Gå til innhold

Synes det er ubehagelig når folk blir nære


Anbefalte innlegg

Skrevet

Som i nære venner, nære kolleger osv. Da får jeg nok av personene. Jeg trives ekstremt godt med min mann og mine barn og et par venner jeg møter i ny og ne, men så venner/bekjente blir close til meg så får jeg fnatt. Har et par kolleger som liker meg godt og som spør om å møtes, jeg får angst av tanken, for tenk om de blir gode venner med meg? Det vil jeg ikke. Så tenker jeg at de har sikkert ikke bedre alternativer og vil være venn med meg. Reiste en gang med en veninne og fikk skikkelig nok av henne,ville bare ende vennskapet da hun også ble for nær. Vet ikke hvorfor jeg får fnatt av dette? Nei, jeg har ikke opplevd noe traumatisk som barn hvis dere lurer, synes bare det er stressende. Ene kollegaen min kom på besøk en dag og hadde med en fin blomst og godteri til barna, jeg ble stressa av det. 

Anonymkode: a3c03...85c

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg har ikke mann eller barn, men er ellers helt lik deg. Har mine nære få venner og det er virkelig nok 🙈 Men har ofte folk som ønsker bli nære venner og jeg får også helt fnatt og angst

Anonymkode: b6b17...cd4

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg har ikke mann eller barn, men er ellers helt lik deg. Har mine nære få venner og det er virkelig nok 🙈 Men har ofte folk som ønsker bli nære venner og jeg får også helt fnatt og angst

Anonymkode: b6b17...cd4

Jeg er hyggelig med folk og de tolker det som at vi må bli venner 😢😢 må kanskje være mer nøye med hvordan jeg oppfører meg. 

Anonymkode: a3c03...85c

  • Liker 2
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg er hyggelig med folk og de tolker det som at vi må bli venner 😢😢 må kanskje være mer nøye med hvordan jeg oppfører meg. 

Anonymkode: a3c03...85c

Det samme gjør jeg🥴men klarer ikke å være avvisende😵💫

Anonymkode: 2eb21...b70

  • Liker 2
Skrevet
AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg er hyggelig med folk og de tolker det som at vi må bli venner 😢😢 må kanskje være mer nøye med hvordan jeg oppfører meg. 

Anonymkode: a3c03...85c

 

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det samme gjør jeg🥴men klarer ikke å være avvisende😵💫

Anonymkode: 2eb21...b70

Jeg er helt lik dere 😦 

Er utrolig slitsomt! 

Anonymkode: b6b17...cd4

  • Liker 1
Skrevet

Jeg er også som de fleste over, og jeg kan svare ja til å møtes- eller så finner jeg på en eller annen unnskyldning 🙈 Og hvis jeg har svart ja, så avlyser jeg ofte uansett.. Skikkelig kjip følelse

Anonymkode: 0459a...341

  • Liker 2
Skrevet
AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Det samme gjør jeg🥴men klarer ikke å være avvisende😵💫

Anonymkode: 2eb21...b70

Jeg kan finne på å si at ja vi må møtes ja enig, og virke kjempe ivrig fordi jeg synes synd på personen som spør. Er personen ekstra hyggelig med meg så vil jeg gi noe tilbake og da gjør jeg det ved å virke snill og grei, resultatet blir jo at folk vil bli mer kjent. 

Anonymkode: a3c03...85c

  • Liker 4
Skrevet

Føler deg, har nettopp startet på et kurs nå. Ingen der kjenner hverandre fra før, trives veldig godt. Håper det forblir sånn. Liker å være sammen med andre men ikke når jeg "kjenner" de og de har forventinger til meg 🙈 Da blir jeg fort sliten relasjonen

Anonymkode: 36bb8...b09

  • Liker 3
Skrevet

Noe som er skikkelig ille dess mange nærme man har, er alle som forventer at man skal være tilgjengelig på tlf. Jeg tok et oppgjør/opprydning for et par år siden da jeg kjente hvor mye tid det tok, og hvor stressende det var. 2-5 timer i tlf daglig etter jobb er faen ikke sunt!😵💫😵💫😵💫

Anonymkode: 2eb21...b70

  • Liker 1
Skrevet

Må skille mellom om du vil være venn med dem eller ikke da. Jeg er som deg, men jeg får fnatt fordi jeg har tilknytningsproblemer. Jeg er hypersjarmerende og morsom når det ikke teller - merker jeg at noen vil være venn med meg er jeg redd de skal gjennomskue meg eller finne ut at jeg ikke er den personen de tror jeg er, og at de da skal bryte. Resultatet er at jeg blir ensom. Vil være nær, men synes det er vanskelig og blir stressa og klarer ikke være meg selv når vi begynner å bli kjent. Men hvis du ikke vil ha venner, og er ganske klar på det, så er det noe annet.

