40, feit og ferdig? Skulle ønske jeg var 20...

[AnonymBruker]

Føler meg så dårlig, men jeg er altså 40 og skulle ønske jeg var 20.

Så et ungt par på 20 år som hadde møttes da de var 19, og som var så forelska og hadde det så bra. Ble sittende å tenke på hvordan det føles å være ung og forelska. 

Selv har jeg aldri opplevd dette, har alltid vært den stygge, stille og sjenerte, og usynlige. 

Har bodd hjemme i alle år med mamma etter at pappa døde da jeg var 19. 

Gruer meg til å bli 50, for da blir det for sent med å få barn. 

Anonymkode: d98fd...a6e

[Gjest Mysticgirl]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Føler meg så dårlig, men jeg er altså 40 og skulle ønske jeg var 20.

Så et ungt par på 20 år som hadde møttes da de var 19, og som var så forelska og hadde det så bra. Ble sittende å tenke på hvordan det føles å være ung og forelska. 

Selv har jeg aldri opplevd dette, har alltid vært den stygge, stille og sjenerte, og usynlige. 

Har bodd hjemme i alle år med mamma etter at pappa døde da jeg var 19. 

Gruer meg til å bli 50, for da blir det for sent med å få barn. 

Anonymkode: d98fd...a6e

Hvorfor bor du hjemme?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Føler meg så dårlig, men jeg er altså 40 og skulle ønske jeg var 20.

Så et ungt par på 20 år som hadde møttes da de var 19, og som var så forelska og hadde det så bra. Ble sittende å tenke på hvordan det føles å være ung og forelska. 

Selv har jeg aldri opplevd dette, har alltid vært den stygge, stille og sjenerte, og usynlige. 

Har bodd hjemme i alle år med mamma etter at pappa døde da jeg var 19. 

Gruer meg til å bli 50, for da blir det for sent med å få barn. 

Anonymkode: d98fd...a6e

Ikke for å være slem men det kan være vanskelig å bli gravid når man er 40 også.  Ikke en like stor selvfølge som når man er 25. 

Anonymkode: 3ecba...4aa

[lokmeister2016]

Er du mann eller dame ?

[AnonymBruker]

Kan som trøst si at du samtidig har gått glipp av kjærlighetssorger, kjærester som behandler deg dårlig og samlivsrelaterte frustrasjoner. 
Du har sikkert et godt forhold til moren din... ikke alle som har det..

Anonymkode: 72e90...174

[AnonymBruker]

Ta vare på moren din så lenge du har hun, for du vet aldri hvor lenge hun lever. Jeg mistet mine foreldre da jeg var såvidt over 30 år. Og jeg har kun min sønn av familie. Det er ikke lett noenting her i livet. Har selv levd livet med kjærester, byturer, masse tårer over mannfolk. Nå orker jeg ikke noe menn eller forhold lenger. Vil være alene og klarer meg fint. Men skjønner du som ikke har opplevd det har nok et savn etter det. Er jo som regel ting vi ikke har selv som vi vil ha. Men jeg ville levd annerledes om jeg kunne valgt livet mitt om igjen. Men du får evt psyke deg opp på å møte en mann da, hvis det er det du vil. du kan nok sminke deg slik at du føler deg penere pg fresh, og gå ned litt i vekt. Er mye en kan gjøre selv for at ting skal bli bedre, en må bare bestemme seg for å gjøre det og klare det. Har en vilje så klarer en alt. Men sliter en med psyken så kan det bli en stor utfordring vet jeg. Men gjør det som er best for deg og ditt liv. 

Anonymkode: b0a4c...07b

[AnonymBruker]

Mysticgirl skrev (1 time siden):

Hvorfor bor du hjemme?

Sliter psykisk. Får ikke til livet. 

Anonymkode: d98fd...a6e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ikke for å være slem men det kan være vanskelig å bli gravid når man er 40 også.  Ikke en like stor selvfølge som når man er 25. 

Anonymkode: 3ecba...4aa

Nei, men jeg har regelmessig mensen og ellers god fysisk helse. 

Værre er det psykisk... 

Anonymkode: d98fd...a6e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Kan som trøst si at du samtidig har gått glipp av kjærlighetssorger, kjærester som behandler deg dårlig og samlivsrelaterte frustrasjoner. 
Du har sikkert et godt forhold til moren din... ikke alle som har det..

Anonymkode: 72e90...174

Forholdet til moren min er litt rart. Vi prater ikke om dype ting eller personlige ting. Vi prater ofte ikke i det hele tatt. 

Anonymkode: d98fd...a6e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Ta vare på moren din så lenge du har hun, for du vet aldri hvor lenge hun lever. Jeg mistet mine foreldre da jeg var såvidt over 30 år. Og jeg har kun min sønn av familie. Det er ikke lett noenting her i livet. Har selv levd livet med kjærester, byturer, masse tårer over mannfolk. Nå orker jeg ikke noe menn eller forhold lenger. Vil være alene og klarer meg fint. Men skjønner du som ikke har opplevd det har nok et savn etter det. Er jo som regel ting vi ikke har selv som vi vil ha. Men jeg ville levd annerledes om jeg kunne valgt livet mitt om igjen. Men du får evt psyke deg opp på å møte en mann da, hvis det er det du vil. du kan nok sminke deg slik at du føler deg penere pg fresh, og gå ned litt i vekt. Er mye en kan gjøre selv for at ting skal bli bedre, en må bare bestemme seg for å gjøre det og klare det. Har en vilje så klarer en alt. Men sliter en med psyken så kan det bli en stor utfordring vet jeg. Men gjør det som er best for deg og ditt liv. 

Anonymkode: b0a4c...07b

Så om du kunne levd livet om igjen ville du ikke hatt kjæreste eller sex? 

Anonymkode: d98fd...a6e

[AnonymBruker]

Det var jo trist å høre... Men altså. 40 er ikke gammelt. Du kommer til å sitte der om 20 år og tenke  tilbake til da du var 40 og ønske deg tilbake dit. Så hvorfor ikke ta grep, nå?

Jeg er nesten 40 (men i en ganske annen livssituasjon), og ønsker meg ikke tilbake til 20-årene. Jeg ser fram til 40-årene og enda mer modenhet og trygghet. 

Anonymkode: 8dae8...acc

[AnonymBruker]

Trives bedre som 40 og singel, enn da jeg var 20 og i forhold. Spesielt ettersom 20-årene gikk og mannen viste seg å være en stor baby som aldri ble voksen.   Tro meg, du har ikke gått glipp av så mye. 

Anonymkode: 57caa...3c9

[AnonymBruker]

Jeg er like lykkelig som 40 som jeg var som 20. Er til og med lykkelig med den samme mannen 😅

Så det er ikke alderen din som er problemet, om du var 20 ville du fortsatt slitt mentalt, og heller skyldt på noe annet. Det du må gjøre er å ta grep - den eneste som kan endre situasjonen er du selv. Flytt, finn en ny hobby, bytt jobb, få nye vennskap, ta opp en idrett... 

Det eneste du oppnår nå er å ønske du fortsatt var 40 den dagen du er 60, og være akkurat like ulykkelig. 

Anonymkode: 953e5...4db

[AnonymBruker]

Dette ble jeg trist av å lese

Anonymkode: 89f32...4a4

[Bamseklemmer]

Den der dørstokkmila er utrolig lang... jeg tror du føler deg fanget i mors hule? Hun sier ikke mye... men hun har det psykologiske overtaket på deg, for uten deg vil hun selv føle seg ensom? har jeg litt rett i det eller er det bare noe jeg tror?

Endret 4. september 2021 av Bamseklemmer

[AnonymBruker]

Dere....man får ikke inntrykk av at TS klarer jobb, idrett og masse vennskap. Her er det mer enn en dørstokkmil. Noen er heldige med menn de finner, og andre har uflaks i kjærlighet. Jeg ville satset på ett skritt om gangen TS. Kanskje prøve litt trening og å få litt venner. 

Anonymkode: 57caa...3c9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Dere....man får ikke inntrykk av at TS klarer jobb, idrett og masse vennskap. Her er det mer enn en dørstokkmil. Noen er heldige med menn de finner, og andre har uflaks i kjærlighet. Jeg ville satset på ett skritt om gangen TS. Kanskje prøve litt trening og å få litt venner. 

Anonymkode: 57caa...3c9

Det var det jeg mente - man må gjøre noe, men selvfølgelig ikke alt på en gang. 

Dette med heldig og uflaks er forresten en skummel innstilling til livet, der det blir lett å sette seg ned å vente på at drømmejobben, drømmemannen og en slank kropp plutselig banker på døra. På stedet jeg kom fra var det null muligheter, hadde sikkert endt opp i nabohuset, som assistent for eldre foreldre, og aldri funnet noen. Så jeg flyttet, og gikk på trynet. Flyttet igjen, og der var drømmemannen. Hatet jobben. Hoppet på en ny utdannelse, og fikk drømmejobben. Og så videre... 

Og ja, jeg har hatt både fysiske og mentale utfordringer, som det har vært knallhardt å jobbe seg gjennom, men jobbe, det gjorde jeg. Hadde jeg bare resignert ville jeg jo bare forsvunnet videre ned i mørket. 

Jeg sier ikke at noen av disse endringene er enkle for TS, tvert i mot. Men noen grep må hun gjøre, ellers vil hun som jeg skriver være på akkurat samme sted om 20 år, og drømme om å være 40 og sprekere. 

Anonymkode: 953e5...4db

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det var det jeg mente - man må gjøre noe, men selvfølgelig ikke alt på en gang. 

Dette med heldig og uflaks er forresten en skummel innstilling til livet, der det blir lett å sette seg ned å vente på at drømmejobben, drømmemannen og en slank kropp plutselig banker på døra. På stedet jeg kom fra var det null muligheter, hadde sikkert endt opp i nabohuset, som assistent for eldre foreldre, og aldri funnet noen. Så jeg flyttet, og gikk på trynet. Flyttet igjen, og der var drømmemannen. Hatet jobben. Hoppet på en ny utdannelse, og fikk drømmejobben. Og så videre... 

Og ja, jeg har hatt både fysiske og mentale utfordringer, som det har vært knallhardt å jobbe seg gjennom, men jobbe, det gjorde jeg. Hadde jeg bare resignert ville jeg jo bare forsvunnet videre ned i mørket. 

Jeg sier ikke at noen av disse endringene er enkle for TS, tvert i mot. Men noen grep må hun gjøre, ellers vil hun som jeg skriver være på akkurat samme sted om 20 år, og drømme om å være 40 og sprekere. 

Anonymkode: 953e5...4db

Da har du klart mye, og tydeligvis vært frisk nok til å klare det likevel. Her er det mange sammensatte faktorer. 

Anonymkode: 57caa...3c9

[AnonymBruker]

Ta grep! Flytt ut, få ditt eget sted. Du kan ikke bruke din mor som unnskyldning for at du ikke tar grep om eget liv. 

Anonymkode: 0098d...477

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Da har du klart mye, og tydeligvis vært frisk nok til å klare det likevel. Her er det mange sammensatte faktorer. 

Anonymkode: 57caa...3c9

De aller fleste er frisk nok til å klare mye. Det kjedelige er at mange likevel setter seg ned og skylder på uflaks i livet. 

Anonymkode: 953e5...4db