AnonymBruker Skrevet 1. september 2021 #1 Skrevet 1. september 2021 Hei, Det har vært ganske heftige gnister mellom min gifte kollega og min gifte utgave av meg selv. Det har ikke skjedd noe heldigvis, men vi har begge vært svært betatte av hverandre, uten at noen av oss har snakket om det direkte. Nå har det heldigvis roet seg pga korona og ikke sett hverandre på veldig lenge. Det går mot kontortid igjen og lurer på dere andre som har viklet dere inn i kollegaen, for så å komme over vedkommende pga mye avstand. Går det da greit igjen når dere begynner å være mer sammen og romansen er død og begravet eller blusser bare alt opp igjen med en gang dere kommer i kontakt med hverandre igjen? Anonymkode: 62a96...383
AnonymBruker Skrevet 1. september 2021 #2 Skrevet 1. september 2021 Finn.no er stedet å søke ny jobb. Anonymkode: 4359e...612 2
AnonymBruker Skrevet 2. september 2021 #3 Skrevet 2. september 2021 Jeg og en kollega var på et tidspunkt veldig betatt av hverandre. For meg har det gått over, men han er fremdeles besatt selv år etterpå…. Anonymkode: 67561...65b 1
Tone83 Skrevet 2. september 2021 #4 Skrevet 2. september 2021 Det blusser opp igjen mest sannsynlig. Synes det er lov å bli betatt jeg, kunsten er å ikke gjøre noe ut av det. 2
AnonymBruker Skrevet 2. september 2021 #5 Skrevet 2. september 2021 Dette var meg for fem år siden. Idag er vi lykkelige gift med hverandre. Ikke hør på alle som skriker BYTT JOBB! De angrer selv for at de nå er gamle, grå og kjedelig og ikke fulgte sine lyster istedet Anonymkode: fb3eb...dac 1
AnonymBruker Skrevet 2. september 2021 #6 Skrevet 2. september 2021 AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Dette var meg for fem år siden. Idag er vi lykkelige gift med hverandre. Ikke hør på alle som skriker BYTT JOBB! De angrer selv for at de nå er gamle, grå og kjedelig og ikke fulgte sine lyster istedet Anonymkode: fb3eb...dac Jaja, det er jo en ærlig sak om man gjør det på en ryddig måte! Ikke noe utroskap og tull, men tar tak og avslutter samlivet man er i før man begynner på noe nytt. Anonymkode: 7527b...d14 1
AnonymBruker Skrevet 2. september 2021 #7 Skrevet 2. september 2021 Hva er det med folk? Hvorfor kan ikke folk skrive norsk i overskriften? Anonymkode: 30cfe...8e5 4
AnonymBruker Skrevet 2. september 2021 #8 Skrevet 2. september 2021 Svaret er ja, det går over. Men når man jobber sammen og ser hverandre ofte, holdes pinen kunstig i live. For meg varte det i 2-3 år. Helt jævlig, men nå er rusen og følelsene helt borte:) Anonymkode: 4ba5b...0d5 1
AnonymBruker Skrevet 2. september 2021 #9 Skrevet 2. september 2021 TS her. Ser ut som at dere har forskjellige erfaringer på dette. Så da kan det gå begge veier. Skal oppdatere dere om 5 år, hvis det er oss som blir gift, i dette scenariet hehe. Anonymkode: 62a96...383
AnonymBruker Skrevet 2. september 2021 #10 Skrevet 2. september 2021 Jeg var småbetatt av en kollega for noen år siden, og fikk inntrykk av at han likte meg godt også. Ingenting ble sagt, og jeg kan ikke si sikkert om det var noe mer fra hans side enn at han likte meg som person og kollega. Vi hadde god kontakt, og snakket mye om både jobb og andre ting. Jeg følte meg komfortabel med ham på en måte jeg ellers bare har følt sammen med menn jeg har vært i forhold med. Begge var lykkelig gift på hver sin kant, men det kriblet likevel alltid litt ekstra når han smilte til meg. Så ble han overført til en annen avdeling på et annet sted, og vi så hverandre kanskje 2-3 ganger på 5-6 år, før vi havnet på samme avdeling igjen for et par år siden. I mellomtiden var jeg blitt alene mens han fremdeles var lykkelig gift. Jeg var ærlig talt livredd for hvordan jeg skulle takle å jobbe sammen med ham når jeg selv var ensom og utsultet på kontakt, men det har gått helt fint. Litt småkribling merker jeg fremdeles, men jeg merker også at jeg passer på å holde en helt annen avstand nå som jeg ikke har "alibiet" et godt ekteskap gir. Og denne lille avstanden er nok til at det er helt uproblematisk å jobbe sammen. Jeg står ikke i fare for å forelske meg, men kan faktisk nyte den lille kriblingen som i praksis ikke gjør annet enn å fortelle meg at jeg fremdeles er i stand til å føle noe. Og det er det litt godt å vite at jeg kan. Anonymkode: 073ee...03c 1
AnonymBruker Skrevet 4. september 2021 #11 Skrevet 4. september 2021 Her var vi et vi, og det var oss. Vi var superteamet. Ingen av oss har glemt det. han refererte til han og meg som vi, men det var for overveldende da og forholdet jeg har hjemme ble viktig. nå går det mot kontortid igjen og er usikker på om jeg er redd for at alt skal blusse opp igjen eller om alt er dødt? ts Anonymkode: 62a96...383
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå