Svigermor nekter kontakt etter konfrontasjon... hvordan håndtere når det er små barn inne i bildet?

[AnonymBruker]

Hei! 

Har tidligere skrevet om svigermoren min her inne, og fikk da mange tilbakemeldinger. Alle var enstemmige om at svigermor oppfører seg regelrett slemt, og de fleste var sjokkerte over at jeg i det hele tatt fortsatt hadde kontakt med henne. 

For noen måneder siden ble det til at jeg konfronterte henne med noe av det som plager meg, da jeg ikke taklet det lenger. Svigermor mener at det jeg har tatt opp enten ikke har skjedd, eller at kommentarene ikke betyr noe. Hun er helt fastlåst og vil ikke møte meg/oss på noe. Etter konfrontasjonen har jeg hatt det helt fantastisk med tanke på at jeg har sluppet å møte henne. Men jeg angrer til en viss grad på at konfrontasjonen skjedde, da det går ut over barna våre (begge under 4 år), samboeren min og svigerfar(som er en snill mann). Jeg skulle ønske jeg hadde klart å leve med det slik hun er, og slik jeg har gjort i alle tidligere år. Samtidig vet jeg at jeg virkelig hadde nådd bristepunktet, og det begynte å tære på både psykisk og faktisk fysisk. Jeg må nevne at jeg lurer på om hun lider av en eller annen lidelse, hun har i alle fall klare narsissistiske trekk. 

Jeg har ikke noe i mot at samboeren min har kontakt med henne, da hun har vært en god mor for han. Han er selvfølgelig på min side, og han er ikke spesielt blid på henne for disse tingene. Han sier han vet hvordan hun er, og han har vært vitne til flere andre familiekrangler - hun har ingen terskler på hvem hun går inn i årelange konflikter med. 
Som sagt får ikke samboeren min henne til å se tingene som jeg tok opp, og hun ønsker ikke kontakt. Det gjør som nevnt ikke jeg heller med tanke på at det er umulig å få henne til å forandre seg, men hvordan løser vi dette med tanke på barna? Jul, påske, bursdager, ellers? Hun er veldig flink med barn og har et godt forhold til barna våre. Akkurat nå går det greit at jeg ikke er med på besøk til dem, men tenker på når de blir eldre så blir de jo å merke det. Blir det ikke rart f. eks. å aldri feire julaften med dem, at jeg aldri er med på større familiemiddager, at de ikke kommer i bursdager, at de aldri er hjemme hos oss osv? 

Anonymkode: f1e26...7ff

[AnonymBruker]

Ser ikke helt problemet med at de bare møtes uten at du er med? Jeg møter oftest min familie uten at mannen er med, og han sine uten meg. Ikke fordi det er noe dårlig forhold, men man har begrenset med tid, mange venner og forhold å pleie og man trenger da ikke være limt sammen med partneren sin hele tiden? Når mannen tar med ungen og drar til svigers nyter jeg egentid eller å møte venner, når jeg og ungen drar til mine foreldre kan mannen jobbe, dra på fisketur eller padletur uten dårlig samvittighet etc.

Besteforeldre i barnebursdag har jeg aldri vært borti, og jul er mest behagelig å feire hjemme hos seg selv. Har aldri vært med besteforeldre i påsken heller, da pleier vi å være sammen med andre venner med barn.

Ser bare ikke hvordan det skal være et problem for mannen og barna at du og svigermor ikke omgås, og heller ikke hvordan dette går ut over svigerfar med mindre han synes du er fantastisk og det er et stort tap i livet hans å ikke møte deg lenger.

Anonymkode: fec3e...695

[AnonymBruker]

^ Takk for svar! Du har antagelig og forhåpentligvis rett i at det kan gå greit til hverdags. Det er bare vanskelig å se for seg akkurat nå! Når det gjelder jul så bor vi jo nært hverandre, og vi kommer til å feire med min familie hver/annenhver julaften, i tillegg til at man møtes ellers i jula. Derfor tenker jeg barna vil synes det er rart at de andre besteforeldrene aldri er her på julaften, men heller sitter alene hjemme. Og at vi ikke er sammen med dem resten av jula, og heller aldri i påsken,sommerferie og slikt. 

Når det gjelder svigerfar så tenkte jeg på at det er synd i han med tanke på at han får se barnebarna mye mindre enn han ellers ville.

