Hva gjør jeg? redd han tar selvmord

[Friendss]

Trenger litt råd. en jeg gikk på skole med på ungdomsskolen har jeg på snap. Vi var venner på ungdomsskolen da vi hadde felles vennegjeng. Vi er i begynnelsen av 20 årene og jeg kan ikke huske siste jeg traff han. Jeg bruker å få snapper av han (tørrsnapping), men noen ganger spør han om hvordan det går med meg. Når jeg spør tilbake hører jeg at det ikke går bra. Han er deprimert og veldig nedenfor, jeg prøver å muntre han opp gjennom snap, men samme problemet gjentar seg. Han er ferdig på skolen men er ikke i jobb fordi det slet på han psykisk. Det han skriver til meg er veldig bekymringsverdig, og har spurt om han ikke kan snakke med noen og få god og trygg hjelp (tenkte på personer som er utdannet til å hjelpe). Han får hjelp og går til psykolog.

 

Problemet er at han hinter til at han ikke har noen å være med, at han har ingen rundt seg, aldri blir bedt til ting osv. han gamer hele dagen. Jeg har ikke møtte han på flere år og vet ikke helt hva jeg burde gjøre. Jeg tror han har prøvd å ta livet sitt tidligere, og jeg er stygt redd for at det kan skje igjen (er en ny dårlig periode nå), og da liker han å snakke med meg. Jeg er ikke særlig aktiv på snapchat og kan fort bruke en hel dag på å svare han. Får dårlig samvittighet og er redd han tar livet sitt og at det er noe jeg kunne gjort. Hva gjør jeg??? 

[AnonymBruker]

Så lenge han får hjelp og han ikke er i akutt fare for å ta sitt eget liv ( f.eks ved å snappe deg dato og tid, eller hinte om at han nå snart skal begå selvmord) så er det ingenting du kan gjøre, annet enn å prate videre med han og eventuelt henge med han .

Begynner han å true med å ta livet sitt kan du ringe politiet.

Anonymkode: 82c7c...dd4

[Tiuren]

Om du er tøff nok og tåler virkeligheten så prøver du å være der for de som trenger hjelp. Hva tror du at du ville ønsket om rollene var byttet, og hvilke valg kan du gjøre som du står for senere? 

[Apis]

Kommunen har ansvaret for å fremme og forebygge psykisk helse og lidelse, du kan sende bekymringsmelding ditt. Det er ikke din oppgave da du mest sa synlig ikke innehar kompetanse, noe du bør formidle til vennen, at dere kan snakke om "gamledager" men ikke det som grenser til suisidalitet, sånn at han kan få tankene over på andre ting. 

[Tiuren]

"det er det offentlige/kommunen/andres ansvar" -Dette er muligens juridisk/teknisk rett, men feil. Tenk deg at det står en 17år gammel jente på utsiden av rekkverket på en bro, tar du ansvar eller roper du "ring kommunen" før du sykler videre for å gå på cafe? 

Har man en venn som sliter skal man være der for vedkommende, ikke være redd for å høre det som er vanskelig. Men vær og åpen på at han/hun må gå til profesjonelle for å få hjelp. Du finner mye om dette på gode rådgivningssider om psykiske lidelser og selvmord. 

[Blomsterpotta]

Friendss skrev (2 timer siden):

Trenger litt råd. en jeg gikk på skole med på ungdomsskolen har jeg på snap. Vi var venner på ungdomsskolen da vi hadde felles vennegjeng. Vi er i begynnelsen av 20 årene og jeg kan ikke huske siste jeg traff han. Jeg bruker å få snapper av han (tørrsnapping), men noen ganger spør han om hvordan det går med meg. Når jeg spør tilbake hører jeg at det ikke går bra. Han er deprimert og veldig nedenfor, jeg prøver å muntre han opp gjennom snap, men samme problemet gjentar seg. Han er ferdig på skolen men er ikke i jobb fordi det slet på han psykisk. Det han skriver til meg er veldig bekymringsverdig, og har spurt om han ikke kan snakke med noen og få god og trygg hjelp (tenkte på personer som er utdannet til å hjelpe). Han får hjelp og går til psykolog.

 

Problemet er at han hinter til at han ikke har noen å være med, at han har ingen rundt seg, aldri blir bedt til ting osv. han gamer hele dagen. Jeg har ikke møtte han på flere år og vet ikke helt hva jeg burde gjøre. Jeg tror han har prøvd å ta livet sitt tidligere, og jeg er stygt redd for at det kan skje igjen (er en ny dårlig periode nå), og da liker han å snakke med meg. Jeg er ikke særlig aktiv på snapchat og kan fort bruke en hel dag på å svare han. Får dårlig samvittighet og er redd han tar livet sitt og at det er noe jeg kunne gjort. Hva gjør jeg??? 

Hvorfor ikke besøke eller be denne personen hjem til deg? Snakke sammen finne på noe. Rett og slett bare få personen til å kanskje tenke annerledes og om dere finner på noe, så er det nye impulser.

[AnonymBruker]

Det er ikke ditt problem.

Anonymkode: 72886...b87

[jabx]

Blomsterpotta skrev (54 minutter siden):

Hvorfor ikke besøke eller be denne personen hjem til deg? Snakke sammen finne på noe. Rett og slett bare få personen til å kanskje tenke annerledes og om dere finner på noe, så er det nye impulser.

Jeg tror ikke det er så fryktelig lurt å gjøre seg til eneste menneskelige kontakt en deprimert og suicidal person har. Dette bør TS overlate til de rette profesjonelle instanser.

Med mindre TS er klar for å være kanskje det eneste han har i livet av menneskelig kontakt, noe det ikke høres ut som. Men det er jo ikke vi som bestemmer over TS her.

Endret 3. september 2021 av jabx

[Tiuren]

Jeg innser at det er en grunn til at selvmordsraten i Norge er så høy, når det er så lite vilje (og mot) til å støtte den som trenger hjelp. Håper dere ikke har frontet denne holdningen blant omgangskretsen deres, for da må du ikke bli overrasket om du plutselig mister noen. Ingen kommer til å spørre om de trenger hjelp når de vet at de kommer til å bli avvist. 

[Gjest Berit89]

Tiuren skrev (1 time siden):

"det er det offentlige/kommunen/andres ansvar" -Dette er muligens juridisk/teknisk rett, men feil. Tenk deg at det står en 17år gammel jente på utsiden av rekkverket på en bro, tar du ansvar eller roper du "ring kommunen" før du sykler videre for å gå på cafe? 

Har man en venn som sliter skal man være der for vedkommende, ikke være redd for å høre det som er vanskelig. Men vær og åpen på at han/hun må gå til profesjonelle for å få hjelp. Du finner mye om dette på gode rådgivningssider om psykiske lidelser og selvmord. 

altså det er jo en veldig ulik situasjon du eksemplifiserer vs det ts tar opp. Ingenting tilsier at vennen her og nå er i ferd med å ta livet sitt. 
 

ts; du har ikke ansvar for han, han er ansvarlig for sitt eget liv. Det betyr ikke at du ikke skal være et medmenneske (som du allerede er), men om han tar livet sitt eller ikke har du ingen kontroll over. Det er mange andre variabler i hans liv, hvor snappen fra deg er en liten del av den. Kjempefint at du bryr deg, men du trenger ikke ta ansvar for om han kanskje tar livet sitt. Med mindre han sender deg en snap om at han er i ferd å ta livet sitt, da kontakter du nødetater. Ellers kan du bare fortsette å være støttende når du er i kontakt med han. Tror ikke du hjelper han mer av å bekymre deg!:) 

[Gjest Berit89]

jabx skrev (14 minutter siden):

Jeg tror ikke det er så fryktelig lurt å gjøre seg til eneste menneskelige kontakt en deprimert og suicidal person har. Dette bør TS overlate til de rette profesjonelle instanser.

Med mindre TS er klar for å være kanskje det eneste han har i livet av menneskelig kontakt, noe det ikke høres ut som. Men det er jo ikke vi som bestemmer over TS her.

Enig

[AnonymBruker]

Tiuren skrev (3 timer siden):

"det er det offentlige/kommunen/andres ansvar" -Dette er muligens juridisk/teknisk rett, men feil. Tenk deg at det står en 17år gammel jente på utsiden av rekkverket på en bro, tar du ansvar eller roper du "ring kommunen" før du sykler videre for å gå på cafe? 

Har man en venn som sliter skal man være der for vedkommende, ikke være redd for å høre det som er vanskelig. Men vær og åpen på at han/hun må gå til profesjonelle for å få hjelp. Du finner mye om dette på gode rådgivningssider om psykiske lidelser og selvmord. 

De er ikke venner, men mer bekjente. På slutten av dagen så er det ikke TS sitt ansvar å holde denne mannen i livet om hun dypt inni seg ikke ønsker holde kontakt med han. Det at han føler det er ok å holde kontakt med TS er en ting, men om TS slutter svare så skal ikke hun skylde på seg selv om noe skjer. Ikke alle klarer ofre seg selv for andre når det gjelder alvorlige psykiske problemer. 

Ts kan tipse han om at legen kan gi henvisning til DPS , psykiatri fungerer for mange bedre enn psykolog. Og hun kan be han prøve å bli med på ulike venne sider på Fb der han eventuelt bor. Mange som ikke har venner blir medlem i facebook grupper for å bli kjent med andre. 