Anonymkode: 64ab1...331

  • Liker 3
Skrevet

jeg tiltrekker meg folk som trenger mye hjelp, både emosjonelt og praktisk. Folk betror seg gjerne til meg. Jeg fremstår nok mer interessert i å støtte de enn jeg egentlig er. Har begynt å unngå disse folka. Går omveger hvis jeg ser en slik blodsuger. Men har innsett at det er slik det er: de som trenger noen, som avhenger av å bli sett og hørt av andre for å føle seg bra, de er alltid på jakt etter noen som vil lytte til de. Folk som er trygge på seg selv har gjerne de relasjonene de trenger, og er ikke så interessert i nye bekjentskaper.

Emosjonelle vampyrer er overalt, klare til å utvide haremet sitt. Viktig med gode grenser. Jeg slipper de ikke inn en millimeter lenger. Har bedre ting å bruke tida mi på. 

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Noe som er skikkelig ille dess mange nærme man har, er alle som forventer at man skal være tilgjengelig på tlf. Jeg tok et oppgjør/opprydning for et par år siden da jeg kjente hvor mye tid det tok, og hvor stressende det var. 2-5 timer i tlf daglig etter jobb er faen ikke sunt!😵💫😵💫😵💫

Anonymkode: 2eb21...b70

Kjenner meg igjen, men hvordan tok du oppgjøret/opprydningen?? Om jeg skal svare alle de som ønsker kontakt, så gjør jeg ikke annet enn å sitte på tlf og jeg blir helt utslitt 😫 

Anonymkode: b6b17...cd4

Skrevet
AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Kjenner meg igjen, men hvordan tok du oppgjøret/opprydningen?? Om jeg skal svare alle de som ønsker kontakt, så gjør jeg ikke annet enn å sitte på tlf og jeg blir helt utslitt 😫 

Anonymkode: b6b17...cd4

Enkelt. Sil ut hva du skal svare på og ikke. Hvis noen spør om du blir med på stranden svarer du. Svar kun meldinger som inneholder konkrete spørsmål. Jeg svarer feks sjeldent på snap med mindre jeg har ett spørsmål til det de sender feks "hvor er den fine fjelltoppen?". Jeg går ikke inn i samtaler på snap og meldinger. Når jeg får svar på hvor fjelltoppen er skriver jeg "takk" og er ferdig. Jeg har ett unntak og det er min bror og hans samboer, de kan jeg melde litt mere med.

Anonymkode: 958e2...177

Skrevet
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Enkelt. Sil ut hva du skal svare på og ikke. Hvis noen spør om du blir med på stranden svarer du. Svar kun meldinger som inneholder konkrete spørsmål. Jeg svarer feks sjeldent på snap med mindre jeg har ett spørsmål til det de sender feks "hvor er den fine fjelltoppen?". Jeg går ikke inn i samtaler på snap og meldinger. Når jeg får svar på hvor fjelltoppen er skriver jeg "takk" og er ferdig. Jeg har ett unntak og det er min bror og hans samboer, de kan jeg melde litt mere med.

Anonymkode: 958e2...177

Jeg har to venninner jeg gjerne melder litt med, men om vi ikke har tid til å svare så tar vi det heller neste gang vi møtes, og det er veldig behagelig 

Men du bare ignorerer de andre, samme gjør jeg. Men når jeg senere evt møter på de, så er det veldig misfornøyd med det og tar det personlig. Er veldig lei av å bli konfrontert med det. Hva svarer du i en slik konfrontasjon? «Hvorfor svarer du meg aldri på snap? Hvorfor ignorerer du meg?»

Anonymkode: b6b17...cd4

  • Liker 1
Skrevet

Hvorfor har jenter russebuss med 30 andre da? Dere gjennomsyrende falske. 

