Skuffet over besteforeldre. Forventer jeg for mye?

[AnonymBruker]

Svigerforeldrene mine er nærmeste naboer. Dvs. det tar under 30 sekunder å løpe til inngangspartiet vårt til deres. Vi har egentlig hatt et relativt greit forhold siden jeg ble sammen med samboer. Vi har dog ikke vært naboer i mer enn 2 år, datteren vår er over 1,5 år nå.

Vi hadde nesten mer kontakt før vi ble naboer, jeg husker jeg var litt skeptisk til å flytte så nærme dem fordi jeg var redd at "de skulle fly ned dørene", men det er absolutt ikke tilfellet. 

Jeg føler at de (spesielt svigermor, svigerfar hadde jeg ikke regnet så mye med - siden han ikke er typen til det) viser lite interesse og initiativ til å se barnebarnet og hjelpe til ellers. Moren min som bor 20 min unna med bil er myye oftere innom, og hjelper mye mer til enn hva de gjør.

Mannen min jobber offshore, så jeg er mye alene med datteren vår + hund  (svigerforeldrene mine er veldig glad i hunden, og har hatt perioder der de skal bli flinke til å gå tur hatt han med seg - så er ikke det dette står på).  

Ikke en eneste gang har de tilbudt seg å se etter datteren min mens jeg går tur med hunden eller tilbudt seg å lufte han. De ser meg kl 06 om morgenen med barnevogn og hund i pøsregn og vind, og ser jeg slipper han i hagen om kvelden. Så er det rett på jobb/bhg og hjem å gå tur med hund og lage middag etc.. så er det kveld.

Svigerfar jobber ikke, så han er hjemme hele formiddagen og svigermor jobber en turnus der hun har mye sammenhengende fri. Tror det er 3 mnd siden hun sist var innom bare for å hilse på barnebarnet. Vi har jo møttes utenom i selskap/utenfor selvsagt, men det er veldig lite kontakt med tanke på hvor nærme naboer vi er. 

I går var det helt krise og jeg ringte svigermor for hjelp til å passe datteren min et par timer på ettermiddagen og det gjorde hun. Så er jo takknemlig for det! Og det virket som de hadde kost seg sammen. Men siden hun viser så lite interesse generelt så kvier jeg meg til å spørre om hjelp. Men jeg sier ofte når vi snakkes at hun bare må komme innom når hun vil. Da sier hun at det skal hun gjøre med et smil og at hun kan passe henne en dag slik at jeg får sovet ut litt (blir lite søvn om nettene for tiden), men så blir det aldri noe av.

Jeg forstår jo at det er VI som har valgt å få barn og VI som har valgt å ha hund og de jobbene vi har!! Jeg forventer absolutt ikke noe store greier. Men at de hadde komt innom på de verste stormdagene og vært med datteren min i 15 min slik at jeg slipper å være redd for at vogna blåser bort, at de kom innom et par ganger i måneden for å hilse på, at de hadde tatt hunden med seg når jeg ser de likevel går tur på kveldstid, bare tatt litt intiativ.. er det for mye å forvente at besteforeldre som er nærmeste naboer? Når vi først er sammen viser de begge stor interesse for henne, leker med henne og spør hvordan ting går osv. Så tror ikke dette handler om at de ikke liker henne/oss. Virker bare som de ikke ser selv at de kanskje kunne tilbudt seg litt mer eller glemmer det litt bort at jeg er mye alene.

En annen ting som irriterer meg litt er at svigermor tar mye bilder av henne og legger ut på facebook de få gangene vi møtes. Og hjerter alle kommentarer om at hun er så flink bestemor osv. Hun ER jo flink når vi først er sammen, men det kan jo gå et par mnd mellom hver gang bortsett fra når vi møtes utenfor som er relativt ofte🤷‍♀️ 

Hva tenker dere? Er jeg for kravstor eller bør jeg kanskje si noe? Eller skal jeg bare la det gå sin gang. Hadde jo håpt på det type forhold at når hun ble større at hun kan løpe over til dem når hun vil og ha et nært og fint forhold siden de er såpass nærme. Men nå ser jeg litt mørkt på det 😪

Anonymkode: 0c47a...79d

[AnonymBruker]

Hvorfor i alle dager snakker du med oss og ikke mannen din, eller enda bedre med svigermor direkte om dette? Familier snakker sammen.

Vi vet ikke.

Anonymkode: a440a...183

[AnonymBruker]

Kanskje hun er redd for å trenge seg på? Hvis du ikke spør om hjelp kan du ikke forvente å få det heller. 

Anonymkode: 5fdf6...910

[AnonymBruker]

Dette har jeg lest før. Istedenfor å tenke på hva du kan/ bør forvente, bør du innrette deg etter hvordan situasjonen er.

Anonymkode: b8127...d20

[AnonymBruker]

Jeg tror hun er redd for å trenge seg på.

Hva med å invitere på en enkel middag innimellom, annenhver uke f eks, så kan de leke med datteren din mens du lager maten f eks? Da blir det litt sånn lav-terskel opplegg der du slipper å føle på at du krever så mye av dem og du viser at du ønsker å tilbringe tid med dem 😊 Da blir det også lettere å spør «er det greit for dere at jeg lufter bikkja mens dere ser til vesla?». Det kan i det minste være en positiv innfallsport som kan avle frem mer kontakt, på en ikke-masende måte 👍

Anonymkode: 18740...030

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Kanskje hun er redd for å trenge seg på? Hvis du ikke spør om hjelp kan du ikke forvente å få det heller. 

Anonymkode: 5fdf6...910

Jeg tror det kan være noe i dette, for det er vanskelig å finne ut av hvilket "nivå" av involvering som blir akkurat rett å legge seg på.  Det som er for mye oppmerksomhet for Ellen og Per kan være for lite for Lise og David og akkurat passe for Monica og Hanne.  Man vil ikke gjøre feil, og det er stadig innlegg her om besteforeldre som er nærmest invaderende i kontakten med barnebarn.  For min del blir det tryggere å legge meg på den forsiktige siden, i alle fall helt til jeg er 100% sikker på hva foreldrene ønsker (ikke besteforelder selv, men i forhold til tantebarn og venners barn).

Anonymkode: 30349...83a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Hvorfor i alle dager snakker du med oss og ikke mannen din, eller enda bedre med svigermor direkte om dette? Familier snakker sammen.

Vi vet ikke.

Anonymkode: a440a...183

Fordi dette er et forum og poenget er at en spør andre om råd!

Anonymkode: 681a9...14b

[AnonymBruker]

Virker som dem rett og slett er redd for å virke innpåslitne og plagsomme. 
Så hvorfor ikke ta å spør dem om hjelp når du trenger det istedenfor å irritere deg over det. 

Anonymkode: a7f40...ced

[Sommerkommer]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Svigerforeldrene mine er nærmeste naboer. Dvs. det tar under 30 sekunder å løpe til inngangspartiet vårt til deres. Vi har egentlig hatt et relativt greit forhold siden jeg ble sammen med samboer. Vi har dog ikke vært naboer i mer enn 2 år, datteren vår er over 1,5 år nå.

Vi hadde nesten mer kontakt før vi ble naboer, jeg husker jeg var litt skeptisk til å flytte så nærme dem fordi jeg var redd at "de skulle fly ned dørene", men det er absolutt ikke tilfellet. 

Jeg føler at de (spesielt svigermor, svigerfar hadde jeg ikke regnet så mye med - siden han ikke er typen til det) viser lite interesse og initiativ til å se barnebarnet og hjelpe til ellers. Moren min som bor 20 min unna med bil er myye oftere innom, og hjelper mye mer til enn hva de gjør.

Mannen min jobber offshore, så jeg er mye alene med datteren vår + hund  (svigerforeldrene mine er veldig glad i hunden, og har hatt perioder der de skal bli flinke til å gå tur hatt han med seg - så er ikke det dette står på).  

Ikke en eneste gang har de tilbudt seg å se etter datteren min mens jeg går tur med hunden eller tilbudt seg å lufte han. De ser meg kl 06 om morgenen med barnevogn og hund i pøsregn og vind, og ser jeg slipper han i hagen om kvelden. Så er det rett på jobb/bhg og hjem å gå tur med hund og lage middag etc.. så er det kveld.

Svigerfar jobber ikke, så han er hjemme hele formiddagen og svigermor jobber en turnus der hun har mye sammenhengende fri. Tror det er 3 mnd siden hun sist var innom bare for å hilse på barnebarnet. Vi har jo møttes utenom i selskap/utenfor selvsagt, men det er veldig lite kontakt med tanke på hvor nærme naboer vi er. 

I går var det helt krise og jeg ringte svigermor for hjelp til å passe datteren min et par timer på ettermiddagen og det gjorde hun. Så er jo takknemlig for det! Og det virket som de hadde kost seg sammen. Men siden hun viser så lite interesse generelt så kvier jeg meg til å spørre om hjelp. Men jeg sier ofte når vi snakkes at hun bare må komme innom når hun vil. Da sier hun at det skal hun gjøre med et smil og at hun kan passe henne en dag slik at jeg får sovet ut litt (blir lite søvn om nettene for tiden), men så blir det aldri noe av.

Jeg forstår jo at det er VI som har valgt å få barn og VI som har valgt å ha hund og de jobbene vi har!! Jeg forventer absolutt ikke noe store greier. Men at de hadde komt innom på de verste stormdagene og vært med datteren min i 15 min slik at jeg slipper å være redd for at vogna blåser bort, at de kom innom et par ganger i måneden for å hilse på, at de hadde tatt hunden med seg når jeg ser de likevel går tur på kveldstid, bare tatt litt intiativ.. er det for mye å forvente at besteforeldre som er nærmeste naboer? Når vi først er sammen viser de begge stor interesse for henne, leker med henne og spør hvordan ting går osv. Så tror ikke dette handler om at de ikke liker henne/oss. Virker bare som de ikke ser selv at de kanskje kunne tilbudt seg litt mer eller glemmer det litt bort at jeg er mye alene.

En annen ting som irriterer meg litt er at svigermor tar mye bilder av henne og legger ut på facebook de få gangene vi møtes. Og hjerter alle kommentarer om at hun er så flink bestemor osv. Hun ER jo flink når vi først er sammen, men det kan jo gå et par mnd mellom hver gang bortsett fra når vi møtes utenfor som er relativt ofte🤷‍♀️ 

Hva tenker dere? Er jeg for kravstor eller bør jeg kanskje si noe? Eller skal jeg bare la det gå sin gang. Hadde jo håpt på det type forhold at når hun ble større at hun kan løpe over til dem når hun vil og ha et nært og fint forhold siden de er såpass nærme. Men nå ser jeg litt mørkt på det 😪

Anonymkode: 0c47a...79d

Har du invitert dem over? Eller drar dere bortom selv på besøk til dem? Mange vil ikke trenge seg på. 

[AnonymBruker]

Men bare SPØR?? Er så mange tråder her mammaene går og venter på at besteforeldrene skal spontant ha ekstremt lyst til å henge med ungene deres.

Vi er supernære våre besteforeldre, men de spør aldri selv, vi spør dem og de stiller gledelig opp!

Anonymkode: 6df1f...168

[AnonymBruker]

Du kan i det minste spørre noen om hjelp. Men ditt problem er visst at det ikke automatisk tilbys hjelp og at de spontant står på døra klar for å ta seg av både barn og hund.. Mange har ikke besteforeldre å spørre en gang. Du har tilgang til begge sider. 

Så ja, du er kravstor.

Anonymkode: d8828...533

[mereo]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Du kan i det minste spørre noen om hjelp. Men ditt problem er visst at det ikke automatisk tilbys hjelp og at de spontant står på døra klar for å ta seg av både barn og hund.. Mange har ikke besteforeldre å spørre en gang. Du har tilgang til begge sider. 

Så ja, du er kravstor.

Anonymkode: d8828...533

I tillegg virker det jo som om de stiller gladelig opp når de blir spurt. Men man må jo gidde å spørre selv tenker jeg!

De vil vel ikke være for påtrengende og det er helt innafor. Hvertfall ettersom de ikke lengre «trenger å ta på seg jakka» for å komme innom.

Endret 2. september 2021 av mereo

[Gjest Hvemsomhelst]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kanskje hun er redd for å trenge seg på? Hvis du ikke spør om hjelp kan du ikke forvente å få det heller. 

Anonymkode: 5fdf6...910

Akkurat.  For vi hører jo stadig klager på at besteforeldre bryr og blander seg for mye.  Ikke lett dette.

kanskje ts skal prøve å gå oftere på besøk til dem?  

Endret 2. september 2021 av Hvemsomhelst

[AnonymBruker]

Ja du forventer for mye. 

Og det blir jammen ikke bedre at du er irritert og forventer mye. 

Sjansen er stor for at du har en atferd som gjør at svigersene ikke føler seg velkommen hos deg og dere.

Mulig du bør tenke på hvordan DU fremstår og snakker rundt dem? 

Anonymkode: 864e6...316

[AnonymBruker]

Det er jo bare å spørre de. En kan da ikke forvente at de vil tilby seg, de vet jo ikke om du trenger hjelp eller ikke når du ikke sier noe. Tvilsomt at de er tankelesere.

Anonymkode: 0485d...d55

[AnonymBruker]

Jeg har og svigerforeldre som nærmeste nabo, de kommer sjeldent innom og spør aldri om de skal hjelpe med barna eller noe annet. Men spør jeg de, så hjelper de alltid. Og de vil gjerne hjelpe når vi spør. Så kan jo være de ikke vil være påtrengende? 

Anonymkode: 7f546...1ee

[Pudderrosa]

Jeg har motsatt problem, og har kanskje litt annen personlighet, så dette høres ut som drømme-svigers for min del. Det er ikke sikkert det er åpenbart for dem hvordan du vil ha det :)! og du sier dere møtes en del utenom, hvor ofte møtes dere? Alt inkludert?

[Daria]

Kanskje sitter svigermor og er lei seg for at hun ikke blir spurt oftere, at du ikke tar henne på ordet når hun sier at hun kan passe en dag så du kan få sove ut, at du heller tar imot hjelp fra moren sin, og er redd for å være for pågående? Svigermor er hverken synsk eller tankeleser - snakk med henne og vær konkret med invitasjoner og forespørsler. Et generelt "Stikk innom når det passer" kan fort bli en vag høflighetsfrase man ikke vet om er oppriktig ment eller ikke, omtrent like forpliktende som "La oss finne på noe en dag"...

[AnonymBruker]

Jeg har også svigers som nærmeste nabo. 

Svigerfar kan komme innom å hilse på eller spør mannen min om noe, men svigermor kommer aldri på uanmeldt besøk. 

De ser dog barnebarna flere ganger i uken da mannen stikker innom med barna ofte.

De stiller alltid opp når vi spør om hjelp. Trenger vi litt avlastning spør vi - jeg forventer ikke at svigermor skal være synsk.

Svigermor bodde ved siden av sin egen svigermor når hennes egne barn var små og hun er veldig bevisst på at hun ikke skal trenge seg på - jeg tror nok hennes svigermor overskred noen grenser.

Så mitt råd er spør! 

Jeg synes selv vi spør for ofte, mens svigers synes vi spør alt for lite 😅

Anonymkode: 5e0f0...5b6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ikke en eneste gang har de tilbudt seg å se etter datteren min mens jeg går tur med hunden eller tilbudt seg å lufte han. De ser meg kl 06 om morgenen med barnevogn og hund i pøsregn og vind, og ser jeg slipper han i hagen om kvelden. Så er det rett på jobb/bhg og hjem å gå tur med hund og lage middag etc.. så er det kveld.

Forventer du at folk er tankelesere? 

Hun må jo tro du ikke liker dem når du går i pøsregn klokken 06 om morgenen og ikke spør om hjelp?

Anonymkode: 6df1f...168