Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Hei! 

Dette er jo flaut! Jeg er en 37 år gammel kvinne som har 2 barn på 4 og 7 år. Jeg er skilt og har vært i en ny forhold de siste 2 årene. Han har også 2 barn fra før og vi har begge barna 50/50 med den andre forelder. 

Vi har da altså verdens beste forhold. Vi er super forelsket og har det veldig fint sammen. Vi har det beste av begge verdener da vi har barna og full fokus på dem annenhver uke, men vi har også tid til oss, til å pleie forholdet og til å gjøre hva vi vil de ukene vi har barnefri. 

Vi er begge oppegående mennesker med bra jobber og god økonomi og vi har et flott liv. Vi bor ikke sammen da ingen av oss vil flytte barna. Vi bor i forskjellige kommuner og begge to har avtale med den andre forelder. Men vi «bor sammen» på barnefri ukene.
 

Men så ble jeg gravid. Jeg er ca 5-6 uker på vei og total forvirret. Vi hadde egentlig bestemt at vi var ferdig med barn, begge to, så dette kom som et sjokk. Første tanke var å ta det bort, men etter noen dager med tenking og diskutering blir jeg mer og mer forvirret.

Først og fremst handler det om at jeg hatet å gå gravid. Jeg har aldri vært så dårlig i hele mitt liv som jeg var i begge svangerskapene. Ellers er det alle de store endringene som kommer med et nytt barn. Kjæresten ønsker egentlig å ha den, og da er tanken at vi flytter sammen. Men det er mest sannsynligvis jeg som må flytte til hans kommune. Mine barn må da bytte skole og barnehage og blir tatt bort fra deres nettverk. Jeg føler at det blir for mye for barna, og de har allerede gått gjennom en skilsmisse, noe som har vært veldig vondt for dem.

Annet enn det er det at jeg liker frigheten av å ha en barnefri uke. Vi fester og koser oss og har det veldig gøy. Jeg vet at dette er egoistisk, men er ikke det lov å være litt egoistisk innimellom?

Med alt det sagt så vet jeg at vi hadde klart oss veldig fint med et barn til. Kjæresten min er verdens beste pappa, til både sine og mine barn. Han er omsorgsfull, omtenksom og veldig engasjert (helt motsatt av eksen). Vi er en god team og vi samarbeider utrolig bra. Vi hadde gitt dette barnet et trygt og kjærlig hjem og det hadde nok vært veldig stas! Men Jeg vil ikke!!! 
 

Jeg vil ikke begynne på nytt. Jeg vil ikke gå gravid, vil ikke føde, vil ikke amme og vil ikke være oppe midt på natta! Mine barn er desidert det beste som har skjedd i hele mitt liv. De er det viktigste og mest dyrebar som finnes. Jeg husker den dagen jeg møt dem for førte gang og får tårer i øyna, fordi jeg husker hvor lykkelig jeg var og hvor stor den kjærligheten er. Men allikevel har jeg ikke lyst til å gjøre det igjen. Er jeg verdens verste menneske?

Samtidig er jeg redd for å angre å ta det bort. Kanskje det ødelegger forholdet? Han blir hjerteknust! Kanskje det vil følge meg for resten av livet? Blir det et tomt rom i hjertet forevig? 

Jeg er så innmari fortvilet. Noen som har noe råd?

Jeg har time til abort neste mandag. Har nå 5 dager til å bestemme meg…

Anonymkode: fb033...ba7

  • Liker 1
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Ikke gjør det. 
 

Jeg var i et nytt forhold der det ikke passet å få barn sammen, og valgte abort. Hadde to barn fra før.  Skulle ønske noen hadde sagt det samme til meg da: «ikke gjør det». Jeg har angret veldig i ettertid. 
 

Dette er nå to år siden og det er fremdeles en stor sorg. Det vil det nok alltid være. 
Jeg var ikke forberedt på at dette var noe jeg skulle bære med seg resten av livet. 
 

Det virker som om det meste ligger til rette for at dere. Endring er alltid skummelt, men det går seg til! 

Klem fra meg.
 

 

Anonymkode: 52953...9ec

  • Liker 1
  • Hjerte 1
Skrevet

Jeg er 37 har to barn fra før på 12 og 9. Uplanlagt gravid med nr. 3. Jeg hadde ikke vært menneske om jeg hadde tatt det bort. Nå gleder jeg meg til å treffe den lille om 5 uker❤️

  • Hjerte 1
Skrevet

Høres ikke ut som du har så lyst på dette barnet for å være ærlig. Det er større sannsynlighet for at et barn ryker et forhold enn at å ikke få barnet gjør det. Snakk med han og hør hva han vil. Jeg hadde nok tatt abort og heller fokusert på forholdet og barna mine. 

Anonymkode: 5cf8c...a42

  • Liker 2
  • 2 år senere...
AnonymBruker
Skrevet

Hvordan gikk d ts? 

Anonymkode: 89a15...e68

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...