Blir du lei deg hvis foreldrene dine krangler? Eller kranglet du var barn?

[AnonymBruker]

Må innrømme at jeg veldig urolig av det selv i voksen alder. De skværer jo opp så det går greit. 

Anonymkode: e410d...4b1

[AnonymBruker]

Preger meg ikke på samme måte i dag. Blir mer sint og irritert når jeg blir behandlet som mellommann. Hvor begge to kommer til meg for å klage på den andre, samtidig og begge to vet det. 

Anonymkode: 170b3...cdf

[visp]

Selvfølgelig. Det føltes grusomt. Var bare pappa som kranglet. Da humøret hans var sånn kunne det kjennes i hele huset.

[AnonymBruker]

Vel pappa banket mamma og de er heldigvis skilt for mange år siden, lykkeligste dagen i mitt liv dessverre..

Anonymkode: 7f6a4...12b

[MissStiles]

Ja. Jeg hørte mye skriking og slenging i dørene når jeg var yngre. Men de gikk fra hverandre for noen år siden, så nå tenker jeg ikke noe på det lenger. 

[Gjest AthenaRavenLuna]

Mye krangling da jeg var barn,  husker ikke hvordan jeg reagerte men husker jeg for det meste var på rommet mitt. 

Men det har nok satt sine spor, for jeg takler krangling veldig dårlig spesielt om det er skriking og brøling, da blir jeg redd/urolig og kan begynne å gråte. 

Endret 4. september 2021 av AthenaRavenLuna

[AnonymBruker]

Mine foreldre kranglet mye når vi var barn, jeg husker vi alltid ble sendt på rommet vårt men vi hørte jo allikevel hva de sa. Jeg husker jeg ble veldig redd, stresset og urolig av det. De er fremdeles gift og mamma er fremdeles ufin med pappa og jeg liker det fremdeles ikke, men nå tar aldri pappa igjen så det blir mer spydige kommentarer fra mamma mens pappa ikke sier noe. Det er vondt å høre på. 

Anonymkode: 3d96b...c5d

[AnonymBruker]

Mine foreldre kranglet en del, mamma løy innimellom til pappa om ting hun hadde kjøpt eller ikke kjøpt. Så fortalte hun det til meg, og ved neste anledning jeg ble sint på mamma så sladret jeg til pappa, så krangla de og mamma ropte både for og etternavn. Så noe var min skyld. 
Andre ting gikk mer på at mamma hallusinerte en del (schizofreni) og trodde ikke på pappa når han sa at det ikke stemte at eksen hans bodde på rommet til broren min, at han lå med andre mens de sov i samme seng etc. på et tidspunkt spurte jeg pappa "Hvorfor skiller dere dere ikke??" Hvor på pappa skjønte hva jeg siktet til, men stod fast ved "I gode og onde dager". Er glad de aldri skilte seg, selv om det var ganske heavy i perioder. De hadde et ganske fint liv sammen når mamma fikk medisiner som fungerte bra. Dessverre (og godt for henne) døde hun uventet i 2019, etter 34år i opp og nedturer sammen. 

Anonymkode: e98e4...413