Sorg etter abort - vil ny graviditet gjøre det lettere?

[AnonymBruker]

Tok tidligere i år abort, til tross for at jeg ønsket å beholde, men kjæresten presset veldig på og mente abort var best løsning.

Siden jeg er/var livredd for å miste kjæresten, gav jeg etter var svak og tok abort. Angret og angrer fremdeles. Gjør vondt ofte, og hver gang jeg ser babyer på butikken, gata, på tv. Føler enorm skyld og at jeg er umoralsk. Savner babyen, eller fosteret, tenker på hvordan han eller hun kunne blitt. Føler meg slem som sviktet babyen min.

Lurer på om sorgen kan bli mindre knusende om jeg faktisk blir gravid igjen og beholder barnet? Kanskje overtale kjæreste og argumentere med at det nå er bedre timing og situasjon å få baby, at vi kjenner hverandre bedre.

Andre som har tatt abort; ble det bedre etterhvert, å leve med det? Ble det bedre etter at du evt ble gravid igjen og fikk et barn? Eller vil jeg alltid savne babyen som ikke ble født?

Anonymkode: bfacb...de1

[AnonymBruker]

Dumpet du han virkelig ikke? Nei, jeg tror ikke ny graviditet vil løse problemet ditt. På sikt vil det nok ta av for savnet etter hva som kunne blitt, men det sviket du ble utsatt for ved å overtales til abort vil nok sitte i deg. Og hva om han enda ikke vil ha barn? Har han uttrykt noe annerledes i ettertid som gir deg håpet? Hva om han igjen vil at du skal ta abort? Du må fortsatt leve med ham som pappaen til barnet ditt da, han som overtalte deg til den første aborten, og så igjen ikke ville ha nr 2. Vil du leve godt med det? 

Anonymkode: 5b788...f60

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Dumpet du han virkelig ikke? Nei, jeg tror ikke ny graviditet vil løse problemet ditt. På sikt vil det nok ta av for savnet etter hva som kunne blitt, men det sviket du ble utsatt for ved å overtales til abort vil nok sitte i deg. Og hva om han enda ikke vil ha barn? Har han uttrykt noe annerledes i ettertid som gir deg håpet? Hva om han igjen vil at du skal ta abort? Du må fortsatt leve med ham som pappaen til barnet ditt da, han som overtalte deg til den første aborten, og så igjen ikke ville ha nr 2. Vil du leve godt med det? 

Anonymkode: 5b788...f60

Det jeg sliter mest med er at jeg sviktet babyen ved å ta abort. At jeg var så svak.

Om jeg får et barn, kanskje jeg også vil føle skyld når jeg overøser det barnet med kjærlighet, fordi jeg hele tiden vet at jeg drepte storesøster/storebror?

Anonymkode: bfacb...de1

[Silva Pluvialis]

Hva om han vil at du skal ta abort igjen? Jeg tror tilliten er brutt i dette forholdet og at det er bedre for deg å finne en ny mann å få barn med. ❤️

[AnonymBruker]

Jeg skjønner at du er lei deg, men tenker også at du har noen tanker og følelser som ikke er helt rasjonelle og iallfall ikke er gunstige for deg, spesielt dette med skam og skyld. Tenker du kan ha godt av å snakke med noen om dette for å få hjelp til å bearbeide og håndtere disse følelsene. Ta det via fastlegen i første omgang og vurder eventuelt private tilbud om du ikke kan få noe hjelp der. Trist å lese at du måtte gå gjennom noe sånt ❤️ 

Anonymkode: 4f706...b2e

[AnonymBruker]

Du kommer aldri til å glemme den aborten og når du får en nyfødt i armene en dag, så vil du tenke på den du fjernet. Du vil med jevne mellomrom i alle år tenke over barnet du ikke har. Hvor gammelt ville barnet vært nå? Hvordan ville det sett ut? Hva ville den likt av hobbyer? Hvordan ville han vært som person? Var det gutt eller jente?

Anonymkode: 75d08...247

[AnonymBruker]

Tillit i forholdet, vi har jo fremdeles det. Jeg klarte ikke å formidle hvor vondt dette var for meg, og er sint på meg selv.

Vi er jo relativt «unge» i 30-årene,men orker heller ikke tanken på brudd og barn med en annen mann enn kjæresten. Kanskje lete i flere år etter passende mann.

Om vi får et barn, vil det i det minste ha noe felles med det som kunne vært. Høres kanskje ikke logisk ut for alle.