Anonymkode: ea8ea...81b

[AnonymBruker]

Tiuren skrev (2 timer siden):

Jeg innser at det er en grunn til at selvmordsraten i Norge er så høy, når det er så lite vilje (og mot) til å støtte den som trenger hjelp. Håper dere ikke har frontet denne holdningen blant omgangskretsen deres, for da må du ikke bli overrasket om du plutselig mister noen. Ingen kommer til å spørre om de trenger hjelp når de vet at de kommer til å bli avvist. 

De er IKKE venner lenger. De VAR venner mange år siden, men nå er de mer bekjente. Det at noen skriver en gang iblant med hverandre på snap gjør ikke at man blir venner. 

Anonymkode: ea8ea...81b

[Blomsterpotta]

jabx skrev (2 timer siden):

Jeg tror ikke det er så fryktelig lurt å gjøre seg til eneste menneskelige kontakt en deprimert og suicidal person har. Dette bør TS overlate til de rette profesjonelle instanser.

Med mindre TS er klar for å være kanskje det eneste han har i livet av menneskelig kontakt, noe det ikke høres ut som. Men det er jo ikke vi som bestemmer over TS her.

Selvfølgelig bestemmer ts selv om hun vil ha omgang med denne personen, men tenk om det hjelper? Ofte hjelper det å bare føle seg sett og hørt, bryte daglig rutine med noe helt annet. Tenk om dette gjør så han sakte men sikkert vender tilbake og til slutt får det bra.

[AnonymBruker]

Friendss skrev (6 timer siden):

Trenger litt råd. en jeg gikk på skole med på ungdomsskolen har jeg på snap. Vi var venner på ungdomsskolen da vi hadde felles vennegjeng. Vi er i begynnelsen av 20 årene og jeg kan ikke huske siste jeg traff han. Jeg bruker å få snapper av han (tørrsnapping), men noen ganger spør han om hvordan det går med meg. Når jeg spør tilbake hører jeg at det ikke går bra. Han er deprimert og veldig nedenfor, jeg prøver å muntre han opp gjennom snap, men samme problemet gjentar seg. Han er ferdig på skolen men er ikke i jobb fordi det slet på han psykisk. Det han skriver til meg er veldig bekymringsverdig, og har spurt om han ikke kan snakke med noen og få god og trygg hjelp (tenkte på personer som er utdannet til å hjelpe). Han får hjelp og går til psykolog.

 

Problemet er at han hinter til at han ikke har noen å være med, at han har ingen rundt seg, aldri blir bedt til ting osv. han gamer hele dagen. Jeg har ikke møtte han på flere år og vet ikke helt hva jeg burde gjøre. Jeg tror han har prøvd å ta livet sitt tidligere, og jeg er stygt redd for at det kan skje igjen (er en ny dårlig periode nå), og da liker han å snakke med meg. Jeg er ikke særlig aktiv på snapchat og kan fort bruke en hel dag på å svare han. Får dårlig samvittighet og er redd han tar livet sitt og at det er noe jeg kunne gjort. Hva gjør jeg??? 

Hei Friendss,

For det første, det er hans valg å ta de beslutninger han velger å ta. Du er på ingen måte ansvarlig for hans handlinger. 

Når du aner uråd så er det viktig å være så direkte som mulig - det er helt ok å spørre om du tolker han riktig, og om han har planer om å avslutte sitt liv. Da må han på sett å vis ta stilling til det og svare deg.

Hvis han er klar på at han ønsker å avslutte livet så vil det være klokt å uttrykke medfølelse for den situasjonen han er i. Og spørre om du sammen med han kan søke profesjonell hjelp. Å få støtte til å søke profesjonell hjelp er kanskje den aller beste støtten man kan gi mennesker som ikke har det helt godt. For det sitter langt inne å søke hjelp (se selvmordsstatistikk, spesielt blant gutter og menn). 

Hvis han ikke ønsker at du hjelper han med å ta kontakt med profesjonell hjelp så er alternativet å kontakte hjelp for han, uten hans tillatelse. Dette er noe du må vurdere selv ut i fra den kontakten du har med han. 

Anonymkode: ba499...554

[Tiuren]

41 minutter siden, AnonymBruker said:

De er ikke venner, men mer bekjente. På slutten av dagen så er det ikke TS sitt ansvar å holde denne mannen i livet om hun dypt inni seg ikke ønsker holde kontakt med han. Det at han føler det er ok å holde kontakt med TS er en ting, men om TS slutter svare så skal ikke hun skylde på seg selv om noe skjer. Ikke alle klarer ofre seg selv for andre når det gjelder alvorlige psykiske problemer. 

Ts kan tipse han om at legen kan gi henvisning til DPS , psykiatri fungerer for mange bedre enn psykolog. Og hun kan be han prøve å bli med på ulike venne sider på Fb der han eventuelt bor. Mange som ikke har venner blir medlem i facebook grupper for å bli kjent med andre. 