Anonymkode: f1e26...7ff

[Juniper]

Hva om at du linker til tidligere tråd(er) så vi kan se en samme heng på hva det gjelder? Det har vært en del svigermor-tråder her inne. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

^ Takk for svar! Du har antagelig og forhåpentligvis rett i at det kan gå greit til hverdags. Det er bare vanskelig å se for seg akkurat nå! Når det gjelder jul så bor vi jo nært hverandre, og vi kommer til å feire med min familie hver/annenhver julaften, i tillegg til at man møtes ellers i jula. Derfor tenker jeg barna vil synes det er rart at de andre besteforeldrene aldri er her på julaften, men heller sitter alene hjemme. Og at vi ikke er sammen med dem resten av jula, og heller aldri i påsken,sommerferie og slikt. 

Når det gjelder svigerfar så tenkte jeg på at det er synd i han med tanke på at han får se barnebarna mye mindre enn han ellers ville.

Anonymkode: f1e26...7ff

Men hvorfor må svigerfar se barna sjeldnere? Kan ikke mannen din ta med seg barna dit eller invitere dem over når du har andre planer? Og samme med i julen - må du og mannen og barna være sammen 24/7 eller kan mann og barn spise lunch eller middag hos svigers mens du gjør andre ting? 

Hva med å f.eks. innføre en tradisjon om at mannen og barna drar på julefrokost til svigers julaften mens du enten får sove eller får fred til forberedelser hjemme, og så blir middagen sammen med dine foreldre? Da vil jo barna bare bli vant til at det er sånn tradisjonen er.

Anonymkode: fec3e...695

[AnonymBruker]

^Det er fint å høre at du ikke tror det blir noe problem, satser på det! Synes bare det er rart å se for seg at det lar seg gjøre at barna er hos besteforeldrene to ganger i uka på hverdagene, og flere ganger i jula uten at jeg er med, slik det har vært til nå. Det må så klart trappes ned på, også får vi lage noen slike tradisjoner som du nevner. Men - jeg har jo lyst å være sammen med barna mine, og vil f. eks. ikke måtte være borte fra dem halve dagen annenhver dag i jula (for å gi et eksempel).

Anonymkode: f1e26...7ff

[AnonymBruker]

Nå planlegger du jo for at det skal bli en langvarig konflikt. Hva med å ta det som det kommer, og heller finne en måte du kan forholde deg nøytral til henne? 

Anonymkode: 47878...c4a

[AnonymBruker]

^ Planlegger ikke for det, men har begynt å tenke på hvordan vi skal løse situasjonen om det er slik det blir. 
Føler meg litt bedre av å tenke gjennom ting, og kanskje finne en løsning 

Anonymkode: f1e26...7ff

[AnonymBruker]

Ikke at vi hadde noen konflikter i vår familie, men på juleaften tok alltid pappa med oss til sine foreldre på julegrøt i 11 tiden, før vi skulle til mammas foreldre på kvelden, og motsatt det andre året, tror de syntes det var deilig å bare slappe av litt, ordne med klær og gaver før den store kvelden. Hadde jo gått ann å gjort noe lignene? 

 

Vet ikke om dere har julefeiringen hjemme hos dere, men da ville jeg invitert svigers, også fikk de bestemme om de ville komme eller ikke, burde jo gå ann å være I samme rom, uten å prate så mye sammen, dette må dere jo uansett etterhvert når det er dåp, konfirmasjon, bryllup osv. 

 

Ville dog ikke vært på ferier med de, men når barna blir større, så kan kanskje svigers ta de med på turer uten dere voksne?

Anonymkode: b43a5...760

[AnonymBruker]

Takk for tips!   Ser at vi bør klare å løse dette på lignende måte. Det er vel heller ikke naturlig å være så mye sammen med svigers/besteforeldre som det vi har vært hittil, behøver vel ikke å være rart å ikke være sammen ukentlig.

Anonymkode: f1e26...7ff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Takk for tips!   Ser at vi bør klare å løse dette på lignende måte. Det er vel heller ikke naturlig å være så mye sammen med svigers/besteforeldre som det vi har vært hittil, behøver vel ikke å være rart å ikke være sammen ukentlig.

Anonymkode: f1e26...7ff

Nei, vi var mye med mammas foreldre, mens pappas var i Spania halve året. Kommer helt ann på relasjon og hvor engasjerte besteforeldrene er, men ikke unormalt at det går lang tid mellom hver gang man møtes.

Anonymkode: b43a5...760