Du som ikke hadde spesielt strenge foreldre

[AnonymBruker]

Er du glad for det eller synes du det er dumt?

Mine foreldre har aldri vært spesielt strenge. Fikk stort sett gjøre som jeg ville. Var så klart ikke lov å være slem og ødelegge osv. Jeg og broren min kunne sitte oppe så lenge vi ville i helger å ferier, men måtte så klart huske å slå av tv, lys osv. Dette var når vi var ungdommer.  Kom oss alltid opp tidsnok når uka begynte. Om jeg og broren min kjøpte oss godteri i ukedagene sa de ingenting på. Kunne være borte hos venner så lenge vi ville bare vi ga beskjed først. Mye annet også. Kanskje de ikke var strenge nok, ikke vet jeg. Men har hvertfall blitt en person med et avslappet forhold til det meste. Men ble da folk av meg og broren min også. Du som har hatt det sånn, er du glad for det sånn som meg, eller skulle du ønske de var strengere?

Anonymkode: 99f9a...442

[Gjest Albbas]

Syns det er helt fint at de ikke var så strenge. De var mer strenge med søstera mi, men så var hun mer rebelsk av seg (hun flyttet hjemmefra da jeg var liten, så ble aldri en åpenbar forskjellsbehandling). 

Jeg er også ganske avslappet, ser ikke noe poeng i å være streng "bare fordi". Jeg ble en oppegående og selvstendig voksen, så å være så veldig streng ser jeg ikke behovet for. Man må se an barnet! 

[AnonymBruker]

Jeg vokste opp med liberale og avslappede foreldre. Det førte til at jeg er avslappet som voksen, tar ikke ting så tungt, håndterer motstand og kriser godt og lar meg ikke vippe av pinnen så lett.

På den andre siden har mangel på krav og forventninger ført til at jeg sjeldent fullfører vanskelige oppgaver, jeg hopper fra den ene til den andre aktiviteten, har ikke styr på økonomien og føler jeg henger bak mine jevnaldrende mtp. utdanning, karriere og lønn.

Overnevnte bedret seg da jeg ble voksen og fikk barn, men jeg må nå bruke voksenlivet på å gjennomføre det mine venner gjorde i begynnelsen av 20 årene. 

Som mor har jeg valgt en annen taktikk. Jeg har tydelige krav og forventninger, jeg er streng, gir de ansvar og oppgaver, krever at de gjør sitt beste på skolen, har tydelige rutiner som jeg sjeldent viker fra. Barna styrer i liten grad egen hverdag. I helgene og ferier er det mye mer fritt fram. 

Anonymkode: 9f554...53a

[AnonymBruker]

Kan ikke huske at mine var så strenge. Men så var jeg ganske pliktoppfyllende, stille og rolig. Så det var vel ikke noe behov for det. Jeg fant sjeldent på sprell, og tok beskjeder når de ble gitt. Jeg gjorde lekser, jeg hjalp de med middagen, jeg rydda opp etter meg. Jeg var høflig og grei. Jeg hadde mye frihet til å gjøre som jeg ville, men det var kanskje fordi jeg var fornuftig og aldri havna i trøbbel. Jeg var til å stole på. 

Eneste jeg tror har "skada" meg litt, er at jeg er blitt konfliktsky. Jeg blir usikker i situasjoner der folk må være strenge, eller de er sinte på meg. Jeg har jo så sjeldent opplevd det.

Foreldrene mine var strengere med søstra mi. Hun har alltid vært skikkelig sta! Men hun er tøffere enn meg og tåler litt motstand. Mulig jeg observerte og lærte av det, og dermed lærte at å oppføre seg pent = ikke noe kjeft og strenge regler.

Anonymkode: 38905...a39

[AnonymBruker]

Mine foreldre var også avslappet på oppdragelse, og jeg følte at alle andre hadde strenge foreldre i forhold til meg. Vi fikk stort sett gjøre som vi ville, men samtidig var verken jeg eller søstra mi så veldig rebelske. Avslappa foreldre og avslappa barn.

Jeg syntes det er fint, men jeg ser jo at noen av di som hadde strengere foreldre har litt bedre økonomisk sans og bedre matvaner/treningsvaner enn meg fordi de har hatt strenge rutiner fra de var små, men vi har bare gjort som vi ville og fikk ukelønn uansett hvor late vi var. 

