Har du familie som ikke ser at de utsatte deg for svikt/mishandling?

[AnonymBruker]

Andre som sliter psykisk etter en vanskelig barndom. Men som har en familie som nekter og ikke som ikke ser skaden de har påført deg? Hvordan forholder du deg til at din realitet ikke stemmer med deres oppfatning av hvordan din barndom var? 

Min familie er helt blind. De ser ikke svikten og mishandlingen. De evner ikke å se noe av det de har gjort galt. Jeg får ingen støtte og ingen forståelse. Får ikke lov til å eie mine egne følelser og opplevelser. Deres sannhet er min sannhet, uavhengig av hva jeg husker, mener og føler. 

Anonymkode: b23b9...7f5

[AnonymBruker]

Ja, har lignende opplevelser og skjønner godt at det er vondt. Jeg har brutt med familien min og har nå egen familie. Hvor gammel er du? Jeg synes det har blitt enklere med årene.

Anonymkode: 79945...ace

[AnonymBruker]

Ja, de er helt blinde for den volden de har utøvd. Helt utrolig. Tror det gjør for vondt for dem å huske, så de later som ingenting og sier imot, selv når man legger frem bevis, tekst, bilder og notater. 

Psykisk sykdom på sitt mest ekstreme.

Anonymkode: 89f03...499

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Ja, har lignende opplevelser og skjønner godt at det er vondt. Jeg har brutt med familien min og har nå egen familie. Hvor gammel er du? Jeg synes det har blitt enklere med årene.

Anonymkode: 79945...ace

Hvis jeg hadde mann, barn og svigerfamilie så hadde jeg glatt gjort det, men jeg har ingen.
Er 34 år. For voksen til å ha så barnslig tankegang, jeg vet.

-ts

Anonymkode: b23b9...7f5

[AnonymBruker]

Ja, men etter hvert som jeg blir eldre forstår jeg det bedre. Vi lager oss ofte en virkelighet som gjør at vi klarer å leve med oss selv. Og mange ganger er det ytre omstendigheter som gjør at folk behandler barna dårlig - eller i alle fall kan det være en medvirkende årsak. 

Jeg ser for eksempel at min far nok fikk mindre tålmodighet pga kronisk sykdom, at han og min mor kranglet mye blant annet på grunn av dårlig økonomi og at psykisk og fysisk mishandling var et resultatet av mange negative faktorer. De seksuelle overgrepene har jeg derimot mer problemer med å (bort)forklare. 

Jeg velger å ha lite kontakt med dem, ikke diskutere barndom osv med dem, det er ikke interessant for meg hva de mener skjedde, jeg eier min egen historie og har lov til å ha sår uansett om de ikke anerkjenner at de eksisterer. 

Anonymkode: 2567b...0ac

[AnonymBruker]

Min sannhet er min sannhet, uavhengig av om de andre bekrefter den. Jeg har innsett at jeg aldri kommer til å få noen forståelse fra dem. Og når jeg kom fram til den erkjennelsen så var det egentlig ganske frigjørende fordi jeg hadde brukt så mye energi på å gå rundt å håpe, for så å bli skuffet gang på gang.

Anonymkode: 78dda...838

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ja, men etter hvert som jeg blir eldre forstår jeg det bedre. Vi lager oss ofte en virkelighet som gjør at vi klarer å leve med oss selv. Og mange ganger er det ytre omstendigheter som gjør at folk behandler barna dårlig - eller i alle fall kan det være en medvirkende årsak. 

Jeg ser for eksempel at min far nok fikk mindre tålmodighet pga kronisk sykdom, at han og min mor kranglet mye blant annet på grunn av dårlig økonomi og at psykisk og fysisk mishandling var et resultatet av mange negative faktorer. De seksuelle overgrepene har jeg derimot mer problemer med å (bort)forklare. 

Jeg velger å ha lite kontakt med dem, ikke diskutere barndom osv med dem, det er ikke interessant for meg hva de mener skjedde, jeg eier min egen historie og har lov til å ha sår uansett om de ikke anerkjenner at de eksisterer. 

Anonymkode: 2567b...0ac

Har du fått terapi? Jeg forsøker å få terapi, men dps er ikke så enkle å ha med å gjøre, og sliter med å gå videre uten..

Anonymkode: bd6ad...ab7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Ja, har lignende opplevelser og skjønner godt at det er vondt. Jeg har brutt med familien min og har nå egen familie. Hvor gammel er du? Jeg synes det har blitt enklere med årene.