Anonymkode: ea8ea...81b

"på slutten av dagen" sånn om kveden altså....  Med slike venner, hva skal man da med fiender. 

Jo, min nestes liv er mitt ansvar. Kan man hjelpe så skal man hjelpe. 

 

 

[Friendss]

ja jeg har tenkt på alt som skrives. Han har ikke så mange venner, og jeg har lyst til å ta kontakt, men er redd jeg blir eneste som da stiller opp og at han kan bli lei seg om det ikke skjer ofte nok eller om jeg ikke stiller bra nok opp. Jeg har også foreslått at han burde ta opp kontakt med gamle venner, eller venner han spiller med og invitere dem til fest eller noe lignende, så når de har fest kan de invitere han. Men det er ikke aktuelt (husker ikke årsaken, enten at han bor hjemme, eller at de ikke vil komme sier han). Også blir han lei seg over at han ikke blir invitert på fest. Jeg er ikke selv ofte på fest og bruker mye tid på studier, jobb og kjæreste. Også studerer jeg i en annen by. 

[AnonymBruker]

Friendss skrev (16 timer siden):

ja jeg har tenkt på alt som skrives. Han har ikke så mange venner, og jeg har lyst til å ta kontakt, men er redd jeg blir eneste som da stiller opp og at han kan bli lei seg om det ikke skjer ofte nok eller om jeg ikke stiller bra nok opp. Jeg har også foreslått at han burde ta opp kontakt med gamle venner, eller venner han spiller med og invitere dem til fest eller noe lignende, så når de har fest kan de invitere han. Men det er ikke aktuelt (husker ikke årsaken, enten at han bor hjemme, eller at de ikke vil komme sier han). Også blir han lei seg over at han ikke blir invitert på fest. Jeg er ikke selv ofte på fest og bruker mye tid på studier, jobb og kjæreste. Også studerer jeg i en annen by. 

Invitere til fest? Virkelig? Er ikke dem veien som er riktig å gå. Du trenger ikke å gjøre mye, hva med å foreslå å ta en kopp kaffe på en café? Det ville ha gjort så stor forskjell for han. 
 

Er egentlig sjokkert over de kalde holdningene til folk. Ikke rart folk sitter der ensomme og suicidale. 

Anonymkode: 032d3...311

[AnonymBruker]

Tiuren skrev (På 3.9.2021 den 17.16):

Jeg innser at det er en grunn til at selvmordsraten i Norge er så høy, når det er så lite vilje (og mot) til å støtte den som trenger hjelp. Håper dere ikke har frontet denne holdningen blant omgangskretsen deres, for da må du ikke bli overrasket om du plutselig mister noen. Ingen kommer til å spørre om de trenger hjelp når de vet at de kommer til å bli avvist. 

Denne kommentaren er ugrei. Alle har et ansvar for å søke hjelp og endring for seg selv. Man kommer ingen vei ved å legge ansvaret for sin egen helse og velferd på andre. Og motsatt kan man heller ikke hjelpe noen som ikke klarer eller ønsker en endring selv. Man ender ofte bare opp med å bli en tilrettelegger for den uønskede adferden.

Friendss skrev (17 timer siden):

ja jeg har tenkt på alt som skrives. Han har ikke så mange venner, og jeg har lyst til å ta kontakt, men er redd jeg blir eneste som da stiller opp og at han kan bli lei seg om det ikke skjer ofte nok eller om jeg ikke stiller bra nok opp. Jeg har også foreslått at han burde ta opp kontakt med gamle venner, eller venner han spiller med og invitere dem til fest eller noe lignende, så når de har fest kan de invitere han. Men det er ikke aktuelt (husker ikke årsaken, enten at han bor hjemme, eller at de ikke vil komme sier han). Også blir han lei seg over at han ikke blir invitert på fest. Jeg er ikke selv ofte på fest og bruker mye tid på studier, jobb og kjæreste. Også studerer jeg i en annen by. 

Det er logisk at du ønsker å hjelpe. Men ikke glem at ikke alle klarer å motta hjelp eller støtte. Det er ofte sånn at man må hjelpe seg selv om man vil ha en endring. Jeg tror du gjør rett i å trå litt varsomt her. Det er en dårlig idé å gå inn i et avhengighetsforhold med noen som er for psyk til å fungere skikkelig, og som ønsker en emosjonell krykke. Du kjenner allerede på samvittighetsnag fordi du ikke svarer nok, kjapt nok eller gjør nok. Dette handler om at han bevisst eller ubevisst manipulerer deg. Det er så synd i han, for han har ingen stakkars. Du kan ikke vite sikkert om det er sånn, eller om det er det han velger å dele med deg.

Anonymkode: 2dd69...792