Vet ikke hva jeg skal gjøre - skilles eller ikke

[AnonymBruker]

Jeg har i så mange år godtatt oppførselen hans - ubesluttsom (så vi reiser ikke på ferier, gjør ikke nødvendige grep i huset, får ikke planlagt noenting - selv hvis jeg står for både planlegging og gjennomføring), han har vært deprimert over lang tid og bruker meg som terapauten sin - kommer hjem hver dag og forteller alt som har vært kjipt den dagen, er ofte nervøs og sliten osv og i tillegg har han vært utrolig ufin mot barna og meg (mye sinne og aggresjon)

jeg har fått nok og gitt så tydelig beskjed, Vi har vært hos FVK og jeg har fortalt hvordan jeg har opplevd de siste PR-ene og hva det har gjort med meg - til og med sagt høyt at nå er det make og break - byen får jeg følelsene for ham tilbake eller så vil jeg ut. 

så nå har han skjerpet seg helt vanvittig, er rolig, setter i gang prosjekter hjemme, ikke sint osv. han stryker på meg og ber om kyss spør hva jeg vil og trenger om jeg har det bra osv. Han har rett og slett blitt den mannen jeg ønsket for så mange år siden. Problemet er at jeg er så rådvill nå, jeg vil ikke at han skal snakke med meg eller ta på meg, blir helt stresset av at han sender hyggelige meldinger, jeg er nesten litt redd for å ta valget om å bli. Er lei meg hver dag, sitter på jobben og skjelver, gruer meg til å gå hjem fordi jeg føler øynene hans på meg ift han lurer på hva jeg tenker og hva jeg kommer til å gjøre. 
 

Tanken på å skilles med alt som må fikses løses hvordan han reagerer er helt vanvittig overveldende, men tanken på at om ett år kan jeg sitte i et hus alene gjør meg helt rolig og føles deilig. Er så rådvill.. vi skal fortsette hos FVK men akkurat nå er det bare rot i huet.. 

ville bare lufte litt 😔

Anonymkode: 9ca63...d38

[AnonymBruker]

Fortsett hos FVK og ikke ta noen avgjørelser enda.
Høres ut som om du har en mann som er oppriktig interessert i å være en bra mann for deg, men at det svikter i kommunikasjonen rundt dine forventninger. Og at han kanskje ikke tok det helt på alvor før nå... Men det er jo et godt utgangspunkt!

Man kan ikke løpe fra et ekteskap hver gang det blir vanskelig. Det ER vanskelig å ha forpliktet seg til å leve sammen resten av livet. Vil man ikke gjøre den jobben så kan man ikke gifte seg. Da får man forbli kjærester så man kan slå opp når det ikke er moro lenger. I et ekteskap må man jobbe. Man må gi hverandre tid, man må forandre seg selv, jobbe med seg selv. Og - om partner blir syk - fysisk eller PSYKISK (=deprimert), så har man faktisk lovet noe om å stå i det i gode og onde dager og i både god helse og sykdom. Her er jo mannen syk, han får hjelp, han har forandret seg. Han gjør alt riktig. Da er det ingen god grunn til å forlate han mtp de forpliktelsene du faktisk har signert på ved inngått ekteskap.

Mange tar dessverre ikke inn over seg hva ekteskap faktisk betyr. Men ekteskapet blir betydelig bedre i det man har tatt det inn over seg og ser at den jobben må gjøres hver eneste dag. Man må velge å leve sammen - hver dag. Det er ikke alltid like lett. Men det er det som må til.

Anonymkode: a171e...f46

[AnonymBruker]

Takk for svar, jeg vet det er den riktige avgjørelsen å bli og jobbe oss gjennom dette. Jeg kjenner jeg får litt panikkfølelse av ta men på å bli akkurat nå, men skal la det gå litt tid.

ts

Anonymkode: 9ca63...d38

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Takk for svar, jeg vet det er den riktige avgjørelsen å bli og jobbe oss gjennom dette. Jeg kjenner jeg får litt panikkfølelse av ta men på å bli akkurat nå, men skal la det gå litt tid.

ts

Anonymkode: 9ca63...d38

Pust med magen og sitt stille i båten. Jeg vil tro det er en omstilling for deg at du plutselig har en helt ny hverdag med en helt ny mann, hvem som helst trenger litt tid på å justere seg i et slikt tilfelle. 

Dersom du over tid ser at endringene dessverre kom for sent, så er det helt lov å gå

Anonymkode: f60f1...8c5

[AnonymBruker]

Skill deg. Her hadde du et ønske om å få mannen din forandret. Det skjedde og nå vil du tilbake til sånn det var. Gå i ditt indre, i deg selv. Hva skjer, hva forandret seg, når og hvorfor?

 

Jeg ser ikke mye positivt her. Skal du holde ut enda lengre, bli eldre og mer ulykkelig når du kan bryte ut og fokusere på deg og det du vil med livet?

Anonymkode: 6f610...3c1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Skill deg. Her hadde du et ønske om å få mannen din forandret. Det skjedde og nå vil du tilbake til sånn det var. Gå i ditt indre, i deg selv. Hva skjer, hva forandret seg, når og hvorfor?

 

Jeg ser ikke mye positivt her. Skal du holde ut enda lengre, bli eldre og mer ulykkelig når du kan bryte ut og fokusere på deg og det du vil med livet?

Anonymkode: 6f610...3c1

Jeg vil overhodet ikke tilbake tilbakekalt han var!! Men jeg er redd for at jeg permanent har mistet følelsene for ham - og hvordan kan jeg forsvare det når han tross alt har skjerpet seg

 

ts

Anonymkode: 9ca63...d38

[Carrot]

Det å elske noen kan over tid bli avstumpet på samme måte som det da vil ta (lengre) tid å komme tilbake til nye følelser, jeg sier ikke at du kommer til å elske han igjen, eller at du ikke gjør det - men jeg sier det tar tid å komme ut av den karusellen dere har og tildels er i nå. 

Kanskje vil du alikevel til sist skilles, det er umulig å vite - men om du tar deg tid til å analysere hvorfor du føler som du gjør, ikke analyser hva han har gjort, du har gjort, hva dere gjør - men hvorfor du er der du er nå og hva som skal til for egen del for å komme utav det kanskej du finner flere svar for egen del? 

Det er lett slik at man henger fast ved alt som har vært, alt man ønsket som ikke ble osv fremfor å se hvor man er og hvor man ønsker være.. 

[AnonymBruker]

Tenk å bruke så mye energi for å endre mannen sin, og når han endrer seg så skulle man ønske at man hadde gått for lenge siden.

Dette må være  månedens rareste og minst logiske tråd. 

Anonymkode: 2e13c...af9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Jeg vil overhodet ikke tilbake tilbakekalt han var!! Men jeg er redd for at jeg permanent har mistet følelsene for ham - og hvordan kan jeg forsvare det når han tross alt har skjerpet seg

 

ts

Anonymkode: 9ca63...d38

Det tar tid å bygge opp igjen. Dere må ha profesjonell hjelp til den delen om det skal være håp. Så fortsett i samtaler. Ta gjerne også ene-samtaler om din del av dette. Hvordan du kan jobbe med deg selv for å finne tilbake til han. Begge har en jobb å gjøre. Men du er forpliktet til å gi det tid. Er vel en grunn til at separasjonstiden faktisk er et helt år. Så man skilles ikke over natta. Det er et LANGT år. SÅ du kan like gjerne gi det tid. Finn tilbake til romantikken og intimiteten og se hvor dere da står.

Anonymkode: a171e...f46

[AnonymBruker]

Takk for svar. Akkurat nå har jeg så overveldende følelse av å komme meg ut at jeg har vondt i brystet. Men jeg skal fortsette i FVK.

 

ts

Anonymkode: 9ca63...d38

[AnonymBruker]

Reis på litt turer uten han, så får du kjenne på litt savn. Du må bryte sirkelen du er i....

Anonymkode: 149ae...483

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg vil overhodet ikke tilbake tilbakekalt han var!! Men jeg er redd for at jeg permanent har mistet følelsene for ham - og hvordan kan jeg forsvare det når han tross alt har skjerpet seg

 

ts

Anonymkode: 9ca63...d38

Hva har FVK kommentert om at han har vært sint og ufin mot deg og barna? Jeg klarte ikke tilgi min mann at han hadde oppført seg slik mot hverken ungene våre eller meg selv. Det lå der hele tiden som en ekstrem skuffelse. 

