Overreagerer jeg, eller er dette utestengelse?

[AnonymBruker]

Jeg er så heldig at jeg har en nydelig, stor og flott vennegjeng. Mange ulike nydelige mennesker, og som tiden har gått å driver man jo litt fra hverandre, noen får familier og slikt, men vi har enda noen faste ting som vi gjerne gjør sammen. I det daglige er det nok mer grupperinger og noen går mer sammen enn andre, men til endel ting prøver man å være inkluderende.

Dette har alltid vært en fantastisk gjeng. I 20 årene var det endel festing og filmkvelder, mens nå er det gjerne bare en gang eller to årlig man egentlig treffes da.  Men, det har alltid vært slik at alle kan bli med, veldig åpent og inkluderende så vennegjengen har bare vokst stort. Man kan ta med seg kjærester, barndomsvenner og kolleger. Også blir bare alle inkludert. Ja skikkelig trivelig altså! 

For noen år siden så flyttet ei nær venninne av ei av venninnene i vennegjengen til byen vår. Hun ble i starten høyt inkludert over flere år, og var en del av vennene som var invitert til diverse. Men hun var veldig psykisk syk og folk ble etterhvert ganske lei og slitne, det ble endel drama rundt henne og enden på visa var at hun gjorde noe ganske dumt, prøvde seg på kjæresten til ei annen i vennegjengen. Over natten ble hun ekskludert og fikk en kald skulder. Ingen forklarte eller pratet med hun, men hun ble ikke invitert eller inkludert mer. 

Etterhvert har det gått noen år, og hun er nå kommet seg videre i livet. Hun er i arbeid, har familie og forteller at hun har jobbet dypt og inderlig med seg selv og ber om ny sjanse. Hun savner å ha venner rundt seg, og ønsker å bli i inkludert igjen, sier at hun er en helt annen person nå enn før. 

Jeg har alltid vært stolt av denne fantastiske vennegjengen min. Det har vært flere før som har dritt seg ut. Hun er ikke den første i vennegjengen som legger seg etter en fyr hun skulle holdt seg unna, eller den første som gikk på en smell. Men, vi er inkluderende,  alle er velkomne. Men nå sliter jeg litt fordi den flotte vennegjengen min ønsker å utelate henne. Og det synes jeg er fryktelig vondt.

Jeg synes det er kjipt fordi jeg mener alle fortjener nye sjanser, og mener at folk kan forandre seg fra 20 årene til 30 årene. Jeg synes det er dårlig fordi andre har ikke fått den kalde skulderen. Men, som flere sier, de hadde en tabbekvote å gå på. De andre som har gjort litt dustete ting de har gjerne hatt en relasjon i bunn, vennskap, også har de gjort noe dumt, og derfor er det lettere å tilgi. Men her lå det ingen relasjon i bunn, ikke egentlig. Og hun var veldig syk, og hadde et stort behov for oppmerksomhet. Hun har opplevd mye vondt, har en fortid de fleste av oss ikke kan se for oss, og hun prata mye ol det, så hun ble et fokus, hun ble en stakkar, og til slutt var alle lei. Hun hadde mye dårlig selvtillit og det medførte mye rar oppførsel fra hennes side. Folk ble lei. Jeg skjønner det.

Jeg var også lei. Drit lei. Og hun er heller ikke min favoritt! Men, jeg sliter med at hun skal bli ekskludert. Jeg sliter med at hun ikke får noen ny sjanse. Det handler litt om hvordan man er til livet..

Så nå står det en ny greie til gang. Og hovedvekten av mennesker har ingenting til overs for henne. De vil ikke invitere henne, de har ingenting til overs for henne. Og tross for at det er gått flere år blir de nærmest kvalme bare de hører om henne eller ser henne. 

Og der synes jeg er vanskelig. Jeg synes det er vanskelig å delta på noe hvor noen blir ekskludert og føler jeg støtter oppom noe jeg ikke føler er riktig. Så jeg vurderer å trekke meg fra disse fellesstingene hvor hun blir ekskludert av. Men det er det jo bare jeg som taper på da.

Hva mener dere? Overreagerer jeg? Burde jeg bare delta å kose meg? 

Det er ikke de store tingene altså, men vi har gjerne ei gang årlig hvor vi samles til en julelunsj eller julebord sammen, en telttur hvor vi stikker ei helg på vidda, eller en hyttetur. 

Jeg ser ingen problem med at noen vil feire bursdagen uten ho eller ikke invitert ho på filmkveld , da er man bare noen få. Men på disse større tingene så synes jeg det er dumt. Samtidig så er det jo en arena hvor man da er bam sammen over flere dager. Så ja... noen som har orket å lese alt og vil komme med noen tanker??

