Kan en advokat representere nåværende samboer mot sin tidligere klient?

[Nooni]

Problemstilling: 

Mann har brukt advokat XXX i forbindelse med samlivsbrudd og barnefordeling. 
Ny samboer ønsker denne advokaten NÅ i forbindelse med oppbrudd og barnefordeling med samme mann . 
Kan advokaten representere nåværende samboer mot sin tidligere klient? 

Endret 2. september 2021 av Nooni

[CAPS LOCK]

Neppe. I Advokatforeningens "Regler for god advokatskikk" står det følgende om interessekonflikter under punkt 3.2.4: "Oppdrag mot tidligere klient": "En advokat skal være varsom2) med å ta oppdrag mot en tidligere klient3). Advokaten skal avstå fra å påta seg oppdrag mot en tidligere klient dersom advokatens kjennskap4) til den tidligere klients forhold vil kunne brukes til urettmessig fordel for den nye klient eller medføre skade for den tidligere klient."

Under fotnote 2 står det: "Det er i flere avgjørelser understreket av disiplinærmyndighetene at advokaten må vise særlig varsomhet med å påta seg nye oppdrag i saker som har tilknytning til tidligere klients mer personlige forhold, f.eks. i omsorgs- og samværssaker, jfr. avgjørelsene i U bind VII (Disiplinærnemnda 1995) s. 343, U bind VII (Møre og Romsdal krets mfl. 1996) s. 649 og ADA-2000-11 (Østfold og Follo krets mfl.)."

Under fotnote 3 står det mellom annet: "En advokat må vise særlig varsomhet med å påta seg oppdrag i saker som har tilknytning til en tidligere klients mer personlige forhold, for eksempel i omsorgs- og samværssaker. I ADA-2011-D183(Disiplinærnemnden) ble pkt. 3.2.4 tolket utvidende i en sak der begge foreldrene hadde krevd rettslig overprøving av et fylkesnemndvedtak om omsorgsovertakelse. Advokaten hadde tidligere bistått faren, men for tingretten representerte han moren. Selv om kommunen var oppført som saksøkt og den tidligere klienten (faren) dermed ikke formelt var motpart, ble det konstatert brudd på pkt. 3.2.4."

Under fotnote 4 står det: "For at bestemmelsen skal komme til anvendelse, må det være sannsynlighetsovervekt for at advokaten rent faktisk har fått kjennskap til forhold vedrørende den tidligere klienten som vil kunne brukes til urettmessig fordel for den nye klienten eller medføre skade for den tidligere klienten. Dette er lagt til grunn i LB-2015-173405.

Det må således foretas en konkret vurdering av de opplysningene advokaten har fått. Sentralt i vurderingen vil da være om det tidligere oppdraget var av en slik art at advokaten har fått opplysninger som vil kunne benyttes eller være til nytte i forbindelse med det nye oppdraget. Ikke bare faktiske saksopplysninger vil her ha betydning. Også informasjon om den tidligere klienten, herunder hvordan vedkommende tenker og reagerer, må tas i betraktning ved vurderingen av om advokaten kan påta seg det nye oppdraget. Se til illustrasjon avgjørelsene i U bind VI (Aust-Agder krets mfl. 1992) s. 231, U bind VI (Oslo krets 1993) s. 507, U bind VII (Disiplinærnemnda 1995) s. 345, U bind VII (Disiplinærnemnda 1995) s. 359, U bind VII (Oslo krets 1995) s. 438, U bind VII (Aust-Agder krets mfl. 1996) s. 542, U bind VII (Disiplinærnemnda 1996) s. 576, ADA-1998-D74 (Disiplinærnemnden),  ADA-2002-D99 (Disiplinærnemnden). og ADA-2017-D160 (Disiplinærnemnden)

Det vil særlig være plikten til fortrolighet som kan hindre advokaten i å ta oppdrag mot den tidligere klienten. Det anlegges her en streng vurderingsnorm. Er det noen som helst fare for bruk av fortrolige opplysninger eller omstendighetene er slik at den tidligere klienten kan ha mistanke om dette, kan advokaten ikke påta seg oppdraget.

Men selv om det ikke skulle foreligge fare for brudd på fortrolighetsplikten, kan advokatens lojalitetsplikt føre til at advokaten ikke kan påta seg oppdraget. En rekke forhold vil her måtte tas i betraktning, til dels de samme som vil ha betydning for spørsmålet om det foreligger fare for bruk av fortrolige opplysninger. Sentrale momenter vil være den tid som har gått mellom oppdraget for den tidligere klienten og det nye oppdraget, oppdragenes omfang og varighet, oppdragenes art (rådgivning, forhandling eller prosessoppdrag) og om det er noen likhetstrekk eller innholdsmessig sammenheng mellom oppdragene. Andre momenter av betydning er type klienter (personlig eller næringsdrivende, omfanget av den tidligere klients næringsvirksomhet og om den tidligere klient har egen juridisk avdeling eller benytter forskjellige eksterne advokater) og om den tidligere klient i den aktuelle sak har engasjert en annen advokat. Eksempler på avgjørelser hvor forskjellige momenter inngår i en helhetsvurdering, er avgjørelsene i U bind VI (Disiplinærnemnda 1992) s. 340, U bind VII (Disiplinærnemnda 1995) s. 359, U bind VII (Østfold og Follo krets mfl. 1996) s. 528, U bind VII (Oslo krets 1996) s. 653, ADA-1998-D74 (Disiplinærnemnden), ADA-2000-3 (Østfold og Follo krets mfl.), ADA-2006-D156 (Disiplinærnemnden) og ADA-2016-D63 (Disiplinærnemnden)."

https://www.advokatforeningen.no/advokatetikk/god-advokatskikk/kommentarutgaven/