Hva er tabu?

[Aquarius]

Før i gamle dager var det en hel haug med ting som var tabu å snakke om, men nå? Norge har forandret seg. Hva synes dere er tabu å snakke om?

[Gjest Anonymous]

for gutter er det en tabu ting åsnakke om menstrasjon... og alt som omhandler det!

jenter??? vet ikke helt jeg... det kommer an på omstendighetene...

[Linnie]

Hmmm, er ikke helt enig at det er tabu for gutter å snakke om mens.... Har snakket med menage om det jeg! Jenter.... Hmmm, kanskje sånne ting som onanering og sånnt... :oops: Er ikke det første jeg snakker om liksom... Men tabu? Neei, vet ikke helt det da...

[Ylvalin]

Det kommer litt an på situasjonen, synes jeg. Under en familiemiddag er det mange temaer man holder seg unna. Jeg synes f.x. ikke det er kult hvis et familiemedlem begynner å snakke om sexlivet sitt, forrige fyllekule, kvise på rompa og andre intime opplysninger midt i hovedretten. Er man fortrolige, er det noe annet. Da er det kanskje ingen ting som er tabu?

[*Lillian*]

Jeg har følt det (iallfall i min bekjentskapskrets) at det alltid har vært og er litt tabu å prate om depresjoner og den slags sykdommer. Litt mer sånne personlige, emosjonelle problemer som ikke vises fysisk utenpå. Det er iallfall hva jeg har opplevd.

I min svigerfamilie er det tabu å prate om sambos lesbiske kusine.... De er litt gammeldagse der, ja!

I min familie er det egentlig ikke så mye som er tabu å prate om, ikke som jeg kommer på nå iallfall.

For meg personlig har det alltid vært litt tabu å prate om spiseforstyrrelsen. Men det har bedret seg litt nå, men i familien min har jeg aldri pratet om det direkte. Vet ikke, men det er lettere å prate med venner og bekjente om det enn mine aller nærmeste. Kanskje fordi jeg er redd for reaksjonene.... Verken mamma, pappa eller min eldste søster vet om det! Den andre søsteren min vet vel litt, men mest fordi hun har hinta og spurt meg, tror jeg.

Sånn ellers i samfunnet opplever jeg ikke at det er så mange tabu-emner igjen... Men det kan jo være litt forskjellig fra miljø til miljø, det da...

[Amarone]

Som pink lady tror jeg det mer er situasjonen enn egentlig tabu som hindrer en i å snakke om alt mulig til en hver anledning. MEN det er jo påfallende at det hele tiden er de samme temaene man unngår i vanlig sosialt samvær?

Alle emnene tilhører privatlivet: Sex, menstruasjon, depresjoner - egentlig så er tabuet å snakke om sitt private jeg utenfor en viss fortrolig krets, ikke emnene i seg selv! Og det er det kanskje ikke noe galt i?

Amarone

[Gjest Anonymous]

Fortelle om exser. Iallefall ikke sexlivet dere hadde. (til nåværende)

[Gjest Janna]

Incest, sjalusi, depresjoner, voldtekt, dyreporno, samlivsbrudd (årsaker) og ekser.

Dette, og mye mer, opplever jeg at mange ikke snakker om.

(Snakker aldri om dyreporno jeg heller, bare kom på at jeg sjeeeldent hører det nevnt)

[Gjest Duchess]

Psykiske problemer/lidelser/diagnoser etc, extrem/pervers sex, overgrep

[spying]

Hmmm, er ikke helt enig at det er tabu for gutter å snakke om mens.... Har snakket med menage om det jeg!    Jenter.... Hmmm, kanskje sånne ting som onanering og sånnt...   :oops:  Er ikke det første jeg snakker om liksom... Men tabu? Neei, vet ikke helt det da...

Tabu? Vet ikke helt jeg. er ikke så opphengt i det jeg. har ikke merket at noe er tabu. hvertfall ikke det med mens.

Kanskje det nærmeste jeg kommer tabu er at enkelte finner det vanskelig å prate om hvor mye tid de bruker på internett.

[Gjest Delilah]

Hva som er tabu kan vel være så mangt, ettersom hvilken situasjon en er i, og hvem en er sammen med. Noen mennesker er av natur veldig åpne og uten blygsel for å snakke om det meste - andre er vel mer private og sjenerte. Men jeg tror alikevel det generelt er en del tabu å snakke om:

- Ensomhet

- Psykiske problemer

- Sexlivet sitt

- Økonomiske problemer

- Rusproblemer

Det er jo også en ganske stor forskjell på å sitte å diskutere disse emnene med ei venninne sånn generelt sett - enn å f.eks. skulle snakke ut ifra at dette er noe som angår en helt personlig.

Tror også media gjør sitt til at vi tror det er blitt så mye mindre tabuer i dag. Men som sagt; det kommer vel an på hvilket miljø man er i, og hva det er snakk om. Noen områder føler man seg mer sårbar på enn andre.

[*Lavendel*]

Jeg er litt enig med noen her. Å snakke om psykiske problemer gjør man bare ikke. I alle fall ikke i vår familie. Ingen vet f.eks at jeg har vært sykemeldt pga av det. Jeg kommer nok aldri til å si det heller. Det er liksom ikke et tema og det er ikke helt "lov" heller på en måte....

I tillegg så synes jeg det er vanskelig å snakke om økonomi! Altså, hos oss er den veldig dårlig og da er det liksom helt forbudt å snakke om det også. Vi styrer unna!!!

Ellers, hva er tabu? Kan være så mang, kommer vel litt ann på situasjonen og hvem man er sammen med. Hjemme hos familien er det kanskje mange ting som er tabu mens sammen med venner så er det kanskje færre ting man ikke snakker om.

For meg er det i alle fall tabu å snakke om følelser og psyken. Jeg snakker aldri om hvordan jeg egentlig har det eller hva jeg føler....