Jeg har bare et råd. Gå. Nå med en gang. Det finnes så mange gode menn der ute, det er virkelig ikke verdt å kaste bort tiden på de som velger å skremme og være ufine mot de nærmeste rundt seg. Følelsene kommer ikke til å komme tilbake. Og gjør de det, så blir de knekt neste gang han går i kjelleren. Det vil skje. Tro meg!

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Tenk å bruke så mye energi for å endre mannen sin, og når han endrer seg så skulle man ønske at man hadde gått for lenge siden.

Dette må være  månedens rareste og minst logiske tråd. 

Anonymkode: 2e13c...af9

Det er helt vanlig i forhold hvor den ene er ufin mot den andre. Jeg har selv vært der. Flere år med psykisk vold, og når jeg endelig klarte å si at jeg ikke ville mer ble han drømmemannen. Følelsene mine var borte, men jeg klarte ikke avslutte når han "ble" slik jeg ville og la bort de skadelige egenskapene. Hva tror du skjedde når jeg tok valget om å bli? Den sinte kom tilbake. Dette gjentok seg tre ganger. Det er derfor mange sliter med å komme seg ut av skadelige forhold. 

Anonymkode: 229dd...061

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Hva har FVK kommentert om at han har vært sint og ufin mot deg og barna? Jeg klarte ikke tilgi min mann at han hadde oppført seg slik mot hverken ungene våre eller meg selv. Det lå der hele tiden som en ekstrem skuffelse. 

Jeg har bare et råd. Gå. Nå med en gang. Det finnes så mange gode menn der ute, det er virkelig ikke verdt å kaste bort tiden på de som velger å skremme og være ufine mot de nærmeste rundt seg. Følelsene kommer ikke til å komme tilbake. Og gjør de det, så blir de knekt neste gang han går i kjelleren. Det vil skje. Tro meg!

Det er helt vanlig i forhold hvor den ene er ufin mot den andre. Jeg har selv vært der. Flere år med psykisk vold, og når jeg endelig klarte å si at jeg ikke ville mer ble han drømmemannen. Følelsene mine var borte, men jeg klarte ikke avslutte når han "ble" slik jeg ville og la bort de skadelige egenskapene. Hva tror du skjedde når jeg tok valget om å bli? Den sinte kom tilbake. Dette gjentok seg tre ganger. Det er derfor mange sliter med å komme seg ut av skadelige forhold. 

Anonymkode: 229dd...061

Har bare vært en time hos FVK, han ble litt overveldet over alt jeg fortalte (bare tømte ut hva som har skjedd og hvordan jeg har følt det). Mannen anerkjente hvordan jeg føler det (men ikke nødvendigvis hva han har gjort - jeg vet ikke hva som er riktig jeg men det har i alle fall føltes helt jævlig) Terapauten kalte det for traumer og skal lage en plan for oss. Er så sliten nå at det føles nesten enklere å bar bli der jeg er og late som om alt er greit - det er jo det jeg har gjort i åresvis.

 

ts

Anonymkode: 9ca63...d38

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Takk for svar, jeg vet det er den riktige avgjørelsen å bli og jobbe oss gjennom dette. Jeg kjenner jeg får litt panikkfølelse av ta men på å bli akkurat nå, men skal la det gå litt tid.

ts

Anonymkode: 9ca63...d38

Du sier han har vært ufin mot barna! Da skjønner jeg ikke hva du tenker på engang. Er du klar over hva det kan gjøre med barna dine på sikt? Hadde jeg aldri gamblet på, 

Anonymkode: 513d7...e20

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Du sier han har vært ufin mot barna! Da skjønner jeg ikke hva du tenker på engang. Er du klar over hva det kan gjøre med barna dine på sikt? Hadde jeg aldri gamblet på, 

Anonymkode: 513d7...e20

Ja jeg er bekymret for det og det har jeg sagt til FVK. Men så har han jo skjerpet seg nå, blir ikke like sinna og snakker til dem på en bedre måte nå. 
ts

Anonymkode: 9ca63...d38