Anonymkode: 79945...ace

Det må være godt å ha noen å støtte seg på. Drømmen for meg også er jo å få mitt eget liv, men årene går og jeg står fortsatt fast.. klarer ikke puste ordentlig oppi det hele, er utslitt..

Anonymkode: bd6ad...ab7

[AnonymBruker]

Alts, jeg er også en av de som har opplevd dette. Har bare en å forhilde meg til nå, og ikke to, men historien har blitt så lang og vond, og jeg har enda større problemer med å bryte nå føler jeg. 

Anonymkode: bd6ad...ab7

[AnonymBruker]

Ja. Min mor benekter at hun slo meg mye da jeg var barn. Ifølge henne har det aldri skjedd 

Anonymkode: f1f2e...6b2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ja, men etter hvert som jeg blir eldre forstår jeg det bedre. Vi lager oss ofte en virkelighet som gjør at vi klarer å leve med oss selv. Og mange ganger er det ytre omstendigheter som gjør at folk behandler barna dårlig - eller i alle fall kan det være en medvirkende årsak. 

Jeg ser for eksempel at min far nok fikk mindre tålmodighet pga kronisk sykdom, at han og min mor kranglet mye blant annet på grunn av dårlig økonomi og at psykisk og fysisk mishandling var et resultatet av mange negative faktorer. De seksuelle overgrepene har jeg derimot mer problemer med å (bort)forklare. 

Jeg velger å ha lite kontakt med dem, ikke diskutere barndom osv med dem, det er ikke interessant for meg hva de mener skjedde, jeg eier min egen historie og har lov til å ha sår uansett om de ikke anerkjenner at de eksisterer. 

Anonymkode: 2567b...0ac

Både mamma og pappa kom fra vanskelige hjem, på hver sin måte. Pappa arvet vold og sinne. Mamma mistet foreldrene hardt og brutalt som 13 åring. Måtte oppdra sine søsken i økonomisk uføre og måtte ta på seg flere jobber for å ta seg av søsknene sine. De hadde sine utfordringer og historie. Jeg er ikke sint på dem lengre, det var jeg i starten av terapi, men jeg har kommet meg forbi det nå. Jeg forstår hvorfor ting ble som de ble. Jeg har medfølelse for det de sleit med, samtidig som at jeg har mine senskader på grunn av dem. Det kan forklares, men ikke bortforklares. Deres urett blir ikke fjernet ved god nok grunn. 

-ts

Anonymkode: b23b9...7f5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Ja. Min mor benekter at hun slo meg mye da jeg var barn. Ifølge henne har det aldri skjedd 

Anonymkode: f1f2e...6b2

Min mor bekrefter det i et møte. Benekter det i det neste. For så å skylde på at pappa slo mest, ikke hun. Fortalt til barnevernet helt selv, bekymringsmeldingen handlet om noe helt annet. Jeg har papirene. Svart på hvit "mor forteller, mor bekrefter".  I dag sier hun det ikke skjedde slik jeg husker, jeg overdriver og sykeliggjør normal oppdragelse.
Har ikke fortalt at jeg søkte om innsyn i barnevernsmappen min. Og hun skal heller ikke få vite om det! For jeg er redd for at hun skal forsøke å bortforklare det og jeg vil begynne å tvile på det som står i papirene. Det er et av få bevis som beviser at jeg husker riktig.


-ts

Anonymkode: b23b9...7f5

[Sheik]

Ja, jeg har vært borti det. Det er utrolig tungt. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Andre som sliter psykisk etter en vanskelig barndom. Men som har en familie som nekter og ikke som ikke ser skaden de har påført deg? Hvordan forholder du deg til at din realitet ikke stemmer med deres oppfatning av hvordan din barndom var? 

Min familie er helt blind. De ser ikke svikten og mishandlingen. De evner ikke å se noe av det de har gjort galt. Jeg får ingen støtte og ingen forståelse. Får ikke lov til å eie mine egne følelser og opplevelser. Deres sannhet er min sannhet, uavhengig av hva jeg husker, mener og føler. 

Anonymkode: b23b9...7f5

Det er vel ikke så rart at det er sånn. Hvis de hadde forstått at det de gjorde var feil, ville de vel ikke gjort det?

Anonymkode: 23dc3...533

[Gjest På druen]

Ja, min far. Han drev med psykisk vold hele min oppvekst, men skjønner det tydeligvis ikke. I tillegg har han vært fysisk et par ganger. Jeg har ikke villet hatt noe med han å gjøre etter de fysiske tilfellene. 

Endret 3. september 2021 av På druen

[Skriblerinna]

Jepp. Jeg har kutta kontakt, det gjør det lettere å leve med. Men opplever fra tid til annen at mennesker hun snakker mer med enn meg betviler at det kan ha vært så ille som jeg påstår. Det er tungt. Men jeg har egentlig funnet en slags fred med at jeg eier min sannhet uavhengig av hva andres sannhet er. Det er godt å ha anerkjent for meg selv hvordan ting var, for den tvilen på egne opplevelser er så utrolig vond å leve med.

Sjekk ut holistic.psychologist på Instagram for bra ressurser for å forstå følgene av omsorgssvikt og traumer. Det er et tips i hvert fall. 

[AnonymBruker]

Ikke mishandling, men min far skjønner ikke at han har drevet med ekstrem forskjellsbehandling og lagt ansvaret for mitt forhold over på meg.

 

Da jeg var 11 år og leimeg for at han ikke hadde ringt meg på 3 uker (han bodde i en annen kant av landet) så var det "men du har jo heller ikke ringt????". Da mamma som alenemor og student ikke hadde råd til å betale flybillettene mine så jeg kunne besøke han så var hans versjon at jeg valgte å ikke komme på besøk selv om jeg ofte gråt i telefonen fordi jeg savnet han så, men det var aldri et alternativ for an å betale halvparten eller spandere noe.

 

I dag så sier han bare at "døren min var alltid åpen for deg". Det var den sikkert, men det var ingen innsats der.

 

Det er såklart bare noen få og milde konkrete eksempler og det har skjedd mye verre ting fra hans side, men mye av det er av den karakteren at jeg blir gjenkjent om jeg forteller. Og likevel så er det jeg har nevnt fortsatt veldig sårt. Jeg følte meg alltid mye mindre verst enn mine søsken og slet mye med selvfølelsen.

Anonymkode: 4c910...333

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Ikke mishandling, men min far skjønner ikke at han har drevet med ekstrem forskjellsbehandling og lagt ansvaret for mitt forhold over på meg.

 

Da jeg var 11 år og leimeg for at han ikke hadde ringt meg på 3 uker (han bodde i en annen kant av landet) så var det "men du har jo heller ikke ringt????". Da mamma som alenemor og student ikke hadde råd til å betale flybillettene mine så jeg kunne besøke han så var hans versjon at jeg valgte å ikke komme på besøk selv om jeg ofte gråt i telefonen fordi jeg savnet han så, men det var aldri et alternativ for an å betale halvparten eller spandere noe.

 

I dag så sier han bare at "døren min var alltid åpen for deg". Det var den sikkert, men det var ingen innsats der.

 

Det er såklart bare noen få og milde konkrete eksempler og det har skjedd mye verre ting fra hans side, men mye av det er av den karakteren at jeg blir gjenkjent om jeg forteller. Og likevel så er det jeg har nevnt fortsatt veldig sårt. Jeg følte meg alltid mye mindre verst enn mine søsken og slet mye med selvfølelsen.

Anonymkode: 4c910...333

Dette høres ikke greit ut. Forstår godt hvorfor du føler det er veldig sårt. Forskjellsbehandling er aldri enkelt å oppleve. Det er slik jeg mener. Han mener døren alltid var åpen, men du følte den ikke var det. Begge deres versjon kan stemme for hver av dere, men hans versjon trumfer ikke over din eller omvendt. Du burde ha lov å ha din versjon og dine følelser. Uten å få høre "men døren min var jo alltid åpen for deg", som om du har skapt monstre av skygger som ikke var der. 

-ts

Anonymkode: b23b9...7f5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Ja. Min mor benekter at hun slo meg mye da jeg var barn. Ifølge henne har det aldri skjedd 

Anonymkode: f1f2e...6b2

Har du kontakt med henne nå? 

Anonymkode: 49f38...378

[AnonymBruker]

Ja det verste er at faren min fremdeles holder på, men nå snakker han stygt om stesønnen min foran meg, og sier at jeg er dummere enn han trodde om jeg ikke klarer å se det selv. 
Og kritiserer alle livsvalgene mine. 

Da jeg var yngre rev han meg i håret, og truet med å kaste ting på meg. Sa masse stygt til meg og fikk meg til å føle meg mindreverdt og at jeg ikke klarte noe i livet. Fikk meg til å gråte foran venninner for han fortalte meg at de ikke likte meg og jeg var dum i hodet som ikke så det selv. 
 

Har prøvd å snakke me foreldrene mine om dette i ettertid men de er absolutt helt blinde for det. Kan ikke kutte dem ut da jeg ikke ønsker å miste kontakten med min mor.

Anonymkode: 68504...db5