Bryllupsfesten

[Gjest Gjest]

Jeg har drømt om et stort flott bryllup fra jeg var bitte lita. Vakker kjole, hele familien som gjester, blomsterdekorasjoner, nydelig middag. Drømmebryllupet!

Nå har jeg møtt den mannen jeg ønsker, og håper inderlig jeg får lov til, å tilbringe resten av livet mitt med. Vi har kun vært sammen i tre år, og jeg er akkurat blitt student, så det er årevis igjen til et eventuelt bryllup.

Men du verden som ideen om et perfekt bryllup har forandret seg. Tidligere var det bryllupsdagen som var i sentrum i fantasien min. Ikke hverdagen, ikke det å gifte meg med mannen i mitt liv. Nå blåser jeg nermest i selve bryllupet. Selvfølgelig vil jeg pynte meg det beste jeg kan den dagen, men føler ikke lenger behovet for den flotteste kjolen og den perfekte festen. For min del kan jeg gifte meg i en vanlig kjole hos byfogden - uten fest. For det er jo ekteskapet som er selve poenget med bryllupet.

Nå hisser jeg vel på meg bridezilla'er her men jeg fatter ikke poenget med å bruke kanskje 100 000 på en fest???? Når det er penger man kan investere i en trygg framtid. Hus, bil, ferie ilag, skolefond til barna. Som jeg ser det er det jo mest kvinner som er opptatt av dette med bryllupet, kjolen, festen - mennene bryr seg lite om dette, men er gledelig med på oppfylle kvinnenes drøm om det perfekte bryllup (og ære være dem for det) . Men er det ikke litt egoistisk ? Dagen handler jo stort sett om kvinnen. Kjole til 10-15 000 (kanskje mer) mens mannen må bruke den gamle dressen i skapet! Gaver stort sett til kvinnen ( for menn flest bryr seg vel ikke om porselen og selskapsbestikk) Hva får egentlig mannen igjen for dette (utenom slakkere pengbok).

Er det ikke litt feil fokus på dette? Burde ikke selve ekteskapet være i sentrum, ikke brudefesten?

Bare noen tanker =)

[lil]

Hehe, tror nok du setter det litt på spissen her..?

Folk må få bruke pengene sine som de vil, og hvor mye penger man velger å bruke avspeiler vel ingenting om hvorvidt man har ekteskapet i fokus eller ikke??

Tror nok de aller fleste har det

[*CHOUCHOU*]

Hei gjest,

Jeg ogsa synes du setter ting litt pa spissen. Selv om endel her inne bruker masse tid pa planlegging, og sikkert ogsa masse penger pa bryllupet sitt betyr vel ikke det at mannen star pa sidelinjen og ser pa, og at han egentlig önsker noe annet?

Da vi giftet oss var vi begge enig om at dette er en sapass höytidelig og stor dag i vares liv at vi ikke kunne tenke oss a feire uten de vi er glade i tilstede. Vi fant sted og meny som passet var lommebok og var BEGGE stralende fornöyde med dagen.

Og helt aerlig tror jeg vel dette gjelder de aller fleste ikke sant?

Har du fatt dette inntrykket om mannen fordi det stort sett er kvinner som diskuterer og planlegger bryllup her inne?

Jeg kan si at mannen min aldri har vaert pa noen slags diskusjons forum, det er vel ikke helt hans hobby. Men jeg skal si deg han koste seg med innkjöp (og hemmelighold) av sin nye dress,design av innvitasjoner og bordkort osv.

Og gavene? De som har spesielle önsker setter vel opp en slags liste sammen gjör de ikke det da?

Som med alt finnes det unntak og det er klart det finnes ekte bridezillas...

Uansett, lykke til med evnt. fremtidig bryllup!

[Gjest Gjesta]

Vi brukte rundt 150 000 kroner på vår store dag. Men vi er gode sparere og ønsket å prioritere det så da ble det sånn. Jeg har diger familie og vi har masse gode venner som vi ønsket slkulle være der sammen med oss. Jeg angrer ikke i det hele tatt på at vi brukte over tredve tusen kroner bare på klær til oss og barna, og at vi hadde alle gjestene til full pakke og åpen bar.

For oss ble det en mulighet til å samle alle vi er glade i, familien min er spredt over hele landet og et bryllup er noe man gjerne prioriterer å gå i, så fikk var så godt som alle sammen der.

Minnene lever evig.

Aldri i verden om vi hadde tatt opp lån for å gifte oss, da hadde vi heller ventet.

Men vi er godt voksne og har store skolebarn så for oss var timingen helt riktig.

[Lemona]

Og gavene? De som har spesielle önsker setter vel opp en slags liste sammen gjör de ikke det da?

←

Jo da, men det er vel ikke tvil om at i de fleste bryllup (neida ikke alle), er det fruens ønsker som gjør seg gjeldende på ønskelisten. I bryllupet til en venninne hadde mannen en ting på ønskelisten som han ønsket seg, og den var det selvfølgelig ingen som kjøpte...

Ellers er det vel ikke tvil om at det finnes like mange meninger om hvordan et bryllup skal være (og hva det skal koste), som det finnes bruder. Det som er fint er at alle står fritt til å velge akkurat den form som passer best for dem. Noen synes det er galskap å bruke 100 000 på en fest, mens andre synes det er skikkelig stusselig med et spleisebryllup. Lenge leve forskjellen!

[Maxine Grey]

Siterer gjest øverst:

Gaver stort sett til kvinnen ( for menn flest bryr seg vel ikke om porselen og selskapsbestikk) Hva får egentlig mannen igjen for dette (utenom slakkere pengbok).

så mannen skal spise pizza med fingrene på gangen mens kona underholder gjestene alene?

Enig i mye, men dette var ikke noe godt argument!

Endret 25. september 2005 av Maxine Grey

[Gika]

Jeg har nok motsatt utgangspunkt fra ditt. Har aldri drømt om bryllup før jeg traff kjæresten. Vi ønsker å dele resten av livet, og for oss er bryllupet en veldig symbolsk anledning som vi ønsker å markere og feire. Jeg skjønner ikke at det må være en motsetning mellom å ha fokus på livet sammen og det å feire bryllup med brask og bram.

Vi bruker mye penger på bryllup, og det kan selvsagt diskuteres om det er "riktig" pengebruk eller ikke. Uansett, vi er godt etablert og tjener bra. Vi var forberedt på å betale hele galskapen selv, men har likevel fått en del bidrag fra foreldre. Veldig heldige sånn, selvsagt, men det var ikke utslagsgivende for våre valg.

Jeg nekter veldig bestemt på at dette er "min" fest og ikke "vår". Invitasjonene er det nok bare jeg som synes er spennende, men mannen har i høy grad vært involvert i utviklingen av "konseptet". Vi har snakket oss fram til et opplegg som blir veldig personlig og veldig riktig for oss. Antall gjester, type mat, sted, program for helgen, bryllupsreise, opplegg i kirken osv osv er bestemt i fellesskap. Hva vi har igjen etter bryllupet? Det er vel likt for oss begge: litt mindre på konto, masse gode minner og ikke minst hverandre.

Til slutt: Ja, jeg er mer opptatt av servise enn min kjære. Det kommer likevel til å stå på ønskelista, sammen med kano, grill, turgryter og koffert. Og mye annet. Synes ikke det er så urimelig, vi kommer jo faktisk til å bruke det begge to.

[Gjest gjesta]

Jeg synes det er viktig med en fest også, og feire dagen.

Man må jo feire dagen skikkelig, når man blir mann og kone

Endret 25. september 2005 av dark angel

[Gjest gjesten]

Jeg har tenkt litt i samme baner som du har, trådstarter. Eneste forskjellen er at jeg aldri har drømt om et stort bryllup noen sinne. Blir man så mye mere lykkelig om man bruker 100 000 istedenfor 20 000? Om jeg finner en person som er glad i meg (og vise versa), og som ønsker å dele livet sitt med meg, da er ikke den ene dagen så viktig. Personlig har jeg mer fokus på dagene etterpå, tror det er litt viktigere Kanskje flere burde det, så ble det litt færre som skilte seg?

