Blir sløv og lei..

[Gjest Gjest]

Er hjemmeværende med 2 unger. Bor på gård og har et fint liv. Burde ha iallefall...men det er det som er problemet. Får dårlig samvittighet når jeg ikke føler meg så lykkelig som jeg burde. Er ikke glad i husarbeid og matlaging så dette blir et ork, og utsatt til jeg må. Har litt sosial angst og tør ikke be folk for jeg veit ikke hva jeg skal servere...

Har jeg ledig tid, så er det rydding og barn hele tiden. Jeg takler morsrollen bra, men sliter med meg selv. Får ikke jobb her jeg bor, selv om jeg har lang utdanning. Lurer på, er dette alt livet har å gi? Får dårlig samvittighet når jeg tenker sånn. Har tross alt to flotte unger og snill mann, men klarer ikke å glede meg som jeg burde....

Noen andre i samme situasjon med gode råd?

[reddelinnea]

Er hjemmeværende med 2 unger. Bor på gård og har et fint liv. Burde ha iallefall...men det er det som er problemet. Får dårlig samvittighet når jeg ikke føler meg så lykkelig som jeg burde. Er ikke glad i husarbeid og matlaging så dette blir et ork, og utsatt til jeg må. Har litt sosial angst og tør ikke be folk for jeg veit ikke hva jeg skal servere...

Har jeg ledig tid, så er det rydding og barn hele tiden. Jeg takler morsrollen bra, men sliter med meg selv. Får ikke jobb her jeg bor, selv om jeg har lang utdanning. Lurer på, er dette alt livet har å gi? Får dårlig samvittighet når jeg tenker sånn. Har tross alt to flotte unger og snill mann, men klarer ikke å glede meg som jeg burde....

Noen andre i samme situasjon med gode råd? 

←

Hei

Høres vanskelig ut vennen.

stakkar.

vondt å lese at du får dårlig samvittighet og at alt er et ork. Har du snakket med legen din om dette?

Kanskje psykolog?

Det er så vondt å ikke klare å glede seg.

Kanskje dere kan skaffe barnevakt for ungene dine og finne på noe sammen med mannen din? Slappet av litt lissom..

Håper det ordner seg.

Lykke til...

[Gjest Gjest]

Hei, ei jeg kjenner hadde det også sånn.. Hjemme med to friske nydelige unger, mens mannen jobbet.. Hun følte også at alt var et ork, ungene var rett å slett et ork. Og forlangte barnepassere i hytt å vær, for hun måtte jo også få ha et sosialt liv!!(?)

Jeg må innrømme jeg ikke helt skjønte henne.

1. Hun har valgt å få barn selv.

2. Hun kunne hatt dem i barnehage om hu syntes det var bedre.

3. Hun har to friske barn! Noe som ikke er en selvfølge!

4. Hun har besteforeldre, tanter og onkler til barna som stiller opp mye.

5. Mannen hennes er hjemme en dag i uka med barna, så hun kan jobbe.

6. De drar ofte på baby-treff, og trffer med andre ord mødre i samme situasjon.

..kunne ramsa opp mye her..

Men poenget mitt er at jeg rett å slett tror hun var på vei inn i en depresjon, uten å skjønne det selv. Hun satte ikke pris på all den hjelpen hun fikk, og tok alt som en selvfølgele. ENeste som sto i hodet hennes var hennes egen sosiale omgang. ALt handlet om henne!!

Et lite råd:

kom deg ut på turer med barna, nyt de få barneårene du har med dem, og gi de en flott oppvekst. De blir store så altfor fort.

Vær flink til å holde kontakten med vennenne dine og andre mødre rundt deg.

Begynn å se deg etter jobb, om du ikke får noe innenfor den utdanningen du har med det samme, så kanskje du får noe annet.

Søk om barnehageplass f.eks. 2-3 dager i uka, de dagene du da kanskje kan jobbe.

Alt avhenger av deg. Om det blir for ille. Spør legen din om råd. Men alt er opp til deg.

SE lyst på livet og vær glad du har friske unger. Gled deg over hver dag og se framover

[Gjest allium]

Rutiner !

Det var ihvertfall alfa og omega for meg mens jeg var i permisjon.

