Samlivsbrudd / Pause i forholdet.

[Nervøsen]

Hei. Jeg er helt ny her, men søker hjelp.

 

Beklager på forhånd for at posten ble så lang, men prøver alikevel.

 

Jeg er en mann på 34 år. Jeg og min samboer har nylig blitt enige om å ta en pause i forholdet, noe jeg var helt uenig i fra starten, men var nødt til å gå med på det for å prøve å redde forholdet. Vi har vært samboere i 15 år. Vi har 3 barn sammen, hus, bil, katt osv.

Grunnen til at samboer ønsket pause i forholdet var fordi hun over tid har begynt å miste følelsene for meg, tiden hjemme har i det siste basert seg på at med en gang barna er lagt seg, har vi gått hver til vårt, kveld etter kveld i flere år. Vi har en fortid av diverse konflikter og har vært hos familievernkontoret for å få hjelp for 2-3 år siden. Etter at vi var der var vi enige om hvordan vi ville ha det sammen, og det fungerte ganske bra helt til det begynte å gå på ned igjen det siste året.

Hun har nå flyttet ut, barna er fordelt 50/50, noe vi var 100% enige om, hun har tatt med seg det mest nødvendige, slik at huset vi eier sammen fortsatt er "hjemmet" til barna inntil videre.

Jeg har det veldig vanskelig for tiden. Jeg var sykemeldt og borte fra jobb i 3 uker og isolerte meg totalt og gjorde ingen verdens ting når jeg ikke hadde barna. Er nå tilbake i jobb, men sliter veldig. Har ikke matlyst, sover lite eller ingenting på nettene. Noe som er en veldig stor påkjenning siden jeg har en fysisk krevende jobb. 

Barna ser ut til å ta det greit, men det er selvfølgelig en påkjenning for de også. Spesielt for jenta på 10 år som har trodd at alt har vært helt i orden siden vi har holdt det skjult for barna. 

Jeg er fortsatt veldig glad i henne, og elsker henne over alt på jord. Og det eneste jeg ønsker er at hun skal flytte tilbake og alt blir like bra som det en gang var.

Tenker veldig mye på hvordan barna har det. Er selv vokst opp med skilte foreldre, og husker veldig godt utfordingene som fulgte med det.

Er det noen som har erfaring fra lignende situasjoner? 

-Hvor lenge bør en slik pause vare?

-Hva venter man på i denne pausen?

-Er det sansynlig at hun kommer til å få igjen følelsene?

-Hva bør jeg gjøre nå? Ønsker jo selvfølgelig å ha kontakt med henne, men jeg er redd det gjør ting verre og hun føler kanskje at jeg trenger meg på. Vi har jo tross alt pause fra hverandre. 

 

Tusen takk til deg som orket å lese hele innlegget for å komme med ett svar som kan hjelpe meg opp på beina igjen.

 

-Ø

[Anonymous 91]

Ingenting som heter pause i et forhold.  Enten er man sammen eller så er det over.   De fleste forhold som tar en såkalt pause ender opp med å gjøre det slutt uansett..

[Gjest Elder Millennial]

For noen få ser det ut til å fungere med pause/brudd før man finner tilbake, men for de fleste er det bare en «enklere» måte å gjøre det slutt på. 
 

Hvis dere har vert i terapi før så kanskje det kan fungere igjen? Jeg vet ikke. Gi henne litt alburom hvertfall når det er det hun ønsker. 
 

Fryktelig tøft å vondt å stå midt oppi ett brud ❤️ 

[AnonymBruker]

Så fint at du våger skriver ned det som er vanskelig for deg. Et brudd er en påkjenning og en sorgprosess for alle som går igjennom det. Aller verst er det i begynnelsen. Husker min onkel da han ble separert etter over 20 års ekteskap hvor dårlig han var og hvor han sørget. Men ex kona ville skilles og slik ble det. Han kom seg ettervert og fant seg en yngre dame fra Russland som han holdt på å date med i noen år..før han giftet seg med en fra asia..Nå er han ovenpå igjen og sier at han har aldri hatt det så godt som nå. Så livet kan snu og bli bedre selv om du har det tøft akkurat nå.

Anonymkode: 51062...a33

[AnonymBruker]

Har hun mistet følelsene, så har hun. Det er ikke noe du kan gjøre noe med. Det er jo tydelig at dere har slitt lenge og antagelig på grunn av hennes manglende følelser, som du skriver. Så det er tøft med brudd, ja, har vært der selv, det blir bedre med tiden og barn venner seg til det med tiden. Finn en hobby og holde på med når du ikke har barna, slik at du får tankene vekk litt. Du har det nok bedre alene enn sammen med ei som ikke elsker deg, du fortjener noen som elsker deg tilbake. Tror ikke hun vil tilbake basert på det du skriver, men det vil bare tiden vise. 

