Om dere har det fint sammen ellers hvorfor i det hele tatt bry seg om forskjellige meninger? Det som skremmer meg litt i dagens samfunn er hvor lite toleranse det er for forskjellige meninger. Og de som er absolutt verst virker å være slike som deg TS! Det er noe ekstremt over det, "mener man ikke det samme som meg" da vil jeg ikke ha de som venner en gang. Polarisering og et konfliktfylt samfunn får vi av slikt. Om han mener homofili er synd ? Ja hva så? De fleste konservative kristne mener det. Og Bibelen sier det klart. Det er jo et valg de som er homofile må ta! Som ikke angår verken deg eller din mann. Helt meningsløst å ikke tåle meningsforskjeller her. Jeg er langt på vei enig med deg i dette. Jeg kjenner en gutt som har foreldre med ulik religiøs tro. Den ene er kristen, den andre ateist. Disse to foreldrene lever i kjærlig fred og harmoni med respekt for hverandres syn på saken, og jeg tør påstå at denne gutten er mer reflektert og tolerant enn de aller fleste på hans alder. Han er ikke tenåring en gang og han har allerede gode argumenter for sine egne overbevisninger. Han vet at han får lov til å tro og mene og føle hva han vil i denne verden og at uansett hva han velger, så er han god nok og bra nok og fortjener kjærlighet. De som er liberale er ofte like trangsynte som de som er konservativ. De ser på sitt eget syn som det beste og på andres syn som underutviklet. Anonymkode: 262e7...6e8 4
Pippi Lotta Skrevet 5. september 2021 #17 Skrevet 5. september 2021 AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Jeg er langt på vei enig med deg i dette. Jeg kjenner en gutt som har foreldre med ulik religiøs tro. Den ene er kristen, den andre ateist. Disse to foreldrene lever i kjærlig fred og harmoni med respekt for hverandres syn på saken, og jeg tør påstå at denne gutten er mer reflektert og tolerant enn de aller fleste på hans alder. Han er ikke tenåring en gang og han har allerede gode argumenter for sine egne overbevisninger. Han vet at han får lov til å tro og mene og føle hva han vil i denne verden og at uansett hva han velger, så er han god nok og bra nok og fortjener kjærlighet. De som er liberale er ofte like trangsynte som de som er konservativ. De ser på sitt eget syn som det beste og på andres syn som underutviklet. Anonymkode: 262e7...6e8 Jeg synes ikke situasjonen du beskriver høres ut til og ha så mye til felles med TS sinn. Latet denne guten sin far som om han hadde de same verdiene og livssyn som moren i begynnelsen av forholdet for de han viste at moren ikke ønsket og være i et forhold med en som han? Har han sakte endret seg til og ha et annet livssyn og meninger ettersom forholdet har blitt mer etablert? Har faren så ekstreme holdninger at han tidligere har skjult dem for de han viste at de ikke ville være sosialt akseptert? Har han nå begynt og dele dem mer for de han er mindre opptatt av og beholde venner? 2
AnonymBruker Skrevet 5. september 2021 #18 Skrevet 5. september 2021 Pippi Lotta skrev (6 minutter siden): Jeg synes ikke situasjonen du beskriver høres ut til og ha så mye til felles med TS sinn. Latet denne guten sin far som om han hadde de same verdiene og livssyn som moren i begynnelsen av forholdet for de han viste at moren ikke ønsket og være i et forhold med en som han? Har han sakte endret seg til og ha et annet livssyn og meninger ettersom forholdet har blitt mer etablert? Har faren så ekstreme holdninger at han tidligere har skjult dem for de han viste at de ikke ville være sosialt akseptert? Har han nå begynt og dele dem mer for de han er mindre opptatt av og beholde venner? Det går bra Tenker du kan ta ansvar for dine mange tanker og spørsmål selv, i stedet for å forsøke å legge disse over på meg. Som nevnt i mitt første innlegg har jeg ikke lengre like stor tålmodighet eller er like lysten på å «hjelpe». Anonymkode: 262e7...6e8
Pippi Lotta Skrevet 5. september 2021 #19 Skrevet 5. september 2021 AnonymBruker skrev (2 minutter siden): Det går bra Tenker du kan ta ansvar for dine mange tanker og spørsmål selv, i stedet for å forsøke å legge disse over på meg. Som nevnt i mitt første innlegg har jeg ikke lengre like stor tålmodighet eller er like lysten på å «hjelpe». Anonymkode: 262e7...6e8 Jeg lurte bare på om historien din hadde noen relevans for tråen, beklager om jeg krevde for mye av deg 🙂 2
AnonymBruker Skrevet 5. september 2021 #20 Skrevet 5. september 2021 Pippi Lotta skrev (3 minutter siden): Jeg lurte bare på om historien din hadde noen relevans for tråen, beklager om jeg krevde for mye av deg 🙂 Det går bra. Men ja, jeg er lei av dere som ikke er TS og som kommer inn i hver eneste tråd og krever å bli forklart helt til dere også forstår. Det er ikke deres rett. Det er å kuppe og stjele noen andres lys. Har dere noe dere ønsker svar på, så lag en tråd om det, og se om noen vil svare. Anonymkode: 262e7...6e8 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå