7-8 åringer på fotballtrening. Hvor mye man man forvente

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Denne tråden bare beviser hvorfor jeg holder barnet mitt langt unna fotball og håndball. Jeg er veldig glad for at frivillige trenere stiller opp, men det er uaktuelt at barnet mitt skal måtte forholde seg til at bevegelse og samvær med venner er seriøst og alvorlig på mange år ennå. Det er unødvendig i en alder der det er viktigst at alle er med og at alle lærer hvor gøy det er å bevege seg og kontrollere kroppen.

Anonymkode: f6946...3c2

Det handler ikke om at håndball og fotball er seriøst, det handler om at det må terpes litt på teknikk for at barna skal ha noe å bygge på.   Det er lettere å lære enn å avlære og det er lett å legge seg til uvaner som er vanskelige å få bort. Største forskjellen igjen med fotball og mange andre idretter er at det er gjerne så maaaange barn og dess flere er det større sjanse for totalt kaos med altfor mye «fri lek»  

Da jeg var håndballtrener skulle jeg veldig gjerne lært de enda mer teknikk, men man kunne lett lese dagsformen på barna hva de var mottakelige for, fordi de ikke var så mange - OG jeg ville at så mange som mulig fikk utbytte av trening- de skulle både bli slitne og få til noe. Jeg så også forskjell på barna, de barna som hadde foreldre som kom og så på var de barna som fulgte med, de barna som fulgte minst med hadde foreldre som aldri kom. Vi kunne komme langt de treningene hvor alle fulgte med. 

Morsomste jeg visste var å se hvor glade barna var når de endelig mestret et nytt moment, kunne være så enkelt at de endelig forstå hvordan man hoppet og kastet samtidig eller husket hvilken fot de skulle ha foran seg når de kastet (brukte mye tapebiter så de kunne øve forskjell på beina sine og hva som var høyre og venstre….)  Jeg stilte bare krav til barna om at på den ENE timen vi hadde til rådighet i uken, den ble faktisk brukt  til så mye håndball som mulig.  Kan ikke helt forstå hvorfor 1-2 times konsentrasjon i uka skal være så avskrekkende for foreldre.  Det er såååå mange andre timer i uka foreldre kan sørge for at barna kan skravle sammen og tulle sammen. 

Anonymkode: 9aa1a...5d1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Denne tråden bare beviser hvorfor jeg holder barnet mitt langt unna fotball og håndball. Jeg er veldig glad for at frivillige trenere stiller opp, men det er uaktuelt at barnet mitt skal måtte forholde seg til at bevegelse og samvær med venner er seriøst og alvorlig på mange år ennå. Det er unødvendig i en alder der det er viktigst at alle er med og at alle lærer hvor gøy det er å bevege seg og kontrollere kroppen.

Anonymkode: f6946...3c2

Så trist at ungen din må gå på en trening for å få være i bevegelse, ha samvær med venner, og ha det gøy med bevegelser og kroppskontroll. Dette får jo de fleste barn når de leker ute i gata, klatrer i trær, leker i tufteparker, i klatrestativ, løper, sykler, turner i fresset og på stranden etc.

På trening bør man trene på den aktiviteten man faktisk har meldt seg på. Enten det er turn, judo, fotball eller ridning. Det betyr ikke at man ikke skal le og ha det gøy, men at man skal holde fokus, konsentrere seg, og utføre de øvelse man blir bedt om så godt man kan. Til gjengjeld må trenerene hjelpe barna som ikke får til å slå hjul, sparke ballen i riktig retning, ta en forlengs rulle eller finne takten i lettridningen.

Mulig det er viktig at alle får være med, men jeg vil ikke betale årsavgift for at din unge ikke får bevegelse og frilek på egen hånd. 

Anonymkode: 11ba8...b18

[AnonymBruker]

Jeg har to gutter som gikk på fotball da de var små (mellom 6-9 år). Begge gikk i ca 2 år før de sluttet. De sluttet nettopp pga det ts skriver om her. Det ble fort alvor på trening og guttene mine som ikke har "fotballforeldre" datt av. De hadde ikke ballkontroll, regler inne osv da de begynte og fikk aldri følelese av mestring på trening heller, da de kjapt ble delt i to lag og spilte "kamp". Ganske snart ble de også påmeldt serien og spilte ekte kamper. Dette fungerer sikkert gull for de som har sprunget rundt med ball siden de var 2-3 år og har foreldre som spiller fotball med barna på fritiden og ser på fotballkamper hjemme osv. For "fotballjomfruer" som mine gutter var det drepen. De fikk stadig høre hvor håpløse de var av klassekamerater osv og dette gir ikke motivasjon til å prøve mer, dessverre  

Anonymkode: dd8de...889

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har to gutter som gikk på fotball da de var små (mellom 6-9 år). Begge gikk i ca 2 år før de sluttet. De sluttet nettopp pga det ts skriver om her. Det ble fort alvor på trening og guttene mine som ikke har "fotballforeldre" datt av. De hadde ikke ballkontroll, regler inne osv da de begynte og fikk aldri følelese av mestring på trening heller, da de kjapt ble delt i to lag og spilte "kamp". Ganske snart ble de også påmeldt serien og spilte ekte kamper. Dette fungerer sikkert gull for de som har sprunget rundt med ball siden de var 2-3 år og har foreldre som spiller fotball med barna på fritiden og ser på fotballkamper hjemme osv. For "fotballjomfruer" som mine gutter var det drepen. De fikk stadig høre hvor håpløse de var av klassekamerater osv og dette gir ikke motivasjon til å prøve mer, dessverre  

Anonymkode: dd8de...889

Fotball er en idrett hvor det ofte handler mer om egentrening på løkka enn treningene. Foreldre som vil ha barn som engasjerer seg i fotball bør vite at for gutter kan man ikke forvente å henge med om man kun trener på treningene.    Ja, det er kanskje kjedelig å ikke få til like mye som kompisene, men sånn er det bare. Fotball kan sies å være en livsstil. 

På laget til sønnen er det nulltoleranse for klaging på medspillere. Det er trenernes ansvar å ha kontroll.  

Kan også sammenligne fotball med å spille et instrument, der må også øves hjemme. Jeg spilte både et instrument og håndball og det ble noen timer hver uke i egentrening på begge aktivitetene.  For min eldste tok vi med han i timesvis på banen i helgene for å ta igjen noe av gapet til mange andre. 

 

Anonymkode: 9aa1a...5d1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Fotball er en idrett hvor det ofte handler mer om egentrening på løkka enn treningene. Foreldre som vil ha barn som engasjerer seg i fotball bør vite at for gutter kan man ikke forvente å henge med om man kun trener på treningene.    Ja, det er kanskje kjedelig å ikke få til like mye som kompisene, men sånn er det bare. Fotball kan sies å være en livsstil. 

På laget til sønnen er det nulltoleranse for klaging på medspillere. Det er trenernes ansvar å ha kontroll.  

Kan også sammenligne fotball med å spille et instrument, der må også øves hjemme. Jeg spilte både et instrument og håndball og det ble noen timer hver uke i egentrening på begge aktivitetene.  For min eldste tok vi med han i timesvis på banen i helgene for å ta igjen noe av gapet til mange andre. 

 

Anonymkode: 9aa1a...5d1

Og hvor mange av disse superinteresserte 9-åringene som har fotball som livsstil blir proffe (sånn som foreldrene deres håper på)? De fleste, så og si alle, detter av de neste fem-seks årene uansett, og så har de et lite opphold før de eventuelt spiller på Old boys eller blir en overivrig fotballtrener mens de drømmer om at poden skal spille på ManU eller Arsenal... 

Jeg skjønner ikke behovet for å være så sabla god og stadig på jakt etter utvikling i alt man bedriver som barn. De fleste av oss går gjennom livet og er helt middelmådige i alt vi gjør. Kan vi ikke bare være ærlige på det? Så får vi kanskje bedre psykisk helse også.

Fotballen skyter seg selv i foten ved å ha en slik kultur. De fleste andre idretter har bloomers som synes først i 11-12 års alderen. Da har fotballen allerede jaget dem bort til andre idretter. Og det synes jo for eksempel på landslaget vårt i fotball. Håndballen lykkes jo langt bedre, og de har en helt annen kultur for samhold. Jeg skjønner også at det finnes flere variabler i dette regnestykket, men fotballen har en ukultur, og har et stort potensiale i talentutvikling. De går rett og slett glipp av alle de som i 9-års alder har flere interesser enn bare fotball, og som ikke vil ha fotball som livsstil fra ung alder. 

