Er det normalt å kun snakke om andre og hva andre foretar seg?

[AnonymBruker]

Jeg finner ikke interesse i å høre hva andre folk gjør eller ikke gjør når jeg snakker med en person. Jeg vil heller høre om hvordan vedkommende har det, om dens interesser, samfunnsengasjement, evnt det den ønsker å fortelle om seg og sitt liv. 
 

Men å høre på prat som: 

- xxx skulle bygge på huset, men fordi xxx hadde gjort slikt så ble sånn sånn osv.. (når jeg ikke en gang kjenner personen). 
- Vi skal møte xxx på middag i dag, men så måtte xxx handle først, fordi xxx skal på xxx i morgen og må derfor ha x1, x2, x3 og x4 med seg. Også bla bla bla.

 

Mulig jeg er litt privat av meg, men jeg synes ingenting om at folk jeg snakker med om det jeg velger å si om meg selv, blir fortalt til andre heller. Så hvorfor skal jeg høre på slikt om andre enn de jeg snakker med? Eller er jeg helt på jorde her?

Anonymkode: ae957...78e

[AnonymBruker]

Sannsynligvis blitt en vane for noen som ikke bryr seg om smalltalk, som ikke bryr seg om å fortelle om seg selv til alle kjedelige mennesker og snakker derfor bare om slike ting istdet

Anonymkode: bace9...23c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Sannsynligvis blitt en vane for noen som ikke bryr seg om smalltalk, som ikke bryr seg om å fortelle om seg selv til alle kjedelige mennesker og snakker derfor bare om slike ting istdet

Anonymkode: bace9...23c

Det er svigers og svoger på 70 og 40 år. Kanskje det er en familielikhet? De er tett på hverandre, kanskje de lærer av hverandre? Har slått meg at det ikke foregår så mye i deres liv, så mulig derfor de er nødt å snakke om andre hele tiden?

Anonymkode: ae957...78e

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker said:

Det er svigers og svoger på 70 og 40 år. Kanskje det er en familielikhet? De er tett på hverandre, kanskje de lærer av hverandre? Har slått meg at det ikke foregår så mye i deres liv, så mulig derfor de er nødt å snakke om andre hele tiden?

Anonymkode: ae957...78e

Mine foreldre er helt like, og jeg misliker det veldig sterkt. Både fordi jeg ikke har interesse av det og ut av respekt for menneskene de forteller om. Når det er private ting som omhandler vonde brudd eller sykdomsbildet osv, så stopper jeg dem og sier at dette blir for personlig og at jeg helst ikke ønsker høre informasjonen. Min mor tar seg veldig nær av det når jeg sier dette og går i forsvar eller kaller meg dramatisk, så da har jeg begynt å heller bare la vær å svare. Hun forteller private ting, jeg lukker ørene og svarer ingenting. Virker som hun da tar hintet uten at stemningen blir ødelagt. 

Ellers unngår jeg også å fortelle dem private ting om meg selv - fordi jeg vet at det blir fortalt videre til alle og enhver. Og jeg nekter dem å ta bilder av meg også, fordi det blir delt åpent på alle sosiale medier. Jeg er blitt veldig privat av meg og deler kun med nærmeste venner, men jeg merker at min mor tar seg generelt veldig nær av det.

Anonymkode: b3285...100

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ellers unngår jeg også å fortelle dem private ting om meg selv - fordi jeg vet at det blir fortalt videre til alle og enhver. Og jeg nekter dem å ta bilder av meg også, fordi det blir delt åpent på alle sosiale medier. Jeg er blitt veldig privat av meg og deler kun med nærmeste venner, men jeg merker at min mor tar seg generelt veldig nær av det.

Dette er som jeg skulle ha sagt det selv. Fortvilende av og til. Det gjelder også barna mine. 
ts

Anonymkode: ae957...78e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Mine foreldre er helt like, og jeg misliker det veldig sterkt. Både fordi jeg ikke har interesse av det og ut av respekt for menneskene de forteller om. Når det er private ting som omhandler vonde brudd eller sykdomsbildet osv, så stopper jeg dem og sier at dette blir for personlig og at jeg helst ikke ønsker høre informasjonen. Min mor tar seg veldig nær av det når jeg sier dette og går i forsvar eller kaller meg dramatisk, så da har jeg begynt å heller bare la vær å svare. Hun forteller private ting, jeg lukker ørene og svarer ingenting. Virker som hun da tar hintet uten at stemningen blir ødelagt. 