Anonymkode: 110de...c0c

[AnonymBruker]

Noen har en pause og finner sammen igjen- og kommer styrket ut av det til og med, andre ikke. Ingen par er like. Men dere må kommunisere for å komme noen vei. Spør henne hva hun tenker og trenger. Og hva hun trenger fra deg. Spør henne også hvor lenge hun har gått og vurdert å gå før det skjedde. Det gir jo en pekepinn på hvor dere er.
 

Trenger hun pusterom, gi henne det. Men jeg hadde lagt fram et forslag om å investere i en god parterapeut dere går til (finn konkrete forslag til terapeuter), og at dere finner ut av framtiden sammen der. Det vil hjelpe deg og dere igjennom dette uansett hvordan det går❤️

Og dette er en livskrise for folk flest, selvfølgelig har du det vanskelig. Tillat deg selv å sørge over tapet av henne og livet deres sammen som ikke ble som planlagt. Det blir langsomt bedre og lettere med tiden! Vær god mot deg selv så lenge.

Anonymkode: 900dc...ccc

[AnonymBruker]

Pause er til for at den ene parten skal ut å teste markedet og livet alene mens den andre sitter stille og venter. 

Sykt opplegg. Min eks foreslo det samme for meg en gang fordi hun ikke turte å ta steget hun egentlig ønsket. Jeg ba henne ta valget om å fortsette å være i forhold eller gjøre det slutt. Hun valgte sistnevnte. Takk gud for det!

Anonymkode: 2fa3c...068

[AnonymBruker]

En pause er bare en feig måte å gjøre det slutt på. Å la noen gå sånn på vent er ikke greit! Gi henne et ultimatum! 

Anonymkode: dad12...704

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Pause er til for at den ene parten skal ut å teste markedet og livet alene mens den andre sitter stille og venter. 

 

Anonymkode: 2fa3c...068

Dessverre ja. Det er en feig måte å avslutte forholdet på som gir henne en mulighet til å leve som singel, men ha deg på vent samtidig. Som en annen sa lenger opp, det er ikke noe som heter pause. Enten er man sammen eller så er man ikke. 

Jeg tror dessverre du må forholde deg til at du nå ikke er sammen med din samboer lenger. Jeg ville gått ut fra at forholdet er slutt og jobbet med å komme meg videre. Det er ikke riktig overfor deg at hun skal gå rundt og leve livets glade dager og treffe andre menn mens du skal sitte hjemme og tvinne tommeltotter og vente på at hun kanskje eller kanskje ikke finner ut at du var bedre likevel. Det beste du kan gjøre for deg selv er å gå videre og skape deg et godt liv med barna, uten henne. Du fortjener et godt liv med noen som faktisk vil være sammen med deg og som behandler deg på en god og redelig måte. 

Anonymkode: e4fb6...801

[AnonymBruker]

Nervøsen skrev (På 2021-9-5 den 3.04):

-Hvor lenge bør en slik pause vare?

-Hva venter man på i denne pausen?

-Er det sansynlig at hun kommer til å få igjen følelsene?

-Hva bør jeg gjøre nå? Ønsker jo selvfølgelig å ha kontakt med henne, men jeg er redd det gjør ting verre og hun føler kanskje at jeg trenger meg på. Vi har jo tross alt pause fra hverandre. 

Pause: det er viktig at man setter en dato, ingen kan leve med så stor usikkerhet over tid. 6 måneder høres fornuftig ut, men er ingen fasit.

Hva venter man på: at man skal kjenne på følelsene sine over tid.

Få følelsene tilbake igjen: trolig ikke, damer er gjerne ferdige med forholdet når de vil ha pause

Hva du bør gjøre: Forsiktig starte opp med å skape ditt eget liv.

Anonymkode: 0a1aa...8b6

[AnonymBruker]

Jeg tror også du bør belage deg på at det er slutt, og at det er lurt å starte et nytt liv uten henne. Det er ingen vits i å leve på vent.

Dersom hun ombestemmer seg er det flott, men samtidig kan det føre til usikkerhet for deg og at du egentlig bare går og venter på at det blir en ny pause/blir slutt. Om hun ikke ombestemmer seg så har du allerede tilpasset deg en ny tilværelse. 

Anonymkode: dd5c7...c20

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Pause er til for at den ene parten skal ut å teste markedet og livet alene mens den andre sitter stille og venter. 

Sykt opplegg. Min eks foreslo det samme for meg en gang fordi hun ikke turte å ta steget hun egentlig ønsket. Jeg ba henne ta valget om å fortsette å være i forhold eller gjøre det slutt. Hun valgte sistnevnte. Takk gud for det!

Anonymkode: 2fa3c...068

Det stemmer ikke for alle. Vi hadde en "pause", hvor opplegget var at vi skulle teste ut å bo hver for oss og ha barna 50/50. Ingen av oss skulle date eller gjøre seg tilgjengelig for andre. Dette var i samråd med terapeut som mente vi var for låst i gamle mønstre, og for å skåne barna fra stemningen som var mellom oss. For vår der fungerte det fint, og har reddet forholdet.

Anonymkode: 5b410...383