Hva hadde dere gjort??

[Cestlavie66]

Jeg sliter utrolig mye for tiden. Jeg har verdens beste kjæreste. Han er den mest omtenksomme og omsorgsfulle personen jeg har møtt. Gjør alt for at jeg skal ha det bra og føle meg bra. Skriver til meg når vi ikke er sammen og gjør alle de små lille tingene som gjør at man føler seg sett og tenkt på og lista er lang over ting. Han er min bestevenn og jeg er så utrolig glad i han. 

jeg har vært i endel forhold før hvor jeg har manglet disse tingene, eller at forholdene har endt på veldig vonde og traumatiske måter. Så tror dette forholdet har stabilisert meg og gitt meg så mye trygghet som jeg har hatt behov for. 
 

Men vi har ulik humor så ingen syns hverandre er så morsom, vi har ingen felles venner eller hobbyer, og jeg føler han kanskje er litt umoden i forhold til meg mtp hvordan han reagerer på ting(veldig overdramatisk og overfølsom og negativ)  noe som jeg tar litt tungt og trykker på knappene mine av en eller annen grunn da jeg har vært selvstendig sia jeg var 16, og prøver å se det positive i alt og ta utfordringer på strak arm og føler han ofte setter seg på bakbeina og tar alt så tungt hvis han møter noe form for motstand eller vi diskuterer en liten filleting foreks.. Så vi møter ofte en vegg hvis vi har en alvorlig samtale.. 
Jeg har sjeldent lyst på sex(i tidligere forhold har jeg aldri tenkt tanken på at jeg ikke har lyst omtrent).

Jeg føler kanskje det er en stor makt forskjell i forholdet hvor jeg føler meg veldig som mannen i forholdet, noe jeg vet spiller litt inn på tiltrekningen og kjemien fra min side.. prøvd å prate med han om dette litt, men er jo feil hvis noen skal endre seg for en syns jeg også..

Disse tingene får meg til å tenke meg litt om, da dette ofte er ting jeg har aldri manglet før i andre forhold og har satt veldig pris på. 

Jeg skjønner en person ikke kan ha alt av egenskaper en ønsker i en person, og få i pose og sekk. Og hvordan han behandler meg bør trumfe så mye. Men likevel har jeg hatt i flere måneder nå en vond følelse i magen og en tanke i bakhodet mitt om at kanskje ikke dette er ‘the one’. Føler kanskje jeg sammenlikner følelsene mine ovenfor han med hvordan jeg har følt ting med eksen, og ser at jeg ikke er eller har vært like forelsket eller elsket like ‘dypt’ i denne omgang og er da redd det ikke er helt riktig. De få jeg prater med om dette sier at jeg bare bør prøve å gjøre det beste ut av det fordi han er så fantastisk mot meg og alt det jeg har vært ute etter men føler meg tom på innsiden pga mangelen av den syke kjemien og den dype kjærligheten.

vi har vært samboere i 1,5 og sammen i 2 år og er midt i 20 årene hvis det er noe av interesse.

Det jeg kanskje lurer på er hva andre har erfart.. og hvordan vet man at man er med riktig person.. jeg er så redd for at hvis jeg går så angrer jeg(klisje i know) men denne følelsen av så mye usikkerhet og tomhet tærer så på meg og ikke minst samvittigheten min ovenfor han.. Han fortjener det beste og jeg vet ikke om det er meg og om han er mitt beste. 

Noen dager tenker jeg at jeg er heldig som har en som er så god mot meg og gjør alt for meg, uten å nøle. Men magefølelsen har klamret seg fast.. 

skal man virkelig sette seg til rette med enten det ene eller det andre? Intens kjemi og dyp forelskelse osv, eller å bli behandlet som man fortjener og ønsker i en kjæreste? 
Er bare så vondt å føle på at ikke alt er der når man så gjerne vil… 

Endret 13. september 2021 av Cestlavie66

[Cestlavie66]

🤷🏽‍♀️🤷🏽‍♀️🤷🏽‍♀️

[AnonymBruker]

Jeg skjønner du er usikker. Men det første jeg tenker er at du må legge bort sammenligningen med han og dine ekskjærester når det gjelder følelsene dine. 

Desto yngre du er desto mer wow-følelser har du. Kroppen er kanskje i pubertet som gjør at følelsene er over alt. Eller at alt er nytt og spennende, du har ingen erfaring og derfor blir følelsene så sterke. 

Så ville jeg snakket med han. Ikke om følelsene dine, men om oppførselen hans når han får litt motgang. Ikke formuler deg som at det er avtennende, men at det er slitsomt for både han og deg når han er så negativ. Prøv å les deg litt opp på tankegang og lær det videre til han kanskje? 

Det at dere ikke har samme hobbyer gjør ingenting. Det kan faktisk være ganske kjekt etter flere år sammen og kanskje barn og hus og typisk A4-liv. Da har dere alltid noe nytt å snakke om! 

Humoren er litt værre. Hvilken humor har han og hvilken har du? Er dette noe som kan komme seg med årene? Kan dette gjenspeile litt den negative tankegangen hans? 

Menn er ikke ferdig utviklet før de er 26. Noen trenger sikkert lenger tid. Kvinner noen år før. Hva er det som du føler er typisk han når det gjelder umodenhet? 

 

Anonymkode: 6cb23...c14

[AnonymBruker]

Cestlavie66 skrev (På 2.9.2021 den 0.21):

 

Men vi har ulik humor så ingen syns hverandre er så morsom, vi har ingen felles venner eller hobbyer, og jeg føler han kanskje er litt umoden i forhold til meg mtp hvordan han reagerer på ting(veldig overdramatisk og overfølsom og negativ)  noe som jeg tar litt tungt og trykker på knappene mine av en eller annen grunn da jeg har vært selvstendig sia jeg var 16, og prøver å se det positive i alt og ta utfordringer på strak arm og føler han ofte setter seg på bakbeina og tar alt så tungt hvis han møter noe form for motstand eller vi diskuterer en liten filleting foreks.. Så vi møter ofte en vegg hvis vi har en alvorlig samtale.. 
Jeg har sjeldent lyst på sex(i tidligere forhold har jeg aldri tenkt tanken på at jeg ikke har lyst omtrent).

 

Bare fordi noen er overfølsom og overdramatisk betyr det ikke at vedkommende er umoden. Seriøst. Når du snakker slik høres jo DU umoden ut. 

Folk er ulike i hvordan de reagerer på ting. Jeg er ikke umoden men veldig overfølsom og dramatisk av meg. 

Anonymkode: fc1e2...cf4

[AnonymBruker]

Du må først og fremst finne ut av om det er sånn at du faktisk ikke er like forelsket i han som du burde ha vært, eller om problemet er at du egentlig ikke helt vet hvordan forelskelse og kjærlighet skal være. 

Et hekt feks, vil alltids føles mye mer intenst ut, enn en normal kjærlighet. Men hekt er jo absolutt ikke bra, og ikke noe man skal trakte etter. Men dersom du kun har opplevd det før, så er det ikke sikkert du har helt bakkekontakt med hva kjærlighet egentlig skal være? 

Jeg hadde uansett startet med å lufte disse tankene ovenfor samboeren din, for å høre hva han tenker. Og kanskje det er best at dere avslutter, slik at han kan finne en som er oppriktig forelsket i han, og du kan finne en du er oppriktig forelsket i. 

Anonymkode: 43fd9...89d

[AnonymBruker]

Du er jo sammen med han på feil premisser! Du snakker om egenskaper og humor osv, men spørsmålet er jo om du er forelsket eller elsker han? 

Anonymkode: 465c3...22a

[Mille1992]

Jeg tenker at du må tenke over hva du ser etter i en partner. At han er snill og omtenksom er jo kjempe bra, men kanskje ikke nok alene. Har du snakket med han om hva han tenker om at dere har så forskjellig interesser, humor o.l? 

Lykke til ❤️

[Cestlavie66]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Jeg skjønner du er usikker. Men det første jeg tenker er at du må legge bort sammenligningen med han og dine ekskjærester når det gjelder følelsene dine. 

Desto yngre du er desto mer wow-følelser har du. Kroppen er kanskje i pubertet som gjør at følelsene er over alt. Eller at alt er nytt og spennende, du har ingen erfaring og derfor blir følelsene så sterke. 

Så ville jeg snakket med han. Ikke om følelsene dine, men om oppførselen hans når han får litt motgang. Ikke formuler deg som at det er avtennende, men at det er slitsomt for både han og deg når han er så negativ. Prøv å les deg litt opp på tankegang og lær det videre til han kanskje? 

Det at dere ikke har samme hobbyer gjør ingenting. Det kan faktisk være ganske kjekt etter flere år sammen og kanskje barn og hus og typisk A4-liv. Da har dere alltid noe nytt å snakke om! 

Humoren er litt værre. Hvilken humor har han og hvilken har du? Er dette noe som kan komme seg med årene? Kan dette gjenspeile litt den negative tankegangen hans? 

Menn er ikke ferdig utviklet før de er 26. Noen trenger sikkert lenger tid. Kvinner noen år før. Hva er det som du føler er typisk han når det gjelder umodenhet? 

 

 

Anonymkode: 6cb23...c14

Takk for et langt og reflekterende svar! 
 

jeg forstår innlegget kan virke litt ‘ungt og uerfarent’ på noen måter. 
Og vet det er så feil å sammenlikne følelsene man hadde for noen i tidlig 20 årene vs nå da det er så absolutt ikke sammenliknbart. 
 

jeg har prøvd å ta det opp med han endel på en veldig fin og skånsom måte, og prøver å foreslå ting som kan hjelpe eller å vri det om til noe positivt men problemet er at all motgang er dårlig motgang, og han setter seg på bakbeina ganske raskt. Med umoden mener jeg vel at det ligger mye i det å ikke kunne ha en diskusjon uten at han skriker og veiver med armer og bein og sier usaklige ting og får ‘tantrums’ mens jeg prøver å forklare at jeg bare vil ha en normal samtale om hva som plager meg foreks. Syns bare det er vanskelig å prate sammen, og det er jeg ikke vandt med. Har hatt et par samboere før og kjenner en egenskap jeg trenger er det å kunne lytte og snakke saklig sammen. 
 