[Gjest Gjesta]

Jeg har tenkt litt i samme baner som du har, trådstarter. Eneste forskjellen er at jeg aldri har drømt om et stort bryllup noen sinne. Blir man så mye mere lykkelig om man bruker 100 000 istedenfor 20 000? Om jeg finner en person som er glad i meg (og vise versa), og som ønsker å dele livet sitt med meg, da er ikke den ene dagen så viktig. Personlig har jeg mer fokus på dagene etterpå, tror det er litt viktigere  Kanskje flere burde det, så ble det litt færre som skilte seg?

←

Du har ikke fatta poenget her.......

For meg var det ikke det å bruke 150 000 på vårt bryllup som var utslagsgivende da vi skulle prioritere. For oss var det viktig å bruke anledningen til å samle alle vi er glade i.

[Gjest MrsL]

Det må vel være opp til hver enkelt hvor mye penger man ønsker å bruke på ett bryllup. Alle har forskjellige preferanser og de koster ulike summer.

Jeg tror nok de aller fleste tenker på ekteskapet og ikke på bryllupet, uansett hvor mange penger de bruker på denne dagen.

[Gjest høstdamen]

Må få si at det er opp til hver enkelt hvor mye vil bruke av penger og energi på et bryllup. Det blir som alt annet her i verden, noen vil ha en dyr bil-flotte møbler,eller ikke. Hvis jeg skal snakke for meg selv vil jeg si at vi kommer til å få et bryllup til over 100 000 kr. Etter og har vært ilag i tolv år og har to barn har vi lyst å lage en skikkelig "eventyrdag" som vi alltid vil huske. På mange måter kan du si at dette er en dag hvor vi feirer våre 12 innholdrike år og alle dem som skal komme etter.

[Gjest Markblomsten]

Må si jeg blir litt provosert her ja... Min kommende mann er like ivrig på planleggingen som meg (selv om han lar meg holde på med disse forumene...). Han vil gjerne være med på diskusjoner og alle avgjørelser som skal tas.

Jeg har selv alltid ønsket meg et stort bryllup med masse gjester, og er så heldig at jeg har møtt en som ønsker det samme. Etter å ha vært sammen i 7 år blir det altså bryllup på oss, med de rammen VI ønsker og har økonomi til. samlet pris på dagen er vel ikke relevant så lenge vi føler at vi har økonomi til det. Det hører også med til saken at vi betaler alt selv og ikke setter foreldre med dårlig økonomi i ei vond knipe.

Kan jo også legge til at familiene vår og vennene våre er svært fornøyd med at vi feirer såpass stort og at de får lov til å dele denne fantastiske dagen VÅR med oss. Det er jo akkurat slik vi vil at det skal være!

[Gjest Piper]

Ekteskapet har vi i sentrum hver eneste dag, og har hatt det i sentrum siden vi ble samboere. Selv om vi ikke var gift, levde vi som et ektepar. Livet våres har ikke forandret seg, selv om vi i dag er gift. For det ekteskapet vi ønsket oss, fant vi lenge før bryllupsdagen. Det er nemlig livet vårt sammen, og det begynte ikke den dagen vi giftet oss.

Hvordan vi valgte å ha dagen vår, er bare vår sak. Og som jeg skrev, det var faktisk VÅR dag og VÅRE ønsker

[Gjest Markblomsten]

Godt å høre at det er flere som oss der ute også ja - helt enig med deg Piper!!

[Gjest Gamle Alex]

Jeg skal selv gifte meg om en mnd. Vi skal ha mange gjester men gjør alt det jeg kan for og holde utgiftene nede.

Laget inviasjoner, bordkort selv

selskapskjole istedet for brudekjole ( kr 2500)

Har kjøpt inn vin i sverige ( danmark)

bedt fam om og bake

ordner borddekorasjoner selv

Har lest en del her inne og må si at de brudene som bruker mellom 10.000 og 20.000 på KUN kjolen er i mine øyne galskap. Når i hulseste har du tenkt og ha den på igjen ( og selge den er naturligvis en mulighet, men ikke til den prisen)

MEN har man råd til det , ja da prioritere man selv.

Men det er mange som ikke har det . Som forventer at familien skal betale for hele kalaset eller som tar opp lån. Og pritortere en stor fest da som koster det vide ut av øynene her da kun og vise dårlig dømmekraft.

[IdaC]

Da vi bestemte oss for å gifte oss, var vi aldri i tvil om at vi ønsket stort bryllup med alle venner og familie til stede. Dette var vi enige om begge to, og mannen min var med på alt under planleggingen untatt kjolen min.

Vi hadde også noen tøffe tider under planleggingen, men i dag ser vi at disse har gjort at vi bare står enda sterkere sammen i dag.

Når det gjelder klærene, ja jeg har brukt 14000 på min kjole og 20000 til på alt annet av tilbehør, bukett, sminke, hår, men så har mannen min også vært og valgt seg ut den dressen han ønsker, en dress som kostet 9500 (skjorte, sko, slips, kommer i tillegg). Så jeg blir provosert av at du sier at mannen ikke er i fokus i det hele tatt, og at han ender opp med en gammel dress fra skapet.

Når det gjelder gavene, så lagde jeg ønskeliste for kjøkkenting for de øvrige gjestene, for av familie ønsket vi oss penger, og for disse pengene koset mannen min og jeg oss på bryllupsreise sammen, mannen min kjøpte en del ting som han ønsket seg, men som vi ikke kunne sette på en ønskeliste (eks bærbær pc).

Så VI, ikke jeg, hadde det beste bryllupet vi kunne tenke oss, det er så mange minner knyttet, bildene og bryluppsvideoen blir hyppig tatt fram, og selv om det hele kostet ca 150000 så var det verdt hver eneste øre, og nei, vi fikk verken hjelp av familie eller tok opp lån. Et års intensiv jobbing og sparing var det som skulle til!

[Gjest Piper]

Jeg skal selv gifte meg om en mnd. Vi skal ha mange gjester men gjør alt det jeg kan for og holde utgiftene nede.

Laget inviasjoner, bordkort selv

selskapskjole istedet for brudekjole ( kr 2500)

Har kjøpt inn vin i sverige  ( danmark)

bedt fam om og bake

ordner borddekorasjoner selv

Har lest en del her inne og må si at de brudene som bruker mellom 10.000 og 20.000 på KUN kjolen er i mine øyne galskap. Når i hulseste har du tenkt og ha den på igjen ( og selge den er naturligvis en mulighet, men ikke til den prisen)

MEN har man råd til det , ja da prioritere man selv.

Men det er mange som ikke har det . Som forventer at familien skal betale for hele kalaset eller som tar opp lån. Og pritortere en stor fest da som koster det vide ut av øynene her da kun og vise dårlig dømmekraft.

←

Du gjør det på din måte, så hvorfor skal ikke andre få gjøre det på sin måte uten å bli sett ned på? Sikkert mange som ikke orker å lage alt selv, men som gledelig betaler for å slippe å fikse tingene selv. Men er det verre? Eller er din måte den rette? Om noen velger å ta opp et lån, og anser det som den beste invisteringen, så hvorfor ikke.

Jeg kan ikke forstå hvorfor noen kan kritisere andre, for andre sine valg. Vi er da virkelig ulike alle man, og prioriterer ulikt hele veien. Men folk må da få gjøre som de vil, for det er da virkelig ikke deres penger de bruker.

En venninne av meg brukte 25 000 kroner på kjolen sin, men det var hennes valg. Jeg ville ikke gjort det, men det igjen er meg. Men å kritisere andre fordi de tar andre valg enn en selv, er og blir for dumt.

Ville jo vært like dumt av meg å kritisere deg, for at du velger å bruke en selskapskjole. For det ville ikke jeg valgt på en slik dag, men jeg ville heller ikke kritisert deg for ditt valg.

Endret 26. september 2005 av Piper

[Gjest Gamle Alex]

Som jeg skrev - har man råd til det, ja da prioriterer man selv synes jeg, men tar man opp et lån og setter seg selv i gjeld for 1 dag - så står jeg for at det er utrolig dårlig dømmekraft i mine øyne.

Sier ikke at min måte er riktig men den er fornuftig når man også har en familie som skal ha skal ha smør på brødet etter bryllupet

[Gjest gjest1]

Det er aldri noen som har løftet blikket litt og tenkt på hva så mye penger kunne utrettet hvis de hadde vært brukt annerledes?

Og da tenker jeg ikke nødvendigvis på ting til dere selv