Skilsmisse og småbarn - kan det gå bra?

[AnonymBruker]

Jeg er så redd for å ødelegge livet til barna våre. Men jeg er dypt ulykkelig i et forhold som ikke fungerer i det hele tatt, og vurderer sterkt å gå. Mannen er egentlig enig i at vi ikke har det bra, men sier han tåler å ha det slik en stund. Jeg føler vi da bare utsetter alt det vonde, og er redd det ender i bitterhet og et surt brudd. I stedet for å rive av plasteret nå mens tonen fortsatt er god og jobbe sammen mot et godt samarbeid og en stabil prosess for oss alle. Barna er i barnehagealder. Noen råd eller erfaringer? Vi har prøvd både fvk og vanlig parterapi hos psykolog over lengre tid, uten bedring.

Anonymkode: e63a5...5d3

[AnonymBruker]

Dere burde gå fra hverandre. Barna merker at dere ikke har det bra, og de får det bedre med lykkelige foreldre. 
selvfølgelig blir det en overgang, men vil gå seg til. 
Hvis dere fortsetter sammen vil det kanskje på lang sikt bli dårlig stemning dere imellom, du blir sint og deprimert og en av dere kan ende opp som utro. 
 

jeg gikk ut av ett forhold som deg, og har aldri angrer. Dette er selvfølgelig hvis man vet helt sikkert at det ikke kan reddes og man har prøvd alt. Noen gnager må man innse at det bare ikke er riktig

 

lykke til!

Anonymkode: 011c8...4bb

[AnonymBruker]

Er i samme situasjon selv, ett barn i barnehage og har termin om noen uker. Vi har ett forferdelig forhold, og jeg vet det rette er å gå, men vi har bestemt oss for å vente til fødsel og ting har roet seg. 

Vet hvor vanskelig det er! Men har selv vokst opp med foreldre som burde skilt seg mange, mange år tidligere enn de gjorde. Vi fikk en mye bedre familie etterpå.

Anonymkode: 58c61...ad3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Dere burde gå fra hverandre. Barna merker at dere ikke har det bra, og de får det bedre med lykkelige foreldre. 
selvfølgelig blir det en overgang, men vil gå seg til. 
Hvis dere fortsetter sammen vil det kanskje på lang sikt bli dårlig stemning dere imellom, du blir sint og deprimert og en av dere kan ende opp som utro. 
 

jeg gikk ut av ett forhold som deg, og har aldri angrer. Dette er selvfølgelig hvis man vet helt sikkert at det ikke kan reddes og man har prøvd alt. Noen gnager må man innse at det bare ikke er riktig

 

lykke til!

Anonymkode: 011c8...4bb

Jeg synes ikke det er greit å verken spørre noen om råd eller gi råd på et forum hvor ingen kjenner hverandre. 
Og nei, det er ikke alltid best for barna at mo0r og far skiller seg selv om forholdet dem i mellom ikke er optimalt.
Og den frasen hvor det hevdes at barna merker at mor og far ikke har det bra er oppbrukt, eller burde ha vært det.
Og tett på kommer, det er mye bedre for barna med en lykkelig skilt mor og far, enn en ulykkelig mor og far.

Ja da har man allerede bestemt seg for å være ulykkelig og at barna og du er en og samme. Ulykkelig mor/far, ulykkelig barn. Lykkelig mor/far, lykkelig barn.
Det skal være temmelig ille før det er bedre for barna med skilte foreldre. 

Ts, kan hende er det riktig å skille der, det kan ikke jeg vite. Men du må tenke over en del ting. Barna dine får to hjem. Antagelig 50/50 som er mest rettferdig. Men det betyr at barna må bo på to steder. Hadde du orket det?

Far får antagelig ny dame om ikke lenge, ny dame med nye barn. Barna dine og du skal forholde dere til en helt ny familie og konfliktene det vil medføre. Hvor mange lykkelige historier har du lest her inne?

Du vil også få ny mann, antagelig med barn. Du blir stemor og skal forholde deg til både hans og egne barn, og hans ex opp i alt sammen. 

Greier du å slippe barna dine 50% av tiden? Greier du å overlate barna dine til far og en ny kvinne som skal oppdra barna dine? Osv, osv.... Mye å tenke over.  Jeg tror ikke mange tenker tanken ut når det kommer til konsekvensene for barna og seg selv. 
Hva  veier tyngst, dine følelser, barnas? 

Anonymkode: 657b2...7c1

[nomore82]

Vi separerte oss mens ungen vår fortsatt var i barnehagealder, og mens vi fortsatt var venner og klarte å samarbeide. Vi har etter det klart å samarbeide ganske bra med å fokusere på at det er ungen som er pri 1, og det er ungen som har rett på samvær med oss - ikke motsatt.

Et par tips jeg mener er viktig som mange glemmer:
- Barnas behov og rutine/stabilitet kommer først, egoene til de voksne i andre rekke.
- Det er barna som har samværsrett med foreldre, ikke motsatt.
- Snakk med barna underveis. Ting endrer seg. I en periode kan bytte annahver uke være greit, mens i andre perioder kan to uker hvert sted passe bedre, eller kortere. Husk 1 og 2!
- Avklar faste høytider tidlig, og bytt annahver år - men la andre høytider være litt mindre skrevet i stein med mindre det er nødvendig pga flybilletter, reservasjoner og jobb. Det er kjipt for en 8 åring å høre at hen ikke kan være med tante og mamma på hyttetur i påsken fordi det er pappa sin tur (husk punkt 1 og 2!). La det gå og se på totalen på hva som er best for ungen - ikke egoet til de voksne.
- Det er lov å være uenig, men ikke ta det fremfor barna - ever. Ta det på telefon når barna ikke hører på, eller ansikt til ansikt når barna er et annet sted.
- Snakk ALDRI negativt om den andre foreldren eller andre omsorgspersoner. Aldri! Svelg en kamel eller to heller.
- Anerkjenn at barnet og har et annet hjem med andre aktiviteter, mennesker og hendelser. Snakk positivt om de andre i familien, inkludert tanter, onkler, søskenbarn, besteforeldre osv, og ikke glem ny kjæreste - de er viktige de og!
- Tingene og klærne er ungens ting og klær - ikke den foreldren som har kjøpt de! Mange konflikter kunne vært unngått om man tar utgangspunkt i dette.
- Snakk med og hør på barnet i forhold til overlevering og byttedag. Kanskje en fritidsaktivitet gjør at tirsdager er beste byttedag? Eller kanskje skolen gjør at fredag er best?
- Husk nr 1 og 2.

Nå er jeg ingen barnepedagog eller samlivsekspert, men klarer man å følge disse tipsene i det hele og store så mener jeg at det er bedre med to lykkelige skilte foreldre enn to foreldre som bor sammen og ikke har det bra. Men jeg er ingen samlivsekspert eller barnepedagog. Dog har jeg sett både familie og venner som svikter på nesten samtlige punkt og der er ofte konfliktnivåene veldig høye.

Det har fungert hos oss og nå er ungen en ung voksen som flyter litt mellom begge bosteder etter eget ønske og behov, og vi foreldre er mest av alt overlykkelige over at hen selv har uttrykt at oppveksten har vært trygg, god og forutsigbar. Og da er vi fornøyd.

[AnonymBruker]

nomore82 skrev (4 minutter siden):

Vi separerte oss mens ungen vår fortsatt var i barnehagealder, og mens vi fortsatt var venner og klarte å samarbeide. Vi har etter det klart å samarbeide ganske bra med å fokusere på at det er ungen som er pri 1, og det er ungen som har rett på samvær med oss - ikke motsatt.

Et par tips jeg mener er viktig som mange glemmer:
- Barnas behov og rutine/stabilitet kommer først, egoene til de voksne i andre rekke.
- Det er barna som har samværsrett med foreldre, ikke motsatt.
- Snakk med barna underveis. Ting endrer seg. I en periode kan bytte annahver uke være greit, mens i andre perioder kan to uker hvert sted passe bedre, eller kortere. Husk 1 og 2!
- Avklar faste høytider tidlig, og bytt annahver år - men la andre høytider være litt mindre skrevet i stein med mindre det er nødvendig pga flybilletter, reservasjoner og jobb. Det er kjipt for en 8 åring å høre at hen ikke kan være med tante og mamma på hyttetur i påsken fordi det er pappa sin tur (husk punkt 1 og 2!). La det gå og se på totalen på hva som er best for ungen - ikke egoet til de voksne.
- Det er lov å være uenig, men ikke ta det fremfor barna - ever. Ta det på telefon når barna ikke hører på, eller ansikt til ansikt når barna er et annet sted.
- Snakk ALDRI negativt om den andre foreldren eller andre omsorgspersoner. Aldri! Svelg en kamel eller to heller.
- Anerkjenn at barnet og har et annet hjem med andre aktiviteter, mennesker og hendelser. Snakk positivt om de andre i familien, inkludert tanter, onkler, søskenbarn, besteforeldre osv, og ikke glem ny kjæreste - de er viktige de og!
- Tingene og klærne er ungens ting og klær - ikke den foreldren som har kjøpt de! Mange konflikter kunne vært unngått om man tar utgangspunkt i dette.
- Snakk med og hør på barnet i forhold til overlevering og byttedag. Kanskje en fritidsaktivitet gjør at tirsdager er beste byttedag? Eller kanskje skolen gjør at fredag er best?
- Husk nr 1 og 2.