Anonymkode: 3e165...163

[AnonymBruker]

Du kan ikke bestemme over hvordan andre voksne folk skal reagere eller når de skal gi slipp på ting. Hvis de ikke vil inkludere henne, så finn på noe med denne jenta en annen dag bare dere to da? Dere trenger vel ikke denne "flotte gjengen"som du hele tiden skriver, med dere for at dere skal ha det koselig dere to som venninner?

Anonymkode: da361...aaa

[PM75]

Jeg ser både ditt perspektiv og de andre perspektiv. Jeg skjønner at du vil gi en ny sjanse. Men samtidig skjønner jeg at de andre ikke orker mer drama i det lille man har av fritid til å bruke med venner. Selv har jeg blitt mer og mer nøye på hvem jeg tilbringer tiden med etterhvert som jeg blir eldre. Med travel jobb, barn, foreldre som trenger oppfølging og alt mulig det praktiske det medfører, så har jeg lite tid til overs. Og den lille tiden er dyrebar! 

[Gjest theTitanic]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Jeg er så heldig at jeg har en nydelig, stor og flott vennegjeng. Mange ulike nydelige mennesker, og som tiden har gått å driver man jo litt fra hverandre, noen får familier og slikt, men vi har enda noen faste ting som vi gjerne gjør sammen. I det daglige er det nok mer grupperinger og noen går mer sammen enn andre, men til endel ting prøver man å være inkluderende.

Dette har alltid vært en fantastisk gjeng. I 20 årene var det endel festing og filmkvelder, mens nå er det gjerne bare en gang eller to årlig man egentlig treffes da.  Men, det har alltid vært slik at alle kan bli med, veldig åpent og inkluderende så vennegjengen har bare vokst stort. Man kan ta med seg kjærester, barndomsvenner og kolleger. Også blir bare alle inkludert. Ja skikkelig trivelig altså! 

For noen år siden så flyttet ei nær venninne av ei av venninnene i vennegjengen til byen vår. Hun ble i starten høyt inkludert over flere år, og var en del av vennene som var invitert til diverse. Men hun var veldig psykisk syk og folk ble etterhvert ganske lei og slitne, det ble endel drama rundt henne og enden på visa var at hun gjorde noe ganske dumt, prøvde seg på kjæresten til ei annen i vennegjengen. Over natten ble hun ekskludert og fikk en kald skulder. Ingen forklarte eller pratet med hun, men hun ble ikke invitert eller inkludert mer. 

Etterhvert har det gått noen år, og hun er nå kommet seg videre i livet. Hun er i arbeid, har familie og forteller at hun har jobbet dypt og inderlig med seg selv og ber om ny sjanse. Hun savner å ha venner rundt seg, og ønsker å bli i inkludert igjen, sier at hun er en helt annen person nå enn før. 

Jeg har alltid vært stolt av denne fantastiske vennegjengen min. Det har vært flere før som har dritt seg ut. Hun er ikke den første i vennegjengen som legger seg etter en fyr hun skulle holdt seg unna, eller den første som gikk på en smell. Men, vi er inkluderende,  alle er velkomne. Men nå sliter jeg litt fordi den flotte vennegjengen min ønsker å utelate henne. Og det synes jeg er fryktelig vondt.

Jeg synes det er kjipt fordi jeg mener alle fortjener nye sjanser, og mener at folk kan forandre seg fra 20 årene til 30 årene. Jeg synes det er dårlig fordi andre har ikke fått den kalde skulderen. Men, som flere sier, de hadde en tabbekvote å gå på. De andre som har gjort litt dustete ting de har gjerne hatt en relasjon i bunn, vennskap, også har de gjort noe dumt, og derfor er det lettere å tilgi. Men her lå det ingen relasjon i bunn, ikke egentlig. Og hun var veldig syk, og hadde et stort behov for oppmerksomhet. Hun har opplevd mye vondt, har en fortid de fleste av oss ikke kan se for oss, og hun prata mye ol det, så hun ble et fokus, hun ble en stakkar, og til slutt var alle lei. Hun hadde mye dårlig selvtillit og det medførte mye rar oppførsel fra hennes side. Folk ble lei. Jeg skjønner det.

Jeg var også lei. Drit lei. Og hun er heller ikke min favoritt! Men, jeg sliter med at hun skal bli ekskludert. Jeg sliter med at hun ikke får noen ny sjanse. Det handler litt om hvordan man er til livet..

Så nå står det en ny greie til gang. Og hovedvekten av mennesker har ingenting til overs for henne. De vil ikke invitere henne, de har ingenting til overs for henne. Og tross for at det er gått flere år blir de nærmest kvalme bare de hører om henne eller ser henne. 