Anonymkode: a06af...fb6

Skrevet

Jeg orker heller ikke nære venner lenger, er så slitsomt å forholde seg til. Tar for mye tid og energi, har nok med mitt. Man har jo såpass få timer i løpet av et døgn når man trekker vekk jobb og sovetiden.

Så har du slitsomme kollegaer, som tror man er venner. Ikke har antenner til å forstå relasjonen mellom mennesker.

Vær streng på hva/hvem du bruker tiden på, for eks jobben: kun i arbeidstiden! Fritiden er DIN! 

:) Jeg er voksen i 40åra.

Anonymkode: a32c0...cc1

Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kjenner meg igjen, men hvordan tok du oppgjøret/opprydningen?? Om jeg skal svare alle de som ønsker kontakt, så gjør jeg ikke annet enn å sitte på tlf og jeg blir helt utslitt 😫 

Anonymkode: b6b17...cd4

Svarer kort og mindre. Og kun på konkrete spørsmål. Evt om det er mye spørsmål kan jeg lett svare»jeg må tenke over alt dette, men vi diskuterer det neste gang vi ses/snakkes».

Jeg har også blokkert 4 stk. Men det var etter å ha prøvd forsiktig å nedskalere, uten hell😌Jeg er ikke en slem person, men må passe på min egen helse.

Når man blir stresset, får hodepine og sliter med søvn er det på tide å ta grep. Siste dråpen for meg var da kollegaer forsiktig spurte om jeg var utbrent…Jeg var ikke utbrent av arbeid men av relasjoner viste det seg!😅

Anonymkode: 2eb21...b70

Skrevet
AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg har to venninner jeg gjerne melder litt med, men om vi ikke har tid til å svare så tar vi det heller neste gang vi møtes, og det er veldig behagelig 

Men du bare ignorerer de andre, samme gjør jeg. Men når jeg senere evt møter på de, så er det veldig misfornøyd med det og tar det personlig. Er veldig lei av å bli konfrontert med det. Hva svarer du i en slik konfrontasjon? «Hvorfor svarer du meg aldri på snap? Hvorfor ignorerer du meg?»

Anonymkode: b6b17...cd4

Har aldri fått slike spørsmål men jeg har fått høre av ei at hun har forsøkt å sende melding men ikke fikk svar (ei som gjerne drev å sende meldinger for å skravle når hun satt nattevakt). Jeg har svart at jeg har sluttet å bruke messenger, at jeg har ny snap konto som jeg kun deler med familien. Sa også at hun heller måtte sende sms hvis det var noe spesielt feks avtale kafebesøk. Begge deler er egentlig sant, jeg bruker jo messenger ytterst ytterst sjeldent pluss at jeg lagde meg ny snap når jeg innså at det ble for mye mas å ha mere enn familie og noen helt få bekjente der som ikke maser om svar. Mange av de jeg kjenner som gnåler på snap og messenger er ikke interessert i å møtes men kun slå ihjel egen dødtid så å få de over på sms tvinger de litt i kne. 

Anonymkode: 958e2...177

Skrevet

Men bare så det er sagt, det tar litt tid å "oppdra" andre til å forstå at man ikke er intr i å snakke, melde og delta på alt mulig hele tiden uten at det er vondt ment. Jeg kan si nei takk til planer i helga fordi "jeg har allerede planer om å gjøre ingenting og det gleder jeg meg til for da klarer jeg kanskje å samle opp litt overskudd til neste arbeidsuke". 

Hvis jeg hadde jobbet da...

Anonymkode: 958e2...177

Skrevet
AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Men bare så det er sagt, det tar litt tid å "oppdra" andre til å forstå at man ikke er intr i å snakke, melde og delta på alt mulig hele tiden uten at det er vondt ment. Jeg kan si nei takk til planer i helga fordi "jeg har allerede planer om å gjøre ingenting og det gleder jeg meg til for da klarer jeg kanskje å samle opp litt overskudd til neste arbeidsuke". 

Hvis jeg hadde jobbet da...

Anonymkode: 958e2...177

Ja, men tror det er min skyld fordi jeg virker veldig ivrig i blant, sier ja til treff og sosiale sammenkomster og når de nevner det igjen finner jeg på et eller annet. Slitsomt men jeg klarer ikke å være avvisende direkte, føler meg slem og tenker det er bedre og gjøre det senere men da har det blitt verre. 

Anonymkode: a3c03...85c

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...