Nå er jeg ingen barnepedagog eller samlivsekspert, men klarer man å følge disse tipsene i det hele og store så mener jeg at det er bedre med to lykkelige skilte foreldre enn to foreldre som bor sammen og ikke har det bra. Men jeg er ingen samlivsekspert eller barnepedagog. Dog har jeg sett både familie og venner som svikter på nesten samtlige punkt og der er ofte konfliktnivåene veldig høye.

Det har fungert hos oss og nå er ungen en ung voksen som flyter litt mellom begge bosteder etter eget ønske og behov, og vi foreldre er mest av alt overlykkelige over at hen selv har uttrykt at oppveksten har vært trygg, god og forutsigbar. Og da er vi fornøyd.

Amen! Skulle ønske folk tenkte sånn, og ikke la bitterheten og hatet styre livet etter brudd! Mange barn som har blitt våpen for foreldrene sine…

Anonymkode: 70bfe...37e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Jeg synes ikke det er greit å verken spørre noen om råd eller gi råd på et forum hvor ingen kjenner hverandre. 
Og nei, det er ikke alltid best for barna at mo0r og far skiller seg selv om forholdet dem i mellom ikke er optimalt.
Og den frasen hvor det hevdes at barna merker at mor og far ikke har det bra er oppbrukt, eller burde ha vært det.
Og tett på kommer, det er mye bedre for barna med en lykkelig skilt mor og far, enn en ulykkelig mor og far.

Ja da har man allerede bestemt seg for å være ulykkelig og at barna og du er en og samme. Ulykkelig mor/far, ulykkelig barn. Lykkelig mor/far, lykkelig barn.
Det skal være temmelig ille før det er bedre for barna med skilte foreldre. 

Ts, kan hende er det riktig å skille der, det kan ikke jeg vite. Men du må tenke over en del ting. Barna dine får to hjem. Antagelig 50/50 som er mest rettferdig. Men det betyr at barna må bo på to steder. Hadde du orket det?

Far får antagelig ny dame om ikke lenge, ny dame med nye barn. Barna dine og du skal forholde dere til en helt ny familie og konfliktene det vil medføre. Hvor mange lykkelige historier har du lest her inne?

Du vil også få ny mann, antagelig med barn. Du blir stemor og skal forholde deg til både hans og egne barn, og hans ex opp i alt sammen. 

Greier du å slippe barna dine 50% av tiden? Greier du å overlate barna dine til far og en ny kvinne som skal oppdra barna dine? Osv, osv.... Mye å tenke over.  Jeg tror ikke mange tenker tanken ut når det kommer til konsekvensene for barna og seg selv. 
Hva  veier tyngst, dine følelser, barnas? 

Anonymkode: 657b2...7c1

Jeg er nå av den formening at ikke bare barna skal ha det bra, men også de voksne. Men et godt samarbeid er såklart en forutsetning. 

Anonymkode: 18b9a...411

[AnonymBruker]

nomore82 skrev (23 minutter siden):

Vi separerte oss mens ungen vår fortsatt var i barnehagealder, og mens vi fortsatt var venner og klarte å samarbeide. Vi har etter det klart å samarbeide ganske bra med å fokusere på at det er ungen som er pri 1, og det er ungen som har rett på samvær med oss - ikke motsatt.

Et par tips jeg mener er viktig som mange glemmer:
- Barnas behov og rutine/stabilitet kommer først, egoene til de voksne i andre rekke.
- Det er barna som har samværsrett med foreldre, ikke motsatt.
- Snakk med barna underveis. Ting endrer seg. I en periode kan bytte annahver uke være greit, mens i andre perioder kan to uker hvert sted passe bedre, eller kortere. Husk 1 og 2!
- Avklar faste høytider tidlig, og bytt annahver år - men la andre høytider være litt mindre skrevet i stein med mindre det er nødvendig pga flybilletter, reservasjoner og jobb. Det er kjipt for en 8 åring å høre at hen ikke kan være med tante og mamma på hyttetur i påsken fordi det er pappa sin tur (husk punkt 1 og 2!). La det gå og se på totalen på hva som er best for ungen - ikke egoet til de voksne.
- Det er lov å være uenig, men ikke ta det fremfor barna - ever. Ta det på telefon når barna ikke hører på, eller ansikt til ansikt når barna er et annet sted.
- Snakk ALDRI negativt om den andre foreldren eller andre omsorgspersoner. Aldri! Svelg en kamel eller to heller.
- Anerkjenn at barnet og har et annet hjem med andre aktiviteter, mennesker og hendelser. Snakk positivt om de andre i familien, inkludert tanter, onkler, søskenbarn, besteforeldre osv, og ikke glem ny kjæreste - de er viktige de og!
- Tingene og klærne er ungens ting og klær - ikke den foreldren som har kjøpt de! Mange konflikter kunne vært unngått om man tar utgangspunkt i dette.
- Snakk med og hør på barnet i forhold til overlevering og byttedag. Kanskje en fritidsaktivitet gjør at tirsdager er beste byttedag? Eller kanskje skolen gjør at fredag er best?
- Husk nr 1 og 2.