men dette er på ingen måte for å sverte han jeg er med, for jeg mener han er bare god, men om vi er gode for hverandre er en helt annen sak.. 

når det kommer til humoren så har jeg kanskje litt morbid galgen humor med litt ‘kjappe kommentarer’ og føler han har litt tiss og bæsj humoren som minner meg litt om da man var mindre. Han er også veldig til å si ting som er tull men i en veldig vanlig og alvorlig tone slik at det høres ut som om han mener det(ironi og sarkasme er jeg kjent med men han har en veldig vanskelig måte å ordlegge seg på slik at det blir oppfattet som det ) hvor både jeg og veldig mange rundt oss ikke forstår hva han mener av og til. Humor trenger ikke ha allverdens og si men jeg merker det kan gjøre at vi ikke forstår når hverandre tuller og lage misforståelser og litt kommunikasjonssvikt. 

[Cestlavie66]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Bare fordi noen er overfølsom og overdramatisk betyr det ikke at vedkommende er umoden. Seriøst. Når du snakker slik høres jo DU umoden ut. 

Folk er ulike i hvordan de reagerer på ting. Jeg er ikke umoden men veldig overfølsom og dramatisk av meg. 

Anonymkode: fc1e2...cf4

Respekterer din mening om det selvom du ikke kjenner så mye til det. Mente ikke han er umoden i det store bildet men at i situasjonene vi har hvor han setter seg på bakbeinene og bare spyr ut usaklige ting og er trassig så oppfatter jeg han som det. Er vel det jeg legger i overfølsom eller umoden i dette poenget. Og det er blitt et lite problem for meg. Fullt forståelig at folk reagerer forskjellig, jeg har sikkert mine umodne sider jeg også! 

[Cestlavie66]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Du må først og fremst finne ut av om det er sånn at du faktisk ikke er like forelsket i han som du burde ha vært, eller om problemet er at du egentlig ikke helt vet hvordan forelskelse og kjærlighet skal være. 

Et hekt feks, vil alltids føles mye mer intenst ut, enn en normal kjærlighet. Men hekt er jo absolutt ikke bra, og ikke noe man skal trakte etter. Men dersom du kun har opplevd det før, så er det ikke sikkert du har helt bakkekontakt med hva kjærlighet egentlig skal være? 

Jeg hadde uansett startet med å lufte disse tankene ovenfor samboeren din, for å høre hva han tenker. Og kanskje det er best at dere avslutter, slik at han kan finne en som er oppriktig forelsket i han, og du kan finne en du er oppriktig forelsket i. 

Anonymkode: 43fd9...89d

Takk for tankene dine rundt det 🙂 

jeg har tenkt tanken selv at jeg kanskje ikke helt vet hva ‘sunn kjærlighet’ er og at det føles så feil på et vis nettopp fordi det er stabilt og det ikke er det jeg trakter etter pga tidligere erfaringer. Er vel bare vanskelig å skille mellom det og om det føles sånn her ut for meg fordi det ikke er nok eller riktig. 
 

det eneste jeg vil er at begge to skal ha det fint. Om det er sammen eller hver for seg. Har tatt 2-3 samtaler med han siste ukene men får veldig lite ut av han uten at det blir veldig krise tilstand da jeg ofte ikke kan være for direkte før han blir helt ifra seg eller utagerer. Men beste er vel bare å rive av plasteret…. 

[Cestlavie66]

Mille1992 skrev (12 timer siden):

Jeg tenker at du må tenke over hva du ser etter i en partner. At han er snill og omtenksom er jo kjempe bra, men kanskje ikke nok alene. Har du snakket med han om hva han tenker om at dere har så forskjellig interesser, humor o.l? 

Lykke til ❤️

Han sier selv han mener vi kanskje ikke passer altfor bra sammen da jeg er litt veldig direkte og ærlig og liker å si ting som de er, det har han et problem med da han mener jeg tar for mye plass generelt overalt.. og så tenker jeg vel litt motsatt om han.

interessene er ikke store problemet, men humoren går litt under kommunikasjonssvikten da det er veldig forskjellig humor hvor jeg er ganske tydelig på ironien og det sarkastiske derimot han bruker dette i alt som er mens han prater i vanlig toneleie og er litt indirekte, noe jeg blir svært fort forvirret av. Uansett så er dette ikke noe man kan gjøre noe med, man må akseptere hverandre som man er, men nå er det jo helst den magefølelsen jeg går rundt med som sier at uansett hvor fin og god han er mot meg, så bør jeg kanskje ikke slå meg til ro med det bare fordi. Er vel litt det når man har vært med veldig fæle folk før som gjør at man ikke stoler på sin egen magefølelse og er redd for å ødelegge noe som egentlig er kjempefint 😢