Når alt butter imot

[Gjest Utlogget nå]

Jeg er utlogget nå, av hensyn til jenta dette gjelder.

Datteren min på atten reiste til en av de store byene i høst, og begynte på et krevende studium rett etter videregående. Det er lenge siden hun bestemte seg for akkurat dette studiet, og faglig sett har hun så absolutt de riktige forutsetningene.

Hun "har med seg" flere venner, og er slett ikke alene. Det er kasnkje det største problemet... Det er for mange mennesker der. Hun opplever studiestedet som en fabrikk der det er umulig å bygge nye nettverk, der studiene tømmer henne for all energi og hindrer henne i å være sosial og ta vare på seg sjøl og vennene sine. Hun sier også at hun ikke er urban nok til å trives "i et veikryss", uten å høre fuglesang, uten å kunne gå en tur i skogen når hun vil.

Kort sagt: Jenta mistrives voldsomt, så mye at det også begynner å gå ut over det faglige. Hun er heller ikke så sikker på at studiet er riktig for henne lenger.

Alt tyder på at hun gir opp. Hun er hjertelig velkommen hjem.

Men så er det alt det praktiske.

Hvordan er mulighetene for å skifte retning nå?

Hvilke muligheter har hun mht studenthybel osv?

[Belit]

Det er alltid mulig å skifte retning. På alle praktiske problemer er det mulig å finne praktiske løsninger.

I noen tilfeller vil man få godskrevet studiepoeng og overført "verdien" av disse til nye studier, men ikke alltid. Studielånet vil løpe, og man blir økonomisk straffet for å bryte studier ved at stipend for det ikke avsluttede studiet blir omgjort til lån. Unntaket er ved helt spesielle helsemessige omstendigheter som avgjøres individuelt.

Studenthybel er det som regel helt vanlige oppsigelsesbetingelser knyttet til, dvs du må betale leie for oppsigelsestiden (i Studentsamskipnaden i Oslo var denne bare én måned da jeg studerte).

Når det gjelder det konkrete tilfellet så avhenger selvfølgelig konsekvensene av hvilket studium det gjelder. Det er forskjellige regler og muligheter knyttet til ulike studier, og man kan få skikkelig veiledning omkring dette ved å oppsøke studiekonsulent og sosionomtjenesten på studiestedet.

På store studiesteder er den problemstillingen du nevner så utbredt at det også finnes mange slags selvhjelps- og samtalegrupper som hjelper studentene i å komme seg gjennom det og finne mestringsmåter og arenaer for nettverksbygging. Kanskje det er et vel så attraktivt alternativ å søke hjelp til mestring fremfor å kaste inn håndkleet?

[Gjest gjesta]

Kan ikke svare på spørsmålene dine, men når hun mistrives så veldig så er det lov å sette foten ned. Hun har fortsatt all verdens muligheter.

Finnes studiet andre steder slik at hun kan få ivaretatt ønske om ro og nærhet til naturen? Kan det være en løsning å flytte et stykke unna men hvor reiseveien til studiet er ok?

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Finnes studiet andre steder slik at hun kan få ivaretatt ønske om ro og nærhet til naturen? Kan det være en løsning å flytte et stykke unna men hvor reiseveien til studiet er ok?

←

Det konkrete studiet hun har starta på finnes bare ett sted i Norge, så hun må evt skifte retning om hun flytter.

Uansett har vi bare ett mål nå: Jenta skal ha det godt!

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Det er alltid mulig å skifte retning. På alle praktiske problemer er det mulig å finne praktiske løsninger.

I noen tilfeller vil man få godskrevet studiepoeng og overført "verdien" av disse til nye studier, men ikke alltid.

←

Så langt har hun ikke tatt en eneste eksamen, så det er ikke stort å få godskrevet.

Det er vel heller snakk om å få "godkjent" øvelser og pensum som er unnagjort der hun er inn i en annen høyskole. HVIS det blir løsningen. Det vet vi jo ikke ennå.

På store studiesteder er den problemstillingen du nevner så utbredt at det også  finnes mange slags selvhjelps- og samtalegrupper som hjelper studentene i å komme seg gjennom det og finne mestringsmåter og arenaer for nettverksbygging. Kanskje det er et vel så attraktivt alternativ å søke hjelp til mestring fremfor å kaste inn håndkleet?

←

Takker spesielt for dette. Tar det med når jeg skal snakke med henne i kveld. Det hjelper garantert å oppleve at hun ikke er alene, og mestring smaker jo som regel bedre enn det motsatte.

[Gjest Gjest]

Veit ikke om jeg oppfatter alt riktig men prøver meg på et svar likevel. Er kanskje drastisk å droppe ut av et studium man har valgt hvis det er pga at hun ikke liker "alt" det andre. På den annen siden ingen vits i å kaste bort tid på et studium man ikke er interessert i, da blir det jo bare dårlige karakterer.

Det er hardere å gå på høskole en vg.skole, ofte er det få forelesningstimer, man må ha litt selvdisiplin å studere på egenhånd. Det lønner det seg å finne noen å sitte i gruppe med, det er både sosialt og lærerikt. Man må kanskje "ofre" litt av det sosiale nettverket utanfor skolen for å bygge et bra nettverk i læringsmiljøet, for ofte er det vanskelig å studere på egenhånd. Jeg har både gått på høgskole hjemme og borte, og jeg var mye mer del av studentmiljøet når jeg bodde borte og trivdes mer på skolen. Men nå veit jeg jo ikke om vennene hennes går på samme skole, om de jobber eller er studenter, og hvor mye tid de tilbringer sammen. Hvis de jobber så har jo de all verdens fritid... ingen ting som må læres og pugges.... (men ikke oppfatt det slik at jeg mener man skal "kvitte" seg med vennene sine, husker bare hvordan det var når jeg hadde venner som jobbet når jeg gikk på skole, ikke alltid de tenkte på at jeg måtte lese også).

Ellers bruker det jo å være mange slags grupper på en skole, mange aktiviteter man kan delta på; idrett, friluftsliv (turer), revy osv. Kjenner ei fra "landet" som gikk skole i Oslo, hun var ikke akkurat bymenneske, men var eneste plassen hun kunne ta den utdanninga. Hun fant hvertfall mange turmuligheter og trives veldig i jobben sin nå.

Hvis hun lurer på om studiet er riktig så bør hun jo prate med studenter på høyere årstrinn og de som jobber med det, men det har hun vel sikkert gjort.

Håper hun finner ut av den.

[Gjest Gjest]

Jenta er hjemme nå.

Problemet er rimelig sammensatt, men en viktig del av det hele er at studiet viste seg å være feil for henne. I tillegg var arbeidsbelastningen enorm, med fire til fem obligatoriske innleveringer pr uke, og forelesninger, seminarer og gruppetimer som overstiger en normal arbeidsuke FØR hun i det hele tatt fikk begynt på lesing på egen hånd og oppgaveskriving.

Hun var heldig og fikk studieplass et annet sted. Her er i alle fall arbeidsbelastningen mer overkommelig. Hun hadde like mange obligatoriske timer på en dag der hun gikk før som hun får i uka nå.

-Så nå gjenstår det bare å få avslutta leieforholdet i studentbyen.

Trådstarter

[Scheherazade]

*slettet, feil*

Endret 28. september 2005 av Scheherazade