Anonymkode: bfacb...de1

[AnonymBruker]

Du virker ikke moden nok til å få barn om du tar abort kun fordi en mann presser deg til det og ikke fordi det er ditt valg. Du får jo ansvar for et menneske. Hva om du blir gravid på nytt og mannen din endrer mening? 

Anonymkode: 66630...627

[AnonymBruker]

Kjære ts, dette har jeg opplevd. Jeg ble dypt deprimert i et år, deretter gikk jeg ut av forholdet, og det gikk langsomt bedre med meg. Jeg strevde lenge med det. 
Ti år etter fikk jeg mitt første barn, og egentlig slapp sorgen først da. Nå tenker jeg sjelden på det, og hvis det dukker opp i tankene, tenker jeg at det kanskje var til det beste. Min daværende samboer hadde blitt en dårlig far, og livet mitt med å forholde meg til ham ville blitt turbulent. Jeg så ikke det den gangen, men jeg ser det i ettertid. 

Du har lov å sørge, men ikke grav deg ned i sorgen. Vi er mange, mange kvinner som har gjort det samme. Jeg står ved siden av deg, søster. Du klarer dette.

Men du bør IKKE planlegge barn med han som presset deg til abort. La tiden hjelpe deg.

Anonymkode: 77fe4...7c1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Du kommer aldri til å glemme den aborten og når du får en nyfødt i armene en dag, så vil du tenke på den du fjernet. Du vil med jevne mellomrom i alle år tenke over barnet du ikke har. Hvor gammelt ville barnet vært nå? Hvordan ville det sett ut? Hva ville den likt av hobbyer? Hvordan ville han vært som person? Var det gutt eller jente?

Anonymkode: 75d08...247

Ikke nødvendigvis, nei. Hilsen en som har opplevd akkurat dette.

Anonymkode: 77fe4...7c1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Kjære ts, dette har jeg opplevd. Jeg ble dypt deprimert i et år, deretter gikk jeg ut av forholdet, og det gikk langsomt bedre med meg. Jeg strevde lenge med det. 
Ti år etter fikk jeg mitt første barn, og egentlig slapp sorgen først da. Nå tenker jeg sjelden på det, og hvis det dukker opp i tankene, tenker jeg at det kanskje var til det beste. Min daværende samboer hadde blitt en dårlig far, og livet mitt med å forholde meg til ham ville blitt turbulent. Jeg så ikke det den gangen, men jeg ser det i ettertid. 

Du har lov å sørge, men ikke grav deg ned i sorgen. Vi er mange, mange kvinner som har gjort det samme. Jeg står ved siden av deg, søster. Du klarer dette.

Men du bør IKKE planlegge barn med han som presset deg til abort. La tiden hjelpe deg.

Anonymkode: 77fe4...7c1

Takk for gode ord, håper det kan bli bedre for meg også. 

Anonymkode: bfacb...de1

[AnonymBruker]

Både og. Tenker av og til på hvor gammel h*n hadde vert no. Lurer på hvem den hadde lignet på. Men for min del hjalp det å få en unge senere. Når jeg ser på gutten min og livet mitt nå, er jeg så evig takknemlig. Jeg hadde jo aldri hatt han om jeg ikke hadde tatt abort. Og hadde vært sammen med en far som ikke hadde vært en god far. 

Du har gjort et veldig tøft valg. Men gi det tid. Du vil få et annet perspektiv på det senere. 

Anonymkode: b56fe...335

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.9.2021 den 19.27):

Andre som har tatt abort; ble det bedre etterhvert, å leve med det? Ble det bedre etter at du evt ble gravid igjen og fikk et barn? Eller vil jeg alltid savne babyen som ikke ble født?

Anonymkode: bfacb...de1

Det ble bedre etter at jeg fikk baby, men senest i dag tenkte jeg på han eller hun som skulle vært 5år denne måneden. Tillater meg innimellom å være der et lite minutt, der hvor jeg forestiller meg livet med den som ikke ble. Det gjør ikke på langt nær like vondt som det gjorde i starten, men det var 2 tøffe år etter aborten.

Føler ikke noe nag mot mannen min, selv om det var han som stod i bresjen for at jeg skulle ta abort. Ting lå ikke godt til rette for oss på tidspunktet, selv om jeg vet at vi kunne fått det til i bytte mot noen tøffe år. Tror det hjalp mye at vi fikk "tingene på plass" før jeg ble gravid igjen, slik at aborten ikke føltes forgjeves.

sender deg en klem❤️

Anonymkode: b372e...cff