Anonymkode: 456a3...989

[AnonymBruker]

Jeg skulle ønske jeg hadde mindre frihet og høyere krav. Har spurt hvorfor de ikke prøvde å ha mere kontroll på meg og de sa at det enten var å la meg holde på, eller ringe barnevernet. Og det ville de ikke fordi det hadde foreldrene til venninnen min gjort og hun hadde blitt sendt i fosterhjem 10 timer unna og ble hard narkoman der. Så foreldrene mine ville heller takle det selv. Og siden jeg hadde toppkarakterer på skolen og ikke ble gravid, så tenkte de nok at jeg hadde en eller annen form for kontroll på meg selv. 

Anonymkode: 8541a...2c6

[AnonymBruker]

Jeg er glad for det. Vi hadde rutiner og grenser, men aldri noe strengt, og jeg fikk lov til  det meste jeg ville (var ikke noe spesielt eller ille, men mye mer enn andre fikk). Jeg ble stolt på, og utnytta det ikke.

Anonymkode: 48baf...e4c

[AnonymBruker]

Kjæresten vokste opp med svært avslappa foreldre og han er kjempesløv på å sette krav til seg selv. Han går for minste motstandsvei helw tida. Lite sexy over tid. Jeg er vokst opp motstand og krever altfor mye av både meg selv og andre. Ikke bra det heller...

Anonymkode: 8c194...efc

[AnonymBruker]

Vi hadde ingen grenser. Ruset meg som 12 åring. Var ferdig utdrikket når jeg fylte 16, etter flere år med fyll og vas. Var fote 3 til 4 dager i uken med fyll. Foreldrene våre hadde ingen problemer i å reise på polet for oss fra vi var ca 13 år. Når jeg var 12 kjøpte de øl. 

Anonymkode: 1bbb0...f6c

[AnonymBruker]

Er glad for det. Vi fikk stort sett gjøre som vi ville og lærte av egne feil. Det eneste som var tabu var å være kjip mot mennesker eller dyr.

 Er nok mindre ærgjerrig og mer livsnyter enn andre, men synes egentlig det er bra. Synes det virker slitsomt å være opptatt av rigide rutiner, snu på hver krone osv. Har reist mye rundt og fulgt lysten min der og da, det har nok både fordeler og ulemper. Men synes det er deilig å ikke føle noe forventningspress mht noenting.

Anonymkode: fb179...69d

[AnonymBruker]

Og nå drikker jeg ALDRI alkohol. Er 24 nå, har ikke drukket siden jeg var 19, hater smak og lukt av alkohol og røyk. Kan telle på en hand hvor mye jeg drakk fra jeg var 16 til 19, før det var det nok 1/3 av året.

Anonymkode: 1bbb0...f6c

[AnonymBruker]

Jeg hadde en fin og liberal oppvekst. Banning, å komme for sent og annen slendrian var selvsagt ikke tolerert og kunne medføre både munnvask og en runde med vaskefilla, men eller var det tipp topp. Tror faktisk en enda slappere kustuts hadde gjort meg til tafatt og lite produktiv samfunnsborger. Ser lyst på livet og minnes smaken av håndsåpe  

Anonymkode: 1f101...0cb

[miss summers]

Jeg ble veldig selvstendig av det. På godt og vondt. Det kunne virkelig gått galt, alt lå egentlig til rette for det. At jeg lyktes er ene og alene meg og min viljestyrke, og virkelig ikke mine foreldre. Skulle ønske barnet, ungdommen meg hadde mer omsorg og kjærlighet, og trygghet. Har store problemer med tilknytning, og det ser ikke ut til å endre seg særlig. 
 

I voksen alder ser jeg at min mor sannsynligvis hadde en diagnose, ubehandlet. Har adressert denne omsorgssvikten i voksen alder også, det var IKKE populært. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg hadde en fin og liberal oppvekst. Banning, å komme for sent og annen slendrian var selvsagt ikke tolerert og kunne medføre både munnvask og en runde med vaskefilla, men eller var det tipp topp. Tror faktisk en enda slappere kustuts hadde gjort meg til tafatt og lite produktiv samfunnsborger. Ser lyst på livet og minnes smaken av håndsåpe  

Anonymkode: 1f101...0cb

Vil vel si det er definisjonen på strenge foreldre - og mishandling.

