Hvordan er forholdet til eksen?

[AnonymBruker]

Spesielt dere som har barn. Er det bra, middels, dårlig?

Anonymkode: 7b38a...7d1

[AnonymBruker]

Det var så dårlig før at begge ønsket hverandre dø. Vi virkelig hatet hverandre intenst. Sånn var det i ca 3 år. Nå er barnet 10 år å vi har nå ett middels bra forhold. Vi er uenige om mye men har ett greit forhold til hverandre. Begge har fått seg ny kjæreste å kjenner faktisk at jeg er glad på hans vegne,at han endelig har slått seg til ro med en dame.

Anonymkode: c7af8...2ab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Det var så dårlig før at begge ønsket hverandre dø. Vi virkelig hatet hverandre intenst. Sånn var det i ca 3 år. Nå er barnet 10 år å vi har nå ett middels bra forhold. Vi er uenige om mye men har ett greit forhold til hverandre. Begge har fått seg ny kjæreste å kjenner faktisk at jeg er glad på hans vegne,at han endelig har slått seg til ro med en dame.

Anonymkode: c7af8...2ab

Deg er bra det er middels nå i hvert fall.

Anonymkode: 7b38a...7d1

[AnonymBruker]

Jeg har et godt forhold til fedrene til begge ungene. Den ene skal gifte seg snart, håper alle fortsetter å kommer over ens. Datteren vår er heldigvis så stor nå at de stort sett tar seg av kontakten selv (vi bor langt fra hverandre, jeg legger bare til rette for samvær).

Faren til yngste bor i nærheten, vi henger sammen alle sammen innimellom, ingen av oss har noen fast kjæreste enn så lenge. Håper selvfølgelig han finner seg en hyggelig dame som liker ideen om lappeteppefamilie, men jeg backer unna om det trengs.

Anonymkode: 2de6b...b7c

[Totemish]

.

Endret 2. september 2021 av Totemish
Glemte anonymiteten

[Totemish]

.

[Gjest Alterego666]

Det har svingt ganske kraftig, men vi klarer å finne sammen og samarbeide godt når situasjonen krever det. Vi er voksne mennesker som setter barnet i fokus.

[AnonymBruker]

Skiller mellom forholdet har til eks innvendig/privat og det jeg har ovenfor barna og omgivelsene. Barna skjermer jeg for egne følelser rundt bruddet og  ovenfor eksen. Vi samarbeider bra og det kommer alltid til å være første pri for meg. 

Anonymkode: 30108...4f2

[AnonymBruker]

Med far til barnet så er det middels. Vi kommuniserer sivilisert, men det er mye frustrasjon hos meg. Men jeg vet at ikke alt er hans feil, så jeg tar meg selv i det de gangene jeg blir forbanna. 

Det er spesielt hans mangel på å huske ting, gjennomføre og innse som gjør meg sur, da vi har et barn med autisme. Men så er far syk, og har senvirkninger av stråling mot hjernen, og hjerneopetasjoner. Ble bare veldig mye tyngre når jeg måtte overta omsorgen 100%, men likevel ha full kontroll når han er hos far, samt planlegge, koordinere, følge opp. Ordner fortsatt mye praktisk for far da det er nødvendig, men det sliter meg ut. 

Med siste exen, uten barn, er det veldig bra. Vi avsluttet pga manglende romantiske følelser, men er fortsatt bestevenner. Møtes ofte for å se serier, film, spise middag, og noen ganger sex. (Foreløpig) helt uproblematisk. 

Anonymkode: 6604e...d5d

[AnonymBruker]

Samarbeider godt, kan jo selvsakt være ting som diskuteres. Men vi er gode venner, og det er viktig for barna at de ser vi kan snakke sammen og møtes med nye ektefeller. Vi har reist på fjellet sammen og gjort ting ilag. 
 

Vi har jo faktisk vært såpass glad i hverandre engang at man har valgt å få barn sammen . Det tror jeg er viktig å tenke på avogtil 

Anonymkode: a1256...e1c

[AnonymBruker]

Ganske bra her. Vi kommuniserer stort sett når det gjelder ungene. 
Noen ganger hjelper han med småting som må gjøres i leiligheten. 
Kan også skravle over en kopp kaffe eller to. 
Det var jeg som ville ut av ekteskapet da mine følelser bare døde ut. Noe som pågikk over en lengre periode. 
 

Vi er gode venner og han er en utrolig fin mann. Nå har han funnet en ny kjæreste og hun er veldig heldig. 

Anonymkode: 5c804...f34

[Million]

Det er bra. Vi var sammen i over 18 år, og har ett (voksent) barn sammen.

Har kontakt i dag mest pga vår sønn, men eksen er også snill og grei mot meg og gjør meg tjenester når jeg spør. Han har bil, jeg har ikke, derfor hender det at jeg spør om å få fraktet hjem noe. Ikke så ofte altså, men en gang i blant. Han gjør det. Merkelig nok, for han var ikke enig i skilsmissen. Men han kom vel på bedre tanker etter kort tid, for han fant seg en ny partner etter et halvt år bare. Så han er ikke bitter eller noe, siden han fant seg en ny som han forhåpentligvis er lykkeligere sammen med enn med meg.

Vi er altså på talefot og venner i dag, men ikke sånn at vi ringer hverandre bare for å slå av en prat og sånn. Det må være en grunn for at vi ringes. Vi bor i ulike byer.

 

Endret 3. september 2021 av Million

[AnonymBruker]

Det er ganske bra, men han er en merkelig skrue. Det er som om han vil meg vel, men ikke at jeg skal få det BEDRE enn han eller få det veldig bra. Han liker at jeg er i en sånn mellomfase mellom bra og dårlig.  

Men vi samarbeider fint, det er bare at han liker ikke så svare eller kommunisere. Og om han trenger noe fra meg, så må jeg liksom være på plett med det samme. "vi kommer til deg NÅ." Veldig kjedelig om kjæresten min er der, feks. Min tid er mindre verdt, feks jeg må løpe ærender som har med hus og barn å gjøre mens han gjør "viktige ting."

Jeg er i overkant engstelig og han liker å gjøre meg bekymret og få meg til å ringe til skolen og virke litt sprø. Jeg har gått til psykolog og hun har kalt han narsissistisk.

Anonymkode: 9a3d7...0e6

[AnonymBruker]

Er det noen her med god erfaring innenfor samlivsbrudd som kunne tenke seg å ta en prat med meg? Jeg trenger virkelig å få samlet tankene.

Anonymkode: b463d...5f0