Er man hjemme på heltid, burde man jo ha masse tid til overs, og i det minste klare husarbeidet. Problemet var at det ble FOR mye tid, og etter hvert ble jeg sløvere og sløvere. "Det kan jeg gjøre senere".

Jeg la opp dagen slik at husarbeidet ble gjort først. Etterpå er det masse tid til det DU vil gjøre. Det er muligheter også. Barn finner seg i å være med på mye, hvis det blir presentert for dem med en selvsagt holdning. "Dette må mamma gjøre. Dere kan leke imens." Eller noe sånt.

[Gjest Gjest]

Er det ikke noen hobby du kan tenke deg å begynne med? Kanskje begynne å trene litt, litt husmortrim på stua Eller hva med å studere noe på nett slik du stiller sterkere i arbeidslivet?

[Gjest Miss.Chanel]

løfter vekter jeg!

men helt ærlig---Driiiit lei "ryddesirkelen" !

[Gjest Gjest]

Takk alle sammen for oppmuntring og gode tips! For det første er det ikke barna jeg er mest lei av, men det er alt arbeidet som følger med om dere forstår...

Vi har lite avlastning, mannen min og jeg har ikke sovet borte fra barna på 5 år. Det hender vi har barnevakt men vi blir alltid vekt på morgenen av ungene som er A- unger. Jeg savner virkelig å kunne dra bort en frihelg bare jeg og mannen min..

Dette sier jeg ikke for å sutre, men vi har rett og slett ikke hatt noen som kan overta barna en helg. Jeg sliter også litt med dårlig samvittighet over tanken på at vi reiser bort fra barna evt. Tenker som så at hva om vi kommer ut for en trafikkulykke, hvem skal da ta seg av barna, vi som har så liten familie og omgangskrets.... Jeg bekymrer meg nok litt for mye, ja..

Noen her nevnte rutiner, og jeg ser jo klart at det er der jeg må skjerpe meg først og fremst. Men det er ikke så lett når alt liksom kan gjøres senere... Men jeg skal herved prøve å gjøre unna husarbeidet fra morgenen av, selv om det ofte er litt vanskelig med en 1 1/2 åring som heller vil sitte i fanget og lese bok.

Synes forresten det var en god ide med å studere på nett istedenfor å sitte å surfe på KG hele tiden...

Jeg forguder ungene mine og koser meg med dem, men det blir såpass mye at jeg føler jeg lever litt gjennom dem på en måte. Jeg blir glad/trist når de er det osv. Jeg har nesten glemt meg selv oppi det hele.

Mannen min er veldig snill og hjelper så godt han kan, men jeg får dårlig samvittighet når han rydder inne, jeg som går hjemme hele dagen burde jo ha tid til det.

Men ungene vokser jo fort, og da får vi nok frihet nok, gubben og jeg. Da sitter jeg vel og savner kaoset i heimen som bare det....

[Holly Hobbie]

Er ikke i samme situasjon selv, men en kollega har en kone som gaar gjennom det samme. Hun har funnet ut at hun skal finne en meningsfull jobb - noe hun kan konsentrere seg om som involverer andre voksne. Tror mangel paa voksenkontakt og prestasjonskrav fra voksenverdenen har vaert det som har plaget henne. Kanskje et kurs/jobb/hobby kunne vaere noe? Haaper du finner ut av det og etterhvert klarer aa sette mer pris paa det du trossalt har ogsaa - for meg hoeres din situasjon utrolig idyllisk ut (gaard, to barn...) men man kan jo selvsagt aldri vite hvordan et annet menneske opplever ting!

[Gjest Gjest]

Jeg er også hjemmeværende. Er så heldig å ha et treningssenter ganske nær. Der er det barnepass og jeg kan trene sammen andre hjemmeværende mens barna leker. Etterpå drar vi enten hjem til en av oss eller på cafe eller bibliotek sammen. Jeg har blitt kjent med mange på dette senteret, selv om det tok litt tid. Oppsøk steder der du kan treffe andre hjemmeværende er mitt råd. går du regelmessig til et sted vil andre som også gjør det etterhvert føle at de kjenner deg, og etterhvert skaffer man nye bekjentskaper.