Anonymkode: e9fa8...a3d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kan ikke huske at mine var så strenge. Men så var jeg ganske pliktoppfyllende, stille og rolig. Så det var vel ikke noe behov for det. Jeg fant sjeldent på sprell, og tok beskjeder når de ble gitt. Jeg gjorde lekser, jeg hjalp de med middagen, jeg rydda opp etter meg. Jeg var høflig og grei. Jeg hadde mye frihet til å gjøre som jeg ville, men det var kanskje fordi jeg var fornuftig og aldri havna i trøbbel. Jeg var til å stole på. 

Eneste jeg tror har "skada" meg litt, er at jeg er blitt konfliktsky. Jeg blir usikker i situasjoner der folk må være strenge, eller de er sinte på meg. Jeg har jo så sjeldent opplevd det.

Foreldrene mine var strengere med søstra mi. Hun har alltid vært skikkelig sta! Men hun er tøffere enn meg og tåler litt motstand. Mulig jeg observerte og lærte av det, og dermed lærte at å oppføre seg pent = ikke noe kjeft og strenge regler.

Anonymkode: 38905...a39

Dette høres ut som min familie. 

Anonymkode: e9fa8...a3d

[Gjest Alterego666]

Barn hos meg har hatt få regler, men klare forventninger og tydelige avtaler. Har gått over all forventning, selv om jeg har hatt hjertet i halsen sammenhengende i flere år.

[AnonymBruker]

Ifølge flere undersøkelser så viser det til at foreldre som ikke setter grenser for barna sine oppdrar de barna som sliter mest i livet. Vanskeligere å få venner og gjør det som regel dårligere på skolen.  Autoritere foreldre oppdrar heller ikke de beste menneskene, men de foreldrene som er emosjonell foreldrestil.

Referanse - Hjerteforeldre av psykologen av John Gottmann

Anonymkode: 51b07...029

[AnonymBruker]

Jeg kunne gjerne hatt litt mer "strenge" foreldre. Eller mer at de satte mer krav og fulgte meg opp på en bedre måte. 

Jeg gjorde stort sett som jeg ville, lekser ble ikke fulgt opp, de hadde liten tro på en høyere utdannelse, og de etterlyste ikke meg dersom jeg var ute lenge. Kunne overnatte der jeg ville. 

På ungdomsskolen ble jeg en skikkelig rebell, og jeg tror det henger sammen med den slakke oppdragelsen jeg fikk. 

Da jeg var rundt 18 år tok jeg meg sammen på eget initiativ, men kunne like gjerne havnet på skråplanet. 

Jeg følte de ikke brydde seg om meg, men som voksen har jeg vel heller innsett at de var fryktelig late og tok letteste løsning. 

Anonymkode: 74ec5...08e

[AnonymBruker]

Vi hadde grenser, men alt var veldig avslappet og mamma og pappa trengte aldri å si grensene høyt. Vi visste hva vi fikk lov til og ikke. De var aldri strenge, kjeftet aldri. Vi fikk sitte oppe og spille dataspill, se filmer med 18-årsgrense og drakk brus til middag i hverdagen. Både jeg og broren min har klart oss veldig bra. Jeg har master, han har doktorgrad. Vi eier bolig og er ordentlige folk. Aldri testet rusmidler eller noe lignende. 

Jeg prøver å bringe oppdragelsen videre til min sønn, for vi hadde det virkelig fint da vi vokste opp. 

Anonymkode: e2975...6ed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Vi hadde grenser, men alt var veldig avslappet og mamma og pappa trengte aldri å si grensene høyt. Vi visste hva vi fikk lov til og ikke. De var aldri strenge, kjeftet aldri. Vi fikk sitte oppe og spille dataspill, se filmer med 18-årsgrense og drakk brus til middag i hverdagen. Både jeg og broren min har klart oss veldig bra. Jeg har master, han har doktorgrad. Vi eier bolig og er ordentlige folk. Aldri testet rusmidler eller noe lignende. 

Jeg prøver å bringe oppdragelsen videre til min sønn, for vi hadde det virkelig fint da vi vokste opp. 

Anonymkode: e2975...6ed

Meg igjen. Jeg tror et avslappet hjem uten for strenge grenser er bra, men barna må føle seg elsket. Om de føler at grensene ikke eksisterer fordi foreldrene ikke bryr seg, da tror jeg det kan føre til trøbbel. Men så lenge kjærligheten er der så går det meste bra.

Anonymkode: e2975...6ed