Ellers unngår jeg også å fortelle dem private ting om meg selv - fordi jeg vet at det blir fortalt videre til alle og enhver. Og jeg nekter dem å ta bilder av meg også, fordi det blir delt åpent på alle sosiale medier. Jeg er blitt veldig privat av meg og deler kun med nærmeste venner, men jeg merker at min mor tar seg generelt veldig nær av det.

Anonymkode: b3285...100

Det skulle vært flere som deg! 
 

Jeg har også møtt noen slike som elsker å snakke om andres gjøren og laden, og det er ikke noe særlig godt karaktertrekk i min bok. Tror de kjeder seg og har lite som foregår i sine egne liv. Det eneste jeg kan gjøre, er å svare ja og ha der det passer, og notere meg bak øret at denne personen skal jeg ikke fortelle private ting. 

Anonymkode: 018e4...152

[AnonymBruker]

Nei syntes ikke det er normalt, til en viss grad ja, man kan jo nevne en person eller to. Har ei venninne, hun ramser opp hva alle andre gjør, det være seg, dater, søsken, foreldre, de som jobber på SFO, kolleger, hun i kassa på Kiwi. Hun blir mer og mer fadet ut for å si det sånn.

Anonymkode: 6d4f0...c54

[AnonymBruker]

Jeg er så lei sladring OG baksnakking.

Samme i arbeidslivet....der har jeg slutta helt å dele fra privatlivet, hvorfor skal man informere en kollega om hva man gjør utenfor jobben? De har jo INGENTING med det å gjøre.

Så skal man sitte å høre på det andre forteller, helt ute av interesse.

Snart jobbet i 20år....ser meg etter ny jobb pga sladringa. Noen her har også ligget sammen i fylla....tragisk. I min neste jobb skal jeg isolere jobben 100%, aldri ha noe med den å gjøre utenfor jobben.

Anonymkode: a02fd...f5b

[AnonymBruker]

Folk som ikke har noe å komme med selv fokuserer gjerne på alle andre. 

Anonymkode: b7fb3...9b3

[Sunnys]

En mellomting. Jeg liker å høre litt «slarv» om andre. Trenger ikke være negativt det. Møter jeg venner snakker vi om oss selv, om jobb, mennesker vi har rundt oss osv. 

[AnonymBruker]

Sunnys skrev (14 timer siden):

En mellomting. Jeg liker å høre litt «slarv» om andre. Trenger ikke være negativt det. Møter jeg venner snakker vi om oss selv, om jobb, mennesker vi har rundt oss osv. 

Dette kan jeg forstå. Men jeg blir i dårlig humør av å høre på prat om andre folk hele tiden. Og spesielt om det er folk jeg aldri har møtt. 
 

Men det værste er at de omtaler meg. Og som familiemedlem så ønsker vi av og til fortelle, eller vi er sammen og de ser hva vi gjør eller spør barna. Og da blir dette sagt videre.

ts

Anonymkode: ae957...78e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4.9.2021 den 10.36):

Jeg finner ikke interesse i å høre hva andre folk gjør eller ikke gjør når jeg snakker med en person. Jeg vil heller høre om hvordan vedkommende har det, om dens interesser, samfunnsengasjement, evnt det den ønsker å fortelle om seg og sitt liv. 
 

Men å høre på prat som: 

- xxx skulle bygge på huset, men fordi xxx hadde gjort slikt så ble sånn sånn osv.. (når jeg ikke en gang kjenner personen). 
- Vi skal møte xxx på middag i dag, men så måtte xxx handle først, fordi xxx skal på xxx i morgen og må derfor ha x1, x2, x3 og x4 med seg. Også bla bla bla.

 

Mulig jeg er litt privat av meg, men jeg synes ingenting om at folk jeg snakker med om det jeg velger å si om meg selv, blir fortalt til andre heller. Så hvorfor skal jeg høre på slikt om andre enn de jeg snakker med? Eller er jeg helt på jorde her?

Anonymkode: ae957...78e

Bor du i en stor by, eller ute i distriktet? 

Anonymkode: 29c66...132

[AnonymBruker]

Finnes ikke interessert i sladder, og det gjør heldigvis ikke venninnene mine heller  hvis noen sier noe om felles bekjente, er det en setning eller to, alltid noe positivt.

Har et familiemedlem som alltid sladrer om alt og alle, og jeg kobler bare ut når den personen prater. Jeg bryr meg jo ikke om hva Hansen gjorde i helga eller hva Nilsen sin nye bil kostet.

Anonymkode: 1216b...a0a