Anonymkode: d93f0...62d

[AnonymBruker]

Jeg mener at fotballen blir en livsstil fordi den blir så lett tilgjengelig med lek på løkka- ingen mange andre idretter kan sies det samme om, derfor blir betingelsene annerledes.   

Anonymkode: 9aa1a...5d1

[AnonymBruker]

Skal kunne forvente at barna hører etter og at de tar i mot beskjeder. Trening er lek og for å utvikle seg i fotball så må man faktisk trene. Er ikke snakk om å lage seriøse spillere ut av barna, men de skal kunne føre en ball, samarbeide med laget sitt og kunne regler i kamper.

Jentene mine elsker fotball. Der finnes det ikke lek, men en helt vanlig fotball trening 1 gang i uken + 1 kamp. De er 6 og 8 år. Barna på laget elsker å spille og trene. Ikke et barn som klager hvis de må jogge eller løpe litt. 

Leke gjør barna fra de står opp til de legger seg så og si. Den lille tiden på fotballen burde barn kunne tilpasse seg treneren og det å spille som et lag.

Virker som det finnes mange foreldre som heller syr bomull under armene til barna sine her inne 🤦‍♀️ Aldri hørt om barn som blir skadelidende fordi en trener ikke har med lek i sporten osv.

Da går det heller på motivasjonen til barna. Eller det at barna trur de kan tulle rundt som de gjør i skolegården. Er det snakk om at foreldrene faktisk må få inn realiteten i hodet på barna sine. Forklare som forventes og hva de velger å gjøre. 

Bare tenk på de som begynner med kampsport. Der er det snakk om selvdisiplin, kunne høre etter og tålmodighet. Ingen som snakker ned den idretten. For der finnes det ikke lek. For har selv gått på det fra jeg var 7. Vi trente på judo og vi hørte på treneren. Det var øvelse og terning time etter time. Sluttet som 25 åring fordi jeg da brakk beinet og ikke Bøe bra igjen.

Barn må kunne gjøre noe her i livet uten at en stakkars trener skal få skylden for alt. De gjør dette uten å få betalt og bruker sin tid for at ditt barn skal kunne gjøre ting de true de liker 🙄

Anonymkode: 345dd...db0

[AnonymBruker]

Min driver med en annen idrett enn fotball, men her er disiplin viktig. Det forventes at ungene hører på treneren og gjør som de får beskjed om allerede fra de begynner å spille på lag. Tull og fjas ødelegger for alle og med lite treningstid teller alle minutter. Treningstidene er typisk femti minutter og da er det viktig at det ikke blir noe surr og tull. 

Lek har de likevel mye av når de er så små som 6-8 år, men etter det er det ikke så mye lek, men fortsatt fokus på at alle skal med, alle skal mestre og alle skal ha det gøy.

At disiplin blir vanlig helt fra begynnelsen av ser jeg bare på spm positivt. Mange av ungene har prøvd seg på feks fotball ved siden av, men har sluttet fordi det er så mye tull og fjas der at de ikke får trent. De står bare og venter på at treneren skal få oppmerksomheten og orden på alle ungene som ikke er vant til å høre på treneren.

Anonymkode: 5f901...625

[AnonymBruker]

Grunnen til at det kun klages på fotball og at trenerne der ønsker fokus på å trene fotball og at det ikke klages på disiplinen i andre idretter er at «andre idretter» er ansett å være for spesielt interesserte, dvs foreldre kjenner i større grad sporten og kan forberede barna og det kan være litt færre barn der så det er lettere med disiplin.  

 

Anonymkode: 9aa1a...5d1

[AnonymBruker]

Her var treneren fotballentusiast og trena de ordentlig. Var ikke lek. Alle cupene vi var på vant de. Men min droppa ut i 5 kl fordi det var for "alvorlig".

2. sønnen var en helt vanlig far som ikke likte fotball. De tapte nesten alle cupene. 

3. sønnen er midt i mellom og de både vinner og taper.

Anonymkode: 01d8f...2c6