Nå er jeg ingen barnepedagog eller samlivsekspert, men klarer man å følge disse tipsene i det hele og store så mener jeg at det er bedre med to lykkelige skilte foreldre enn to foreldre som bor sammen og ikke har det bra. Men jeg er ingen samlivsekspert eller barnepedagog. Dog har jeg sett både familie og venner som svikter på nesten samtlige punkt og der er ofte konfliktnivåene veldig høye.

Det har fungert hos oss og nå er ungen en ung voksen som flyter litt mellom begge bosteder etter eget ønske og behov, og vi foreldre er mest av alt overlykkelige over at hen selv har uttrykt at oppveksten har vært trygg, god og forutsigbar. Og da er vi fornøyd.

Meget bra skrevet! Men som du nevner; det krever at begge parter ser det sånn. Hvis en part avviker punkt 1 og 2 så er løpet i praksis kjørt.

Anonymkode: 80205...602

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg er nå av den formening at ikke bare barna skal ha det bra, men også de voksne. Men et godt samarbeid er såklart en forutsetning. 

Anonymkode: 18b9a...411

Jeg er helt enig. De voksne må også ha det bra. Livet er for kort til at man skal leve i ett dårlig forhold man vet ikke vil overleve. 
 

 

Anonymkode: 011c8...4bb

[nomore82]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Meget bra skrevet! Men som du nevner; det krever at begge parter ser det sånn. Hvis en part avviker punkt 1 og 2 så er løpet i praksis kjørt.

Anonymkode: 80205...602

Absolutt. Og det er og viktig å understreke et poeng at man skal ikke gå fra hverandre mens man er lykkelig sammen av frykt for å gå fra hverandre når konflikten er kommet - man bør og skal gi forholdet en tjangse, gjerne med ekstern hjelp.

[atropos]

Foreldrene mine skilte seg da jeg var 1,5 år. Og det ikke helt fint. Foreldrene mine har hatt en god tone hele vegen og jeg kan nå i voksen alder be både mine foreldre og deres nye partnere til mine barns bursdag etc. Alle oppfører seg voksent og fint. 
Jeg tror at hvis dere klarer å følge den sjekklista over her, kommer det til å gå veldig bra. Hvis det er giftig nå, er det bedre at dere separer og får litt avstand fra alt. Barna merker jo også hvordan dere har det.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg er så redd for å ødelegge livet til barna våre. Men jeg er dypt ulykkelig i et forhold som ikke fungerer i det hele tatt, og vurderer sterkt å gå. Mannen er egentlig enig i at vi ikke har det bra, men sier han tåler å ha det slik en stund. Jeg føler vi da bare utsetter alt det vonde, og er redd det ender i bitterhet og et surt brudd. I stedet for å rive av plasteret nå mens tonen fortsatt er god og jobbe sammen mot et godt samarbeid og en stabil prosess for oss alle. Barna er i barnehagealder. Noen råd eller erfaringer? Vi har prøvd både fvk og vanlig parterapi hos psykolog over lengre tid, uten bedring.

Anonymkode: e63a5...5d3

Jeg var mye hos ei venninne med to små barn der foreldrene helt åpenbart ikke hadde det bra sammen. Hun mente at barna absolutt ikke merket noe til det, men det var ISKALD stemning der når begge foreldrene var tilstede. 

Anonymkode: 56a4c...0b2

[AnonymBruker]

Synes folk burde holde sammen. Altfor mange skiller seg og gir fort opp, trist. 

Anonymkode: 21543...52d

[twig]

Gå mens dere fortsatt kan holde en god tone ovenfor hverandre, ihvertfall om dere har prøvd det dere kan for å redde forholdet.