Og der synes jeg er vanskelig. Jeg synes det er vanskelig å delta på noe hvor noen blir ekskludert og føler jeg støtter oppom noe jeg ikke føler er riktig. Så jeg vurderer å trekke meg fra disse fellesstingene hvor hun blir ekskludert av. Men det er det jo bare jeg som taper på da.

Hva mener dere? Overreagerer jeg? Burde jeg bare delta å kose meg? 

Det er ikke de store tingene altså, men vi har gjerne ei gang årlig hvor vi samles til en julelunsj eller julebord sammen, en telttur hvor vi stikker ei helg på vidda, eller en hyttetur. 

Jeg ser ingen problem med at noen vil feire bursdagen uten ho eller ikke invitert ho på filmkveld , da er man bare noen få. Men på disse større tingene så synes jeg det er dumt. Samtidig så er det jo en arena hvor man da er bam sammen over flere dager. Så ja... noen som har orket å lese alt og vil komme med noen tanker??

Anonymkode: 3e165...163

Nei, dette er jeg ikke enig i. For det første så må voksne velge selv hvem de skal ha som venner. Tid er dyrebart og jeg hadde hvertfall ikke kastet den bort på en som har vist seg som en det følger mye drama med og som man må følge med på. Denne ventetiden er i tillegg sjelden. Sikkert noe alle gleder seg til og vil kose seg med. Dette blir ødelagt om folk er på vakt og stemningen blir klein.  Om du boikotter vennene dine så mister du dem. Er det det du vil? Du kan ikke tvinge dem til å gjøre som du vil med en boikott.   

[Gjest theTitanic]

*vennetiden.  

Ikke ventetiden 

[Maggi2]

Hvis "hovedvekten av gjengen blir kvalm bare de hører om henne eller ser henne" så kommer det uansett aldri til å bli kjekt for henne å bli invitert. Du får heller henge litt med henne utenom hvis du har tid.. 

Synes nå ikke gjengen høres såå inkluderende og nydelig ut hvis de blir kvalm av tanken på å gi denne stakkaren en ny sjanse, men men..

[AnonymBruker]

Jeg har tidligere i livet ment som deg at alle bør få en ny sjanse, men midt i 40-årene kan jeg nå se tilbake og må innrømme at det egentlig aldri har lønt seg. Det er en grunn til at folk ble utestengt/fjernet/forsvant/mistet kontaktet/kjært ban mange navn, og det blir ikke bedre med "en ny sjanse", og at når relasjonen er brutt så er det en grunn til det. Jeg har også kommet i den situasjonen at en i egen vennegjeng har blitt ganske syk de siste år, med en oppførsel som er svært krevende for oss som er rundt. Jeg har gradvis fadet han ut, og har ikke mer kontakt enn strengt nødvendig når andre inviterer. Komboen av disse to tingene tilsier i min verden at en venninne som aldri var helt inkludert og forsvant pga krevende sykdom og dumme handlinger, aldri vil får innpass igjen når folk er lei bare de hører navnet hennes. Hvis du ønsker å gjenoppta kontaktens å kan du jo det, men ikke forvent at de andre skal gjøre det sanne. 

Anonymkode: bf583...e40

[AnonymBruker]

Å bli ekskludert kan føles helt forferdelig. Samtifig skjønner jeg det føles litt rart når noen kommer tilbake etter lang tid. Jeg ville nok tenkt som deg og gitt henne den sjansen hun ber om, men om gjengen ikke vil så er det vanskelig å gjøre noe med det... Nå kjenner ikke jeg situasjonen som deg TS, men det virker jo litt slemt å ikke gi hun en sjanse til å vise en ny side av seg, når hun ber om det. Men som sagt, hva skal man egentlig gjøre hvis de har bestemt seg? Jeg ville hvert fall sat til henne at jeg godt kan finne på noe med henne. Kanskje ta med andre venner eller finne noen flere som vil være sammen med dere to, om det er et ønske å være flere. 

Anonymkode: c7945...15c

[Juniper]

Jeg tenker at du skal gå inn i deg selv og hente fram følelsene du hadde den gangen hun var et medlem av gjengen. Hvor irritert, lei, osv du var. For det er det du ønsker deg tilbake! 
Folk endrer seg i veldig liten grad. Hun er nå som hun var da. Den store forskjellen er nok at hun maskerer det bedre når hun ikke er så syk. 

Stå med gjengen din her! Å skulle tvinge gjennom at hun blir med kan være det som ugjennkallelig splitter dere. 

Det kan også være smart for denne ex-venninnens vedkommende at hun finner seg nye venner, som ikke har dårlige assosiasjoner med henne.