Guttemamma

[AnonymBruker]

Var på tidlig ultralyd i går... og legen spør vil du vite kjønnet. 
jeg svarer ja- og har et Intenst ønske om jente. 
Men det er ikke tvil - man ser helt tydelig en penis.. der og da ble jeg så skuffet, følte meg litt mindreverdig - og tenkte : hvordan vil dette bli.

I dag har jeg det helt fint med at det er en gutt- jeg vet jo at det er like stas, jeg digger nevøene mine like mye som niesene..
 
Det plager meg likevel litt at jeg følte litt skuffelse... for dette er jo barnet mitt ... og jeg elsker han allerede- og har gjort det helt siden jeg så han som en blastocyst ved innsett..

Er det noen som har hatt samme teite reaksjon på ultralyd?

Anonymkode: 882e1...8ff

[AnonymBruker]

Ja, jeg innrømmer at jeg ble paff, for jeg hadde sett for meg å få jente. Kjente en liten sorg over hun jeg ikke skulle få, på en måte. Det gikk fort over😄 Elsker å være mamma til sønnen min, og er nå veldig(!) glad for at han er gutt💙🥳

Anonymkode: d35c9...622

[AnonymBruker]

Hadde det på samme måte. Det gikk over, og ville aldri verden ha byttet ut guttene mine med jenter🥰

Anonymkode: a07ea...693

[AnonymBruker]

Du er ikke alene om å ha den samme "teite" reaksjonen på ultralyd! Mange har et ønske om det ene eller det andre, og da er det lett å føle skuffelse i det øyeblikket man finner ut at det ikke blir som man hadde sett for seg. 

Det betyr ikke at du ikke kommer til å elske sønnen din like mye som du hadde elsket en datter. Det er barnet ditt, og når skuffelsen går over, så gleder du deg mest over å få et friskt barn.

Jeg hadde akkurat samme reaksjonen, men syns jo gutten min er den fineste, og ville aldri ha byttet han 🥰

Anonymkode: 062aa...98b

[AnonymBruker]

Ja, men sier det ikke høyt. Hadde til og med kjolene klare til den første tilfelle legene hadde tatt feil 🤪 Ble spontanabort med nr 2 og etter det var jeg bare glad uansett hva slags kjønn som kom ut. Ble til slutt 2 gutter som jeg er ekstremt glad i. Kunne fortsatt tenkt meg å ha ei jente, men det blir ikke flere barn nå.

Anonymkode: d4a05...f29

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Ja, jeg innrømmer at jeg ble paff, for jeg hadde sett for meg å få jente. Kjente en liten sorg over hun jeg ikke skulle få, på en måte. Det gikk fort over😄 Elsker å være mamma til sønnen min, og er nå veldig(!) glad for at han er gutt💙🥳

Anonymkode: d35c9...622

Samme her. Hadde planlagt navn og alt. Stresset en stund med å finne nytt navn, før jeg fant ut at fornavnet (utenlandsk) kunne brukes på gutt også, men jeg endret mellomnavn og kunne ikke blitt mer fornøyd. Barnet er fortsatt oppkalt, slik vi ønsket. Jeg er så stolt av han, og kunne ikke ønsket meg en bedre unge. Det er fantastisk å være mamma til en gutt. Har du sett hvor glad mange voksne menn fortsatt er i mammaen sin? ❤ Og når de blir store og sterke, og kan løfte tunge ting for deg, og beskytter deg og elsker deg ubetinget. 💜 

Anonymkode: ba64c...57e

[AnonymBruker]

Her var det omvendt. Alltid hatt lyst på en gutt. Vet ikke hvorfor jeg var så sikker på at jeg ville få det. Jeg bare trodde oppriktig at en gutt det skulle jeg få for det var det jeg ville ha. Gir ingen mening, men var sånn jeg tenkte.

Var på ultralyd i uke 14. Da jordmoren sa «er det en jente da?». Da følte jeg at kroppen min sank. Er egentlig så idiotisk, men jeg var så skuffet og jeg trodde ikke på det før hun ble født.

Jeg skal ikke ha flere barn pågrunn av komplikasjoner under fødsel, men jeg savner en sønn. Jeg forguder min datter og elsker henne over alt på jord, men den følelsen av at det mangler en person er reelt og trist. 

Tror forresten jordmoren så det på meg at jeg ble skuffet på ultralyd. For hun sa «det viktigste er at barnet er friskt». Ja man skammer seg, men man klarer ikke styre følelsene sine. 

Anonymkode: 06b70...947

[AnonymBruker]

Jeg hadde det likt. Ville så gjerne få en jente, fordi jeg selv er jente, har bare hatt jentevenner, ville bli mormor. Har fått to gutter. Det er helt fantastisk! Tenker aldri over det lengre. Elsker dem over alt på jord. Og kanskje blir jeg farmor en dag.

Anonymkode: 17223...8c7

[AnonymBruker]

Hva man tenker kan man ikke gjøre noe med. Sleng på litt hormoner å. Jeg var så sikker på at nr 2 var en gutt å.  Ønsket så veldig en gutt til. På ultralyden så kom det plutselig opp på skjermen at kjønnet var en jente. Var nytt ultralydapparat, så jordmoren prøvde det ut for første gang. Jeg sa ikke noe da jordmoren ikke kommenterte det. Men i hodet mitt ble det litt kaos. Husker at jeg tenkte, hvor i all verden ble det av gutten min, og det her kan ikke stemme. Så spørr jordmor om jeg vil vite kjønnet, og jeg tenkte at det vet jeg alt. Så sier hun at det er en gutt. Den siden som kom opp med kjønnet hadde ikke noe med min ultralyd å gjøre. Hadde selvfølgelig ikke blitt skuffet hvis det var en jente, men som sagt, hva en tenker kan en ikke alltid gjøre så mye med.

Anonymkode: e0bfd...87f

[AnonymBruker]

De følelsene kan du ikke noe for, og du er ikke alene om dem. Man har forestillinger om barnet i magen. Kjønn er en ting, og det man kan få vite alt i svangerskapet. Men folk kan ha bevisste eller ubevisste håp om at barnet skal ha ulike trekk og egenskaper. De aller fleste har et eller annet, f.eks. at barnet skal være empatisk, rimelig smart, dele interessen for friluftsliv som resten av familien har, ligne i hvert fall litt på en selv og egen familie. Jeg ble om ikke skuffet, så i hvert fall litt sår over at alle sa vår førstefødte lignet bare på mannen i både utseendet og temperament, selv om jeg naturlig nok liker både utseendet og temperamentet til både mannen og barnet. 

Slike følelser og håp er helt naturlige. Men hvis man blir opphengt i dem, og de ikke slipper, kan de skape trøbbel. Og det høres ikke ut som det er slik hos deg  

Anonymkode: 6bae9...3f4

[AnonymBruker]

Ja🙈 Men, så fikk jeg verdens fiiineste  gutt som jeg elsker høyere enn ALT! Er så uendelig glad for at det var akkurat HAN jeg skulle få være mammaen til. 

Jeg er helt sikker på at du kommer til å føle det samme❤

Anonymkode: b6c64...bf0

[AnonymBruker]

Bare gled deg til å bli guttemamma, det er noe helt spesielt. Båndet mellom mor og sønn er ubeskrivelig.. Jeg har ei nydelig datter også men hun er skikkelig pappajente.  Du vet, mamas boy og daddys litte girl..

Anonymkode: c6cc4...1bb

[AnonymBruker]

Nei, for meg var det akkurat det samme. Jeg fikk gutt, og han er sinnsykt kul, kosete, morsom, sjarmerende og god.

Anonymkode: b94e6...c07

[AnonymBruker]

Jeg har 3 gutter, alle guttene er veldig mammadalter og gir meg så mye kjærlighet. Det hadde sikkert døtre gjort også, men er så glad for å ha fått 3 så fine gutter, og håper de blir verdens beste venner resten av livet! 

Helt greit å bli skuffa over kjønnet når babyen er i magen, når babyen kommer ut så ser du at han er akkurat som han skal være ❤️ 

Anonymkode: eca03...767

[tussi84]

Jeg også ønsket meg jente i utgangspunktet, så ble litt overrasket da de sa det var en gutt. Jeg vendte meg derimot fort til det, og begynte å glede meg til gutten vår som skulle komme.

Han er nå 11 mnd, og jeg ville ikke byttet han ut. Han er stort sett blid og fornøyd, og jeg setter pris på å ha fått et friskt og sunt barn. Han er det beste som har hendt meg, og beriker livet. 

 

[AnonymBruker]

Jeg trodde jeg ikke brydde meg. Så sa hun gutt på ultralyd og jeg innså at jeg kanskje håpet biiittelitt på ei jente. Men så landet vi navn, kjøpte inn et par plagg og så skjønte jeg etterhvert ikke hvordan jeg kunne kjenne på skuffelse engang 😅 og han er jo verdens beste! Skikkelig mammadalt, masse energi og vi har det så kjekt sammen! Har fått ei jente i ettertid og merker ikke noe til at det er "mer" stas på noe vis. Og kan med hånden på hjertet si at på ultralyd med nr 2 var jeg helt likegyldig. Da kjente jeg ingen nervøsitet knyttet til kjønn eller noe behov for at det måtte være en av delene 😊

Anonymkode: 14afe...d1f

[AnonymBruker]

Jeg var livredd for at nummer to skulle bli jente. Er vokst opp i jentefamilie selv, orker rett og slett ikke. Så jeg var også redd for å kjenne på den skuffelsen under ultralyd. 

Sånn er det bare, man kan ikke noe for følelsene sine og man elsker ungene sine like høyt uansett ❤️ 

Anonymkode: a28c7...c5d

[AnonymBruker]

Ja, og gikk helt i kjelleren den dagen. Typ bare lå i senga og gråt! Følte på en slags sorg, da jeg hadde så på følelsen av at det var en jente, noe det var i alle de livlige drømmene jeg hadde som gravid. Kom meg opp fra senga dagen etter, men jeg var faktisk lei meg ganske lenge! Tror faktisk det varte (i en veldig svak versjon) helt fram til fødselen😅 

Men så var det verdens nydeligste gutt som kom ut. Og nå håper jeg på at spira også er gutt☺️ 

Her er svigerforeldrene mine/farmor og farfar sitt hus det varmeste, både i vår familie og min samboers brødre sine familier, så å være "dads side of the family" kan gå bra det også😊

Anonymkode: 8f7b2...6fe

[AnonymBruker]

Når jeg leser dette, er jeg glad vi valgte å ikke vite kjønn på ultralyd. Å få barnet opp på magen og oppdage at det var en bitteliten gutt som hadde holdt meg med selskap gjennom søvnmangel, slitne dager og fine gåturer var helt magisk! Det kunne aldri vært noen andre ❤

Gleder meg til å få oppleve samme magi i vinter ❤

Anonymkode: 7af02...e8b

[Strange Doll]

Jeg har tre av samme kjønn og innrømmer enkelt at jeg selvfølgelig ble skuffet over at jeg ikke fikk begge kjønn. Men det betyr jo ikke at jeg ikke elsker barna mine likevel