Mine er sju og fem, og vi gikk fra hverandre i vinter. Barna har tatt det hele veldig fint, mye fordi omstendighetene rundt det ikke var dramatiske tenker jeg. De var informerte om prosessen og fikk delta i det de kunne delta i. Barna kommer først, og skal man kunne sette de først må man også kunne samarbeide med hverandre. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg synes ikke det er greit å verken spørre noen om råd eller gi råd på et forum hvor ingen kjenner hverandre. 
Og nei, det er ikke alltid best for barna at mo0r og far skiller seg selv om forholdet dem i mellom ikke er optimalt.
Og den frasen hvor det hevdes at barna merker at mor og far ikke har det bra er oppbrukt, eller burde ha vært det.
Og tett på kommer, det er mye bedre for barna med en lykkelig skilt mor og far, enn en ulykkelig mor og far.

Ja da har man allerede bestemt seg for å være ulykkelig og at barna og du er en og samme. Ulykkelig mor/far, ulykkelig barn. Lykkelig mor/far, lykkelig barn.
Det skal være temmelig ille før det er bedre for barna med skilte foreldre. 

Ts, kan hende er det riktig å skille der, det kan ikke jeg vite. Men du må tenke over en del ting. Barna dine får to hjem. Antagelig 50/50 som er mest rettferdig. Men det betyr at barna må bo på to steder. Hadde du orket det?

Far får antagelig ny dame om ikke lenge, ny dame med nye barn. Barna dine og du skal forholde dere til en helt ny familie og konfliktene det vil medføre. Hvor mange lykkelige historier har du lest her inne?

Du vil også få ny mann, antagelig med barn. Du blir stemor og skal forholde deg til både hans og egne barn, og hans ex opp i alt sammen. 

Greier du å slippe barna dine 50% av tiden? Greier du å overlate barna dine til far og en ny kvinne som skal oppdra barna dine? Osv, osv.... Mye å tenke over.  Jeg tror ikke mange tenker tanken ut når det kommer til konsekvensene for barna og seg selv. 
Hva  veier tyngst, dine følelser, barnas? 

Anonymkode: 657b2...7c1

Dette. Det er ingen naturlov at både foreldre og barn får det bedre ved brudd. Noen ganger er det kanskje den beste løsningen, andre ganger blir alt bare tyngre for alle. Og da er det for sent.

Hva har du gjort i dag for å være en bedre kone for din mann? Har du lagt merke til noe han har gjort for deg?

Anonymkode: ae018...3f9

[AnonymBruker]

Mine foreldre har holdt sammen mye pga oss barna og kjernefamilien. Jeg merket aldri noe til at de egentlig ikke passet helt sammen. Jeg hadde en lykkelig barndom. Tror ikke den ville blitt like lykkelig om mine foreldre hadde skilt seg, så i mitt tilfelle ville definitivt ikke en skilsmisse vært til barnets beste (flytting, to hjem, kanskje stessøsken, steforeldre, lojalitetskonflikter osv). Muligens ville en skilsmisse på noen områder vært bedre for mine foreldre, men definitivt ikke for meg. 

Min mor har ikke angret på dette valget selv ikke i voksen alder. Det viktigste for henne var å gi oss barna en god og stabil oppvekst. Og det fikk vi i rikt monn.

For enkelte, feks der det er høyt konfliktnivået eller rus/mishandling inne i bildet så er skillsmisse selvsagt det riktige. Men for noen kan det være riktig å holde sammen for barnas skyld. 

En brannfakkel til slutt. Jeg jobber som lærer, og jeg opplever daglig mange barn som sliter grunnet foreldrenes skilsmisse og alt rundt som dette ofte medfører. Enkelte samlivsbrudd går veldig fint, men etter mange års nær kjennskap til dette, er slike tilfeller dessverre i mindretall. 

 

Anonymkode: f2ef1...728

[AnonymBruker]

Vi har hatt en så «bra» skilsmisse som er muleg. Barna bur i huset og vi byttar på å bu der. Vi byrja med å ha to felles overnattingar slik at det ikkje skulle gå så lenge mellom kvar gong ein såg den andre forelderen (minste var litt over året då vi gjekk frå kvarandre) og har framleis ein dag der vi begge er der på ettermiddagstid. Likevel har det vore utfordrande for barna, spesielt eldste som forstod meir frå start og minste som var veldig knytt til mor (og er det framleis). Ut frå mi erfaring er skilsmisse ikkje til barnas beste. Men lista som var gitt over her er viktig og god for å gjere det beste ut av en dårleg situasjon. 

Anonymkode: 062ab...89f

[AnonymBruker]

Det går sjelden bra ned barn i en skilsmisse, desverre.

Anonymkode: 7b6b7...5cb